Skogbruk og klimapolitikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skogbruk og klimapolitikk"

Transkript

1 Skogbruk og klimapolitikk 1

2 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi legge til rette for økt bærekraftig avvirkning og uttak av skogbiomasse dersom etterspørselen etter råstoff fra skogen øker gi bedre adkomst til skogressursene som grunnlag for økt skogbasert verdiskaping styrke oppbyggingen av skogressursene ta vare på og utvikle karbonlageret på norske landarealer videre legge til rette for økt bruk av skogen som arena for styrket helse og velferd legge til rette for en mer målrettet miljøinnsats i skogbruket 2

3 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 21, Norsk klimapolitikk, 2012): Øke det produktive skogarealet gjennom redusert avskoging. og økt tilplanting på nye arealer. Skal utvikles miljøkriterier for dette Mer skog ved å styrke planteforedlingen, øke plantetettheten gjeninnføre forbudet mot hogst av ungskog Etablere klimaskoger Bedre betingelsene for uttak av skogsråstoff til bioenergi Målrettet gjødsling av skog 3

4 Skog i norsk klimasammenheng I Norge er det drøye 0,8 km 3 trevirke på rot som lagrer CO 2 Norges skoger har et årlig nettoopptak på millioner tonn CO 2, hvilket tilsvarer ca halvparten av klimagass-utslippene fra andre sektorer i Norge 4

5 Østfoldskog i norsk klimasammenheng Det står ca 32 mill m 3 trevirke på rot i Østfold. Det binder ca 60 millioner tonn CO 2 Skogen i Østfold har et årlig nettoopptak av CO 2 tilsvarende 0,5-1 % av klimagassutslippene fra andre sektorer i Norge 5

6 Hvorfor? 1 tonn trevirke binder 2 tonn CO 2 Det hogges mindre enn tilveksten I Norge underavvirkes det ca 15 mill m 3 årlig i forhold til tilveksten (tilvekst ~25 mill, hogst 8-10 mill). Trevolumet i Norges skoger er doblet de siste 80 årene I Østfold underavvirkes det ca m 3 årlig i forhold til tilveksten (tilvekst ,hogst ,) 6

7 3 hovedprinsipper for å redusere effekten av klimagassutslipp ved hjelp av skogbruket: 1. Redusert avskoging og skogforringelse gir langvarig lagereffekt i stående masse 2. Skog i vekst tar opp CO 2 3. Bruk av skogsprodukter kan substituere produkter basert på fossil energi 7

8 Hva sier fylkesplanen om klimautfordringen i Østfold: Fylkesplanen : Østfold mot 2050 : Østfold skal være klimagassnøytralt innen Minimum 50 % skal tas gjennom lokal tiltak Et slikt mål kan ikke nås uten et aktivt skogbruk og aktiv bruk av trevirke 8

9 Noen viktige rammebetingelser for handling Skogbruket skal drives bærekraftig innenfor det lovverket som regulerer virksomheten Skogbruket er markdesstyrt. Vanskelig å initiere tiltak uten hold i en etterspørsel. Skogbruket er langsiktig. Vanskelig å initiere tiltak uten hold i en tro på den relativt fjerne fremtid 9

10 Hvilke virkemidler blir iverksatt? I et samfunnsøkonomisk perspektiv er skogtiltakene rimelige med god klimagevinst Skogeiernes oppslutning vil være avhengig av privatøkonomien i prosjektene 10

11 Hva gjør vi innenfor realistiske rammebetingelser? Spare skog? Vil gi lagereffekt, men man mister substitusjonseffektene. Det er også i strid med ønsket om..å legge til rette for økt bærekraftig avvirkning og uttak av skogbiomasse.. Å spare skog vil gi en god kortsiktig effekt som lager, men etter hvert lite nytt CO 2 -opptak pga sterkt avtakende tilvekst med økende alder 11

12 Hva gjør vi, forts. Hogge mer for å få opp ny veksterlig skog og for å bruke produktene i substituerende og lagrende objekter? Ja, hvis markedet etterspør produktene. 12

13 Hva gjør vi, forts. Øke produksjonen på dagens arealer gjennom tettere foryngelser og bedre ungskogpleie? Ja, men det fordrer nok enda sterkere statlig engasjement (= kr) for å styrke mange skogeieres tro på fremtiden 13

