Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014"

Transkript

1 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket. Dette er en statistikk basert på regnskap og opplysninger fra tilfeldig utvalgte gårdsbruk fra hele landet. Totalt omfatter undersøkelsen 912 bruk i Denne meldingen omtaler resultatene fra 112 bruk i Nord- Norge, fordelt med 63 fra Nordland, 37 fra Troms og 12 fra Finnmark. Økonomiske hovedtendenser for gårdsbruk i Nord-Norge i 2014: 2 prosent økning i lønnsomheten for gårdsbruk i Nord-Norge i Som mål på økonomisk resultat i jordbruket, brukes her to resultatmål: «Driftsoverskudd per bruk» og «Vederlag til alt arbeid, og egenkapital per årsverk». Driftsoverskudd er produksjonsinntekter minus kostnader. Det er den godtgjørelse familien har for eget arbeid og for egen og lånt kapital i næringen. Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk forteller hva jordbruket gir i vederlag til eget og leid arbeid, og til avkastning på egenkapital i gårdsdrifta. Rentekostnad på lånt kapital i jordbruksnæringen er da trukket fra. Et årsverk er timer. Dette resultatmålet er sentralt under jordbruksforhandlingene mellom staten og bøndenes organisasjoner. I tillegg presenteres tall for brukerfamiliens nettoinntekt. Dette er familiens (bruker, ektefelle/samboer og barn under 17 år) samlede inntekter fra jordbruk, annen næringsvirksomhet, lønn, pensjoner, renter med mer, fratrukket utgifter til renter og kår. For å belyse brukerfamiliens økonomiske soliditet, presenteres også gjeldsandelen. Den viser hvor stor prosentandel av brukerfamiliens samlede eiendeler som er finansiert med lånt kapital. Effekten av jordbruksfradraget kommer i tillegg, og omtales særskilt nederst. Tabell 1. Gjennomsnitt for alle bruk Endring fra 2013 Driftsoverskudd jordbruket, kr Vederlag til arb./ e. kapital per årsverk jordbruk kr Nettoinntekt, kr Gjeldsandel, prosent 60 0 Tabell 1 viser en gjennomsnittlig økning av driftsoverskuddet med kr Dette er 5 prosent økning fra året før. Videre at Vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk økte med kr eller 2 prosent. Brukerfamiliens nettoinntekt økte også i Her var økningen på 2 prosent. Gjennomsnittsbonden i Nord-Norge hadde kr større driftsoverskudd enn landsgjennomsnittet, men vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk var kr mindre enn landsgjennomsnittet. Tallene for landsgjennomsnittet er sterkt preget av stor framgang i lønnsomheten for bruk med korn. Disse brukene hadde svært dårlig økonomisk resultat året

2 før. Stor variasjon i økonomisk resultat for bruk med korn skyldes i hovedsak forskjell i vekst og høsteforhold fra år til år. Nettoinntekten i Nord-Norge var kr mindre enn landsgjennomsnittet. Mindre nettoinntekt skyldes særlig at bønder i Nord-Norge hadde kr mindre i inntekt fra lønnet arbeid utenom gården enn landsgjennomsnittet. Lønnsinntektene økte med 4 prosent i Nord-Norge mot 7 prosent økning for landsgjennomsnittet. Gjeldsandelen var 60 prosent i Nord-Norge sammenlignet med 48 prosent for landsgjennomsnittet. Det vil si at bønder i Nord-Norge har finansiert større andel av eiendelene på gården med lån. Den viktigste driftsformen i landsdelen er melk- og kjøttproduksjon på storfe. 62 av deltakerbrukene representerer denne produksjonen. To andre viktige produksjoner i landsdelen, sauekjøtt og geitemelk, er representert med henholdsvis 21 og 14 deltakerbruk. I tillegg deltok 15 bruk med andre produksjoner, og kombinasjoner av produksjoner, som har for få observasjoner til å kunne presenteres. De tre viktigste driftsformene hadde ulik størrelse, timeforbruk og økonomisk resultat. Tabell 2. Driftsformer 2014 Melk, storfe Sauekjøtt Geitemelk Antall deltakerbruk Jordbruksareal, dekar Timeforbruk jordbruk Driftsoverskudd, kr Vederlag til arb./e. kap. per årsverk, kr Nettoinntekt, kr Gjeldsandel, i prosent Liten endring for melkeproduksjon I Nord-Norge hadde bruk med melk- og kjøttproduksjon en reduksjon i lønnsomheten i 2014, målt som vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk. Vederlaget ble kr , som er kr mindre enn i Driftsoverskuddet på kr er derimot kr større enn i På grunn av at samlet gjeld økte forholdsvis mer enn verdien av eiendeler i jordbruket, ble vederlaget til alt arbeid og egenkapital per årsverk mindre enn året før. Nettoinntekten på kr er kr mindre enn i Produksjonsinntektene økte med kr fra året før. Produksjonen av melk per ku var omtrent som året før, mens antall årskyr økte med 1,1 Sammen med prisøkning på 26 øre per liter melk medførte det at inntektene fra melk økte med kr , inkludert distriktstilskudd. Også prisene per kg kjøtt produsert endret seg lite, og er en av grunnene til at inntektene fra salg av storfekjøtt og livdyr hadde en beskjeden økning på kr inkludert distriktstilskudd. De variable kostnadene økte med kr (10 prosent), som en følge av økt produksjon og prisstigning. Med kr er kraftfôr den største kostnadsposten for brukene med melk og storfekjøttproduksjon. Den utgjør 57 prosent av variable kostnader og 26 prosent av samlet kostnad. Kraftfòrkostnadene økte med kr Kostnader til handelsgjødsel økte med kr og andre variable kostnader økte med kr Faste kostnader økte med kr (5 prosent). Den største faste kostnaden er avskrivning av bygninger, maskiner og grøfter med kr Her var det en økning på kr (12 prosent). Det ses i sammenheng med store investeringer i driftsapparatet som har skjedd på brukene med melkeproduksjon de siste årene. Også kostnader til vedlikehold økte forholdsvis mye, kr (12 prosent). Kostnadene til leie av melkekvote økte kr 3 000

