Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv?

Transkript

1 Klimakonferanse Elverum, 2. november 2016 Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv? Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

2 Premisser for diskusjonen Stortingsmelding nr. 9 ( ) vektlegger: Økt matproduksjon (1% pr. år) skal i størst mulig grad baseres på bruk av norske fôrressurser I Solbergregjeringens plattform heter det at: «Regjeringen vil arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn»

3 Sammensetningen av vår diett på energibasis Vegetabilske matvarer ++ ~ 2/3 Animalske matvarer ++ ~ 1/3

4 Fordeling av produksjonen i Norge på energibasis Mjølk og mjølkeprodukter (~40 % av matenergien produsert i Norge) Kjøtt- og kjøttprodukter (Vel 30 % av matenergien produsert i Norge): - Hvitt kjøtt: ~ 20 % - Rødt kjøtt: ~ 10 % + ~ 70% 10 40% ~ 2% < 1% ~ 30%

5 Naturgrunnlaget for matproduksjon i Norge Arealutnytting i dag: 1/3: åkervekster (korn,.) 2/3: Gras Arealutnytting-potensial, Arnoldussen m.fl.,2014: ½ åkervekster ½ kun gras - mjølk - rødt kjøtt Hva er realistisk???? - Noe mer areal til matkorn og andre åkervekster

6 Kilder til klimagasser- system begrensinger 7 8 Kilder til klimagasser: 1. Fra dyret selv : Metan 2. Gjødsel lagring/bruk: Metan og lystgass 3. Fôrproduksjon: Lystgass = Nasjonalt utslipp under landbruk Mineralgjødsel, plantevernmidler etc 5. Drivstoff, elektrisitet, oppvarming 6. Arealbruk og arealbruksendring 7. Transport og prosessering av fôr = «Cradle to farm gate calculations» 8. Transport, prosessering, pakking, salg, matavfall Arealbruksendring! = Livsløpsanalyse (LCA)

7 Utslipp av klimagasser for ulike matvaregrupper Mogensen et al., 2009 Matvare CO2-eq, kg/kg CO2-eq, kg/mj Potet 0,2 0,1 Hvetebrød 0,8 0,1 Helmjølk 1,0 0,4 Kyllingkjøtt 2,6 0,3 Svinekjøtt 2,9 0,4 Storfekjøtt 20,4 2,6 FAO, 2013 Utslippsverdier for Vest- Europa inkl LUC, CO2-eq/kg Kyllingkjøtt 6,1 Svinekjøtt 6,8 Storfekjøtt 18 Sauekjøtt 17

8 Østlandets flatbygder gjennomsnittsavlinger for (Driftsgranskingene for Jord- og skogbruk) Vekster Nettoavling Hvete, kg/daa 427 (1) Fôrkorn, FEm/daa 340 Fôrkorn inkl halm, FEm/daa 386 Grovfôr og beite, FEm /daa 295 (1) I tillegg fôrverdi av halm og kli 18 % tap og svinn

9 Østlandets flatbygder utbytte av matenergi ved dyrking av alternative vekster (Driftsgranskingene for Jord- og skogbruk) Vekster/husdyrproduksjon Matenergi, MJ/daa Mathvete, sammalt mel Mathvete, siktet mel Fôrkorn til: Kjøttproduksjon- fjørfe 921 Kjøttproduksjon- svin (1) 4845 (2) (1) + fôrverdi av halm 50 FEm/daa (2) + Fôrverdi av halm og kli = 132 FEm/daa Matkorndyrking 1. prioritet på egna areal

10 Potensial for økt dyrking av matvekster Kan økes noe. Matkorn har størst potensial i praksis Proteinvekster (erter/bønner): Erter til mat- noe dyrking Bønner til mat- tvilsomt foreløpig Fordeler/ulemper: Gunstig i vekstskifte Konkurrerer med areal til matkorn

11 Er det nok? Kan økes noe. Matkorn har størst potensial i praksis Proteinvekster (erter/bønner): Erter til mat- noe dyrking Bønner til mat- tvilsomt foreløpig Fordeler/ulemper: Gunstig i vekstskifte Konkurrerer med areal til matkorn Er det nok til å: a) Oppfylle målsettingen om å øke matproduksjonen med 1%/år? b) Kan «rødt kjøtt» fases ut?