14 Planting på nye arealer? Hva gjør vi, forts Normalt en god, rentabel langsiktig investering Hvordan vil det gå i hop med lovverket? Hvordan vil det gå i hop med den rådende oppfatning om kulturlandskapet? 14

15 Hva gjør vi, forts. Planteforedlingsframskritt? Realistisk. Øke tilgangen på foredlet frø Plantet skog av foredlet materiale gir pr dd en gevinst på ca15 % volumøkning Potensiale 25 år fram i tid: Ca 25 % volumøkning 15

16 Hva gjør vi, forts. Gjødsling av én prosent av tilgjengelig areal med eldre produksjonsskog (hkl IV) på midlere boniteter? Pr i dag regnet som en av de mest rentable investeringene i skogbruket. Det gir hurtig effekt, lett å motivere skogeierne 16

17 Hva gjør vi, forts. Økt bruk av bioenergi? Utbyggingen står nesten stille pga dagens lave strømpriser. Flistilskuddet forsvant

18 Hva gjør vi, forts. Økt bruk av treprodukter Trederivater: Borregaard i Sarpsborg har et av verdens mest avansert bioraffinerier Alt som kan lages av olje, kan lages av tre Prisspørsmål 18

19 Massivtre: Bakteppe: Hva gjør vi, forts. Produksjon av 1 kg betong gir et utslipp på ca 750 kg CO 2 Produksjon av 1 kg stål gir et utslipp på ca 2 tonn CO 2 Produksjon av stål og betong står for ca 10 % av verdens CO 2 - utslipp Det bygges noe i massivtre i Østfold, men det går langsomt pga manglende kompetanse både hos utbygger og byggkjøper 19

20 Takk for oppmerksomheten! Fra Jeløya Foto: Gisle Haakonsen 20

21 21

22 Substitusjonseffekter Substitusjonseffekter ved bruk av bioenergi basert på trevirke 22

23 Mål for bioenergiproduksjon Det brukes i dag energi tilsvarende 17,2 TWh (= ca 13 % av Norge el-produksjon) basert på biomasseressurser fra skogen. Mye av det er ved. Målet er å produsere ytterligere 14 TWh innen

24 Hvordan kan man øke CO 2 -bindingen: I tabellen er det ikke medregnet effekt av å erstatte fossil energi. Effekter på biologisk mangfold er heller ikke vurdert 24

25 Utslipp av klimagasser 25

Forvaltning av skogens ressursar

Forvaltning av skogens ressursar Forvaltning av skogens ressursar Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Seminar om landbruksmeldinga (St.meld. 9, 2011-212) Steinkjer, 16. januar 2012 Avgrensing

Detaljer

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009 Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Østerdalskonferansen, 6. mars 2014 Disposisjon CO 2 -opptak

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling

Detaljer

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Bakgrunn Verden står ovenfor en klimatrussel. Den viktigste årsaken ligger i vår bruk av

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

Verdens miljødag 2012

Verdens miljødag 2012 Verdens miljødag 2012 Bakgrunnsnotat om verdens klima og norsk skog 25. april la regjeringen fram stortingsmelding om klimapolitikken. Klimamålene slik de er nedfelt i klimaforliket fra 2008 ligger fast

Detaljer

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Oppdrag: Skog i klimasammenheng - vurdering av tiltak Dette er et fellesoppdrag fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Likelydende

Detaljer

St. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009

St. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 St. meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 Klimautfordringene Temperaturen øker

Detaljer

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Bioenergi i lavutslippssamfunnet Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere

Detaljer

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016 Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016 (Høringsdokument) Forslag til trebru over Mjøsa (Kilde: Statens vegvesen) Skogen skal gi vekst i Innlandet FORORD Strategi for skog- og

Detaljer

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. april 2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er

Detaljer

Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng

Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng Klimapolitikk bioteknologi bioproduksjon Plant trees - lots of them Nobelpris-vinner Al Gore La plantene redde verden Styreleder Johan C. Løken Presentasjon Island,

Detaljer

Landbrukets klimabidrag

Landbrukets klimabidrag Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle

Detaljer

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012 Skog og Klimastrategi Buskerud Viken Skog SA Stig O. Sorthe 24. august 2012 Viken Skog SA i korte trekk Skogeierandelslag eid av 11.500 skogeiere i Viken området (5 fylker) vel 4.000 i Buskerud Rundt 85%

