Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk"

Transkript

1 Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

2 Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak for bedre utnytting av tilført nitrogen På gården I samfunnet

3 Nitrogentilførsel til jordbruket N-nedfall Biologisk nitrogenfiksering

4 Nitrogentilførsel til jordbruket N-nedfall Innkjøpt fôr Biologisk nitrogenfiksering NH 4 NO 3 Annet

5 Nitrogeneksport fra jordbruket

6 Handelsbalanser oppgitt i kg N per daa på gårdsnivå (N innkjøpt N solgt i produkt) for gårder med melkeproduksjon i grovfôrdistrikt Nitrogen solgt Østlandet andre bygder Jæren Vestlandet Trøndelag andre bygder Nord-Norge Melk 2,1 4,1 2,6 2,3 2,0 Kjøtt 0,9 1,5 0,9 1,0 0,7 Korn 0,2 0,1 0,2 0,5 0,0 Nitrogen kjøpt Kraftfôr + anna fôr 7,3 14,4 9,9 8,4 8,4 Gjødsel 11,3 17,5 12,0 10,6 8,8 Handelsbalanse N u/kjøpt gjødsel 4,2 8,7 6,3 4,5 5,6 Handelsbalanse N m/kjøpt gjødsel Basert på NILF sine dekningsbidragskalkyler 2007

7 Nitrogenbalanse på melkeproduksjonsbruk i Møre og Romsdal Midsund Fræna Gjemnes Surnadal Rindal Snitt Nitrogen solgt 5,4 4,8 3,6 5,7 4,1 4,7 Nitrogen kjøpt Kraftfôr 7,3 6,4 5,8 7,4 6,3 6,6 Gjødsel 8,7 13,5 12,7 11,2 11,7 11,6 Handelsbalanse N Kg importert N per kg N i melk/kjøtt 4,0 5,4 6,0 4,5 5,1 5,0 Etter Arnar Lyche 2010

8 Tilførsler av nitrogen i form av mineralog husdyrgjødsel for hvert felt og år. Fra nedbørfelt i JOVA-programmet, etter Øgaard 2008

9 Nitrogentap i jordbruket Innkjøpt fôr N-nedfall N 2 O NH 3 NH 3 NO+N 2 O + N 2 Biologisk nitrogenfiksering NH 4 NO 3 Annet Vraket fôr Utvasking Erosjon Overflateavrenning

10 Noen konsekvenser av nitrogen på avveie Forsuring av jord og vann Økte ozonmengder i troposfæren (nær bakken) Nedbryting av ozon i stratosfæren Global oppvarming (N 2 O) Redusert biodiversitet Eutrofiering av innsjøer og elver Økning av nitratinnhold i grunn- og overflatevann

11 Lystgass (N 2 O) dannes ved overskudd av lett tilgjengelig nitrogen og mangel på oksygen Måling av N 2 O-utslipp fra eng på Nordmøre Foto Alena Gibalova

12 Vanlig nitrogengjødsel 4 års eng 2009

13 N 2 O utslippshastighet sommer 2009 og 2010

14 N 2 O utslippshastighet sommer 2009 og 2010

15 Picture organic field Økologisk jorde, 2. års eng 2009

16 Intensiverering av husdyrproduksjonen ved hjelp av innkjøpt fôr gir: Større N-overskudd Lavere N-effektivitet Større fare for N-forurensning (Bleken, Steinshamn og Hansen 2005) Struktur i jordbruksproduksjonen en utfordring Fordeling mellom landsdeler og innafor bygdelag

17 Men, det er ikke alltid mulig å dyrke korn

18 Påstand: Intensiverering av husdyrproduksjonen ved hjelp av større areal gir: Lengre kjøreveier o Ujevn spredning av husdyrgjødsel Lavere N-effektivitet Større fare for N-forurensning Struktur og effektivitetskrav i jordbruksproduksjonen en utfordring