3 (26 prosent). Derimot gikk kostnadene til leid arbeid ned med kr og maskinleie og leasing ned med kr Til sammen økte kostnadene med kr Dette gir en positiv differanse mellom produksjonsinntekter og kostnader på kr i økt driftsoverskudd. Jordbrukets andel av rentekostnadene, som trekkes fra ved beregning av vederlag til arbeid og egenkapital, økte med kr Dette skyldes at samlet gjeld økte med kr Gjennomsnittlig rentesats var 4,4 prosent. De to andre faktorene som inngår i beregningen av vederlaget per årsverk, er lønnskostnadene og timetallet. Lønnskostnadene gikk litt ned, mens timetallet økte litt. Dette førte til at vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk ble redusert med kr til kr Brukene med melk- og kjøttproduksjon hadde også noe større inntekter fra blant annet annen næringsvirksomhet, og fra lønn og pensjoner, enn året før. Men økte renteutgifter på kr , førte til at nettoinntekten for brukerfamilien ble redusert med kr til kr Det har vært en langvarig tendens til at kumelkbrukene har blitt større. Mulighetene til kjøp og leie av melkekvote er en viktig faktor for denne utviklingen. Tabell 3 viser gjennomsnittstall for melk- og kjøttproduksjon for bruk av ulik størrelse av jordbruksarealet. Tabell 3. Melk- og kjøttproduksjon, størrelsesgrupper dekar innmark daa daa Over 500 daa Antall deltakerbruk Jordbruksareal, dekar Årskyr 17,2 23,8 34,2 Timeforbruk jordbruk Driftsoverskudd, kr Vederlag til arb./ e. kap. pr årsverk, kr Nettoinntekt, kr Gjeldsandel, prosent Gjennomsnittsbruket blant de største brukene har blitt betydelig større målt i dekar og årskyr, sammenlignet med året før. Brukene i den midterste størrelsesgruppen er blitt litt større, mens de minste brukene har blitt litt mindre i gjennomsnitt. Driftsoverskuddet har blitt redusert både for de minste og for de største brukene, henholdsvis med 8 prosent og 4 prosent. Gjennomsnittsbruket i den mellomste størrelsesgruppen har derimot økt driftsoverskuddet med kr (9 prosent) Også vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk har blitt redusert både på de minste og de største brukene, med henholdsvis kr og kr De mellomste brukene har derimot økt vederlaget med kr Det er et poeng at, målt som vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk, har de minste brukene bedre lønnsomhet enn de største brukene med nesten dobbelt så mange årskyr. Nettoinntekten gikk også ned for de største og de minste størrelsesgruppene, mens den økte for gjennomsnittsbruket i den midterste gruppa. De senere år har det vært mest investeringer på de største brukene, og i den forbindelse har de tatt opp mye lån. Med en gjeldsandel på 73 prosent er de mest utsatt for eventuelle endringer i rentenivået. Tallene ovenfor er basert på forholdsvis få bruk i hver gruppe som gjør gjennomsnitt og utvikling fra år til år sårbar for tilfeldige hendelser på enkeltbruk og utskifting av bruk.

4 Bedre lønnsomhet for sauekjøttproduksjon Brukene med sauekjøttproduksjon økte vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk med kr (6 prosent). Dette er dels et resultat av litt flere dyr og litt økt produksjon per dyr. Men hovedårsaken er økte tilskudd, særlig på grunn av endring i satsene per dyr i tilskudd til husdyrproduksjon. Produksjonsinntektene økte til sammen med kr (11 prosent). På kostnadssiden var det økning av de faste kostnadene med 11 prosent, og de variable med 8 prosent. Driftsoverskuddet økte med kr fra 2013 til kr Brukerfamilien hadde i tillegg økte inntekter både fra tilleggsnæring på gården, og fra næringsvirksomhet utenom gården. Dette, sammen med økt driftsoverskudd fra jordbruket, førte til at nettoinntekten økte med kr til kr Med en gjeldsandel på 42 prosent, og et privat forbruk som er tilpasset inntekten, har brukene med sau solid økonomi. Økt lønnsomhet for bruk med geit Tabell 2 viser at driftsoverskuddet på bruk med geitemelkproduksjon var kr Dette er en kraftig økning på kr (30 prosent) fra året før. Produksjonsinntektene økte med kr , blant annet som et resultat av økt melkeproduksjon per geit. Tallene for geit er basert på gjennomsnitt av relativt få bruk, og resultatene preges en god del av utskifting av bruk fra 2013 til Hovedårsaken til økt lønnsomhet er kostnadsreduksjon. Variable kostnader var omtrent uendret, tross større produksjon. Faste kostnader ble redusert med kr , herav kr i reduksjon i lønnskostnader. Når en sammenligner med 2013 er det viktig å ta hensyn til at brukene med geit hadde dårlig lønnsomhet det året. Blant annet gjennomførte noen av deltakerbrukene prosjektet «friskere geiter» som reduserte inntektene og økte kostnadene i Økt driftsoverskudd er hovedårsaken til at vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk i 2014 var kr (23 prosent) større enn året før, men sammenlignet med 2012 er økningen bare på kr Brukene med geit hadde i 2014 betydelig mindre inntekt fra virksomhet utenom jordbruket enn året før. Nettoinntekten ble dermed redusert med kr til kr Brukene med geitemelkproduksjon har forholdsvis mye gjeld, med en gjeldsandel på 78 prosent. Jordbruksfradrag En del av inntektene i jordbruksoppgjøret blir gitt som direkte fradrag på selvangivelsen i form av et særskilt jordbruksfradrag. Maksimalt jordbruksfradrag var, som året før, kr For å få fullt fradrag krevdes det en næringsinntekt fra jordbruket på ca. kr Gjennomsnittlig fradrag for driftsgranskingsbrukene fra Nord-Norge var kr Under forutsetning av full skattemessig uttelling av jordbruksfradraget, utgjør dette kr i spart skatt for gjennomsnittsbruket i Nord-Norge. Dette er uendret fra året før. Omregnet til inntekt utgjør en slik skattereduksjon kr i inntekt per bruk, forutsatt 38,4 prosent marginalskatt. Jordbruksfradraget øker vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk med kr