Detaljer

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene

Detaljer

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av

Detaljer

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det

Detaljer

Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050

Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050 Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050 Finnmark, Troms, Nordland, Nord Trøndelag, Sør Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest Agder Nordland

Detaljer

Prosjekt KlimaTre resultater så langt

Prosjekt KlimaTre resultater så langt Prosjekt KlimaTre resultater så langt SKOG OG TRE 2012 Clarion Hotel Oslo Airport, 2012-06-19 Per Otto Flæte Mål Dokumentere de skogbaserte verdikjedene i Norge sin betydning for klima og verdiskaping

Detaljer

Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater

Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater Hanne K. Sjølie (UMB) Greg Latta (OSU) Birger Solberg (UMB) Skog og Tre Gardermoen 5. juni 2013 2111 2005 Outline Albedo i boreal skog

Detaljer

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap Skog og Tre 2011 Substitusjon

Detaljer

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG Norges Skogeierforbund Over 36.000 andelseiere Over 80 prosent av all tømmerforsyning

Detaljer

Høring angående Statsbudsjettet 2013

Høring angående Statsbudsjettet 2013 Det norske Skogselskap er en 114 år gammel ideell organisasjon med 11.000 medlemmer fordelt på 18 fylkesskogselskaper. Vårt formål er å vise skogens mangesidige betydning for alle. Selskapet har gått fra

Detaljer

FYLKESMANNEN I FINNMARK - LANDBRUKSAVDELINGA

FYLKESMANNEN I FINNMARK - LANDBRUKSAVDELINGA FYLKESMANNEN I FINNMARK - LANDBRUKSAVDELINGA sd SKOG- OG KLIMAPROGRAM FOR FINNMARK 2013-2016 Innhold 1.Innledning... 3 2. Ressursgrunnlaget skogen i Finnmark... 4 3. Skog og klima, nasjonale føringer...

Detaljer

Prosjekt «Økt bruk av tre i Nordland»

Prosjekt «Økt bruk av tre i Nordland» Prosjekt «Økt bruk av tre i Nordland» Stein-Petter Hillestad Prosjektleder Seminar Bærekraft i skog og bygg Mosjøen 20.10.2015 Agenda Prosjektet Virkemidler Forankringer Eksempler Sikkerhet: Verdens (foreløpig)

Detaljer

Skogressursene i Norge øker kraftig

Skogressursene i Norge øker kraftig Rammevilkår for naturbaserte virksomheter Skog - muligheter på rot Årsmøte FHL Midtnorsk Havbrukslag Rica Nidelven 15. febr. 2012 Alf Daniel Moen Skogressursene i Norge øker kraftig Skogvolumet i norske

Detaljer

Skogens betydelse Från svarta till gröna karboner

Skogens betydelse Från svarta till gröna karboner Skogens betydelse Från svarta till gröna karboner Presentasjon på temadag i Jacobstad 17.oktober 2013: Torven och skogen inom energiproduktionen och byggandet Johan C. Løken, styreleder for Det norske

Detaljer

Skogpolitiske utfordringer. Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Skogpolitiske utfordringer. Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Skogpolitiske utfordringer Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Skogpolitiske dokumenter mange St. meld. nr. 18 (1984-85) NOU 1989 : 10 Flersidig skogbruk St. meld nr.

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg) Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...

Detaljer

Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp?

Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp? 1 Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp? Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå Innlegg på høring i regi at Teknologirådet 27. januar 211 1 2 Problemstilling: Vil en sterk

Detaljer

Tiltak og virkemidler for økt opptak av klimagasser fra skogbruk

Tiltak og virkemidler for økt opptak av klimagasser fra skogbruk Klimakur 2020 Sektorrapport skogbruk Tiltak og virkemidler for økt opptak av klimagasser fra skogbruk TA 2596 2010 Utført av Klima- og forurensningsdirektoratet Forord Klimakur 2020 utreder tiltak og

Detaljer

Grønn bioteknologi Fra sorte 2l grønne karboner Norsk Biotekforum 2. desember 2014. Johan C. Løken, styreleder i Det norske Skogselskap