19 Eksempel på skiftekart på et melkebruk på Møre

20 Mulige tiltak for å redusere N-tap på gårdsnivå Jord - Bedre drenering - Unngå jordpakking - Kalking - Unngå erosjon Gjødsling - God utnytting av: Avling - Husdyrgjødsel - Kunstgjødsel - Ta vare på N i grønngjødsel og planterester - Redusere tap fra høsting til fôrbrett

21 Faktisk og anbefalt gjødsling Resultater fra 250 kornskifter på Østlandet i årene (Riley m.fl. 2002) Kornavling (kg/daa) Gjødsling ut over anbefaling Kornavling Tørkeår 25% 18% 18% 13% 8% 8% 11% 7% 6% 1% År kg N/daa

22 N 2 O-utslipp fra eng med ulik drenering µg N 2 O-N m -2 h -1 l tcattle slurry 7 kg N May May 21 May June 10 June 17 June July 15 July -500

23 N 2 O utslippshastighet sommer 2009 og 2010

24

25 God utnytting av husdyrgjødsel God fordeling Mellom jorder, På jordet Gunstig spredetidspunkt I vektsesongen, Gunstige værforhold Rask nedmolding åker Gunstig spredemåte i eng Ta hensyn til N i husdyrgjødsel ved beregning av øvrig N-gjødsel

26 Mulige tiltak for å redusere N-kostnad på samfunnsnivå - punkter til debatt: Mat Jord - Redusert matkasting - Produksjon av planter til mat der det er mulig - Redusert andel kjøtt i dietten - Kjøttproduksjon på lokale ressurser - Melk og drøvtyggerkjøtt på grovfôr - Utnytt utmarka der det ligger til rette for det - Vilt - Unngå nedbygging av god matjord - Stimuler til matproduksjon i småhager

27 N-kostnaden forholdet mellom tilførsel av nitrogen og nitrogen i produkt Hvete = 3 Melkeprodukt = 14 Kjøtt = 21 Marina Bleken and Lars Bakken (1997)

28 Bonde og Landbrukspolitikk - Oppretthold den agronomiske kompetansen i landbruket - Mer positiv fokus på bonden som forvalter av jord og natur - Gjør det økonomisk mulig/ lønnsomt for bonden å ta miljømessige hensyn i drifta Premiering av fokus på miljø - Bedre redskap til å evaluere miljøeffekter på egen gård - Balanser nitrogen og andre næringsstoff - Utslipp av drivhusgasser - Pesticidrester - Oppmuntre den delen av økologisk landbruk som jobber for økologisk landbruk som en miljømessig spydspiss - Unngå effekten av høy produktpris i forhold til pris på kunstgjødsel - Subsidier til forbedret drenering i stedet for nydyrking?

29 Takk for oppmerksomheten

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Hva menes med intensiv/ekstensiv melkeproduksjon Intensiv

Detaljer

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig Sissel Hansen Disposisjon Nitrogen og lystgass Husdyrgjødsel, bondens gull, men mulig utslippsbombe Drenering og utslipp av klimagasser

Detaljer

Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk

Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Audun Korsæth, Bioforsk Øst Peter Dörsch, Institutt for Plante- og Miljøvitenskap, UMB Disposisjon Hva er lystgass

Detaljer

Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk

Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Disposisjon Hva er lystgass (N 2 O) og hvor dannes den? N-effektivitet en nøkkel til reduserte utslipp N-regnskap

Detaljer

Reduserte lystgassutslipp ved økologisk landbruk? - Muligheter og utfordringer. Sissel Hansen og Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk

Reduserte lystgassutslipp ved økologisk landbruk? - Muligheter og utfordringer. Sissel Hansen og Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Reduserte lystgassutslipp ved økologisk landbruk? - Muligheter og utfordringer Sissel Hansen og Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Hva slags økologisk landbruk trengs for å sikre en bærekraftig utvikling?