5 Nettoinvestering Gjennomsnittlig nettoinvestering (som er brutto investering fratrukket avskrivning, investeringstilskudd og frasalg) for de nordnorske brukene var i 2014 kr Dette er betydelig mindre enn i 2013 da det var svært store investeringer. Nettoinvesteringen i Nord- Norge i 2014 var kr mindre enn landsgjennomsnittet. I Nord-Norge er det, som årene før, særlig investert i driftsbygninger, melkekvote og jord på bruk med melkeproduksjon på storfe. Samlet gjeld for brukerfamilien økte med kr Gjeldsandelen for driftsgranskingsbrukene fra Nord-Norge var forholdsvis høy med 60 prosent, 12 prosentpoeng mer enn landsgjennomsnittet. Nærmere opplysninger på: Øyvind Hansen NIBIO, Bodø Telefon E-post: oyvind.hansen@nibio.no

Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015

Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 01.12.2016 Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 NILFs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding10.12.2014 Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 Driftsgranskingene i jordbruket er en årlig statistikk basert på regnskap og opplysninger

Detaljer

Uendret økonomi for nord-norske gårdsbruk i 2016

Uendret økonomi for nord-norske gårdsbruk i 2016 Utfyllende informasjon til pressemelding 07.12.2017 Uendret økonomi for nord-norske gårdsbruk i 2016 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket. Dette er en

Detaljer

Økonomisk nedgang for nord-norske bønder i 2017

Økonomisk nedgang for nord-norske bønder i 2017 Utfyllende informasjon til pressemelding 29.11.2018 Økonomisk nedgang for nord-norske bønder i 2017 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket. Dette er en

Detaljer

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Distriktskontoret i Bodø Utfyllende pressemelding fra NILF, 24.11.2005 Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Driftsgranskingene i jordbruket

Detaljer

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet 3 Melkeproduksjon I regnskapsundersøkelsen har det i perioden 21 21 vært mellom 1 og 63 bruk med melkeproduksjon i Trøndelag. Det er tatt med gjennomsnittstall for alle bruk med melkeproduksjon, og en

Detaljer

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2012

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2012 NOTAT 2014 2 Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2012 ØYVIND HANSEN NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging» «Utsyn over

Detaljer

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2017

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2017 Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2017 NIBIO RAPPORT VOL. 5 NR. 2 2017 Øyvind Hansen Divisjon for kart og statistikk/driftsøkonomisk analyse TITTEL/TITLE Økonomien i jordbruket i Nord-Norge 2017 FORFATTER(E)/AUTHOR(S)

Detaljer

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2016

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2016 Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2016 NIBIO RAPPORT VOL. 4 NR. 2 2018 Øyvind Hansen Divisjon for kart og statistikk TITTEL/TITLE Økonomien i jordbruket i Nord-Norge 2016 FORFATTER(E)/AUTHOR(S) Øyvind

Detaljer

Indekser 2000=100 (Tall for jordbruket inkluderer verdien av jordbruksfradraget ved ligningen)

Indekser 2000=100 (Tall for jordbruket inkluderer verdien av jordbruksfradraget ved ligningen) 4. Inntektsutviklingen i jordbruket Indekser 2000=100 (Tall for jordbruket inkluderer verdien av jordbruksfradraget ved ligningen) Kilde: Totalkalkylen i jordbruket Normalisert regnskap og Det tekniske

Detaljer

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2015

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2015 Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2015 NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 16 2017 Øyvind Hansen Divisjon for kart og statistikk TITTEL/TITLE Økonomien i jordbruket i Nord-Norge 2015 FORFATTER(E)/AUTHOR(S) Øyvind

Detaljer

Ujevn utvikling for bøndene på Østlandet

Ujevn utvikling for bøndene på Østlandet Ujevn utvikling for bøndene på Østlandet Gårdbrukerne på Østlandet hadde i gjennomsnitt kr 338 200 i jordbruksinntekt i 2017, en nedgang på knapt en prosent fra 2016. Dette skriver seg fra utviklingen

