1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres?

Transkript

1 ! #$%&$((% # 1 Klimaproblemet 2 Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? $ - Kampen om arealene - Dyrkingsbetingelsene - Landbrukets mulige bidrag til reduserte klimaendringer 444&& 6 )*#))+,*-/,0, )#1!2 444&& 07, 1 12) 0 2) 0 # 1-2$((9 444&& )*#))+,*-/,0, )#1!2 5 )*#))+,*-/,0, )#1!2

2 7 Tid som trengs til å etablere balanse Havnivå stigning pga issmelting Tar flere tusen år Forutsatt at CO2 utslipp når toppen innen 50 år CO2 stabilisering -00 år Utslipp av CO2 Nå år 0 år : 9 1 Lang sikt: Høyere priser enn ved årtusenskiftet Hvor mye? Befolkningsvekst + høyere forbruk av kjøtt og melkeprodukter + tap av produktive arealer som følge av urbanisering, klima endringer, arealer til energiproduksjon Kraftig stigning i matvareprisene i 2007 og inn i 200 avløst av fallende priser Arealreserver kommer i produksjon FAOs matvarepris indeks Arealene blir mer verdt Men det er uenighet her! FAO og OECD (2007) spår at prisene vil komme ned mot 2005 nivå igjen < % Hva er potensialet for å bidra til reduserte utslipp hva bør vi gjøre? Temperaturstabilisering noen få hundre år 7 Hvordan blir avlingene? Havnivåstigning pga varmeutvidelse Kampen om arealene CO2 konsentrasjoner, temperatur og havnivå fortsetter å stige lenge etter at utslippene er redusert $&-

3 > 0 2@ -0 til -10% 10 til 0% -10 til 0% Mer enn 2 2# $((9 Kontroll Hadley A Avling N-tap Jordtap Nord-Trøndelag Avling N-tap Jordtap Område Sør-Østlandet (Follo) (Verdal, Levanger, Stjørdal) 0 til 10% Mer enn -0% = > &$(%(?( Kilde: Cline 2007 & Arealene leverer: Samlet netto jordbruk: ca 7 mill tonn CO2 ekvivalenter?? Skog: Netto binding i skog/utmark: 25-0 mill tonn CO2 (tilsvarer i så fall ca 50 % av totale norske utslipp) Strid om dette tallet Effekten vil avta over tid om ikke ny stor skogplanting Vi må se på hele spekteret av effekter av å endre dyrkingssystem, arealbruk, intensitet mm Tap fra myr: 2 mill tonn CO2 Tap fra åker: 07 mill tonn CO2 Binding i eng? (AV: mill tonn CO2?) Tenke system! Reduksjon ett sted kan føre til økning et anna sted (eks bioenergi fra jordbruksprodukter, mer høgtytende kyr) Totale norske utslipp: 55 mill tonn CO2 ekvivalenter Jordbruk: Den offisielle statistikken sier 47 mill tonn CO2 ekvivalenter Det meste er metan (CH4) og lystgass (N2O) I tillegg kommer tap av CO2 fra jord (Grønlund 2007) >?$ Mat Klimaregulering Bioenergi Biodiversitet Landskapsopplevelser Plass til ulike andre aktiviteter

4 2 2007)?6 2 & Biogass (avfall, gjødselkjellere etc) Potensialet er i størrelsesorden -55 TWh (Bioforsk) Lysgassen kommer mest fra arealene er i stor grad et resultat av gjødsling Energi fra skog til oppvarming: 2TWh per mill m Kan vi øke uttaket med 10 mill m? Samla anslag for potensialet fra alle bioenergikilder: TWh dvs økning på 25-5 TWh (Trømborg et al 2007)?: Kan lett komme i konflikt med mål om vern av biodiversitet Her er det åpenbare konflikter som må handteres Krever forsiktighet både mht omfang av uttak og valg av Det meste av metanet kommer fra husdyra (drøvtyggerne) 5 % fra dyra direkte (utåndingsluft) og resten fra gjødsla Biodiesel/bioetanol: Ikke gjør det på basis av jordbruksvekster i alle fall ikke i Norge med dagens produksjonssystem! Muligens skog på sikt (ny teknologi) Nå er det mer fornuftig å bruke skog til oppvarming Karbon og nitrogen bindes i jord når dødt plantemateriale blir omdanna til humus Karbon frigjøres tilsvarende når humus omdannes Samla energiforbruk i Norge: ca 220 TWh Av dette 7 % (16 TWh) i form av bioenergi 7 A Økt biomasseproduksjon må gjødsle med mer N Dette kan mer enn spise opp vinsten når det gjelder reduksjon i lystgass Nyrere CO2-utslipp IPCC: 125 % av N i gjødsel forskning: 2-4 % om vi tar med hele syklusen (Crutzen mfl?5 Biodiesel/bioetanol: Ikke gjør det på basis av jordbruksvekster i alle fall ikke i Norge! Kan bruke skogressurser på sikt (ny teknologi) Men i dag: Mer fornuftig å bruke skogressursene til oppvarming Bioenergi kan brukes både til oppvarming og som drivstoff (biodiesel/bioetanol) & Reduksjon i CO2 utslipp hele kjeden sett under ett avhenger av produksjonsmetode og produksjonsvilkår Utslipp i forbindelse med produksjon av innsatsfaktorer + tap fra jord Ser alt fra 0 % utslippsreduksjon til netto økning av utslipp Samla energiforbruk i Norge: ca 220 TWh Av dette 7 % (16 TWh) i form av bioenergi 1 7?9 Tap av lystgass skjer når amoniakk (i jorda) omdannes til nitrat (nitrifikasjon) Tap skjer også ved såkalt denitrifisering prosessen fra nitrat til ren nitrogen gass