Detaljer

Jordbrukets utslipp av klimagasser. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll

Jordbrukets utslipp av klimagasser. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll Jordbrukets utslipp av klimagasser Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll Disposisjon Økologisk bærekraft Hvordan dannes drivhusgasser Drivhusgasser i landbruket Aktuelle tiltak for å redusere utslipp

Detaljer

Agronomi-lystgass-kretsløp

Agronomi-lystgass-kretsløp Agronomi-lystgass-kretsløp Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Finansiering: Stor takk til Norges forskningsråd, Forskningsfondet, Jordbruksavtalens forskningsmidler, Statens Landbruksforvaltning Den gode

Detaljer

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde 12.3.2009 Klimagassutslipp i økologisk landbruk Klimagassutslipp ikke en del av regelverket

Detaljer

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk Matthias Koesling Molde Fjordstuer 30. Oktober 2014 Melkeproduksjon på gardene Gard Antall årskyr Kg melk EKM/ Årsku Kg EKM levert Utskiftings-% Gjennsn alder

Detaljer

Avd. Sunndalsøra Avd Elnesvågen Avd. Valldal Avd. Volda. Hovsvegen 25 Felleskjøpet Boks 123 Boks 340

Avd. Sunndalsøra Avd Elnesvågen Avd. Valldal Avd. Volda. Hovsvegen 25 Felleskjøpet Boks 123 Boks 340 Landbruk Nordvest Hovsvegen 25, 6600 Sunndaløra Telefon: 71 69 23 10 E-post rådgiving: nordvest@lr.no Org.nr:NO984 468 822MVA E-post tenester: nordvest@n-lt.no Telefax 935 77 019 Bankgiro nr: 4202.20.16347

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Miljøeffekter av husdyrgjødsel: Gasstap Ammoniakk Lystgass Lukt Avrenning

Detaljer

Bioforsk Rapport. www.bioforsk.no. Reduserte nitrogenutslipp gjennom bedre spredningsrutiner for husdyrgjødsel. Vol. 4 Nr.

Bioforsk Rapport. www.bioforsk.no. Reduserte nitrogenutslipp gjennom bedre spredningsrutiner for husdyrgjødsel. Vol. 4 Nr. Bioforsk Rapport Vol. 4 Nr. 188 2009 Reduserte nitrogenutslipp gjennom bedre spredningsrutiner for husdyrgjødsel Sissel Hansen 1, John Morken 2, Lars Nesheim 3, Matthias Koesling 1, Gustav Fystro 4 1 Bioforsk

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Kommunesamling Buskerud 8.11.2007 Hvor stor er utslippene Klimagasser fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 -ekvivalenter (offisielle tall)

Detaljer

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Blæstaddagen 2016, 18. august 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Klimagasser i landbruket

Detaljer

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,

Detaljer

Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche

Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche VOL 2 - NR. 3 - MARS 2016 Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche Strategi for økt matproduksjon i Gjemnes kommune Mål Visjon Hovedmål Strategi

Detaljer

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Gjødsling Hamar 20/11 2008 Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Høgare gjødselpris Fullgjødsel relativt dyrare P og K dyrare større verdi i husdyrgjødsel større verdi av kløver NS-gjødsel kjem inn NK-gjødsel

Detaljer

Gjødsling og jordsmonn

Gjødsling og jordsmonn Gjødsling og jordsmonn Innlegg for Ørsta-delegasjon på besøk hos Bioforsk Økologisk, Tingvoll 3.12.2009 Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@ bioforsk.no Innledning til en diskusjon om jord-kultur Økologisk

Detaljer

Klima og avling Strategier for vinn-vinn. Kornkonferansen, Bernt Hoel, Yara Norge

Klima og avling Strategier for vinn-vinn. Kornkonferansen, Bernt Hoel, Yara Norge Klima og avling Strategier for vinn-vinn Kornkonferansen, 18.01.2017 Bernt Hoel, Yara Norge Dyrkingspraksis som gir lave utslipp, samt utnytter positive og demper negative effekter av endret klima Varmere

