Driftsgranskingene som kilde til klima- og miljøforskning

Transkript

1 Driftsgranskingene som kilde til klima- og miljøforskning Knut Krokann Jubileumsseminar driftsgranskingene, 13. desember 2011

2 Bakgrunn Disposisjon Hvordan er driftsgranskingene (DG) brukt i problemstillinger innen miljø og klima? Hvordan kan DG brukes i framtida? Hvordan kan datagrunnlaget utvikles for bedre å kunne beregne utslipp?

3 Driftsgranskingene - formål og bruk Hovedformålet med driftsgranskingene er å vise årlige resultater, og mer langsiktige utviklingslinjer, for økonomien på gårdsbruk der inntekter fra jordbruket har et vesentlig omfang Delmål: Økonomidata for ulike driftsformer, bruksstørrelse og beliggenhet Sammenlikningsgrunnlag med anna statistikk i inn- og utland Grunnlag for videre forskning og utredning Innspill til offentlig politikk og forvaltning Dokumentere verdiskapinga i landbruk og tilknytta næringer

4 Bakgrunn Fokus på jordbrukets effekt på miljø og klima Utslipp av næringsstoff Utslipp av klimagasser Hovedutfordring framover: Å mette økende befolkning Å produsere nok energi Å redusere belastningene på klima og miljø (klima- og miljøsmart)

5

6 Kunnskapsbasert og bærekraftig bioøkonomi Kilde: «The European Bioeconomy in 2030» BECOTEPS FP 7

7 Jordbruksoppgjøret 2011 Partene enige om å nedsette en partssammensatt gruppe som skal foreslå en felles rapporteringsstruktur for miljømål, virkemiddelbruk og indikatorer for miljøoppnåelse

8 Eurostat - EUs miljøindikatorsett for jordbruket Miljøforpliktelser i jordbruket Jordbruksareal under Natura 2000 Bøndenes utdanningsnivå og bruk av miljøfaglig rådgivning Økologisk jordbruksareal Bruk av mineralgjødsel Bruk av plantevernmidler Vanning av jordbruksareal Bruk av energi Endringer i arealbruk Dyrkningsmønster Husdyr Jorddekke Jordarbeidingspraksis Lagring av husdyrgjødsel Intensivering/ekstensivering Spesialisering Risiko for at jordbruksarealer går ut av drift Brutto nitrogenbalanse Risiko for fosforforurensing Risiko ved bruk av plantevernmidler Utslipp av ammoniakk til luft Utslipp av klimagasser Uttak av vann Jorderosjon Genetisk mangfold Jordbruksareal av høy naturverdi Produksjon av fornybar energi Fugler knyttet til jordbrukslandskapet Jordkvalitet Vannkvalitet - nitratforurensing Vannkvalitet pesticidforurensing Landskap status og mangfold

9 Aktuelle problemstillinger og prosjekter Gjødsling (nitrogen- og fosforoverskudd) Vannrammedirektivet Intensivering og utslipp av klimagassutslipp Økologisk vs. konvensjonelt LCA-analyser (Life Cycle Assesment) HOLOS

10 Input Output Mineralgjødsel Innkjøpt fôr Jord Plantevernmidler Driftsteknikk Energi kr Klima kr Ensileringsmidler Plast Andre innsatsfaktorer Beregna mengder ut fra kr Vurdert vanligste type Økonomisk resultat Beregning av CO 2 - ekv. Per dekar Per prod. enhet

11 Aktuelle nye datasett Mineralgjødsel - mengde, type Innkjøpt fôr - mengde, type Energi - mengde og type (diesel, bensin, fyringsolje, gass) Plantevernmidler - mengde, type Ensileringsmidler - mengde, type Plast Halm og husdyrgjødsel inn og ut av bruket Driftsdata (hvor brukes innsatsfaktorene) Driftssystem og omfang (f.eks. skille mellom vår- og høsthvete) Vekstskifte Jordarbeiding Husdyrgjødselhandtering

12 Input Output Mineralgjødsel Innkjøpt fôr Jord Plantevernmidler Driftsteknikk Energi kr Klima kr Ensileringsmidler Plast Andre innsatsfaktorer type mengde Økonomisk resultat Beregning av N- og P-utslipp Eks: -per prod. enhet -per dekar Beregning av CO 2 - ekv. Eks: - per liter mjølk - per kg kjøtt - per kg korn

13 Mulige alternativ Manuelle tilleggsregistreringer Innhente data fra f.eks FK, Tine, Nortura Fullt integrert dataflyt på varenummernivå Kobling mot jorddata og klimadata

14 Driftsgranskingene - formål og bruk Hovedformålet med driftsgranskingene er å vise årlige resultater, og mer langsiktige utviklingslinjer, for økonomien på gårdsbruk der inntekter fra jordbruket har et vesentlig omfang Delmål: Økonomidata for ulike driftsformer, bruksstørrelse og beliggenhet Sammenlikningsgrunnlag med anna statistikk i inn- og utland Grunnlag for videre forskning og utredning Innspill til offentlig politikk og forvaltning Dokumentere verdiskapinga i landbruk og tilknytta næringer

15 Forbedret DG Bedre kunnskapsgrunnlag for forskning som kan gi bedre: Modeller for påvirkning av miljø og klima Rådgivning Politikkutforming Rapportering og regnskap Grunnlag for merking

16 Oppsummering Trolig mer fokus på miljø og klima En forbedret DG-database vil være svært verdifull både for bønder, rådgivere, forskere og for politikkutforming God dataflyt - kan gi bedre kunnskapsgrunnlag på en effektiv måte