Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag.

Transkript

1 Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Øket CO2 vil gi: - Raskere vekst større volum - Dobling av CO2-konsentrasjon fra ca. 3 til 7 promille, vil øke nettoprod. i norsk skog med %. - Årsmiddeltemp. vil heves 2 til 4 grader. - Både lengre vekstsesong og øket CO2, gir øket nettoproduksjon med % hvis alt går bra. Men! Varmere klima vil gi nye skadedyr og mer av de vi har. Det blir også større fare for kalamiteter. Vind, brann, flom osv. Men skogen kan redusere temperaturstigningen! Hentet fra Skog og landskap Størst effekt blir det når trevirke blir brukt i stede for andre materialer. Alle andre materialer forårsaker et betydelig CO2 utslipp når de blir produsert. De kan heller ikke som regel gjenvinnes til energi. Figuren viser CO2-avgivelse per kg produsert vare. 1

2 Hvilke tiltak binder mest CO2? - Først og fremst så må det drives et aktivt skogbruk! Både Brundtland s tale til FAO Committee on forestry Rome, 17 March 2009, og Innstillingen fra Norges Skogeierforbunds klimautvalg fastslår dette. Figuren fra Skog og landskap viser hvordan bestandsskogbruket har doblet bindingen av CO2 i Norge. 2

3 SUSTAINABLE FOREST MANAGEMENT AND CLIMATE CHANGE Keynote address by Dr Gro Harlem Brundtland Special Envoy for the Secretary-General of the United Nations on Climate Change FAO Committee on Forestry - Rome, 17 March 2009 Siste avsnitt sier: The time has come for the global community to take decisive action to implement an integrated and mutually supportive agenda for climate change and sustainable forest management. The fate of our forests and indeed the fate of our planet depends on our taking bold and decisive action this year. 3

4 Fra Norges Skogeierforbunds klimautvalg kan vi hente følgende: Omtrent 50 % av tørrstoffinnholdet i trevirket er karbon. Trærnes produksjon av tørrstoff er dermed avgjørende for CO2 -opptaket. Dette varierer noe med bonitet og treslag. Gjennomsnittlig for alle treslag bindes det 1,5 tonn ved produksjon av 1 m3 stammevirke m.b. Gran binder i gjennomsnitt 1,6, furu 1,3 og bjørk (lauv) 1,8 tonn CO2 pr. m3 stammevirke m.b. I disse tallene er også CO2 bindingen i greiner, stubber og røtter medregnet. Det er imidlertid grunn til å peke på at tiltakene for økt skogproduksjon både gir økt binding og grunnlag for økt bruk av trevirke. Økt omløpstid kan også gi økt binding, men fører samtidig til at muligheten for bruk blir redusert. Bruk av trevirke i bygninger, møbler og lignende gir i tillegg forlenget binding av CO2. Ved bruk av 1 m3 trelast av forskjellige treslag bindes karbonet fra følgende mengder: CO2: Bjørkematerialer 920 kg CO2 Furumaterialer 810 kg CO2 Granmaterialer 700 kg CO2 4

5 Hva koster det å etablere klimaskoger? - Investeringskostnad: kr per daa - Forventet gjennomsnittlig C-binding over et omløp: kg CO2 per år. - Kostnadseffektivitet: 1 til 10 kg CO2 per kostnadskrone (avh. av realrente) Bonitetene: Tabellen viser produksjonstall ved ulike plantetall og bonitet. Volum m3/daa med bark. G 17 - god G 14 G 11 - dårlig G 17 - god G 14 G 11 - dårlig Tabellen viser: Verdien av ekstra CO2-binding per ekstra tre i intervallet 100 til 160 trær. Vi ser at ved lave tettheter, så er det svært lønnsomt å supplere foryngelsen. Det beste er å plante tett nok i utgangspunktet. 5

6 Mange mener at klimaproblemet må løses raskt, jfr. Brundtlands tale. Det vil derfor være de kortsiktige tiltakene som har størst verdi. Ved å prioritere livskraftig gjenvekst. Mindre sluttavvirkning, mer tynning og pleie. Avhenger svært mye av voksested, råteproblem, kvalitet m.m. Selv om gjødsel krever mye energi ved produksjonen, så mener man at det gir en netto CO2 gevinst. 6

7 Figuren illustrerer den økte faren for vindfelling med økende alder. Den økte bindingen av CO2 ved å forlenge omløpstiden kan derfor lett bli redusert. Særlig på den beste marka. Mangel på alternativt vinterbeite kan lett føre til at både gran og særlig furu blir snaubeitet og med alvorlige konsekvenser for både vekst, kvalitet og derved for CO2-bindingen på både kort og lang sikt. Råteproblemet i granskog er stort på Hadeland. Ut fra et klimamessig, kvalitetsmessig og økonomisk synspunkt, så vil det være en svært stor fordel å bytte treslag til for eksempel bjørk eller furu på de utsatte områdene. I vårt område så er det bare grana som angripes av rotråten. Det er tidligere nevnt at lauvtrær binder mer CO2 pr. m3 enn bartrær. De lagrer da også mer CO2 når de brukes til materialer. Bjørkematerialer 920 kg CO2, furumaterialer 810 kg CO2 og granmaterialer 700 kg CO2 per m3. 7

8 Hadeland ligger over gjennomsnittet for Oppland og bør derfor også kunne øke sin CO2 binding med prosent. 8