11. Klima og miljø. Det overordnede målet for klima, energi og miljøarbeid i Hedmark er en bærekraftige utvikling

Transkript

1 11. Klima og miljø Det overordnede målet for klima, energi og miljøarbeid i er en bærekraftige utvikling av samfunnet som innbefatter omstilling av praksis, livstil og virksomheter slik at alle samfunnsaktiviteter tilpasser seg til en begrensing av forbruket til et omfang som faller innenfor naturenes økologiske bæreevner. Behovet for et grønt skifte, altså omstilling fra et energikrevende og fossildrivstoff- basert samfunn, til et miljøvennlig, lavutslipps-basert samfunn, anses som nødvendig for å opprettholde naturens og samfunnets bærekapasitet. Klimaendringen, klimaforliket og klimatilpasning utgjør komplekse områder som delvis preges av vitenskapelig usikkerhet og uforutsigbarhet. Arbeidet innen området klima, energi og miljø krever innsats på tvers av fagområder, ettersom endringer i klimaet kommer til å ha en rekke konsekvenser for naturmiljø, helse, industri og landbruk og generell sosial og økonomisk utvikling framover. fylkes energi- og klimaplan er ambisiøs med en målsetting om klimanøytralitet innen Fylkesstatistikk for 215 Klima og miljø

2 11.1 Tegn til klimaendringer Langtidsstatistikk og klimanormal for temperaturer og nedbør på Østlandet Fra slutten av 18-tallet er det foretatt observasjoner av temperaturer og nedbør i hele landet. Temperaturer på fastlandet i Norge har økt med ca.,8 grader det siste århundret. Hovedmønsteret er at temperaturen har økt mest gjennom de siste tiårene. Det faller også mer nedbør, og årsnedbøren har økt med om lag 2 prosent siden 19. Den største økningen har kommet etter 198. (Kilde: Meld.St.33 (212213) Klimatilpasning i Norge) Figur 116 viser årlige gjennomsnittstemperaturer siden år 19 på Østlandet. Som i Norge forøvrig, har temperaturen også her vært stigende, hvis man ser det over ti-årige perioder (rød linje). Vi viser også to kartfremstillinger som viser 215-årets avvik fra normal temperatur og nedbør. Det som regnes som «normal» er vær-registreringene fra Figur 116. Prikkene viser gjennomsnittlig årlig temperatur. Den røde linje viser en normalfordeling av temperaturen over 1 år, mens den tykke sorte linje viser klimanormalen (dvs. middelverdien av værsituasjonen for en 3 års periode ( )). De blå søyler viser gjennomsnittlig årlig nedbør. Den sorte linje i bunden viser en normalfordeling av nedbøren over 1 år. Kilde: Meteorologisk institutt. I 215 var Østlandet blant de som hadde størst avvik fra normal temperatur med 2-3 grader over normal. Samtidig var nedbøren innenfor det normale. Klimaendringen, og især oppvarmingen som vi vitner, kan ha en rekke konsekvenser i. Med det varmere været kan oppleve: lengre varmeårstider og med dette en lengre vekstsesongen; større mengder nedbør og raskere smelting av snø og is, samt høyere forekomst av flom og ekstremvær. På den andre siden kommer antakeligvis fyring og energiforbruket generelt til å bli redusert, med et mindre drivhusgassutslippet som resultat. Figur 117. Normalperioden er Kilde: Klima og miljø Fylkesstatistikk for

