Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk

Transkript

1 Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk

2 Hva menes med intensiv/ekstensiv melkeproduksjon Intensiv produksjon definerer jeg her som en høy produksjon av melk per ku per arealenhet ved hjelp av kraftfôrimport, sterk gjødsling og tidlig slått Ekstensiv produksjon definerer jeg her som en lav produksjon av melk per ku per arealenhet I stor grad basert på selvberging

3 Disposisjon Kilder for drivhusgasser i husdyrproduksjonen Effekt av økt melkeproduksjon per ku Effekt av økt melkeproduksjon per arealenhet basert på økt import av fôr og gjødsel Agronomiske tiltak som reduserer utslipp av klimagasser

4 Utslipp av drivhusgasser i verdikjeden av mjølk og kjøtt Ca 80 % av klimagassene i verdikjeden stammer fra primærproduksjonen Forbruker CO 2 Foredlingsindustri, inkl. transport CO 2 Produksjon av kraftfôr CO 2 Husdyrproduksjon: Mjølkeku inkl rekrutering, storfekjøttproduksjon, Svinekjøttproduksjon inkl. livdyr, slaktekylling, verpehøns CH, CO 2 Importerte kraftfôrråvarer Produktion og transport N 2 O, CO 2 Husdyrgjødsel N 2 O, CH Diesel, Handelsgjødsel N 2 O, CO 2 Fôrproduksjon N 2 O, CO 2 Tap av NH 3 og NO 3 N 2 O Fra Harald Volden, etter Emanuelson et al., 2007

5 Fra Odd Magne Harstad Nitrogenomsetning hos drøvtyggere Fôr Urin Ekskrementer

6 Utslipp av drivhusgasser i verdikjeden av mjølk og kjøtt Forbruker CO 2 Foredlingsindustri, inkl. transport CO 2 Produksjon av kraftfôr CO 2 Husdyrproduksjon: Mjølkeku inkl rekrutering, storfekjøttproduksjon, Svinekjøttproduksjon inkl. livdyr, slaktekylling, verpehøns CH, CO 2 Importerte kraftfôrråvarer Produktion og transport N 2 O, CO 2 Husdyrgjødsel N 2 O, CH Diesel, Handelsgjødsel N 2 O, CO 2 Fôrproduksjon N 2 O, CO 2 Tap av NH 3 og NO 3 N 2 O Fra Harald Volden, etter Emanuelson et al., 2007

7 Kilder for lystgass (N 2 O) i jordbruket N 2 O N 2 O Denitrifikasjon hovedkilden i landbruket Nitrat (NO 3 ) reduseres N 2 O N 2

8 Kilder for lystgass (N 2 O) i jordbruket N 2 O NH 3 NH 3 N 2 O Vraket fôr Utvasking Erosjon Overflateavrenning

9 Nitrogentilførsel i jordbruket Innkjøpt fôr N-nedfall N 2 O NH 3 NH 3 N 2 O Biologisk nitrogenfiksering NH NO 3 Annet Vraket fôr Utvasking Erosjon Overflateavrenning

10 Effekt av melkeytelse på tap av N utslipp av drivhusgasser N-utnyttelsen (%) øker med ytelsen N-tapet per produktenhet (g/kg) minker med ytelsen kg melk ku -1 dag -1 Weissbach & Ernst, 199

11 Produksjonsintensitet og utslipp av metan og nitrogen Avdrått % kraftfôr Metan, g/kg mjølk N i urin, g/kg mjølk N i gjødsel, g/kg mjølk 6500 kg kg Fra Harald Volden

12 Effekt av produksjonsintensitet i mjølkeproduksjonen på utslipp av klimagasser Overordna mål Nasjonal storfeproduksjon: 1550 mill liter mjølk 7000 tonn storfekjøtt Fra Harald Volden

13 Scenarioer Intensitet Middels Høy Mjølkeku 6500 kg kg 2 Ammeku 2500 kg 2500 kg Kviger til liv 26 mnd 26 mnd Mjølkeku til slakt kg 265 kg Ammeku til slakt 270 kg 270 kg Okser til slakt kg, 18 mnd 290 kg, 1 mnd Kviger til slakt kg, 20 mnd 230 kg, 20 mnd 1 Middels grovfôrkvalitet, Fra Harald Volden 2 God grovfôrkvalitet 3 Slaktefordeling: 53 % okser, 7 % kviger, 0 % kyr

14 Dyretall Middels Intensitet Høy Mjølkeku Ammeku Kviger til liv Mjølkeku til slakt Ammeku til slakt Okser og kviger til slakt Fra Harald Volden

15 Nitrogenutskillelse i gjødsel og urin. Tonn per år Intensitet Middels Høy Mjølkeku Ammeku Kviger til liv Okser og kviger til slakt Sum IPCC, 1997: 2 % av N i husdyrgjødsel blir omdannet til N 2 O Fra Harald Volden

16 Metanproduksjon, tonn/år Intensitet Middels Høy Mjølkeku Ammeku Storfe i vekst Sum Fra Harald Volden

17 Metan- og lystgassemisjon, millioner tonn CO2-ekvivalenter/år Intensitet Middels Høy Metan Lystgass Sum Fra Harald Volden

18 Nitrogentilførsel i jordbruket Innkjøpt fôr N-nedfall N 2 O NH 3 NH 3 N 2 O Biologisk nitrogenfiksering NH NO 3 Annet Vraket fôr Utvasking Erosjon Overflateavrenning

