Drøvtyggere og klimagasser
|
|
- Markus Christiansen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Seminar: «Klimasmart landbruk», Sarpsborg, 27.mars 2014 Drøvtyggere og klimagasser Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet
2 Disposisjon 1. Betydning av drøvtyggerne som matprodusenter 2. Klimagasser fra drøvtyggere 3. Klimagasser vs utviklingstrekk i mjølkeproduksjonen 4. Strategier for å redusere utslippet av klimagasser fra drøvtyggerne
3 Prosentvis sammensetning av matvareforbruket på energibasis, og andel produsert i Norge på energibasis (Utviklingen i norsk kosthold 2013) Matvaregrupper Norsk produsert,% Vegetabilske matvarer: (62) Korn/kornprodukter Poteter/potetprodukter Ca Sukker/sukkervarer Grønnsaker Frukt og bær Vegetabilsk fett Animalske matvarer: (38) Kjøtt/kjøttbiprodukter Herav drøvtyggere, ca, % (35) Melk og melkeprodukter Ca Fisk Produsert i norsk jordbruk,%
4 Norsk matproduksjon- status Matvaregruppe Andel på energibasis Produsert i Norge på energibasis % Av energiinntaket, % Vegetabilske Vel 60% 14 9 Animalske Knapt 40% Mjølk og kjøtt fra storfe/småfe Ca 28, dvs 78 % Hvorfor står drøvtyggerne så sterkt i Norge?
5 Karbondioksid- CO2 Klimagasser: - Bare CO2 fra fossilt brennstoff Metan (CH4): - Fra fermenteringen av fôr i fordøyelseskanalen hos drøvtyggerne - Fra omsetning av gjødsel (gjelder alle husdyr) Lystgass (N20): - N fra gjødsel/urin - N fra handelsgjødsel Klimagasser fra husdyrbruket 5
6
7 Utslipp av klimagasser fra husdyrproduksjon (Grønlund og Harstad, 2014) Utslipp, 1000 tonn CO2 ekvivalenter Prosent Enterisk-CH4 CH4-gjødsel Lystgass Melkeku Ammeku Annet storfe Sum storfe Sau Geit Hest Gris Fjørfe Pelsdyr <1 Andre kategorier SUM Fordeling, %
8
9
10 Mål for matproduksjonen 1. Øke i takt med befolkningsøkningen, dvs + 20prosent fram til Hva skal være fôrgrunnlaget? a) Kraftfôr til gris/fjørfe: norsk vs importert? b) Drøvtyggere: - Grovfôr vs kraftfôr? - Norsk vs import (soya og palmeolje)? Hva med matvaresikkerheten? Hva med legitimiteten?
11 Scenario A Konstant mjølk Økt kjøtt (forlengelse av dagens utvikling) Scenarier Scenario B Økt mjølk Økt kjøtt Scenario C Økt mjølk Økt kjøtt Basert på norske fôrressurser Konsekvenser for: - Behov for spesialisert kjøttproduksjon - Behov for norsk grovfôr og kraftfôr - Arealbruk/avlingsbehov - Utslipp av klimagasser - Total matproduksjon på norske fôrressurser - Kostnader Scenario D Reduksjon melk Konstant kjøtt Reduksjon korn
12
13 Grovfôropptak og kraftfôrbehov ved ulik årsavdrått (Volden, 2012) Ytelse, Kg EKM /ku Kg TS grovfôr Kg TS kraftfôr Norsk kornandel i kraftfôret, %
