Miljø- og klimavennlig melkeproduksjon Sissel Hansen, NORSØK. 6 Februar 2019 Stjørdal

Transkript

1 Miljø- og klimavennlig melkeproduksjon Sissel Hansen, NORSØK 6 Februar 2019 Stjørdal

2 Click to edit Master title style Lystgass (N 2 O) Karbondioksid ( ) Metan (CH 4 )

3 Kilder til utslipp av drivhusgasser LULUCF Fôrimport Dyrking Transport Behandling Energi Garden Bygninger Dyr CH 4 CH 4 Gjødsellager NH 3 Produkt Andre driftsmiddel Maskiner NH 3 Plantedyrking NH 3 NPK, kalk, husdyrgjødsel, plast, pesticider, ensileringsmiddel Jord, gjødsling CH 4 N 2 O

4 Miljømelkprosjektet: 20 melkeproduksjonsbruk i Møre og Romsdal, 10 av disse drives økologisk

5 kg eq per kg melk og år 2,0 1,8 Utslipp av drivhusgasser kg eq per kg melk, Melkeproduksjon M& R 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 Dyr Infrastruktur fôrimport Grovfôr 0,0 Ø Ø Ø Ø Ø Ø Ø Ø Ø Ø K K K K K K K K K K Ø K snittsnitt N-innkjøpt; kg N per ha

6 Utslipp av drivhusgasser fra grovfôrproduksjonen i kg -eq per kg melk 0,9 3% N2O-N av tilført N 0,9 0.3% N2O-N av tilført N 0,8 0,8 0,7 0,7 Diesel 0,6 0,5 0,6 0,5 Lime Kalk Crop Planterester residues Manure Husdyrgjødsel 0,4 0,4 Fertilizer Innkjøpt gjødsel 0,3 0,3 0,2 0,2 0,1 0,1 0,0 O O O O O O O O O O C C C C C C C C C C 0,0 O O O O O O O O O O C C C C C C C C C C

7 kg eq per kg melk og år kg eq per kg melk og år kg eq per kg melk og år 2,0 Grovfor:1% N 2 O-N av tilført N Grovfor:0.3% N 2 O-N av tilført N 2,0 Grovfor:3% N 2 O-N av tilført N 2,0 1,8 1,8 1,8 1,6 1,6 1,6 1,4 1,4 1,4 1,2 1,2 1,2 1,0 1,0 1,0 0,8 0,8 0,8 0,6 0,6 0,6 0,4 0,4 0,4 0,2 0,2 0,2 0,0 Ø Ø Ø Ø Ø Ø Ø Ø Ø Ø K K K K K K K K K K Ø K snitt snitt Grovfôr fôrimport Infra-struktur Dyr 0,0 Ø Ø Ø Ø Ø Ø Ø Ø Ø Ø K K K K K K K K K K Ø K snitt snitt Grovfôr Fôrimport Infrastruktur Dyr 0,0 Ø Ø Ø Ø Ø Ø Ø Ø Ø Ø K K K K K K K K K K Ø K snitt snitt Grovfôr Fôrimport Infrastruktur Dyr

8 N-overskudd kg N / ha 400 N-overskudd melkeproduksjon M & R Konvensjonell Økologisk N-innkjøpt; kg N per ha

9 kg N innkjøpt per kg N i melk og kjøtt 8,00 7,00 N-kostnad melkeproduksjon M & R Konvensjonell 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 Økologisk R² = 0,51 R² = 0,02 0, N-innkjøpt; kg N per ha

10 Import Dyrking Dyra Næs Dugstad Tingvoll Skarbø Skaun Sandvollan K Ø Ø K Ø K

11 Rådgiving om agronomiske tiltak for reduserte utslipp Rapport fra klimaprosjektet finner du her Filmene: Jord og gjødsling (Denne filmen vises) Bygninger Dyrehold

12 Tilrådninger drivhusgasser God agronomi og godt husdyrstell Lavt forbruk av fossil energi Tidlig høstet grovfôr av god kvalitet Unngå stor dyretetthet på beite Mer beiting på bekostning av innkjøpt kraftfôr Unngå at husdyrgjødsel blir værende i gjødselrenner i varme rom i fjøset Minst mulig husdyrgjødsel på lager om sommeren når det er varmt Tilfør ny bløtgjødsel i bunn av gjødselkum og ikke på toppen Tak eller skorpe over husdyrgjødsellager

13 Tilrådninger drivhusgasser Unngå sur jord (ph under 6) Unngå for sterk kalking Forny helst eng om våren. Fornying om sommeren mest ugunstig fordi det da frigjøres mye næring utover høsten Unngå brakking, verst er brakking etter eng Overgang fra vanlig plast til fossilfri landbruksplast Omgraving av dårlig drenert dyrket myr der det er egnet mineraljord under Underoptimal gjødsling med nitrogengjødsel/bruk belgvekster Presisjonsgjødsling ved spredning av gjødsel Vent med å spre nitratholdig kunstgjødsel til 14 dager etter spredning av blautgjødsel eller silosaft

14 Hva skal modellen brukes til? Diskusjon av ulike modeller Rådgivingsmodell Beregningsmodellens skal kunne fungere som utgangspunkt for å identifisere mulige klimatiltak på gårdsnivå Statistikkmodell Sikre bedre kvalitet på tallgrunnlag som ligger til grunn for beregninger av klimavirkningene av norsk matproduksjon på aggregert nivå Husk ulike krav til ulike modeller Kvotemodell/markedsføringsmodell

15 Rådgivingsmodell Effekt av bondens valg på utslipp av klimagasser Retningen og størrelsesorden viktigere enn kvantifisering Fokus på hva gardbrukeren kan påvirke Relevante data må være tilgjengelig, enten i samtale med gardbruker eller ellers Krever god opplæring av landbruksrådgivere i hvordan ulike agronomiske tiltak påvirker utslipp av klimagasser Må tilpasses norske forhold Dialog i sentrum

16 Statistikkmodell Kvantifisering av utslipp av klimagasser på gardsnivå Bygger på klimapanelet (IPCC) og nasjonale rapporteringskrav Relevante data må være tilgjengelig på gardsnivå, helst fra offentlige databaser Modellen fanger dårlig opp effekter av agronomiske tiltak i drifta, men bygger på gjennomsnittsdata For bedre kvantifisering av utslipp under norske forhold er mer forskning nødvendig

17 Kvotemodell Kvantifisering av utslipp av klimagasser på gardsnivå og effekter av bondes valg Klimapanelet (IPCC) og nasjonale rapporteringskrav bygges ut med forskningsdata på effekter av agronomiske tiltak under norske forhold Relevante data må være tilgjengelig på gardsnivå, helst fra offentlige databaser, supplert med data fra gardbruker Stort forskningsbehov for ikke å lage «skeive» modeller

18 Energibruk Maskiner og bygninger er ikke med Næs Dugstad Tingvoll Skarbø Skaun Sandvollan

19 Hvor store er egentlig utslippene av klimagasser ved produksjon av mat? Tur-retur London med fly: 240kg x 2 = 480 kg Tilsvarer: 28 kg rødt kjøtt eller 320 liter melk eller 640 kg korn Tur-retur jobb med bil: 192g x 50 = 9,6kg Tilsvarer: 0,6 kg rødt kjøtt eller 6 liter melk eller 13 kg korn Fra Trond M. Henriksen, NIBIO

20 En god økobonde tar Dagros med på råd Spørsmål?