Detaljer

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2012

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2012 NOTAT 2014 2 Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2012 ØYVIND HANSEN NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging» «Utsyn over

Detaljer

Nedgang i jordbruksinntekt for bøndene på Østlandet

Nedgang i jordbruksinntekt for bøndene på Østlandet Nedgang i jordbruksinntekt for bøndene på Østlandet Gårdbrukerne på Østlandet hadde i gjennomsnitt kr 340 200 i jordbruksinntekt i 2016, en nedgang på 6 prosent fra et bra resultat i 2015. Det var stor

Detaljer

Økonomien i jordbruket i Nord-Norge

Økonomien i jordbruket i Nord-Norge Notat 2008 24 Økonomien i jordbruket i Nord-Norge Driftsgranskingene i jord- og skogbruk 2007 Øyvind Hansen Tittel Økonomien i jordbruket i Nord-Norge. Driftsgranskingene i jord- og skogbruk 2007. Aktuelle

Detaljer

NOT AT 201 ØYVIND HANSEN OLE KRISTIANN STORNES

NOT AT 201 ØYVIND HANSEN OLE KRISTIANN STORNES NOT AT 201 1 1 Økonomien i jordbruket i Nord-Norge Driftsgranskingene i jord- og skogbruk 2009 Aktuelle artikler og tabellsamling 2005 2009 ØYVIND HANSEN OLE KRISTIANN STORNES NILF utgir en rekke publikasjoner

Detaljer

Økonomien i robotmelking

Økonomien i robotmelking Økonomien i robotmelking v/ Seniorrådgiver Jostein Vasseljen, avdeling driftsøkonomisk analyse, Kart- og statistikkdivisjonen I 2015 ble det solgt godt over 200 nye melkeroboter til norske fjøs. Kapasiteten

Detaljer

Økonomien i jordbruket. Troms Bondelag 15-16.3.12 Øyvind Hansen

Økonomien i jordbruket. Troms Bondelag 15-16.3.12 Øyvind Hansen Økonomien i jordbruket Troms Bondelag 15-16.3.12 Øyvind Hansen Driftsgranskingar i jord- og skogbruk Rekneskapsstatistikk, driftsregnskap 835 enkeltbruk og 37 samdrifter tilfeldig trekt frå SLF sin database

Detaljer

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2013

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2013 NOTAT 2015 2 Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2013 ØYVIND HANSEN 1 NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging» «Utsyn over

Detaljer

De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012

De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012 Copyright Ole Kristian Stornes [2014] De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012 De økologiske mjølkeprodusentene i Norge har de siste årene et bedre resultat utregnet per årsverk enn tilsvarende

Detaljer

NIBIO POP. Økonomien i robotmelking

NIBIO POP. Økonomien i robotmelking VOL 2 - NR. 22 - JUNI 2016 Foto: Lely Økonomien i robotmelking Det monteres ca. 200 nye melkeroboter i norske fjøs årlig. Kapasiteten til en melkerobot er ca. 60 70 årskyr. Melkeproduksjonsbruk som har

Detaljer

Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon

Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon Landbruksøkonomidagen i Midt Norge Seminar 15.03.2016 Jostein Vasseljen 16.03.2016 1 Divisjon Kart og statistikk Avdeling Driftsøkonomisk

Detaljer

Økonomien i jordbruket i Nord-Norge 2010

Økonomien i jordbruket i Nord-Norge 2010 NOTAT 2012 8 Økonomien i jordbruket i Nord-Norge 2010 ØYVIND HANSEN NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging» «Utsyn over

Detaljer

Driftsøkonomien i landbruket

Driftsøkonomien i landbruket Driftsøkonomien i landbruket - status og utviklingstrekk I Trøndelag Innlegg på økonomiseminar for landbruket 18.04-2013 Inger Murvold Knutsen Tema Status og utviklingstrekk i Trøndelag Totaløkonomien

Detaljer

NILF. Økonomien i jordbruket på Østlandet. Utviklingstrekk 1990 1999 Tabellsamling 1997 1999. Notat 2001 2

NILF. Økonomien i jordbruket på Østlandet. Utviklingstrekk 1990 1999 Tabellsamling 1997 1999. Notat 2001 2 Notat 2001 2 Økonomien i jordbruket på Østlandet Utviklingstrekk 1990 1999 Tabellsamling 1997 1999 NILF Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Tittel Økonomien i jordbruket på Østlandet. Utviklingstrekk

Detaljer

INVESTERINGER I LANDBRUKET

INVESTERINGER I LANDBRUKET INVESTERINGER I LANDBRUKET Hvordan har det gått med foretak som har økt produksjonsomfanget i mjølkeproduksjon? FMLA NILF seminar, Værnes, 14. april 2011 Lars Ragnar Solberg En analyse av investeringer

Detaljer

Driftsgranskingar 2010

Driftsgranskingar 2010 Driftsgranskingar 2010 Presentasjon 13. desember 2011 Eva Øvren, NILF Program for presentasjonen Driftsgranskingane 2010 - generelt Hovudresultat jordbruk Resultat og analysar Jordbruk Analyse av jordbruksfrådrag

Detaljer

Økonomien i jordbruket i Nord-Norge

Økonomien i jordbruket i Nord-Norge NOTAT 2010 5 Økonomien i jordbruket i Nord-Norge Driftsgranskingene i jord- og skogbruk 2008 Aktuelle artikler og tabellsamling 2004-2008 Øyvind Hansen Ole Kristian Stornes Serie Notat Redaktør Agnar Hegrenes