14 Eksempel på fremtidig arealbehov (Volden, 2012) Ytelse, kg EKM /ku Antall årskyr Mill daa til grovfôr Mill daa til norsk korn Millioner daa totalt 1, ,851 0,878 3, ,605 0,881 3, ,252 0,919 3, ,983 1,044 3, ,771 0,945 2,717 Forutsetninger: Kvote: 1500 mill liter/år Behovet for rekrutering (kvigeoppdrett) inkludert Engavling: 490 kg tørrstoff/daa Kraftfôr: Andel norsk korn beregnet som kg bygg, 353 kg/daa
15 Virkning av ytelsesnivå på importbehovet Ytelse, kg EKM /ku Antall årskyr Mill daa til grovfôr Import, i mill kg TS Beslaglagt areal ute i mill daa (1) , , , , , , ,15 Forutsetninger: Som i siste plansje (1): forutsatt 200 kg TS per daa (usikkert anslag)
16 Ytelsesnivå vs behov for spesialisert kjøttprod. på storfe (L.Aass og A. Hegrenes, pers medd.) År Antall mjølkekyr Antall ammekyr Kjøttpr I tonn Fordeling av kjøttproduksjon mellom Mjølkeprod. % Kjøttfe,% ,1 27, ,5 36, ,3 43, ,3 49, ,2 54, ,9 59, ,3 61,7 Forutsetninger: Mjølkekvote er 1500 mill l/år. Ytelsesøkning = 2% per ku/år, dvs kg i Kjøttproduksjon: Økning i takt med befolkningsøkningen, dvs tonn per år
17 Ytelsesnivå- sammenhenger Økning i mjølkeytelsen resulterer i: a) Færre kyr ved fast kvote b) Høyere opptak av fôr, men: - Mindre andel grovfôr - Høyere andel kraftfôr- mer import Dårligere utnyttelse av norske fôrressurser Større behov for spesialisert kjøttproduksjon Økt utslipp av klimagasser?
18
19 Klimagasser- kilder (kg CO 2 eq /kg fett og protein korrigert mjølk (FPCM) and kg CO 2 eq / slaktevekt (SL) kg CO 2 eq /kg FPCM kg CO 2 eq /kg SL okser Middel [min, maks] Middel [min, maks] Sum klimagasser 1.02 [0.82, 1.36] [11,75, 22.90] Enterisk - CH [0.36, 0.45] 6.84 [4.12, 8.06] Gjødsel- CH 4,N 2 O 0.18 [0.13, 0.23] 2.98 [2.21, 3.59] Jord- N 2 O 0.21 [0.11, 0.41] 3.08 [0.29, 6.78] Karbonbalanse - jord [-0.14, 0.10] [-1.64, 1.45] Innkjøpt bygg 0.06 [0.00, 0.13] 1.26 [0.00, 4.11] Innkjøpt soya 0.09 [0.00, 0.17] 1.88 [0.00, 5.22] Energi- indirekte 0.07 [0.01, 0.14] 0.97 [0.09, 1.99] Energi- direkte 0.05 [0.01, 0.11] 0.75 [0.19, 1.45]
20 Strategier for en bærekraftig og effektiv husdyrproduksjon med et klima i endring 1. Mjølk- og kjøttproduksjon på storfe må sees i sammenheng Ytelsesnivået i mjølkeproduksjonen nøkkelfaktor - Klimagasser - Krav til spredeareal 2. Kjøttproduksjon på gris og fjørfe Betydelig økt effektivitet; - klimagasser Mer importert protein - Fosfor og nitrogen i gjødsla - Effektivitet 3. Rødt vs hvitt kjøtt - Klimagasser -Ressursutnyttelse (grovfôr vs kraftfôr)
Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?
Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige
DetaljerKlimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene
LMDs konferanse om klima og landbruk Gardermoen, 3. juni 2009 Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Klimagasser: Karbondioksid-
DetaljerKlimasmart matproduksjon
Seminar «Utnytting av beiteressurser i et rovdyrtett Nord-Trøndelag Stjørdal, 3. mars 2017 Klimasmart matproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige
DetaljerKlimasmart mjølk- og kjøttproduksjon
Grovfôrseminar - Fjellandbruket Tynset Kulturhus, 16. februar 2017 Klimasmart mjølk- og kjøttproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige
DetaljerKlimasmart storfeproduksjon
Storfekongressen 2016 Thon hotell Oslo Airport, 11. november Klimasmart storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
DetaljerKlimasmart matproduksjon
Fjellandbruksprosjektet i Sel og Vågå Lalm samfunnshus, 7. februar 2017 Klimasmart matproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
DetaljerKlimasmart storfeproduksjon
Kommunesamling Telemark 2016 Vrådal, 30. november Klimasmart storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Premisser for
DetaljerUtslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene
Klimasmart Landbruk, innføringskurs-modul 1 Gardermoen 30. august 2017 Sola 31. august 2017 Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene Av Odd Magne Harstad og Bente Aspeholen Åby Institutt for
DetaljerKlimaeffektivt landbruk
Hurtigruteseminaret 2015; 23.-24. november Klimaeffektivt landbruk Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente A. Åby Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, NMBU Disposisjon 1. Viktige premisser for
DetaljerBærekraftig storfeproduksjon
Beitebruksseminar 2016 Øyer, 26. oktober Bærekraftig storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Premisser for diskusjonen
DetaljerHusdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv?
Klimakonferanse Elverum, 2. november 2016 Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv? Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
DetaljerØkt matproduksjon og bærekraft kornets rolle
Fagmøte: Akershus bondelag/østfold bondelag, 3.desember 2015 Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente A. Åby Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, NMBU
DetaljerNorsk matproduksjon i et globalt perspektiv
Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Befolkningsøkning globalt og nasjonalt
DetaljerKlimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene
Klimagass-seminar; Effektive klimatiltak i landbruket Stjørdal, Rica Hotell; 15.-16. oktober 2009, Arr: Norsk landbruksrådgivning Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad
DetaljerNorske Felleskjøp- temaseminar: Bjørvika Konferansesenter, 25. april 2019 Husdyras rolle i bærekraftig matproduksjon i Norge
Norske Felleskjøp- temaseminar: Bjørvika Konferansesenter, 25. april 2019 Husdyras rolle i bærekraftig matproduksjon i Norge Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Husdyra,
DetaljerHvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk?
Norske Felleskjøp; temaseminar om matproduksjon og klima, 20. april 2016 Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk? Av Odd Magne Harstad, IHA ved NMBU Premisser for diskusjonen Stortingsmelding
DetaljerGrovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Kr per Fem Fokus på grovfôr hvorfor? 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00
DetaljerHvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad
Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva er bærekraftig
DetaljerKonsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter
Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk
DetaljerMelkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres
Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
DetaljerGeitedagene 2019, Geilo 3. august 2019 Geitemelkproduksjon på norske ressurser
Geitedagene 2019, Geilo 3. august 2019 Geitemelkproduksjon på norske ressurser (Ernæring, klima og miljø) Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Er drøvtyggerne roten til alle
DetaljerKonsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på:
Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på: - Produksjonsvolum av mjølk og kjøtt og bruk av fôrressurser Litteraturhuset, 19 mars 2015 Laila Aass, Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt
DetaljerKlimagasser fra norsk landbruk
Klimagasser fra norsk landbruk Kraftfôrmøtet 2017 Arne Grønlund 8 % av norske utslipp 12 % av norske utslipp Mill tonn CO 2 -ekv CH 4 : 2,5 N 2 O: 1,8 CO 2 : 2 Jordbruk slipper ut klimagasser 93 % av utslippene
DetaljerKornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier
Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap
DetaljerForventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk
Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Hva menes med intensiv/ekstensiv melkeproduksjon Intensiv
DetaljerEffektive dyrkingssystemer for miljø og klima
www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord
DetaljerKraftfôr og klima. Lillestrøm, 5. september Knut Røflo. Felleskjøpet Fôrutvikling AS
Kraftfôr og klima Lillestrøm, 5. september 2017 Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling AS «Forslag til konklusjon» Norsk landbruk kan, skal og må ta ansvar for å redusere klimaavtrykk på norsk matproduksjon
DetaljerHusdyrhold i endra klima. Bioforsk Nord Tjøtta
Husdyrhold i endra klima nye utfordringer Inger Hansen Bioforsk Nord Tjøtta Husdyrhold i et endra klima Klimautsikter i nord Utfordringer og tilpasninger i for husdyrholdet i et endret klima Klimabelastninger
DetaljerTrenger vi økt norsk kornproduksjon?
Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon
DetaljerMuligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked
Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon
DetaljerBærekraftig matproduksjon Storfe Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Bærekraftig matproduksjon Storfe 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva er bærekraftig matproduksjon? Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge
DetaljerVurdering av klimatiltak i jordbruket
Bioforsk Rapport Vol. 10 Nr. 24 2015 Vurdering av klimatiltak i jordbruket Beregnet reduksjon av klimagassutslipp av ulike tiltak innen 2050 Arne Grønlund Bioforsk Miljødivisjonen Hovedkontor/Head office
DetaljerKlimatiltak i landbruket Mære Svein Skøien
Klimatiltak i landbruket Mære 21.11.2018 Svein Skøien Hvem er NLR? Eid av 29 000 bønder i hele landet 330 ansatte, 100 kontorsteder 10 sjølstendige regioner Tidligere: Forsøksringene Landbrukets HMS-tjeneste
DetaljerKLIMAGASSER FRA JORDBRUK. Arne Grønlund
KLIMAGASSER FRA JORDBRUK Arne Grønlund KLIMAGASSUTSLIPP FRA JORDBRUKET Mill tonn CO 2 -ekv Prosent Metan 2,75 Lystgass 1,89 CO 2 0,06 Sum 4,70 Andel av total 9 % CO 2 fra jord og myr 1,50 Sum 6,20 Andel
DetaljerGrasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Grasbasert melkeproduksjon Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Forventet økning i global matproduksjon (%/år) og reell prisvekst på ulike matvarer, % Verden
DetaljerKorn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø
Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk
Detaljer1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres?
! #$%&$((% # 1 Klimaproblemet 2 Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? $ - Kampen om arealene - Dyrkingsbetingelsene - Landbrukets mulige bidrag til reduserte klimaendringer 444&& 6 )*#))+,*-/,0, )#1!2
DetaljerKjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr
Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon
DetaljerSITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre
SITUASJONSBESKRIVELSE Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre Historiske data Kukontrollen Informasjon fra bruker Regnskap TINE Driftsanalyse (EK) 24. oktober 2011 Kukontrollen
DetaljerHvordan oppnå reduserte klimagassutslipp i økologisk mjølk og kjøttproduksjon?