Grønn bioteknologi Fra sorte 2l grønne karboner Norsk Biotekforum 2. desember 2014. Johan C. Løken, styreleder i Det norske Skogselskap Grønn bioteknologi Fra sorte 2l grønne karboner Norsk Biotekforum 2. desember 2014 Johan C. Løken, styreleder i Det norske Skogselskap Revidert nasjonalbudsjett 2014 «Skog spiller tre roller i klimagassregnskapet:

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk

Detaljer

Kystskogbruket ide og tanke

Kystskogbruket ide og tanke Kystskogbruket ide og tanke Skognæringsforum Nordland 10. januar 2013 Alf Daniel Moen Noen av oss vet hvilke verdier skogen har stått for og vet hvilke verdier som ligger der for fremtiden Bekymring Sterkt

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen

Detaljer

Skogeierforbundets synspunkter på Klimakur 2020

Skogeierforbundets synspunkter på Klimakur 2020 Vår dato: Vår ref: 2010-05-19 B10099/09-125 Deres dato: Deres ref: 2010-02-19 200802064 Til Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Skogeierforbundets synspunkter på Klimakur 2020 Vi viser til

Detaljer

SKOGEN I STATSKOG. Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene

SKOGEN I STATSKOG. Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene SKOGEN I STATSKOG Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene Dette er Statskog VISJON Statskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn HOVEDMÅL Norges

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs TA 2762 2011 Forord Skogen er en viktig råvare for byggematerialer, papirprodukter og energi. Skogen er også et stort karbonlager. I denne rapporten viser vi hvordan karboninnholdet

Detaljer

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014. Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram.

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014. Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram. Kystskogbruket større konkurransekraft Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014 Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram Alf Daniel Moen, leder i styringsgruppen Kirsti Haagensli, programkoordinator Skognæringa

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida SKOGRESSURSENE I NORD-NORGE

Balsfjord kommune for framtida SKOGRESSURSENE I NORD-NORGE SKOGRESSURSENE I NORD-NORGE GUNNAR KVAAL GUNNAR KVAAL * Rådgiver * Skogbruksjef (Tidl. også Tromsø og Karlsøy) * Klima- og energiplan for Balsfjord * Gjennomgått temaet på konferanse i Tromsø 2002 Hva

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2012 - Treforedlingspakken

Revidert nasjonalbudsjett 2012 - Treforedlingspakken Det norske Skogselskap er en 113 år gammel ideell organisasjon med 11.000 medlemmer fordelt på 19 fylkesskogselskaper. Vårt formål er å vise skogens mangesidige betydning for alle. Selskapet har gått fra

Detaljer

Klimaskog hva er det og hvilke muligheter gir det? Bernt-Håvard Øyen, spesialrådgiver, Kystskogbruket

Klimaskog hva er det og hvilke muligheter gir det? Bernt-Håvard Øyen, spesialrådgiver, Kystskogbruket Klimaskog hva er det og hvilke muligheter gir det? Bernt-Håvard Øyen, spesialrådgiver, Kystskogbruket 2015 petrofil tomhet og rådvillhet. Det grønne skiftet skal redde oss! Utvikling 1915 Fattigdom og

Detaljer

Bærekraftig biodrivstoff og flytende biobrensler - status for krav og regelverk Skog og tre 2013 5. juni 2013

Bærekraftig biodrivstoff og flytende biobrensler - status for krav og regelverk Skog og tre 2013 5. juni 2013 Bærekraftig biodrivstoff og flytende biobrensler - status for krav og regelverk Skog og tre 2013 5. juni 2013 Bente Anfinnsen, seniorrådgiver i klimaavdelingen, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal

Detaljer

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Eyde Biokarbon - Produksjon av miljøvennlig biokarbon til prosessindustri basert på norsk

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Tiltaksstrategi for skogbruket i Hallingdal: 2012-2015

Tiltaksstrategi for skogbruket i Hallingdal: 2012-2015 Tiltaksstrategi for skogbruket i Hallingdal: 2012-2015 «Brøyte seg rydning i svarteste skog plass til en stue og muld til en plog! Hugge vekk alt som gjør skummelt og tungt, hugge seg sol til alt fagert

Detaljer

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst?

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Foredrag på WWF-seminar Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå 13. desember 11 1 Bakgrunn Råd fra en rekke forskere

Detaljer

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag.