Detaljer

Lønnsomheten på store mjølkebruk

Lønnsomheten på store mjølkebruk Lønnsomheten på store mjølkebruk Spesialgransking blant bruk med 30-70 Seminar Steinkjer 16. mars og Trondheim 17. mars 2010, Knut Krokann Disposisjon Bakgrunn for undersøkelsen Sammenligningsgrunnlag

Detaljer

ved Gunnar J Forbord Grovfôrmøter Norsk Landbruksrådgiving 2017 Grovfôrøkonomi

ved Gunnar J Forbord Grovfôrmøter Norsk Landbruksrådgiving 2017 Grovfôrøkonomi ved Gunnar J Forbord Grovfôrmøter Norsk Landbruksrådgiving 2017 Grovfôrøkonomi Grovfôrøkonomi NLR-møte Valnesfjord 23.3.2017 Øyvind Hansen NIBIO-Bodø Bakgrunn og problemstilling Mesteparten av landbruket

Detaljer

Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, 30.10.2014 Ola Flaten

Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, 30.10.2014 Ola Flaten Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat Molde, 30.10.2014 Ola Flaten Disposisjon Data driftsgranskingene Økonomiske resultatmål Økonomiske resultat Gjennomsnitt og variasjon mellom bruk og driftsformer

Detaljer

Driftsøkonomien i landbruket

Driftsøkonomien i landbruket Driftsøkonomien i landbruket - status og utviklingstrekk Innlegg på økonomiseminar for landbruket 16. og 17.3.21 Siv Karin P. Rye Tema Kort om driftsgranskingene Status og utviklingstrekk hva skjer? Totaløkonomien

Detaljer

Notat Økonomien for samdrifter i melkeproduksjon. Svein Olav Holien NILF. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning

Notat Økonomien for samdrifter i melkeproduksjon. Svein Olav Holien NILF. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Notat 2001 14 Svein Olav Holien NILF Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Tittel Forfatter Utgiver Utgiversted Utgivelsesår 2001 Antall sider 16 ISBN 82-7077-414-6 Svein Olav Holien Norsk institutt

Detaljer

Økonomien i jordbruket på Østlandet i 2015

Økonomien i jordbruket på Østlandet i 2015 Økonomien i jordbruket på Østlandet i 2015 Trender og utvikling 2006 2015 NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 75 2017 Mads Svennerud, Eva Øvren Divisjon for kart og statistikk/ Driftsøkonomisk analyse TITTEL/TITLE

Detaljer

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar NILF Klaus Mittenzwei 08.05.2013 Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar Norges Bondelag (NB) retter i et oppslag med tittel «Høyre er

Detaljer

Økonomien i landbruket i Trøndelag

Økonomien i landbruket i Trøndelag NOTAT 2015 5 Økonomien i landbruket i Trøndelag Utviklingstrekk 2004 2013 Tabellsamling 2009 2013 KJELL EYSTEIN JOSTEIN STAVEN YSTAD VASSELJEN SVEIN OLAV SIV KARIN PAULSEN INGER SOFIE MURVOLD HOLIEN RYE

Detaljer

ØKONOMIEN I LANDBRUKET I TRØNDELAG 2014

ØKONOMIEN I LANDBRUKET I TRØNDELAG 2014 NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2, NR.: 44, 2016 ØKONOMIEN I LANDBRUKET I TRØNDELAG 2014 Utviklingstrekk 2005 2014 Tabellsamling 2010 2014 KJELL STAVEN, EYSTEIN YSTAD, JOSTEIN VASSELJEN, SVEIN OLAV HOLIEN

Detaljer

Økonomien i landbruket i Trøndelag 2015

Økonomien i landbruket i Trøndelag 2015 Økonomien i landbruket i Trøndelag 2015 Utviklingstrekk 2006 2015 Tabellsamling 2011 2015 NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 33 2017 Siv Karin Paulsen Rye, Svein Olav Holien, Kjell Staven og Jostein Vasseljen Divisjon

Detaljer

Økonomien i landbruket i Trøndelag 2016

Økonomien i landbruket i Trøndelag 2016 Økonomien i landbruket i Trøndelag 2016 Utviklingstrekk 2007 2016 Tabellsamling 2012 2016 NIBIO RAPPORT VOL. 4 NR. 15 2018 Siv Karin Paulsen Rye, Kjell Staven, Jostein Vasseljen Divisjon for kart og statistikk

Detaljer

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014 Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 14.03.2016 11/01319-10 Utarbeidet av Anders Huus Til: Representantskapet og styret i Norges Bondelag Kopi: Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

Driftsøkonomien i landbruket

Driftsøkonomien i landbruket Driftsøkonomien i landbruket - status og utviklingstrekk Innlegg på økonomiseminar for landbruket 14.4-211 Siv Karin P. Rye og Inger Murvold Knutsen Tema Kort om driftsgranskingene Status og utviklingstrekk

Detaljer

En analyse av investeringer i landbruket

En analyse av investeringer i landbruket NOTAT 21 19 En analyse av investeringer i landbruket Er man lykkelig som stor når man kunne vært liten? Lars Ragnar Solberg Serie Redaktør Tittel Notat Agnar Hegrenes En analyse av investeringer i landbruket

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU

Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU 15.11.2016 Et ledende kompetansemiljø NIBIOs hovedområder er landbruk, mat, klima og miljø 680 ansatte Forskningsstasjoner og nettverk

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Utviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse Utviklingen i jordbruket i Finnmark Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 219 Hanne Eldby, AgriAnalyse Antall bruk og endring: 28 217 6 5 4-2% -14% -5% -8% -12% -7% -15% -17% -17% -17% -2%

Detaljer

Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU

Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU 14.11.2017 Et ledende kompetansemiljø NIBIOs hovedområder er landbruk, mat, klima og miljø 680 ansatte Forskningsstasjoner og nettverk

Detaljer

HVA ER EN GOD ØKONOMI?