3 11.2 Økt klimagassutslipp Klimaendringer kan observeres og hoved-forklaringen til disse endringene er ifølge FN`s klimapanel en økning i mengden av drivhusgasser. Det er større konsentrasjon av drivhusgasser i atmosfæren og dette er hovedårsaken til økt oppvarming, som igjen fører til endringer i klimaet (Kilde: Meld.St.33 ( ) Klimatilpasning i Norge). 1 tonn CO2- ekvivalenter Fylkesvise utslipp av menneskeskapte klimagasser Jl luk Ves=old Øs=old Møre og Romsdal I Figur 118 ser man utviklingen i menneskeskapte utslipp fra 29 til 213 i fylkene. har hatt en økning i utslipp av menneskeskapte drivhusgasser siden år 29, og er pr 213 det fylke med det 12. høyeste utslippsnivå. Utslippet i kommer i all hovedsak fra veitrafikk. Det har vært nedgang i utslippet fra husdyr og husdyrgjødsel, mens det har vært økning i utslippet forårsaket av energiforsyning og tung veitrafikk. Skog, jord og hav både slipper og tar opp klimagasser som en del av det naturlige kretsløpet, men dette er ikke inkludert i statistikken fra SSB, som alene ser på menneskeskapte utslipp. Menneskeskapte utslipp av CO 2 er hovedsakelig knyttet til forbrenning av fossilt brensel, men blir også dannet ved ulike kjemiske prosesser i industrien. Metan dannes særlig ved nedbryting av biologisk materiale og avfall på fyllinger og ved husdyrproduksjon i landbruket. Husdyrgjødsel og bruk og produksjon av kunstgjødsel forårsaker det meste lystgassutslippet. Langt størsteparten av utslippet fra er CO 2, og det er her den primære økning har vært fra Det har samtidig vært en nedgang i utslippet av metan. Figur 118. Kilde: SSB, tabell 168. Utslippene som beregnes på fylkesnivå omfatter ikke alle utslippskildene som beregnes på nasjonalt nivå. Målt i 1 tonn CO2-ekvivalenter. 1 tonn CO2- ekvivalenter Avløp og avløpsrensing Karbondioksid (CO2) Metan (CH4) Lystgass (N2O) Industri og bergverk - stasjonær forbrenning Figur 12. Kilde: SSB, tabell 168. Klimagassutslipp i, fordelt på kilder (Utslipp Ol lup) Energiforsyning Avfallsdeponigass Oppvarming i andre næringer og husholdninger Jordbruk - kunstgjødsel og annet jordbruk Figur 119. Kilde: SSB, tabell 168. Målt i 1 tonn CO2-ekvivalenter Dieseldrevne motorredskaper Jordbruk - husdyr og husdyrgjødsel Klimagassutslipp Hl lui i, fordelt på type utslipp Veitrafikk - tunge kjøretøy Veitrafikk - lege kjøretøy tonn CO2- ekvivalenter 9 Fylkesstatistikk for 215 Klima og miljø

4 11.3 Skogen i et klimaperspektiv Skogenes roller i klima- og miljøsammenhengen er mangfoldige. Utover binding av karbon i bunnen og biomasse, har skogen flere vesentlige roller: i klimatilpasning, som buffer mot konsekvenser av ekstremvær; som anlegg for vedlikehold av luft og vann kvalitet; som et økosystem med stor biologisk mangfold, som i tillegg til egenverdi, har en viktig rolle i stabiliteten av et velfungerende økosystem, samt i matproduksjon; som kilde av råvarer for tømmer og biomasse. Hogst av skog har en stor påvirkning på klima og naturmiljø generelt. I Norge er 2,7 % av produktiv skog vernet. Skogbruket er en viktig næring, samt den viktigste påvirkningsfaktoren i skog. Hogsten fører til tap av boområder for tusenvis av arter (6 pst. av kjente arter i Norge er knytet til skog), erosjon og tap av jord, tørking og forringelse av skogmonnen, og tap av beskyttelse fra bl.a. flom og storm. I klimasammenheng fører hogst til tap av skogenes kapasitet til å regulere klima i området, og å binde karbon fra atmosfæren. Videre fører hogst til utslipp av karbondioksid fra skogmonnen. Planting av ny skog sikrer jordvern, og hindrer jordforvitring og erosjon. Videre gir nyplanting og generell rehabilitering av skogarealer både en klima- og miljøgevinst. Voksende og levende skoger binder karbon, og frigjør oksygen. Død ved er avgjørende for ernæringskretsløpet i skogen. lige scenarioer beskriver forskjellige klima- og miljøkonsekvenser av hogst, men det finnes lite vitenskapelige bevis på at hogst i seg selv er et klimatiltak. Andre viktige økosystemtjenester som skogen utgjør må tas i betraktning ved vurdering av bevaring mot hogst. Videre er gammelskog, dvs. skog som er flere hundreår gammel og ofte betraktet som karbonkilde eller karbonnøytrale, et midlertidig karbonlager, ettersom den binder og lagrer mer karbon enn den slipper ut Vurdering av hogst mot skogvern avhenger av prioritering av kortsiktige og langsiktige mål. Forvaltning av skogen, dvs. hogst og vern har i det siste hatt økende sosiale, kulturelle og økonomiske konsekvenser, og trenden fortsetter som forventet skog-og-klima-oppsummert «Old-growth forests as global carbon sinks.» Luyssaert et al. Nature. Vol 455. (28.) Nyplanting skal imidlertid ikke ses som zero-sum erstatning for hogst - om ny voksende skog tar opp lignende mengde av karbon som en hugget avhenger av forutsetninger, formål med bruk av trevirke, omgivelser og tidsrammen. Forskjel- Figur 121. Utvikling av foryngelse i målt i antall planter og antall dekar behandlet areal. Kilde: Fylkesmannen i. sskogbruket i tall / Skogfondregnskapet. Klima og miljø Fylkesstatistikk for