19 Hva skjer ved intensiverering av husdyrproduksjonen ved hjelp av innkjøpt fôr? (Bleken, Steinshamn og Hansen 2005)

20 Gardsstudier 9 land 11 kilder Konvensjonell, økologisk og integrert drift

21 500 Ogard = Overskot, kg N ha N-overskotet per arealeining auka med fôrimporten O gard = F kjøpt, R 2 = F kjøpt, kg N ha -1 Fra Håvard Steinshamn

22 SO gard, kg N / kg N 7 6 N-overskotet per produsert eining N auka med innkjøp av fôr SO gard = (F kjøpt / F gard ), R 2 = 0,6 0 0,0 0,2 0, 0,6 0,8 1,0 F kjøpt / F gard, kg N ha -1 Fra Håvard Steinshamn

23 Konklusjon N-effektiviteten i planteproduksjonen minka med fôrimporten N-overskotet per produsert eining auka med fôrimporten Ekstensivering (sjølvforsyning) er mest effektivt for å minske N-tapet i mjølkeproduksjonen Fra Håvard Steinshamn

24 Drivhusgassutslipp fra melkeproduksjonsbruk Emissioner (t CO 2 -ækv ha -1 år -1 ) a Konventionel Økologisk Emissioner (t CO 2 -ækv MJ -1 ) 600 b N overskud (kg N ha -1 ) N effektivitet, output/input (%) Økende N-overskudd økte utslipp per areal. Økt effektivitet reduserte utslippene per produktenhet. Jørgen Olesen et al. (2006)

25 N som gjødsel (+) og i avlingen (-) i kg/daa Nitrogen tilført for EU-15 og Norge. Landsgjennomsnitt i 2000 i kg N/daa IRENA (Indicator reporting on the integration of environmental concerns into agricultural policy) 2006 Biologisk nitrogenfiksering Husdyrgjødsel Kunstgjødsel 10 Inn Ut Ekstra Norge -0 Norge -50 NL BE LU DE DK IE NO UK FR EU-15 GR SE (bare åker) IT AT FI PT ES Balanse/overskudd N i høstet fôr N i salgsavling N-fiksering, atmosf. N i husdrygjødsel Mineralgjødsel-N

26 N som gjødsel (+) og i avlingen (-) i kg/daa Nitrogen tilført for EU-15 og Norge. Landsgjennomsnitt i 2000 i kg N/daa IRENA (Indicator reporting on the integration of environmental concerns into agricultural policy) 2006 Biologisk nitrogenfiksering Husdyrgjødsel Kunstgjødsel 10 Inn Ut Ekstra Norge -0 Norge -50 NL BE LU DE DK IE NO UK FR EU-15 GR SE (bare åker) IT AT FI PT ES Balanse/overskudd N i høstet fôr N i salgsavling N-fiksering, atmosf. N i husdrygjødsel Mineralgjødsel-N

27 N som gjødsel (+) og i avlingen (-) i kg/daa Nitrogen tilført for EU-15 og Norge. Landsgjennomsnitt i 2000 i kg N/daa IRENA (Indicator reporting on the integration of environmental concerns into agricultural policy) 2006 Biologisk nitrogenfiksering Husdyrgjødsel Kunstgjødsel 10 Inn Ut Ekstra Norge -0 Norge -50 NL BE LU DE DK IE NO UK FR EU-15 GR SE (bare åker) IT AT FI PT ES Balanse/overskudd N i høstet fôr N i salgsavling N-fiksering, atmosf. N i husdrygjødsel Mineralgjødsel-N

28 N som gjødsel (+) og i avlingen (-) i kg/daa Nitrogenregnskap for EU-15 og Norge. Landsgjennomsnitt i 2000 i kg N/daa Inn 0 Ut Ekstra N i salgsavling -0 Norge -50 NL BE LU DE DK IE NO UK FR EU-15 GR SE (bare åker) IT AT FI PT ES Balanse/overskudd N i høstet fôr N i salgsavling N-fiksering, atmosf. N i husdrygjødsel Mineralgjødsel-N

29 Handelsbalanser oppgitt i kg N per daa på gårdsnivå (N innkjøpt N solgt i produkt) ved melkeproduksjon i grovfôrdistrikt Østl. Jæren Vestl. Trøndel. Nord-N. Nitrogen solgt Melk Kjøtt 1 1, Korn 0,2 0,1 0,2 0,5 0 Nitrogen Kjøpt Kraftfôr+anna fôr Gjødsel Handelsbalanse N u/kjøpt gjødsel Handelsbalanse N m/kjøpt gjødsel

30 Hvordan redusere utslippene av lystgass Redusere N-overskuddet på gårdsnivå Sterk gjødsling og dårlig gjødselutnytting øker faren for lystgassutslipp

31 God utnytting av husdyrgjødsel God fordeling Gunstig spredetidspunkt Rask nedmolding åker Gunstig spredemåte i eng Ta hensyn til N i husdyrgjødsel ved beregning av øvrig N-gjødsel

32 Hvordan redusere utslippene av lystgass Redusere N-overskuddet på gårdsnivå Sterk gjødsling og dårlig gjødselutnytting øker faren for lystgassutslipp Størst fare ved dårlig drenert/tett jord og mye nedbør Kjørebelastning øker behov for N-gjødsling => økt fare for lystgassutslipp

33 Akkumulert tap av N 2 O-N tidlig sommer i % av N tilført med NH NO 3 Ikke tatt med: 11 måneder hvor det ikke er målt, N 2 O effekt av andre N-tap % av N tilført År 7 År 9 Upakket jord År 7 År 9 Pakket jord IPCC 1% av tilført N

34 Slik måler vi lystgassutslipp

35 Takk for oppmerksomheten