Hvordan oppnå reduserte klimagassutslipp i økologisk mjølk og kjøttproduksjon? Nasjonal økomelk-konferanse, Stjørdal 6 februar 2019. Kim Viggo Weiby Spesialrådgiver klima og bærekraft, TINE Rådgiving Bærekraftig
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Kommunesamling Buskerud 8.11.2007 Hvor stor er utslippene Klimagasser fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 -ekvivalenter (offisielle tall)
DetaljerBiffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015
Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015 Innhold i foredrag: Utvikling av de norske storfepopulasjonene de neste 15 år. Organisering Glåmdal Biffring Suksesskriterier
DetaljerKan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall
Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Nettverksmøte landbruk, 20.6.2011 Miljøeffekter av biogassproduksjon
DetaljerNorsk kjøtt på norske ressurser. Bente Aspeholen Åby og Laila Aass
Norsk kjøtt på norske ressurser Bente Aspeholen Åby og Laila Aass 23.11.2017 Temaer Norske ressurser: hvorfor skal vi utnytte de hvilke ressurser har vi hva kan vi produsere Klimagassutslipp globalt perspektiv
DetaljerJordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2
Side 1 av 15 Vedlegg 2 Jordbruksavtalen 2002-2003; fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 2 Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter -135,0 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd
DetaljerStatus for bruken av norske jordbruksarealer
Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp
DetaljerJordbruk og klima. Vilde Haarsaker, AgriAnalyse,
Jordbruk og klima Vilde Haarsaker, AgriAnalyse, 19.06.19 Klimagassutslipp Ressurser Produksjonsdyr Helse Dyrevelferd Kilde: «Kan jordbruket fø verden?» FNs klimapanel - globale utslipp AFOLU = jordbruk
DetaljerGårdens klimaavtrykk ved produksjon av gras og kjøtt
Fjellandbrukskonferansen 2016: Gårdens klimaavtrykk ved produksjon av gras og kjøtt Astrid Johansen, NIBIO Kvithamar, Stjørdal Fjellandbrukskonferansen 2016 04.11.2016 1 Tema Klimaavtrykk og klimagassar
DetaljerNitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling
Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk Matthias Koesling Molde Fjordstuer 30. Oktober 2014 Melkeproduksjon på gardene Gard Antall årskyr Kg melk EKM/ Årsku Kg EKM levert Utskiftings-% Gjennsn alder
DetaljerTiltak i husdyrproduksjonen; Potensial for reduksjon i utslipp av lystgass og enterisk metan fra mjølkekupopulasjonen Sluttrapport
M 471 2016 Tiltak i husdyrproduksjonen; Potensial for reduksjon i utslipp av lystgass og enterisk metan fra mjølkekupopulasjonen Sluttrapport Tonje Marie Storlien og Odd Magne Harstad Institutt for Husdyr-
DetaljerVEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015
VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk
DetaljerKlimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11
Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,
DetaljerHvordan øke produksjonen av storfekjøtt?
Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning
DetaljerNortura klimastrategier og samfunnsansvar
Nortura klimastrategier og samfunnsansvar NOFIMA sept 2008 Morten Sollerud 17.09.2008 Kilde:Livestock Long Shadows, FAO 2006 17.09.2008 2 Landbruket står for 9 % av utslippene skogen binder 50% av utslippene!
DetaljerVEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD
VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag
DetaljerAgrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura
Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura 100 95 90 Utvikling av produksjon og engrossalg for storfe/kalv siden 1980 Tusen tonn 85 80 75 70 65 60
DetaljerLystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking
Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking KORN 2018 06.02.2018 Aina Lundon Russenes, NIBIO Klimagassutslipp fra norsk jordbruk 2015 Mill tonn CO 2 - ekvivalenter % av nasjonalt
DetaljerMetode for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå
Metode for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå Dokumentasjon av effekt av tiltak. Elin H. Sikkeland, Norsk landbruksrådgiving Trøndelag Klimasmart Landbruk vårt felles klimaarbeid Formål: Utvikle
DetaljerKan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs?
Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs? Fagmøter Rendalen, Folldal og Tynset 7. og 8.februar 2016 Kristoffer Skjøstad, Tine Når er det aktuelt å tenke kjøtt som et alternativ?
DetaljerDen norske jordbruksmodellen hva innebærer det?
Den norske jordbruksmodellen hva innebærer det? Kurs i landbrukspolitikk Norsk Landbrukssamvirke 19.02.2019 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge blir brukt til fôrproduksjon Matkorn
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
VEDLEGG 1 Fordelingsskjema Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 570 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 10 = Nettoeffekt av tilskudd 560
DetaljerGRØNN SKATTEKOMMISJON OG JORDBRUKET
NOU 2015: 15 Sett pris på miljøet Rapport fra grønn skattekommisjon GRØNN SKATTEKOMMISJON OG JORDBRUKET Lars-Erik Borge 20. april 2016 1 Medlemmer Lars-Erik Borge, NTNU Brita Bye, SSB Jørgen Elmeskov,
DetaljerREDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning.
REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF
DetaljerREDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID
REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF
DetaljerVEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016
VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk
DetaljerErfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå
Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Elgstua, Elverum 2. Nov 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Klimaregnskap på gården 10 gårder med tilbud om klimarådgiving gjennomført
DetaljerKlimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå
Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Blæstaddagen 2016, 18. august 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Klimagasser i landbruket
DetaljerHva er verdien av beitegraset?
Hva er verdien av beitegraset? Landbrukskonferanse i Valdres Valdres vidaregåande skule 18. februar 2017 Beiteverdi Tradisjonell forverdi Landbruksfakta Norge Oppland - Valdres Beitenæringa i Valdres Statistikk
DetaljerMill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter
Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1
DetaljerLandbrukspolitisk seminar
Landbrukspolitisk seminar Leif Forsell Oslo, 17. mars 2016 Gratulerer! Prisverdig bok Fra en som vil norsk landbruk vel Meget velskrevet og med driv Som distanserer seg fra "voluntaristene", dvs. innser
DetaljerKorn og kraftfôrpolitikken
Korn og kraftfôrpolitikken Eit vere eller ikkje vere for fjordabonden? AGRO NORDVEST 10.11.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Hovedmålene i korn og kraftfôrpolitikken er å: sikre avsetningen av
DetaljerVEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009
VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/politikkokonomi/bm/referansebruk.shtml
DetaljerTine Produksjonsplan - ØRT
Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer
DetaljerLandbruket i Oslo og Akershus
LANDBRUKSAVDELINGEN Landbruket i Oslo og Akershus noen utviklingstrekk Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Statistikken i denne presentasjonen viser noen utviklingstrekk for landbruket i Oslo
DetaljerKanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den?
Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den? Kurs i korn- og kraftfôrpolitikk Norske Felleskjøp 14.01.2019 Schweigaardsgt 34 E, Oslo Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet
DetaljerNy stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen
Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil
DetaljerEn faglig vurdering av referansebane og klimatiltak «Overgang fra kjøtt til mer vegetabilsk og fisk»
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for biovitenskap Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap 2018 ISBN: 978-82-575-1573-7 En faglig vurdering av referansebane og klimatiltak «Overgang
DetaljerKlimagasser fra jordbruket
Bioforsk Rapport Vol. 9 Nr. 11 2014 Klimagasser fra jordbruket Kunnskapsstatus om utslippskilder og tiltak for å redusere utslippene Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Odd Magne Harstad Norges miljø-
DetaljerLite grovfôr? Hva gjør vi? Jostein Mikael Hårstad Salgs- og fagkonsulent drøvtygger Felleskjøpet Agri SA
Lite grovfôr? Hva gjør vi? Jostein Mikael Hårstad Salgs- og fagkonsulent drøvtygger Felleskjøpet Agri SA Felleskjøpet har lang erfaring med grovfôrmangel-situasjoner Tørke/overvintringsskader/mye regn
DetaljerKlimatiltak i landbruket
Klimatiltak i landbruket Kalnes 31.10.2018 Svein Skøien, prosjektleder NLR Klimasmart Landbruk vårt felles klimaarbeid Formål: Utvikle bedre verktøy for å dokumentere og redusere landbrukets klimaavtrykk.
DetaljerBærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse
Bærekraftig norsk landbruk Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Sentral valley California IPCC Jordbruk Utfordringene Areal går ut Fare for konsentrasjon av produksjon Større fôrimportavhengighet Høyere
DetaljerFRAMTIDEN I VÅRE HENDER RAPPORT 9/2017. Norges grønneste mat. Klimafotavtrykk, arealbehov og vannforbruk for 53 matvarer.
