Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle

Transkript

1 Fagmøte: Akershus bondelag/østfold bondelag, 3.desember 2015 Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente A. Åby Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, NMBU

2 Disposisjon 1. Viktige premisser for diskusjonen a) Politiske målsettinger b) Ressursgrunnlaget vi har for landbasert matproduksjon c) Prioriteringer: Mer mat eller mindre klimagasser? 2. Økt matproduksjon og bærekraft a) Korn er jokeren b) Ytelsesnivået i mjølkeproduksjonen står sentralt c) Mer norsk storfekjøtt god klimapolitikk d) Høg og effektiv utnyttelse av arealressursene viktig

3 Stortingsmelding nr. 9 ( ) vektlegger: Økt matproduksjon (1% pr. år) skal i størst mulig grad baseres på bruk av norske fôrressurser I Solbergregjeringens plattform heter det at: «Regjeringen vil arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn»

4 Betydningen av animalske matvarer i Norge Mjølk og mjølkeprodukter (Vel 40 % av matenergien produsert i Norge)

5 Politisk målsetting - matproduksjon Øke matproduksjonen i takt med befolkningsøkningen, dvs 1% per år Beredskapshensyn viktig begrunnelse! Husdyrproduktene utgjør vel 70% av matenergien produsert i Norge Husdyra må ha fôr hver dag. Sikker tilgang på fôr viktig del av beredskapen: Korn til kraftfôr: - Gris og fjørfe: 100% - Drøvtyggere: - 45%

6 Behov for mat versus produksjon i tiden framover Globalt Norge Økt behov for mat Målsetting: Utnytte vårt potensial for fôr og matproduksjon Mindre mat per person pga klimaendringene

7 Innenlandske utslipp av klimagasser etter kilde ( SSB, 2015) Jordbruket: 8,7% Nedgang!

8 Utslipp av klimagasser per person i Norge i 2001 (Hertwich og Peters, 2009) Service 21 % Handel 6 % Infrastruktur 6 % Bolig 7 % Klær 3 % Resterende mat 10 % Alt kjøtt 5 % Utslippsverdier for Vest-Europa inkl LUC (FAO,2013) CO2-eq/kg Andel, % Storfekjøtt 18 2,2 Svinekjøtt 6,8 1,1 Kyllingkjøtt 6,1 0,8 Produserte varer 14 % Sauekjøtt 17 0,6 Reiser 28 %

9 Markedssituasjon for norsk mjølk Mjølkeproduksjonen er effektiv, miljøvennlig og utnytter grovfôrressurser. Høyest mulig!

10 Markedssituasjonen for norskprodusert storfekjøtt

11 Utmarksbeite Økt bærekraftig matproduksjon på + 1%/år = en krevende utfordring Gras arealer: 1. Kombinert mjølk-/kjøtt Åkervekster (korn, potet, rotvekster etc) Jo bedre grasarealene utnyttes av småfe og storfe desto mer areal blir det igjen til å dyrke matkorn og fôrkorn til gris og fjørfe Korn: 1. Matkorn 2. Kraftfôr til mjølkekua 3. Gris og fjørfe

12 Matkorn er jokeren i norsk matproduksjon Korn/kornprodukter utgjør knapt 30 % av vårt energiinntak Fullt mulig! Matkorn er jokeren i norsk matproduksjon

13 Flaskehalser i norsk landbasert matproduksjon 1. Mangler godt arrondert høgproduktivt areal 2. Mangler proteinfôr

14 Matkorn eller proteinrike vekster? Matkorn 1. prioritet fordi: - Større avlinger - Brukes direkte til mat

15

16 Hva er viktigst mindre klimagasser eller mer mat? Rødt kjøtt utgjør ca 10 % av matproduksjonen på energibasis %-enheter (avrundet): 6 2 Dilemma: -Høgt utslipp av klimagasser -Kan bruke fôr uten alternativ verdi? 2

17 Mer norsk storfekjøtt- god klimapolitikk Norsk storfekjøtt mer klimavennlig enn importert (FAO, 2013) tonn I 2030 Konklusjon: Øke norsk produksjon av storfekjøtt er et godt klimatiltak