HVA ER EN GOD ØKONOMI? HVA ER EN GOD ØKONOMI? Hvorfor fører vi regnskap Forstå ditt regnskap Regnskapet som styringsverktøy Skatteregnskap/Driftsregnskap MÅL MED REGNSKAPET Regne ut skattenivået mva. og skatt Måle resultat -

Detaljer

DRIFTSGRANSKINGAR 2014

DRIFTSGRANSKINGAR 2014 DRIFTSGRANSKINGAR 2014 PRESENTASJON 9. DESEMBER 2015 EVA ØVREN OG TORBJØRN HAUKÅS, NIBIO 10.12.2014 AGENDA SEMINAR Kort om undersøkinga Resultat og trendar i jordbruket Totaløkonomi Oppsummering DRIFTSGRANSKINGAR

Detaljer

Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver.

Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver. Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver. Forelesning UMB 18.09.2013 Lars Johan Rustad Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning www.nilf.no Fungerende direktør Lars Johan Rustad

Detaljer

Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015. Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran

Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015. Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015 Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran Driftsplanlegging Begynt å tenke på oppgradering av driftsbygningen? Da er god planlegging viktig!

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/politikkokonomi/bm/referansebruk.shtml

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Økonomien i robotmelking

Økonomien i robotmelking Økonomien i robotmelking v/ rådgiver Jostein Vasseljen, avdeling driftsøkonomisk analyse, Kart- og statistikkdivisjonen Det monteres ca. 200 nye melkeroboter i norske fjøs årlig. Kapasiteten til en melkerobot

Detaljer

Status i jordbruket. Utvikling og politikken bak

Status i jordbruket. Utvikling og politikken bak Status i jordbruket Utvikling og politikken bak Areal Vårt eget areal, eller noen andre sitt? Kjøttproduksjon 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 Svin Fjørfe Storfe Sau/lam 20 000 TONN 0 Kilde:

Detaljer

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00030-19 Utarbeidet av Anders Huus Til Kopi til Lederkonferansen i Norges Bondelag Lønnsomhet ved investering i mindre melkefjøs 1 Innledning

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016 Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning til Hurtigruteseminaret 23. 24. november 2016 Hva skal jeg snakke om? Hvordan er hovedtrekkene i utviklingen i Norge og fylkesvis? Økonomien i melkeproduksjonen

Detaljer

Økonomien i landbruket i Trøndelag

Økonomien i landbruket i Trøndelag NOTAT 2013 8 Økonomien i landbruket i Trøndelag Utviklingstrekk 2002 2011 Tabellsamling 2007 2011 KJELL SVEIN OLAV KRISTIN STAVEN HOLIEN STOKKE FOLSTAD SIV KARIN PAULSEN RYE INGER SOFIE MURVOLD KNUTSEN

Detaljer

Økonomien i landbruket i Trøndelag

Økonomien i landbruket i Trøndelag NOTAT 2014 6 Utviklingstrekk 2003 2012 Tabellsamling 2008 2012 KJELL EYSTEIN SVEIN OLAV STAVEN YSTAD HOLIEN SIV KARIN PAULSEN RYE INGER SOFIE MURVOLD KNUTSEN NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer:

Detaljer

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Agenda Grovfôrgrunnlaget på Vestlandet Grovfôr ueinsarta vare Prisen på grovfôr kjøp på marknaden

Detaljer

Økonomien i landbruket i Trøndelag

Økonomien i landbruket i Trøndelag NOTAT 2011 4 Økonomien i landbruket i Trøndelag Utviklingstrekk 2000 2009 Tabellsamling 2005 2009 KJELL OTTO KNUT STAVEN SJELMO KROKANN HELGE SVEIN OLAV SIV KARIN BONESMO HOLIEN PAULSEN RYE LIV GRETHE

Detaljer

Er vi beredt? Kompetanse og ressurser. Meldal 9. januar 2019 Håvard Bjørgen

Er vi beredt? Kompetanse og ressurser. Meldal 9. januar 2019 Håvard Bjørgen Er vi beredt? Kompetanse og ressurser Meldal 9. januar 2019 Håvard Bjørgen Vederlag til arbeid og egenkapital pr. årsverk, 2017-kroner, ensidige driftsformer melka er stabil. driftsgranskingene Landbruksmøte

Detaljer

Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder

Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder Fylkesmannen i Aust-Agder, landbruksavdelinga. Kjelde: Statistisk Sentralbyrå. Arbeidsinnsats og årsverk: Jordbruksteljinga 1999 og Landbruksteljinga 2010. Jordbruksareal:

Detaljer

ØKONOMIEN I JORDBRUKET I NORD NORGE 2014

ØKONOMIEN I JORDBRUKET I NORD NORGE 2014 NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2, NR.: 19, 2016 ØKONOMIEN I JORDBRUKET I NORD NORGE 2014 ØYVIND HANSEN, OLE KRISTIAN STORNES Norsk institutt for bioøkonomi TITTEL/TITLE ØKONOMIEN I JORDBRUKET I NORD-NORGE

Detaljer

Hva koster grovfôret?