5 11.4 Lav kraftproduksjon, høyt forbruk Produksjonen av elektrisk kraft er lav i. Nivået i 214, på 2 8 GWh, var det 5. laveste blant fylkene. Størsteparten av produksjonen kommer fra vasskraft. Samtidig er forbruket av elektrisk kraft høyt. Nivået i 214, på 3 4 Gwh, var det 3. høyeste blant fylkene. Over 6% av forbruket skjer i kraftintensiv industri, husholdninger og jordbruk. I har husholdningene et strømforbruk på ca. 7 kwh pr innbygger. Det er det 7. høyeste nivå blant fylkene. Dette må bl.a. sees som et resultat av ulike værforhold i fylkene og derav ulike behov for oppvarming, men også forbrukenes vaner og klima- og miljøbevissthet. Summen av kraftpris, nettleie og avgifter for husholdninger i lå på det 3. høyeste nivå blant fylkene med 97,6 øre/kwh (214-tall, Kilde: SSB, tabell 1111). Størst andel av energi produsert i kommer fra vannkraft. Selv om vannkraft kan anses som utslippsfri energi, kan utbygging og drift av vannkraftanlegg ha en betydelig negativ miljøvirkning. Energi som brukes i Norge importeres delvis, og det forbrukes energi fra en blanding av både fossile og ikke-fossile kilder, ikke fornybar og fornybar energi. Det er av den grunn vesentlig å tilrettelegge for utvikling og bruk av mer miljøvennlige geoenergikilder, primært sol og vind. GWh Figur 122. Kilde: SSB, tabell 838. Gwh Produksjon av elektrisk krak (214- tall) VasskraKproduksjon VarmekraKproduksjon VindkraKproduksjon Møre og Romsdal NeMoforbruk av elektrisk krao (214- tall) Svalbard Troms Romsa VesBold Finnmark Finnmárku ØsBold ØsCold Troms Romsa Finnmark Møre og Romsdal Svalbard VesCold Hushald og jordbruk Bygg- og annleggsvirksomhet og annen tjenesteysng Transport og lagring Diverse forsynings- og renovasjonsvirksomhet Industri utenom kraointensiv industri BergverksdriO og utvinning KraOintensiv industri Figur 123. Kilde: SSB, tabell Fylkesstatistikk for 215 Klima og miljø

6 11.5 Mye husholdningsavfall Økonomisk vekst bidrar til økt forbruk og sådan til mer avfall. har på lik linje med landet hatt en økning i kilo husholdningsavfall pr innbygger de siste 1 år. har gjennom hele perioden hatt et høyere avfallsnivå enn gjennomsnittet for landet. I 214 ble det levert 492 kilo husholdningsavfall pr innbygger i, og det plasserer med den 5. høyeste mengde husholdningsavfall pr innbygger i forhold til andre fylker. Samtidig har landets nest høyeste mengde av avfall levert til gjenvinning og biologisk behandling. Dette kan sees som positivt, men bildet blir videre nyansert av at vi i forhold til andre fylker - leverer lite farlig avfall til kommunale mottak pr innbygger. Som det fremgår av Figur 126 er det store interne forskjeller i fylket mellom kommunene, både i avfallsmengde, gjenvinningsgrad og innlevering av farlig avfall. Dette kan trolig både være et resultat av avfallshåndteringen- og beregningene i de ulike interkommunale renovasjonsselskaper. Avfall bidrar både til forurensning i naturen og klimagassutslipp. Men avfall kan også være en betydelig kilde til kompost, energi og materialer. Det overordnede målet er at avfall skal gjøre minst mulig skade på mennesker og naturmiljø. Samtidig skal ressursene i avfallet i størst mulig grad utnyttes ved gjenvinning, og genereringen av avfall skal reduseres. Det er derfor viktig å øke kompostering, gjenvinning og bioenergiutnyttelser fra avfall. Figur 124. Kilde: SSB, tabell 5456 Tabell 23. Kilde: SSB, tabell 5456 Håndtering av husholdsningsavfall Landet Avfall fra husholdninger Husholdningsavfall og levert Kl materialgjennvinning i kilo 1 % 1% 2% 3% 4% 5% 6% 7% 8% 9% 1% Figur 125. Kilde: SSB, tabell 5456 Figur 126. Kilde: SSB, tabell 5456 Avfallsmengder pr innbygger i 214 Sett i forhold til andre fylker har den Husholdningsavfall pr innbygger 492 kilo 5. høyeste avfallsmengde pr innbygger i Norge Avfall levert til materialgjenvinning og biologisk behandling pr innbygger Farlig avfall fra husholdningene levert kommunale mottak pr innbygger 226 kilo 9 kilo Nesthøyeste avfallsmengde levert til gjenvinning og biologisk behandling pr innbygger 5. laveste mengde farlig avfall levert til kommunale mottak pr innbygger Andel levert Bl materialgjenvinning inklusiv biologisk behandling Andel levert Bl forbrenning Andel levert Bl deponi Husholdningsavfall per innbygger Levert Kl materialgjenvinning og biologisk behandling per innbygger Farlig avfall fra husholdningene levert Kl kommunale mooak per innbygger 2 Trysil Hamar Ringsaker Løten Stange Åmot Elverum Kongsvinger Nord- Odal Sør- Odal Eidskog Våler Grue Åsnes Tynset Tolga Alvdal Stor- Elvdal Engerdal Folldal Rendalen Os (Hedm.) Klima og miljø Fylkesstatistikk for Farlig avfall i kilo

