Skogbruk og klimapolitikk

Transkript

1 Skogbruk og klimapolitikk 1

2 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi legge til rette for økt bærekraftig avvirkning og uttak av skogbiomasse dersom etterspørselen etter råstoff fra skogen øker gi bedre adkomst til skogressursene som grunnlag for økt skogbasert verdiskaping styrke oppbyggingen av skogressursene ta vare på og utvikle karbonlageret på norske landarealer videre legge til rette for økt bruk av skogen som arena for styrket helse og velferd legge til rette for en mer målrettet miljøinnsats i skogbruket 2

3 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 21, Norsk klimapolitikk, 2012): Øke det produktive skogarealet gjennom redusert avskoging. og økt tilplanting på nye arealer. Skal utvikles miljøkriterier for dette Mer skog ved å styrke planteforedlingen, øke plantetettheten gjeninnføre forbudet mot hogst av ungskog Etablere klimaskoger Bedre betingelsene for uttak av skogsråstoff til bioenergi Målrettet gjødsling av skog 3

4 Skog i norsk klimasammenheng I Norge er det drøye 0,8 km 3 trevirke på rot som lagrer CO 2 Norges skoger har et årlig nettoopptak på millioner tonn CO 2, hvilket tilsvarer ca halvparten av klimagass-utslippene fra andre sektorer i Norge 4

5 Østfoldskog i norsk klimasammenheng Det står ca 32 mill m 3 trevirke på rot i Østfold. Det binder ca 60 millioner tonn CO 2 Skogen i Østfold har et årlig nettoopptak av CO 2 tilsvarende 0,5-1 % av klimagassutslippene fra andre sektorer i Norge 5

6 Hvorfor? 1 tonn trevirke binder 2 tonn CO 2 Det hogges mindre enn tilveksten I Norge underavvirkes det ca 15 mill m 3 årlig i forhold til tilveksten (tilvekst ~25 mill, hogst 8-10 mill). Trevolumet i Norges skoger er doblet de siste 80 årene I Østfold underavvirkes det ca m 3 årlig i forhold til tilveksten (tilvekst ,hogst ,) 6

7 3 hovedprinsipper for å redusere effekten av klimagassutslipp ved hjelp av skogbruket: 1. Redusert avskoging og skogforringelse gir langvarig lagereffekt i stående masse 2. Skog i vekst tar opp CO 2 3. Bruk av skogsprodukter kan substituere produkter basert på fossil energi 7

8 Hva sier fylkesplanen om klimautfordringen i Østfold: Fylkesplanen : Østfold mot 2050 : Østfold skal være klimagassnøytralt innen Minimum 50 % skal tas gjennom lokal tiltak Et slikt mål kan ikke nås uten et aktivt skogbruk og aktiv bruk av trevirke 8

9 Noen viktige rammebetingelser for handling Skogbruket skal drives bærekraftig innenfor det lovverket som regulerer virksomheten Skogbruket er markdesstyrt. Vanskelig å initiere tiltak uten hold i en etterspørsel. Skogbruket er langsiktig. Vanskelig å initiere tiltak uten hold i en tro på den relativt fjerne fremtid 9

10 Hvilke virkemidler blir iverksatt? I et samfunnsøkonomisk perspektiv er skogtiltakene rimelige med god klimagevinst Skogeiernes oppslutning vil være avhengig av privatøkonomien i prosjektene 10

11 Hva gjør vi innenfor realistiske rammebetingelser? Spare skog? Vil gi lagereffekt, men man mister substitusjonseffektene. Det er også i strid med ønsket om..å legge til rette for økt bærekraftig avvirkning og uttak av skogbiomasse.. Å spare skog vil gi en god kortsiktig effekt som lager, men etter hvert lite nytt CO 2 -opptak pga sterkt avtakende tilvekst med økende alder 11

12 Hva gjør vi, forts. Hogge mer for å få opp ny veksterlig skog og for å bruke produktene i substituerende og lagrende objekter? Ja, hvis markedet etterspør produktene. 12

13 Hva gjør vi, forts. Øke produksjonen på dagens arealer gjennom tettere foryngelser og bedre ungskogpleie? Ja, men det fordrer nok enda sterkere statlig engasjement (= kr) for å styrke mange skogeieres tro på fremtiden 13

14 Planting på nye arealer? Hva gjør vi, forts Normalt en god, rentabel langsiktig investering Hvordan vil det gå i hop med lovverket? Hvordan vil det gå i hop med den rådende oppfatning om kulturlandskapet? 14

15 Hva gjør vi, forts. Planteforedlingsframskritt? Realistisk. Øke tilgangen på foredlet frø Plantet skog av foredlet materiale gir pr dd en gevinst på ca15 % volumøkning Potensiale 25 år fram i tid: Ca 25 % volumøkning 15

16 Hva gjør vi, forts. Gjødsling av én prosent av tilgjengelig areal med eldre produksjonsskog (hkl IV) på midlere boniteter? Pr i dag regnet som en av de mest rentable investeringene i skogbruket. Det gir hurtig effekt, lett å motivere skogeierne 16

17 Hva gjør vi, forts. Økt bruk av bioenergi? Utbyggingen står nesten stille pga dagens lave strømpriser. Flistilskuddet forsvant

18 Hva gjør vi, forts. Økt bruk av treprodukter Trederivater: Borregaard i Sarpsborg har et av verdens mest avansert bioraffinerier Alt som kan lages av olje, kan lages av tre Prisspørsmål 18

19 Massivtre: Bakteppe: Hva gjør vi, forts. Produksjon av 1 kg betong gir et utslipp på ca 750 kg CO 2 Produksjon av 1 kg stål gir et utslipp på ca 2 tonn CO 2 Produksjon av stål og betong står for ca 10 % av verdens CO 2 - utslipp Det bygges noe i massivtre i Østfold, men det går langsomt pga manglende kompetanse både hos utbygger og byggkjøper 19

20 Takk for oppmerksomheten! Fra Jeløya Foto: Gisle Haakonsen 20

21 21

22 Substitusjonseffekter Substitusjonseffekter ved bruk av bioenergi basert på trevirke 22

23 Mål for bioenergiproduksjon Det brukes i dag energi tilsvarende 17,2 TWh (= ca 13 % av Norge el-produksjon) basert på biomasseressurser fra skogen. Mye av det er ved. Målet er å produsere ytterligere 14 TWh innen

24 Hvordan kan man øke CO 2 -bindingen: I tabellen er det ikke medregnet effekt av å erstatte fossil energi. Effekter på biologisk mangfold er heller ikke vurdert 24

25 Utslipp av klimagasser 25