Langvarig grasmark gir netto C-binding myte eller fakta? Audun Korsæth og Anne Kjersti Bakken Avdeling for Landbruksteknologi og Systemanalyse NIBIO

Transkript

1 Langvarig grasmark gir netto C-binding myte eller fakta? Audun Korsæth og Anne Kjersti Bakken Avdeling for Landbruksteknologi og Systemanalyse NIBIO

2 Hva skal jeg snakke om? Langvarig grasmark hva og hvor? Karbonkretsløpet i jordbruket Humus og likevektsnivå Effekter av pløyefrekvens i engdyrkinga Hva sier langtidsforsøkene Gir langvarig grasmark økt C-binding myte eller fakta?

3 ..andelen fulldyrka eng er ca 75% (>4.8 mill. daa) Areal (daa) daa (22%) daa (4%) Innmarksbeite Overflatedyrka eng Fulldyrka eng daa (74%) 0 Kilde: SSB

4 ..andelen fulldyrka eng >9 år var ca 25% i 2010 Ca. 45% Ca. 30% Ca. 25%

5 ..andelen fulldyrka eng >9 år regionavhengig Ca. 45% Ca. 30% Ca. 25%

6 Kilde: St. meld. 39 ( )

7 Karbonstrømmer i jordbruksjorda Humus

8 Karbonstrømmer i jordbruksjorda Humus

9 Karbonstrømmer i jordbruksjorda Tid Blandingsbruk eng/åpen åker CO 2 Ensidig korndyrking nytt likevektsnivå Humus = Jordas karbonlager Humus

10 Åpen-åker-bruk på Østlandet Riley og Bakkegård (2006)

11 Karbonstrømmer i jordbruksjorda KRAFTFÔR Melkeproduksjon - bare eng i omløpet c Ensidig korndyrking nytt likevektsnivå Humus = Jordas karbonlager Humus Bruk av kraftfôr innebærer i praksis en flytting av karbon fra kornjorda til engjorda!

12 ICBM-modellen; en enkel men mye brukt C-modell Andrén og Kätterer, 1997

13 Scenarier Grunnforutsetning (likt for alle scenarier): Melkeproduksjon i Verdal, oppal av oksekalver til slakt 20 melkekyr, avdrått: 7250 kg ECM/ku/år Produksjonen gir 855 tonn storfegjødsel/år, med 6,5% TS 250 daa, herav 25 daa ugjødsla innmarksbeite Gjenlegg uten dekkvekst; halv avling av 1. års eng Lavere grovfôravlinger kompenseres med kraftfôr Kraftfôr: 100% bygg (C-effekten avgjørende her), avling 400 kg/daa Scenarie: 4 engår 5 skifter á 45 dekar (engår + gjenleggsår) Kraftfôrandel 40% Scenarie: 10 engår 11 skifter á 20,5 dekar (engår + gjenleggsår) Kraftfôrandel 46% Scenarie: 24 engår 25 skifter á 9 dekar (engår + gjenleggsår) Kraftfôrandel 52%

14 Scenarier Grunnforutsetning avling Avling (kg TS/daa) Anslått avlingsutvikling (kg TS/daa og år) Engår Avlingsnivå satt generelt lavere enn det vi tar i forsøk God og dårlig eng føres videre, uavhengig av f.eks. vinterskade Bratt nedgang etter andre engår observeres ofte, men ikke alltid i forsøk (Nesheim 1986, Bakken et al. 2009, Dyrkingssystemet Apelsvoll) Nedgang antas «sikrere» med kjørebelastning og praksisdrift Avlingsregistreringer fra eldre praksiseng (Nesheim 1986, Lunnan pågående) antas å være fra enger som har blitt gamle fordi de var gode

15 S. Øpstad: Presentasjon fagsamling Fureneset september 2014 Serie med langvarige engforsøk; Særheim: Ingen nedgang Furuneset: Klar nedgang

16 Resultater fra ICBM-modellen Likevektsnivå (% humus) Likevektsnivå for humus (C) på bruk i Verdal 4.1% Korrigert for kraftfôr: 2.8% 4.0% Korrigert for kraftfôr: 2.6% 3.9% 4 engår 10 engår 24 engår Korrigert for kraftfôr: 2.5%

17 Hva sier litteraturen? Noe om modell-res. ene til Soussana et al. 2004

18 Hva sier litteraturen? Norge og Uhlen: mer eng og mer C inn (halm og/eller husdyrgjødsel) tenderer til å øke jordas C-innhold

19 Hva sier litteraturen? Sverige og Persson & Kirschmann: Mer C inn (halm og/eller husdyrgjødsel) og mer N (mer vekst) tenderer til å øke jordas C-innhold

20 A. Eng, pløyd hvert 6. år, 1 t/daa husdyrgj. B. 4 år eng, 2 år Hva sier litteraturen? åpen-åker-vekster, 1 t/daa husdyrgj. Endring fra , tre steder i Sverige C. 3 år eng, 3 år åpen-åker-vekster, 0,65 t/daa husdyrgj. D. Kun åpen-åker-vekster, Ingen husdyrgj.

21 Hva sier litteraturen? Danmark: Det langvarige forsøket i Danmark (sted?) illustrerer godt effekten av utgangsnivået i jordas C-innhold

22 Hva sier litteraturen? Norge: De langvarige engforsøkene: C-innholdet i langvarig eng går ned relativt til 6-årig eng på Særheim og Svanhovd men øker på Furuneset S. Øpstad, presentasjon 2014

23 Konklusjon Vi forventer at en stor del av grovfôrarealene er i eller nært steady state Om langvarig eng har et annet innlagringspotensial enn kortvarig må ses på lang sikt (evt. forskjell i steady state) Vi tror ikke steady state for humusinnhold vil ligge høyere i langvarig enn i kortvarig eng Humusnedbrytingspulsen ved pløying overkompenseres av økningen i tilførsel av organisk materiale når avlingene øker etter pløying (sier modellene)