5 )*#))+,*-/,0, 2& Valg av vekster - vekstfølge Klima Vær Jordarbeiding - tid og form Skog Myr Jordbruksarealet Gjødsling form, tid og mengde Mat Fór Utslipp til luft og vann - Karbondioksid (CO 2 ) - Lystgass (N 2 O) - Metan (CH 4 ) - Nitrat (NO ) mm Binding i jord - Karbon - Nitrogen )*#))+,*-/,0, )#1!2?% * Åker eller eng? Åker taper ca 200 kg CO 2 pr daa og år Eng binder karbon kontinuerlig grønn Men eng gjødsles hardere enn åker mer lystgass tap Kløvereng gunstigere mindre lystgasstap Ved pløying økt tap av karbon og nitrogen Redusere bruken av myr/bygge opp myrer igjen Økt skogplanting 444&& 444&& )*#))+,*-/,0, )#1!2?= * 2& Studie av binding og utslipp fra eng fra 9 ulike områder i Europa (Soussana mfl 2007) eng med husdyr klimanøytralt (??) Binding av karbondioksid i jord: 250 kg/daa Tap av lystgass, metan (dyr på beite og fóring inne) resulterte i tap målt som CO 2 -ekvivalenter tilsvarende bindingen i jord Mi vurdering er at de undervurderer tap av lystgass Usikkerhet vedrørende langsiktig binding av karbon i jord Høyere N-gjødsling mer binding av karbon i jord, men større tap av lystgass )*#))+,*-/,0, )#1!2 $( *@ Her peker følgende tiltak seg ut (Briseid et al 200 Harstad et al 2007 Morken 2007) Fóring (kraftfor/grovfor/fett, alder på enga, ensilering, finkutting etc Potensiale reduksjon (?) Intensitetsøkning: Isolert sett kan økt avdrått (ku) + nedkorta produksjonstid (kjøttdyr) gi omlag 15 % reduksjon Men vinsten mer enn spises opp om redusert kjøttproduksjon må erstattes med oppdrett av kjøttfe Mer fjørfe og svin i stedet? Ta ut metan fra lufta i husdyrrom Krever forholdsvis store bruk eksvis 20 (+) melkekyr Ikke regningssvarende i dag (teknologi) Kan på sikt redusere metantapet med mellom 20-0 % Biogass basert på gjødsel Reduserer tapet inntil 90 % Erstatter i tillegg fossile brensler Noen av disse tiltaka vil gi større tap på åkeren 444&& 444&&

6 )*#))+,*-/,0, )#1!2 $? Her er det tre tiltak som peker seg ut (Bakken 2007 Vatn mfl 2006): Redusert N gjødsling + mer kløver + bedre utnyttelse av husdyrgjødsla/mindre N i husdyrgjødsla (fóring/opptak) I konvensjonelt landbruk: Redusert N-gjødsling 10% redusert lystgass utslipp 10 % redusert avling 1-2 % Stort potensial for reduserte tap av lystgass i engdyrkinga Redusert pakking lavere tap av lystgass/høyere avling selv ved redusert gjødsling Vedlikeholdskalking stabilt høyere ph redusert tap av lystgass Avgift på nitrogengjødsel/økt bruk av fangvekster/veiledning På verdensbasis blir spørsmålet hvor mye N-gjødsel vi totalt sett kan bruke )*#))+,*-/,0, )#1!2 $$ >@ Husdyrgjødsel pr arealenhet Nord-Trøndelag:,2 kg N/daa 104 kg N (Inderøy) 60 kg N (Røyrvik) Rogaland: 12 kg N/daa 216 kg N (Klepp) 5 kg N (Utsira) Akershus: 24 kg N/daa 6 kg N (Lørenskog) 04 kg N (Nesodden) 444&& 444&& )*#))+,*-/,0, )#1!2 Omstilling krevende verdivalg både mellom landbrukspolitiske mål og andre miljøhensyn enn klima (feks biodiversitet) Klart potensial for reduksjoner i utslipp inkl hjelpe andre sektorer Størst potensial i skogen Synes svært vanskelig å kutte utslipp mer enn 0 % i jordbruket Man bør være oppmerksom på effekten av at andre sektorer kan klare større reduksjoner $5 Samtidig næringa blir viktigere framover arealene blir mer verdifulle Men utvikling også avhengig av hva forbrukerne gjør 444&&