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Øket CO2 vil gi: - Raskere vekst større volum - Dobling av CO2-konsentrasjon fra ca. 3 til 7 promille, vil øke nettoprod.

Detaljer

Kap. 5 Skogressursene, utvikling og potensialer

Kap. 5 Skogressursene, utvikling og potensialer Fig. 4.4.1. Norges første Nordlandsbåt bygget i sitka. Sitka er et treslag som binder mye CO2, er sterkt og relativt lett. Kap. 5 Skogressursene, utvikling og potensialer Skogen er en stor fornybar ressurs

Detaljer

Statsbudsjettet for 2015 setter valget av norsk skogstrategi på spissen

Statsbudsjettet for 2015 setter valget av norsk skogstrategi på spissen Statsbudsjettet for 2015 setter valget av norsk skogstrategi på spissen Vedlegg 1. Bakgrunnsnotat av Johan C. Løken, styreleder i Det norske Skogselskap (20.10.2014) Innledning Det norske Skogselskap gjorde

Detaljer

Strategiplan. for skogbruket i Oslo og Akershus

Strategiplan. for skogbruket i Oslo og Akershus Strategiplan for skogbruket i Oslo og Akershus KO RT V E R S J O N 2 0 0 0 I N N L E D N I N G Bakgrunn og formål Fylkesmannen og de regionale landbruksmyndigheters oppgave er bl.a. å bidra til å gjennomføre

Detaljer

Norsk skogpolitikk 21

Norsk skogpolitikk 21 Norsk skogpolitikk 21 Skogen i Norge Det er lang tradisjon for bruk av skogressursene i Norge. Skogen har gjennom historien gitt virke til bl.a. bygninger, båter og energi. Gjennom de siste 500 år har

Detaljer

Melding om kyslsfe^bftket

Melding om kyslsfe^bftket Kyst/skogbruket Melding om kyslsfe^bftket v-f J ^ :' - :,.;«_- -. ;f~\-j -'-;, ; ; -\;,',/ Finnmark, Troms, NordlandyNord^Trøhdelåg, SøfcTrøndelag, Møre og Romsdal, Sogn s og.fjbr f d&h T-tlordaland, Rogaland

Detaljer

5. OM EIENDOMMER OG SKOGRESSURSENE PÅ KYSTEN

5. OM EIENDOMMER OG SKOGRESSURSENE PÅ KYSTEN 5. OM EIENDOMMER OG SKOGRESSURSENE PÅ KYSTEN Bernt-Håvard Øyen & Rune Eriksen Ved å koble sammen data fra Landsskogtakseringen med digitale markslagskart (dek), Landbruksregisteret og Skogfondbasen har

Detaljer

KLIMAREGNSKAP CO2 AVERØY KOMMUNE 2007

KLIMAREGNSKAP CO2 AVERØY KOMMUNE 2007 KLIMAREGNSKAP CO AVERØY KOMMUNE 7 Rapport utarbeidet av Averøy kommune ved miljøvernleder/skogbrukssjef Dag Bjerkestrand CO-ekvivalenter i tonn. Bakgrunn Som følge av forskningsrapporter som viser til

Detaljer

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser marius.holm@bellona.no Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no Den største utfordringen verden står overfor Mer uvær Mer flom Mer sult Større

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil

Detaljer

Til styret i Norges Skogeierforbund

Til styret i Norges Skogeierforbund Til styret i Norges Skogeierforbund På sitt møte 3. september 2008 oppnevnte styret i Norges Skogeierforbund et klimautvalg for å utrede om det er mulig og ønskelig at norske skogeiere skal kunne få betalt

Detaljer

Tømmerhogst, bioenergi og klimanøytralitet. Hans Martin Storø Roald Sand

Tømmerhogst, bioenergi og klimanøytralitet. Hans Martin Storø Roald Sand Tømmerhogst, bioenergi og klimanøytralitet Hans Martin Storø Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling AS Steinkjer 2010 Tittel Forfatter Arbeidsnotat : 2010:13 ISSN : 1890 6818 Emneord Dato : Oktober

Detaljer

Investeringer, avvirkning og trekapital 1950-2012 en kontrafaktisk studie eller. Hvilken avkastning har den nasjonale satsingen på skogkultur gitt?