FRAMTIDEN I VÅRE HENDER RAPPORT 9/2017 Norges grønneste mat Klimafotavtrykk, arealbehov og vannforbruk for 53 matvarer Av Håkon Lindahl Tittel Norges grønneste mat: Klimafotavtrykk, arealbehov og vannforbruk
DetaljerLandbrukets klimautfordringer
Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
Vedlegg 1 Fordeling 2007-2008 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Rammeberegning: Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 400,0 + Avtalepriser 545,0 = Sum avtalepriser og tilskudd
DetaljerSTORFE MJØLK Gjennomsnittstal 2012
STORFE MJØLK Gjennomsnittstal 212 Dekningsbidrag Kroner pr årsku 38 5 36 33 5 31 28 5 26 23 5 21 18 5 16 13 5 11 8 5 6 3 5 1 6, 5,5 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Kroner pr liter Dekn.bidrag pr ku Dekn.bidrag
DetaljerJakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.
Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder
DetaljerUtviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum
azk31 azk31_husdyr_buskerud.pdf Landbrukskontoret i Ullensaker og Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Husdyrproduksjoner Mjølkekyr 291 258 279 25 234 263 255 26 241 254 Ammekyr 54 11 91 12 123
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
Vedlegg Fordeling 2011-2012 Avtale Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 383 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 18 = Nettoeffekt av tilskudd
DetaljerKlaus Mittenzwei, NIBIO 08.12.2015
Klaus Mittenzwei, NIBIO 08.12.2015 Følsomhetsanalyse av utslippskoeffisienter for importert storfe og sau/lam i tilknytning NIBIOrapport 16 «Reduserte klimagassutslipp fra produksjon og forbruk av rødt
DetaljerHvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser
Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert
DetaljerBetydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge
Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge UMB, 12.02.10 Om lag 70% er grasarealer i verden - og i Norge Utgangspunktet er mao. nokså likt 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement
DetaljerJordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund
Jordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund Hva er problemene? Myr slipper ut klimagasser Stortinget har vedtatt forbud mot nydyrking av myr Myr Økosystem med høyt grunnvannstand Nedbrytingen
DetaljerRegional handlingsplan for økologisk landbruk. Strategi, tiltak, status og utfordringer. Trond Ballestad
Regional handlingsplan for økologisk landbruk Strategi, tiltak, status og utfordringer. Trond Ballestad 16.10.2012 Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk 2011 2013 Bakgrunn: Fylkesmannens
DetaljerHusdyrgjødsel er bra, hvorfor
Gran 30.11 2015 Husdyrgjødsel er bra, hvorfor Tilførsel av næringer Tilførsel av Organisk materiale Mat for makro, mikro organismer Blir forhåpentligvis mold Mold gir lager plass til plantetilgjengelig
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 145,5 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd 1 145,5 + Avtalepriser fra
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
Vedlegg Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Rammeberegning: Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter -410,0 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd -410,0
DetaljerStatus og utviklingstrekk driftsøkonomi i Hordaland
Status og utviklingstrekk driftsøkonomi i Hordaland Statens hus Bergen 5. mars 2014 Torbjørn Haukås, NILF Program for presentasjonen Status og utviklingstrekk I økonomien Basert på resultat på Vestlandet
DetaljerBærekraftig kraftfôrproduksjon. Gisken Trøan Utviklingssjef drøvtyggerfôr Norgesfôr AS
Bærekraftig kraftfôrproduksjon Gisken Trøan Utviklingssjef drøvtyggerfôr Norgesfôr AS Presentasjon av Norgesfôrkjeden Organisert som en frivillig kjede bestående av 13 selvstendige bedrifter Forhandlere
DetaljerRegjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?
Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Politisk rådgiver Sigrid Hjørnegård, Innlegg på Kornkonferansen 25 januar 2007 1 15 prosent av
DetaljerDyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!
Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter! Beiting og økt matproduksjon i Buskerud beitebruksplan som verktøy Flå 17. oktober 2017 Katrine Andersen Nesse, fagsjef bærekraft, miljø og klima Dyr på
Detaljer