Hva koster grovfôret? Notat 2008 8 Hva koster grovfôret? Sjølkostberegning for grovfôr på melkeproduksjonsbruk Øyvind Hansen Tittel Hva koster grovfôret? Sjølkostberegning for grovfôr på melkeproduksjonsbruk Forfatter Øyvind

Detaljer

Driftsgranskingar 2013

Driftsgranskingar 2013 Driftsgranskingar 2013 Presentasjon 10. desember 2014 Eva Øvren og Torbjørn Haukås, NILF Program for presentasjonen Driftsgranskingane 2013 - generelt Hovudresultat jordbruk Resultat og analyser Jordbruk

Detaljer

Unntatt offentlighet. Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Unntatt offentlighet. Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Unntatt offentlighet Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Søknadsomgangen 2017 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Forord...2 1 Areal-

Detaljer

Driftsgranskingar 2011

Driftsgranskingar 2011 Driftsgranskingar 2011 Presentasjon 10. desember 2012 Eva Øvren og Torbjørn Haukås, NILF Program for presentasjonen Driftsgranskingane 2011 - generelt Hovudresultat jordbruk Resultat og analyser Jordbruk

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse Hva skal jeg snakke om? - Utviklingen i jordbruket i Troms Muligheter i Troms Eiendomssituasjonen

Detaljer

NOT AT 201 TERJE HAUG

NOT AT 201 TERJE HAUG NOT AT 201 1 9 Økonomien i jordbruket på Østlandet Utviklingstrekk 2005 20 09 Tabellsamling 2005 200 09 TERJE HAUG NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk»

Detaljer

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt

Detaljer

Økonomien på store mjølkebruk

Økonomien på store mjølkebruk NOTAT 2010 18 Økonomien på store mjølkebruk En undersøkelse av økonomien på bruk med 30 70 årskyr for regnskapsåra 2006-2008 Knut Krokann Serie Notat Redaktør Agnar Hegrenes Tittel Økonomien på store mjølkebruk

Detaljer

Driftsgranskingar 2009

Driftsgranskingar 2009 Driftsgranskingar 2009 Presentasjon 8. desember 2010 Eva Øvren og Torbjørn Haukås, NILF Program for presentasjonen Driftsgranskingane 2009 - generelt Hovudresultat jordbruk Resultat og analyser Jordbruk

Detaljer

Økonomien i landbruket på Østlandet

Økonomien i landbruket på Østlandet NOTAT 2010 8 Utviklingstrekk 2004 2008 Tabellsamling 2004 2008 Terje Haug Serie Notat Redaktør Agnar Hegrenes Tittel Økonomien i jordbruket på Østlandet. Utviklingstrekk 2004 2008. Tabellsamling 2004 2008

Detaljer

Nordnorsk landbruk, næringsstruktur og inntektsgrunnlag. Lars Rønning

Nordnorsk landbruk, næringsstruktur og inntektsgrunnlag. Lars Rønning Nordnorsk landbruk, næringsstruktur og inntektsgrunnlag i gårdshusholdet Lars Rønning Undersøkelse om aktivitet på gårdsbruk Hovedproblemstilling: Hvilken betydning har gårdshusholdene for næringsutvikling

Detaljer

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre SITUASJONSBESKRIVELSE Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre Historiske data Kukontrollen Informasjon fra bruker Regnskap TINE Driftsanalyse (EK) 24. oktober 2011 Kukontrollen

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3005 Økonomi og driftsledelse. Våren 2014. Privatister. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3005 Økonomi og driftsledelse. Våren 2014. Privatister. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen LBR3005 Økonomi

Detaljer

Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket?

Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket? Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket? 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000

Detaljer

Muligheter i å investere i bygg til ammeku

Muligheter i å investere i bygg til ammeku Muligheter i å investere i bygg til ammeku Harald Pedersen Tveit Regnskap AS Agrovisjon 29. oktober 2016 1 Tveit Regnskap AS 2 Muligheter i investere i bygg til ammeku Dekningsbidrag god og dårlig drift

Detaljer

Driftsgranskingane 2007 Presentasjon 3. desember Eva Øvren Torbjørn Haukås

Driftsgranskingane 2007 Presentasjon 3. desember Eva Øvren Torbjørn Haukås Driftsgranskingane 2007 Presentasjon 3. desember 2008 Eva Øvren Torbjørn Haukås Program for presentasjonen Driftsgranskingane 2007 - generelt Hovudresultat jordbruk Analyse av jordbruksfrådrag Resultat

Detaljer

i nord-norsk husdyrproduksjon

i nord-norsk husdyrproduksjon EUs landbrukspolitikk hvor viktig er det for norske kommuner? Struktur Klaus og Mittenzwei økonomi i nord-norsk husdyrproduksjon Klaus Mittenzwei NORSK KOMMUNESEKTOR OG EU/EØS MODUL 2, TROMSØ 2. 22. JANUAR

Detaljer

Tillegg til utredning nr. 1

Tillegg til utredning nr. 1 Budsjettnemnda for jordbruket 11.05.2004 Tillegg til utredning nr. 1 Jordbrukets totalregnskap 2002 og 2003 Jordbrukets totalbudsjett 2004 Registrerte og normaliserte tall 2 1 Innledning Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Driftsgranskingar 2012

Driftsgranskingar 2012 Driftsgranskingar 2012 Presentasjon 10. desember 2013 Eva Øvren og Torbjørn Haukås, NILF Program for presentasjonen Driftsgranskingane 2012 - generelt Hovudresultat jordbruk Resultat og analyser Jordbruk

Detaljer

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt!