Investeringer, avvirkning og trekapital 1950-2012 en kontrafaktisk studie eller. Hvilken avkastning har den nasjonale satsingen på skogkultur gitt? Investeringer, avvirkning og trekapital 1950-2012 en kontrafaktisk studie eller Hvilken avkastning har den nasjonale satsingen på skogkultur gitt? Professor Hans Fredrik Hoen Institutt for naturforvaltning

Detaljer

Effekter av gjødsling i skog

Effekter av gjødsling i skog Effekter av gjødsling i skog Kjersti Holt Hanssen, ENERWOODS-seminar Ås, 26.08.2014 Foto: John Y. Larsson, Skog og landskap Dagens gjødslingspraksis Mest vanlig med engangs gjødsling noen år før slutthogst

Detaljer

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 Satsing på bioenergi Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Seksjon regional utvikling 1. Nasjonale føringer 2. Situasjon i Nordland 3. Bioenergiprosjekt

Detaljer

Skogstrategi i Buskerud

Skogstrategi i Buskerud Skogstrategi i Buskerud - Skogoppsynet sin rolle Bø 23. april 2015 Seniorrådgiver Helge Nordby Situasjonen i skogbruket i dag - med fokus på skogindustri Nedlagt produksjon av papir/cellulose Tofte, Follum,

Detaljer

Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland. Hurtigruteseminar. 30.nov. - 1.des. 2009

Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland. Hurtigruteseminar. 30.nov. - 1.des. 2009 Skogbruk k og klima i kystskogbruket k k t Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland Hurtigruteseminar Bodø Tromsø 30.nov. - 1.des.

Detaljer

Klimakur 2020. Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 SEMINAR - ressursgruppa Lavenergi og klimatiltak i landbruket Tirsdag 16. mars Hvam videregående skole Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet Mandat : Hvordan nå nasjonale

Detaljer

Innlandets holdninger til og kunnskap om skog og skognæring

Innlandets holdninger til og kunnskap om skog og skognæring Innlandets holdninger til og kunnskap om skog og skognæring Berit Sanness 1 ISBN 978-82-997078-3-1 Utgiver: Mjøsen Skog BA, Lillehammer Ved litteraturhenvisning: Sanness, B. 2010. Innlandets holdninger

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

S K O G O G K L I M A. -En del av løsningen på klimaproblemet. S K O G o g K L I M A 1

S K O G O G K L I M A. -En del av løsningen på klimaproblemet. S K O G o g K L I M A 1 S K O G O G K L I M A Skog -En del av løsningen på klimaproblemet S K O G o g K L I M A 1 Klimautfordringen sjon av klimagasser i atmosfæren. Dermed blir drivhuseffekten større, med global oppvarming som

Detaljer

RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND

RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Oppdragsrapport fra Skog og landskap 13/27 RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 13/27 RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Kåre Hobbelstad ISBN

Detaljer

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. Kåre Hobbelstad, Skog og landskap 1. INNLEDNING. Det er utført analyser for en region bestående av fylkene Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. På grunn av

Detaljer

Skogbaserte verdikjeder

Skogbaserte verdikjeder Skogbaserte verdikjeder Landbruksstrategi og Regionalt bygdeutviklingsprogram For Buskerud Andreas Sundby Fornybare ressurser i en verdikjede som omfatter både skogbruk og industri 2 Politiske dokumenter

Detaljer

Helhetlig forvaltning av skog i et klima-, energi- og miljøperspektiv

Helhetlig forvaltning av skog i et klima-, energi- og miljøperspektiv Helhetlig forvaltning av skog i et klima-, energi- og miljøperspektiv Erfaringer fra KlimaReg-prosjektet i Fredrikstad og Østfold Forsker Ellen Soldal og professor Ole Jørgen Hanssen Presentasjon Klimasmart

Detaljer

Kap. 4 Skogen og klima

Kap. 4 Skogen og klima Kap. 4 Skogen og klima 4.1 Innledning IPCC (FNs klimapanel) har i sin siste rapport (Kilde: IPCC Fourth Assessment Report, 2007) listet opp skogbruk/skognæring som et av sju teknologiske hovedtiltak for

Detaljer

Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Sør-Trøndelag 2013-2015

Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Sør-Trøndelag 2013-2015 Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Sør-Trøndelag 2013-2015 Innhold 1.0 Innledning og bakgrunn... 2 2.0 Mandat, avgrensninger og målsettinger... 4 2.1 Mandat... 4 2.2 Avgrensning... 4 2.3 Målsettinger...