Detaljer

Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer

Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Ås marianne.bechmann@bioforsk.no Innledning Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ble

Detaljer

Økte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhåndtering BYGGRO

Økte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhåndtering BYGGRO Økte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhåndtering BYGGRO 2008-2011 v/randi Berland Frøseth Bioforsk: Sissel Hansen (prosjektleder), Randi B. Frøseth, Anne Kjersti Bakken, Hugh Riley,

Detaljer

Miljøbelastninger i konvensjonelt og økologisk landbruk. Frokostmøte Naturviterne Arne Grønlund

Miljøbelastninger i konvensjonelt og økologisk landbruk. Frokostmøte Naturviterne Arne Grønlund Miljøbelastninger i konvensjonelt og økologisk landbruk Frokostmøte Naturviterne 29.9.2016 Arne Grønlund Jordbruk er et sterkt naturinngrep Fjerning av naturlig vegetasjon Drenering Jordarbeiding Arbeide

Detaljer

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland Workshop om fremtidens jordbruk i Rogaland, sett i lys av klimaendringer og andre påvirkninger med vurdering av mulig innvirkning på vannkvaliteten. Bioforsk vest, Særheim, Tirsdag 11. november Mulige

Detaljer

Lystgassemisjon frå eng under ulik drift på moldrik jord på Vestlandet -Jordlyst

Lystgassemisjon frå eng under ulik drift på moldrik jord på Vestlandet -Jordlyst Sluttrapport med rekneskap for prosjektet: Lystgassemisjon frå eng under ulik drift på moldrik jord på Vestlandet -Jordlyst Prosjektet har vore eit samarbeid mellom Bioforsk Vest Fureneset, Bioforsk Økologisk

Detaljer

Effekt av gjødsling og kjørebelastning

Effekt av gjødsling og kjørebelastning 148 S. Hansen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Effekt av gjødsling og kjørebelastning på lystgassproduksjon Sissel Hansen 1), Marina Azzarolli Bleken 2), Bishal K. Sitaula 3) / sissel.hansen@norsok.no 1)

Detaljer

P-indekskalkulatoren. Professor Tore Krogstad, UMB

P-indekskalkulatoren. Professor Tore Krogstad, UMB P-indekskalkulatoren Professor Tore Krogstad, UMB Erosjonsrisiko, fosforinnhold i jorda og nærhet til vassdrag er alle viktige faktorer som har betydning for fosfortapene fra dyrka mark. I tillegg vil

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall

Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Nettverksmøte landbruk, 20.6.2011 Miljøeffekter av biogassproduksjon

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

Klimagasser fra norsk landbruk

Klimagasser fra norsk landbruk Klimagasser fra norsk landbruk Kraftfôrmøtet 2017 Arne Grønlund 8 % av norske utslipp 12 % av norske utslipp Mill tonn CO 2 -ekv CH 4 : 2,5 N 2 O: 1,8 CO 2 : 2 Jordbruk slipper ut klimagasser 93 % av utslippene

Detaljer

KARBONLAGRING I JORD

KARBONLAGRING I JORD KARBONLAGRING I JORD HVORDAN ØKE INNHOLDET AV ORGANISK MATERIALE I JORD? Erik Joner NIBIO, avd. Miljø og Naturressurser Erik.Joner@nibio.no OM KARBON I JORD Jord er et betydelig lager av C 2 OM KARBON

Detaljer

Landbrukspolitikk og regional fordeling av produksjonen: Årsaker og Konsekvenser

Landbrukspolitikk og regional fordeling av produksjonen: Årsaker og Konsekvenser Landbrukspolitikk og regional fordeling av produksjonen: Årsaker og Konsekvenser Redegjør for kanaliseringspolitikken fra 1950- tallet Redegjør kort for den regionale spesialiseringen vi har hatt i norsk

Detaljer

KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN?

KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN? KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN? Konferanse «Reint vatn i jordbruksområde», Jæren hotell 15.9.215 Marit Hauken, Klima- og miljøavdelingen, NIBIO MINE TEMA Eutrofiering Kunnskapsgrunnlag:

Detaljer

«Nye spreieteknikkar av husdyrgjødsel»

«Nye spreieteknikkar av husdyrgjødsel» «Nye spreieteknikkar av husdyrgjødsel» Deltakere i prosjektet Norsk Landbruksrådgiving Rogaland v/rådgivar Eirik Sunde Agromiljø A/S, v/kristian Spanne Bioforsk v/fagkoordinator grovfôr/forskar Lars Nesheim

Detaljer

Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø

Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet Sigrun H. Kværnø Landbruksforurensing Partikler Næringssalter: Fosfor (P) Nitrogen (N) Andre: Pesticider Patogener Legemiddelrester Tungmetaller Turbid vann, eutrofiering

Detaljer

Våre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar,

Våre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar, Våre arealressurser Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar, 13.03.2015 Matproduksjon avhengig av: Omfang arealer Kvalitet av arealene: jordsmonn, drenering,

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord?

Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord? Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Klimaseminar, Norsk landbruksrådgivning 15. oktober 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres?

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? ! #$%&$((% # 1 Klimaproblemet 2 Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? $ - Kampen om arealene - Dyrkingsbetingelsene - Landbrukets mulige bidrag til reduserte klimaendringer 444&& 6 )*#))+,*-/,0, )#1!2

Detaljer

Sissel Hansen. Økologisk landbruk, en del av løsningen for et bærekraftig samfunn?

Sissel Hansen. Økologisk landbruk, en del av løsningen for et bærekraftig samfunn? Økologisk landbruk, en del av løsningen for et bærekraftig samfunn? Sissel Hansen Takk til Grete Lene Serikstad, Anne Kristin Løes, Kirsty McKinnon, Marit Grinaker Wright for gode innspill Disposisjon

Detaljer

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Elgstua, Elverum 2. Nov 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Klimaregnskap på gården 10 gårder med tilbud om klimarådgiving gjennomført

Detaljer

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Åsmund Langeland Felles ledermøte Hedmark Bondelag og Oppland Bondelag 17 november 2015 Klimatiltak

Detaljer

Utnytting av husdyrgjødsla frå storfe

Utnytting av husdyrgjødsla frå storfe Utnytting av husdyrgjødsla frå storfe Foto: NLR Årsmøte i NLR Sogn og Fjordane, 14. mars 2014 Synnøve Rivedal, Bioforsk Vest Fureneset Kva skal eg snakke om? Resultat frå spørjeundersøking Resultat frå

Detaljer

Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv?

Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv? Klimakonferanse Elverum, 2. november 2016 Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv? Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel -Tiltak for reduksjon i utslepp Kommunesamling i Loen 22.-23. oktober 2013 Synnøve Rivedal Bioforsk Vest Fureneset Drivhuseffekten 1 karbondioksid (CO 2 ) - ekvivalent

Detaljer

Steinmel i et agroøkologisk perspektiv. Marina Azzaroli Bleken, UMB Sissel Hansen: Bioforsk Økologisk,

Steinmel i et agroøkologisk perspektiv. Marina Azzaroli Bleken, UMB Sissel Hansen: Bioforsk Økologisk, Steinmel i et agroøkologisk perspektiv Marina Azzaroli Bleken, UMB Sissel Hansen: Bioforsk Økologisk, Introduksjon Salg av kunstgjødsel Planteernæring og jorda Steinmel som gjødsel Forsøksresultater Muligheter

Detaljer

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer?

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer? POST 1 Økologisk landbruk skal bygge på levende økologiske systemer og kretsløp, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe til å bevare dem. Men vet du hva ordet økologi betyr? a. Læren om helse og miljø.