7 11.6 Elbiler har lav markedsandel i fylkeskommune har satset på elbiler og ladeinfrastruktur som ett viktig bidrag for å redusere transportutslippene i. Transportsektoren står for over 5 % av fylkets klimagassutslipp, og sektorens utslipp øker. Tiltak i denne sektoren er derfor svært viktig. Pr i dag er det 231 ladestasjoner i og elbilenes markedsandel øker, men med mindre vekst i enn i mange øvrige fylker. Funn fra elbilundersøkelsen viser at andelen som ønsker å kjøpe elbil i er en del lavere enn i landet for øvrig. I gjennomsnitt ønsker 31 prosent i å kjøpe elbil, mens 42 prosent ikke ønsker å kjøpe elbil. Den totale andelen som ikke ønsker elbil i Norge er på 36 prosent. Når vi ser på hindringer for å kjøpe elbil fremkommer det at det i stor grad skyldes usikkerhet knyttet til markedet og videre utvikling av teknologi. Noe flere (78%) oppgir at de kan lade hjemme i, enn for landet (76%). Derimot oppgir færre i at de har mulighet til å lade på jobb (26%) enn snittet for landet (31%). Det samme gjelder for tilgangen til ladestasjon. I forhold til fordeler ved elbil, er ingene mest opptatt av lav årsavgift (23 %), og er mer opptatt av dette enn landsgjennomsnittet (16%). Fritak for bompenger er viktigst nasjonalt, og denne elbilfordelen er nest viktigst for folk i. Muligheten til å kjøre i kollektivfelt er ikke like viktig i i forhold til lands-gjennomsnittet. Dette kan trolig knyttes til s typografi, landskap og store avstander. Kilde: Elbilundersøkelsen for og (gjennomført av NAF, Hafslund og Eidsiva høsten 214) 1996 personer har svart på undersøkelsen fra fylke. 94 Fylkesstatistikk for 215 Klima og miljø 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % Markedsandeler for el- biler Ves?old Elbil Ladbar Fossil Figur 127. Tall pr september 215. Kilde: Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) / Norsk Elbilforening. Den prosentvise økningen i elbilenes markedsandel fra 214 Ml 215 Øs=old Finnmark Elbiler Ladbare hybrider Troms Møre og Romsdal Ves=old - 2% % 2% 4% 6% 8% 1% 12% 14% 16% Figur 128. Kilde: Møre og Øs?old Sogn og Fjordene Troms Finnmark Tolga Folldal Åsnes Antall ladestasjoner Ll el- biler pr feb. 216 Tynset Nord- Odal Eidskog Åmot Grue Sør- Odal Stor- Elvdal Løten Alvdal Våler Trysil Stange Kongsvinger Ringsaker Elverum Hamar stk 1stk 2stk 3stk 4stk 5stk 6stk 7stk Figur 129. Kilde: Bemerk at statistikken over ladestasjoner ikke er nøyaktig, da byggherrer på ladestasjoner selv må melde inn ladestasjoner hvis den skal med i oversikten.