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning BIODRIVSTOFF EN DEL AV VÅR FORNYBARE FREMTID? E ik T ø b I tit tt f t f lt i /N k t f Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning/norsk senter for Bioenergiforskning BIODRIVS STOFF - EN DEL AV VÅR FORNYBAR

Detaljer

Klima for landbruk: Jordbruk og klima i Norge

Klima for landbruk: Jordbruk og klima i Norge Klima for landbruk: Jordbruk og klima i Norge Landbruk en del av løsningen 2. og 3. juni 2009 Konferanse i regi av Landbruks- og matdepartementet Ivar Pettersen, NILF Klima for landbruk Basert på St.meld.

Detaljer

Skogeiersamvirkets framtid

Skogeiersamvirkets framtid KOLA Viken samling Skogeiersamvirkets framtid Tønsberg, 4.november 2014 Olav Breivik Styreleder Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 200 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Vedrørende Klimakur 2020 - tilsvar fra NORSKOG.

Vedrørende Klimakur 2020 - tilsvar fra NORSKOG. Miljøverndepartementet P.B. 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 20. mai 2010 Vedrørende Klimakur 2020 - tilsvar fra NORSKOG. Klimakur 2020 understreker den sentrale rollen skog kan og bør spille i kampen mot klimaendringer,

Detaljer

Klimatiltak i skog hva sier forskningen?

Klimatiltak i skog hva sier forskningen? Klimatiltak i skog hva sier forskningen? Gunnhild Søgaard, leder Avd. Skog og klima, NIBIO Konferansen «Klimaendringer og skogbruket» Rakkestad 15. mars 2016 Hovedprinsippet, vern eller bruk? Bærekraftig

Detaljer

Skogkvelder oktober november 2010. Område Skog Rammer for budsjett 2011

Skogkvelder oktober november 2010. Område Skog Rammer for budsjett 2011 Skogkvelder oktober november 2010 Område Skog Rammer for budsjett 2011 1 Budsjett 2011 Styrende for Område Skog Økt lønnsomhet i andelseiernes skogbruk Optimalisere valg av aktivitet, tømmerverdi og kostnader

Detaljer

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI WWF Seminar om skog som klimapolitisk redskap Oslo 13. november 211

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Østerdalen stedet for nye grønne næringer?

Østerdalen stedet for nye grønne næringer? Østerdalen stedet for nye grønne næringer? Østerdalskonferansen 2013 Administrerende direktør Richard Heiberg Grønne næringer Hva er det? Skogbruk Skogsdrift/Avvirkning/Omsetn Jakt/fiske Rekreasjon Foredling

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer. Landbruksfaglig samling Oppland 16.10.2014 Torleif Terum

Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer. Landbruksfaglig samling Oppland 16.10.2014 Torleif Terum Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer Landbruksfaglig samling Oppland 16.10.2014 Torleif Terum Bakgrunn Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk: «Regjeringen vil bidra til økt karbonopptak gjennom

Detaljer

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Klimautfordringene i landbruket Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Hydroteknikk kummer og rør Grøfting Energi i landbruket Bioenergi

Detaljer

BIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER

BIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER BIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER TEMPO konferanse 20. mars 2012 Erik Trømborg Institutt for naturforvaltning, UMB TEMA Hvorfor biodrivstoff? Fordeler og ulemper

Detaljer

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Norges forskningsråd, Marked og Samfunn Universitetet for Miljø- og Biovitenskap, Institutt for naturforvaltning Hilde Karine Wam Ole Hofstad med hjelp

Detaljer

Klimameldingen. Statssekretær Per Rune Henriksen. Strømstad, 05.06.2012. Olje- og energidepartementet regjeringen.no/oed

Klimameldingen. Statssekretær Per Rune Henriksen. Strømstad, 05.06.2012. Olje- og energidepartementet regjeringen.no/oed Klimameldingen Statssekretær Per Rune Henriksen Strømstad, 05.06.2012 Prinsipper: Bærekraftstrategien (Nasjonalbudsjettet 2008): Rettferdig fordeling Internasjonal solidaritet Føre-var prinsippet Forurenser

Detaljer