Detaljer

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik:

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik: Konsekvensanalyse - Lokal forskrift om avgrensing av spredeperiode for hysdygjødsel og annen organisk gjødsel Hensikt: Den lokale forskriften har til formål å redusere avrenning/utlekking av næringsstoffer,

Detaljer

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara Balansert gjødsling Anders Rognlien, Yara 1 Setter du pris på graset ditt? Anders Rognlien, Yara 2 Grovfôrkostnad, kr per kg EKM Liten effekt av stordriftsfordel på grovfôrkostnader 4,50 4,00 3,50 3,00

Detaljer

Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene

Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene Klimasmart Landbruk, innføringskurs-modul 1 Gardermoen 30. august 2017 Sola 31. august 2017 Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene Av Odd Magne Harstad og Bente Aspeholen Åby Institutt for

Detaljer

Arktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014

Arktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014 Arktisk eng om 10 år Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014 Nordland Søvik Alaska Spatial hierarki EU Global Kontinental Regional Kulturlandskap Kommunal Gårdsnivå Felt/åker Francis,

Detaljer

Drøvtyggere og klimagasser

Drøvtyggere og klimagasser Seminar: «Klimasmart landbruk», Sarpsborg, 27.mars 2014 Drøvtyggere og klimagasser Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet Disposisjon 1. Betydning av drøvtyggerne som matprodusenter

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Presentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

Presentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Presentasjon av Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Hvorfor en egen veileder for landbruket? Hva inneholder veilederen? Eksempler på verktøy den peker til Litt om tiltak og tiltakspakker Hvorfor en egen

Detaljer

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland 2013 Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling 1 Utslepp av klimagassar frå jordbruk 2010 Norske utslepp totalt: 53,9 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter

Detaljer

ved Gunnar J Forbord Grovfôrmøter Norsk Landbruksrådgiving 2017 Grovfôrøkonomi

ved Gunnar J Forbord Grovfôrmøter Norsk Landbruksrådgiving 2017 Grovfôrøkonomi ved Gunnar J Forbord Grovfôrmøter Norsk Landbruksrådgiving 2017 Grovfôrøkonomi Grovfôrøkonomi NLR-møte Valnesfjord 23.3.2017 Øyvind Hansen NIBIO-Bodø Bakgrunn og problemstilling Mesteparten av landbruket

Detaljer

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Klimagasser fra landbruket i Oppland Klimagasser fra landbruket i Oppland Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Lillehammer 14. November 2012 Landbrukets utslipp av klimagasser Hele Norge: 6,1 mill tonn CO 2 -ekv. (inkl. CO 2 fra dyrket myr)

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES?

HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES? HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES? Arealbruksscenarier basert på møter i Trøndelag, Rogaland og på Østlandet Inga Greipsland 18.10.2016. Fagsamling og oppfølging av vannforskriften. CATCHY WWW.BIOFORSK.NO/CATCHY

Detaljer

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi- & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 3 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 3... 1 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål... 1 1 Landbruk... 2 1.1 Status... 2

Detaljer

Framtidig klimautvikling

Framtidig klimautvikling Framtidig klimautvikling + 3.5-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC i forhold til 1850: Norges (og EUs) mål Krever 50-85% reduksjon i globale utslipp i år 2050 vs år 2000,

Detaljer

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst Klimatilpasning - risikovudering Jan Stabbetorp NLR Øst Dette har jeg tenkt å snakke om Risikovurderinger i planteproduksjon Valg av arter og sorter Vekstskifte Gjødsling Såtid Høsting tørking - lagring

Detaljer

Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima

Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Trond Børresen Hvilke endringer kan vi forvente når det gjelder nedbør og temperatur: Sted Vinter Vår Sommer Høst Sør og Østlandet Midt

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

Avrenning av næringsstoff frå landbruket

Avrenning av næringsstoff frå landbruket Avrenning av næringsstoff frå landbruket Seminar: Landbruk og vasskvalitet i elvane Vik 22.03.2017 Synnøve Rivedal, NIBIO Resultat frå undersøkingar i Vik Vikja Hopra Revidering gjødselvare forskrift -kva

Detaljer

Gir økt temperatur økt matprodukjon?