12 Østlandets flatbygder gjennomsnittsavlinger for (Driftsgranskingene for Jord- og skogbruk) Vekster Nettoavling Hvete, kg/daa 427 (1) Fôrkorn, FEm/daa 340 Fôrkorn inkl halm, FEm/daa 386 Grovfôr og beite, FEm /daa 295 (1) I tillegg fôrverdi av halm og kli 18 % tap og svinn

13 Fôrkorn eller gras? Hvis målsettingen er å bruke ressursene maksimalt til matproduksjon: Arealer som gir større avling av fôrkorn enn av gras bør prioriteres til Arealer som egner seg best for grasdyrking skal brukes til

14 Markedssituasjon for norsk mjølk Mjølkeproduksjonen er effektiv, miljøvennlig og utnytter grovfôrressurser. Høyest mulig!

15 Markedssituasjonen for norskprodusert storfekjøtt? Veien videre????

16 Markedssituasjonen for norskprodusert storfekjøtt Veien videre???? Legitimitet betyr minst mulig kraftfôr

17 Virkning av ytelsesnivå ved fast kvote på 1500 mill liter fram til 2030 vs bruk av fôrressurser til mjølkekupopulasjonen inkludert rekruttering (Buskap nr ) 2% økning/år -2030: Antall kyr: Kg EKM/ku: Antall kyr: Kg EKM/ku: 7500 Fulldyrka eng: 3,49 mill daa Kraftfôr: tonn Soya: tonn Fulldyrka eng: 2,41 mill daa Kraftfôr: tonn Soya: tonn

18 Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv? Konklusjon/oppsummering 1. Utnytte potensialet for dyrking av matkorn og andre plantevekster til direkte konsum 2. Dyrking av fôrkorn på resten av arealet som egner seg til korndyrking 3. Grovfôr på det resterende areal 1.

19 Virkning av ytelsen per mjølkeku/år på utslippet av klimagasser fra mjølk- og kjøttproduksjonen (Buskap nr 9, 2015). Virkning av bruksendring (LUC) på klimagasser fra importert kraftfôr (soya) er ikke tatt med Scenario A i 2030: Mjølk: 1500 mill liter Storfekjøtt: tonn Scenario B 2030: Mjølk: 1770 mill liter Storfekjøtt: tonn Scenario D 2030 Mjølk: 1230 mill liter Storfekjøtt: tonn Konklusjon: Ytelsen per ku/år har liten virkning på utslipp av klimagasser fra mjølkog kjøttproduksjonen samlet sett

20 Antall mjølkekyr og ammekyr Scenario D (2030) - Kvote mjølk: 1230 mill liter - Storfekjøtt: tonn År Økning i Ytelsen, % Antall mjølkekyr Antall ammekyr % % % Svært utfordrende!

21 Klimagasser- kilder (kg CO 2 eq /kg fett og protein korrigert mjølk (FPCM) and kg CO 2 eq / slaktevekt (SL) (Bonesmo et al., 2013) kg CO 2 eq /kg FPCM kg CO 2 eq /kg SL okser Middel [min, maks] Middel [min, maks] Sum klimagasser 1.02 [0.82, 1.36] [11,75, 22.90] Enterisk - CH [0.36, 0.45] 6.84 [4.12, 8.06] Gjødsel- CH 4,N 2 O 0.18 [0.13, 0.23] 2.98 [2.21, 3.59] Jord- N 2 O 0.21 [0.11, 0.41] 3.08 [0.29, 6.78] Karbonbalanse - jord [-0.14, 0.10] [-1.64, 1.45] Innkjøpt bygg 0.06 [0.00, 0.13] 1.26 [0.00, 4.11] Innkjøpt soya 0.09 [0.00, 0.17] 1.88 [0.00, 5.22] Energi- indirekte 0.07 [0.01, 0.14] 0.97 [0.09, 1.99] Energi- direkte 0.05 [0.01, 0.11] 0.75 [0.19, 1.45]

22 Utslippet av klimagasser 40% fra ikke kvotepliktig sektor % av utslipp fra norsk territorium 19,1 8,2 Betydningen av en kjøttfri dag i uken på utslipp av klimagasser Kjøttslag Utslag, kg/år Reduksjon i CO2 ekv., Kg/år Bare storfe 2,6 52 0,5 Veid gjennomsnitt av alle kjøttslagene (1) Ikke korrigert for utslipp knyttet til erstatningsmaten Reduksjon, % av totalt utslipp (1)

23 Utslippet av klimagasser 40%: Tiltak % av utslipp fra norsk territorium 19,1 8,2 Tiltak for å redusere utslippene av klimagasser fra jordbruket: a) Avgift på rødt kjøtt? b) Merking av matvarer med klimaavtrykk c) Stimulere gunstige driftsformer i jordbruket