18 Virkning av ytelsesnivå ved fast kvote vs behov for ammekyr

19 Virkning av ytelsesnivå ved fast kvote på 1500 mill liter fram til 2030 vs kjøttproduksjon - forutsatt økt effektivitet;+ 30 kg slakt/mordyr i 2030 ( Buskap nr ) + 2% EKM/ku/år ammekyr/år I 2030: tonn 40 % fra ammeku 8000 kg EKM i ammekyr/år I 2030: tonn 33 % fra ammeku 8000 kg EKM i ammekyr/år I 2030: tonn 40 % fra ammeku 6300 kg EKM i ammekyr/år I 2030: tonn 29 % fra ammeku tonn storfekjøtt- 24 % fra ammeku

20 Grovfôropptak og kraftfôrbehov ved ulik årsavdrått (Volden, 2012) Ytelse, Kg EKM /ku Kg TS grovfôr Kg TS kraftfôr Norsk kornandel i kraftfôret, %

21 Virkning av ytelsesnivå ved fast kvote på 1500 mill liter fram til 2030 vs bruk av fôrressurser til mjølkekupopulasjonen inkludert rekruttering (Buskap nr ) 2% økning/år -2030: Antall kyr: Kg EKM/ku: Fulldyrka eng: 2,41 mill daa Kraftfôr: tonn Soya: tonn Mer norsk korn til kua, dvs mindre til andre husdyr 6300 kg EKM i 2030: Antall kyr: Fulldyrka eng: 4,1 mill daa Kraftfôr: tonn Soya: tonn Antall kyr: Kg EKM/ku: 7500 Fulldyrka eng: 3,49 mill daa Kraftfôr: tonn Soya: tonn

22 Arealutnytting i 2012 i 1000 daa (Arnoldussen et al., 2014) Son e Tilgjengelig jordbruksareal Fulldyrka eng Hvete/ rug Bygg/ havre Oljevekster Ute av drift Ute av drift, % , <1 24 5, , <1 63 6,1 5a < ,6 5b < ,5 5c <1 < 1 < , <1 3 < , <1 <1 < ,3 Sum ,3 Beiteressurser i utmark: ca 50 % utnyttes i dag Uten verdi, eller en ressurs som kan utnyttes og bidra til verdiskapning i det grønne skifte? Har vi råd til å la være å utnytte denne ressursen?

23 Høg landbasert fôr- og matproduksjon Besetningsstørrelsen tilpasses naturgrunnlaget Teknologiutviklingen tilpasses de naturgitte driftsforholdene, ikke omvendt! (eks mjølkerobot) 1. Kanaliseringspolitikken virkemiddel for å: opprettholde et stort jordbruksareal og et jordbruk i hele landet. Fundament for: - Høg og bærekraftig produksjon av husdyrprodukter - Høg produksjon av matkorn og andre matplanter Basis for en langsiktig matvaresikkerhet

24 Oppsummering/ konklusjoner Målsettingen om å øke matproduksjonen på en bærekraftig måte og som ivaretar matvareberedskapen på en god måte kan best oppnås ved: Stortingsmelding nr. 9 ( ) vektlegger: Økt matproduksjon (1% pr. år) skal i størst mulig grad baseres på bruk av norske fôrressurser 1. Å øke betydelig dyrkingen av vegetabilske matvekster. Matkorn står svært sentralt 2. Øke kjøttproduksjonen I Solbergregjeringens plattform heter det at: «Regjeringen vil arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn» Virkemidler for å oppnå effektiv utnyttelse av jord ressursene: A. Fryse mjølkeytelsen/ku på dagens nivå B. Videreføre/forsterke kanaliseringspolitikken C. Besetningsstørrelsen tilpasses naturgrunnlaget D. Teknologiutviklingen tilpasses de naturgitte driftsforhold og ikke omvendt (f.eks. mjølkerobot). E. Bedre utnyttelse av utmarksarealene