Gir økt temperatur økt matprodukjon? Gir økt temperatur økt matprodukjon? Nils Vagstad Forskningsdirektør NIBIO Norsk Institutt for bioøkonomi 06.06.2016 1 1 JULI 2015: Tre institutter ble til NIBIO Ca 700 ansatte Hovedkontor campus Ås Lokaliteter

Detaljer

Hvordan kan økologisk landbruk bidra til å møte klimautfordringa?

Hvordan kan økologisk landbruk bidra til å møte klimautfordringa? Hvordan kan økologisk landbruk bidra til å møte klimautfordringa? - Reduksjon og klimatilpasning Jon Magne Holten Oikos fellesorganisasjon for økologisk produksjon og forbruk Norsk landbruksrådgivnings

Detaljer

Klimagassregnskap for JOVA-felter

Klimagassregnskap for JOVA-felter .bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 7 Nr. 135 2012 Klimagassregnskap for JOVA-felter Beregning av klimagassutslipp på grunnlag av data fra JOVA-programmet Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Sett inn bilde

Detaljer

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk Livet i jorda 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk J O R D Jord Inne i en meitemarkgang Hva består jord av? 2 10% Jordliv/m 2 70 milliarder bakterier/m 2 7 milliarder

Detaljer

Hva kan økologisk drift bidra med for å kutte klimagassutslipp?

Hva kan økologisk drift bidra med for å kutte klimagassutslipp? Hva kan økologisk drift bidra med for å kutte klimagassutslipp? Innlegg på Zero-konferansen 2010 Berit Swensen Fagrådgiver i Oikos-prosjektet Økologisk jordbruk og klima potensial og begrensninger Klimagassutslipp

Detaljer

Rapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling

Rapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling Rapport 2017 Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling Ane Harestad September 2017 Innhald Innhald... 2 Samarbeidspartar... 3 Mål... 3 Delmål... 3 Bakgrunn... 3 Gjødseldyreiningar... 3 Jordprøvepraksis...

Detaljer

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium

Detaljer

Hva sier den ferskeste forskningen om økologisk landbruk og miljø?

Hva sier den ferskeste forskningen om økologisk landbruk og miljø? Hva sier den ferskeste forskningen om økologisk landbruk og miljø? Resultater fra et prosjekt sammen med Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Håvard Bergsdal Seniorrådgiver/forsker Epost: havard@misa.no

Detaljer

Jordbrukets klimagassutslipp

Jordbrukets klimagassutslipp Jordbrukets klimagassutslipp - hvordan kan økologisk drift bidra til reduksjon? Berit Swensen Fagrådgiver i Oikos-prosjektet Økologisk jordbruk og klima potensial og begrensninger Klimagassutslipp fra

Detaljer

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING Korn 2016 18. februar 2016 Annbjørg Øverli Kristoffersen, Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll BIOREST, BIOGJØDSEL, RÅTNEREST Energien i matavfall

Detaljer

God agronomi er godt klimatiltak

God agronomi er godt klimatiltak God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Røros 19.10.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk

Detaljer

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk, Tingvoll Melsom 2.12.2009 Bioforsk Forskningsinstitutt under Landbruks- og Matdepartementet

Detaljer

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Vannseminar på Stiklestad 6.-7. mars 2013 1 Hvorfra kommer fosforet? 2 3 Spredt avløp Background details, annual total

Detaljer

KLIMAGASSER FRA JORDBRUK. Arne Grønlund

KLIMAGASSER FRA JORDBRUK. Arne Grønlund KLIMAGASSER FRA JORDBRUK Arne Grønlund KLIMAGASSUTSLIPP FRA JORDBRUKET Mill tonn CO 2 -ekv Prosent Metan 2,75 Lystgass 1,89 CO 2 0,06 Sum 4,70 Andel av total 9 % CO 2 fra jord og myr 1,50 Sum 6,20 Andel

Detaljer

Bærekraftig landbruk på norske ressurser? Kristin Sørheim Landbrukskonferansen i Molde 7.mars 2014

Bærekraftig landbruk på norske ressurser? Kristin Sørheim Landbrukskonferansen i Molde 7.mars 2014 Bærekraftig landbruk på norske ressurser? Kristin Sørheim Landbrukskonferansen i Molde 7.mars 2014 Er det mulig? Ikke faglig enighet om hva et bærekraftig landbruk er Mat er makt Ikke politisk enighet

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord

Detaljer

Gjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge

Gjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge Gjødsling til korn 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge Norsk korndyrking, 1961-2010: Opptur og nedtur Totalproduksjon korn, Norge, (5 års glidende gj snitt), 1961-2 Tre gode kornår på rad! Vær, vekstforhold,

Detaljer

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30. Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster

Detaljer

Framtidsscenarier for jordbruket

Framtidsscenarier for jordbruket Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario

Detaljer

Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015. Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran

Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015. Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015 Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran Driftsplanlegging Begynt å tenke på oppgradering av driftsbygningen? Da er god planlegging viktig!

Detaljer

Økt matproduksjon på norske ressurser

Økt matproduksjon på norske ressurser Økt matproduksjon på norske ressurser Kan landbruket samles om en felles grønn visjon for næringa hvor hovedmålet er å holde hele jordbruksarealet i drift? Per Skorge Hvordan ser verden ut om 20 år? Klimautfordringer

Detaljer

Klimasmart landbruk. Trøgstad Bondelag Jan Stabbetorp 28/

Klimasmart landbruk. Trøgstad Bondelag Jan Stabbetorp 28/ Klimasmart landbruk Trøgstad Bondelag Jan Stabbetorp 28/10-2015 Disposisjon Klimagasser fra landbruket Hvordan ser været ut om 50-100 år? Hvordan påvirker det forutsetningen for matproduksjon? Hvordan

Detaljer

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet 1982-84 Fylkesagronom i Nordland 1984-2000

Detaljer

God agronomi er godt klimatiltak

God agronomi er godt klimatiltak God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Elverum 02.11.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas

Detaljer

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren Kontaktseminar NMBU-studenter 27.10.2015. Høye ambisjoner for norsk matproduksjon Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012) vektlegger: Økt matproduksjon (1%

Detaljer

Kanaliseringspolitikk, arealbruk og produksjonsfordeling

Kanaliseringspolitikk, arealbruk og produksjonsfordeling Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.9.215 15/513-9 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen i Norges Bondelag Kopi til Kanaliseringspolitikk, arealbruk og

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk?

Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk? Norske Felleskjøp; temaseminar om matproduksjon og klima, 20. april 2016 Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk? Av Odd Magne Harstad, IHA ved NMBU Premisser for diskusjonen Stortingsmelding

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding

Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding Peter Dörsch NMBU Nitrogen Group Innhold Klimagasser fra dyrket jord Utslipp av lystgass (N 2 O) fra mikrobielle nitrogen omsetninger Forandringer i jordens

Detaljer

Økologisk produksjon i lys av klima- og matkrise

Økologisk produksjon i lys av klima- og matkrise Økologisk produksjon i lys av klima- og matkrise Steinkjer 18. januar, 2012 Liv Solemdal, Rådgiver, Bioforsk Økologisk, Tingvoll Dette vil jeg ta opp: Mat- klimakrise: betydning av kosthold og produksjonssystem

Detaljer

TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås

TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås 31.03.2017 Status for fruktbarhet i norsk åkerjord Gunstige forutsetninger:

Detaljer