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt! Jordbruksforhandlingene 2013 En barriere er brutt! Prioriterte områder: De beste mulighetene for produksjonsøkning er for: Storfekjøtt Korn Grøntsektoren Ramme og inntekt Totalt er ramma på 1270 mill kr.

Detaljer

Jakten på kvinnebonden - betydningen av partners involvering på gårdsbruk. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling

Jakten på kvinnebonden - betydningen av partners involvering på gårdsbruk. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling Jakten på kvinnebonden - betydningen av partners involvering på gårdsbruk Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling 2 3 4 www.kun.nl.no Elli gård 6 7 Menneskene i landbruket: Brukere

Detaljer

Økonomi og bedriftsledelse

Økonomi og bedriftsledelse Kurs: Landbrukshelga 26 januar 2013 Økonomi og bedriftsledelse Økonomistyring og samarbeidsformer! Foredragsholder: Jens Kristian Nyerrød Vorma Økonomi & Regnskap SA Sparebankgården 2150 Årnes 1 Fra lønnstager

Detaljer

Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag

Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag Seminar NILF Steinkjer - Trondheim 16 og 17 mars 2010 Per Helge Haugdal 1 Agenda Innhold i prosjektet Lykkelig

Detaljer

Stordrift i kornproduksjonen En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn

Stordrift i kornproduksjonen En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn Stordrift i kornproduksjonen En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn Samarbeidsprosjekt mellom: Kornprogrammet (FM og FK Østfold, Oslo/Akershus og Bondelagene i Østfold og Akershus) og Fylkesmannen

Detaljer

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg

Detaljer

Status og utviklingstrekk driftsøkonomi i Hordaland

Status og utviklingstrekk driftsøkonomi i Hordaland Status og utviklingstrekk driftsøkonomi i Hordaland Statens hus Bergen 5. mars 2014 Torbjørn Haukås, NILF Program for presentasjonen Status og utviklingstrekk I økonomien Basert på resultat på Vestlandet

Detaljer

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010 1 Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 21 Fagmøte i hydroteknikk, 16. november 211 Geir Inge Gundersen Seniorrådgiver Statistisk sentralbyrå 1 Hvorfor en ny Landbrukstelling?

Detaljer

Økonomi og arbeidsforbruk i produksjon av slaktekylling

Økonomi og arbeidsforbruk i produksjon av slaktekylling NOTAT 2009 18 Økonomi og arbeidsforbruk i produksjon av slaktekylling Svein Olav Holien Serie Notat Redaktør Agnar Hegrenes Tittel Forfattere Svein Olav Holien Prosjekt Slaktekylling økonomi og arbeidsforbruk

Detaljer

Økonomisk variasjon i norsk landbruk

Økonomisk variasjon i norsk landbruk NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL. 2, NR. 5, 216 Økonomisk variasjon i norsk landbruk En analyse av datamaterialet i driftsgranskingene i jordbruket 21 214 EYSTEIN YSTAD, TORBJØRN HAUKÅS, IVAR HOVLAND, KJELL

Detaljer

Muligheter for norske bønder fram mot 2030

Muligheter for norske bønder fram mot 2030 ! Muligheter for norske bønder fram mot 2030 Korleis skal vi skaffe mat til 1 million fleire nordmenn? Agrovisjon, Stavanger, 21. oktober 2010 Dette notatet inneholder stikkord fra et foredrag Ole Christen

Detaljer

Samdrifter i melkeproduksjon

Samdrifter i melkeproduksjon Notat 2008 15 Samdrifter i melkeproduksjon Regnskapsresultater 2006 Svein Olav Holien Kjell Staven Agnar Hegrenes Tittel Samdrifter i melkeproduksjon regnskapsresultater 2006 Forfattere Svein Olav Holien,

Detaljer

REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2015 Beregninger basert på driftsgranskingene

REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2015 Beregninger basert på driftsgranskingene Budsjettnemnda for jordbruket 10.04.2015 Utredning nr. 2 REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2015 Beregninger basert på driftsgranskingene 2 3 INNHOLD Side 1 INNLEDNING 5 1.1 Generelt 5 1.2 Hovedresultater 6 2 ÅRETS

Detaljer

Økonomien i jordbruket i Trøndelag

Økonomien i jordbruket i Trøndelag NOTAT 2009 1 Økonomien i jordbruket i Trøndelag Otto Sjelmo Kjell Staven Svein Olav Holien Siv Karin Paulsen Rye Serie Notat Redaktør Agnar Hegrenes Tittel Økonomien i jordbruket i Trøndelag. Utviklingstrekk

Detaljer

Jo mere vi er sammen. - Partner si involvering i gardsdrift. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling

Jo mere vi er sammen. - Partner si involvering i gardsdrift. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling Jo mere vi er sammen - Partner si involvering i gardsdrift Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling 2 3 4 Elli gård 5 Pilotprosjekt 2010-13 Prosjektet skal: Utvikle rutiner og metoder

Detaljer

- Hvor står vi? - Hvor vil vi? - Hva gjør vi?

- Hvor står vi? - Hvor vil vi? - Hva gjør vi? - Hvor står vi? - Hvor vil vi? - Hva gjør vi? 1) Hva skjer med matvaresikkerheten i Norge? Lars Peder Brekk «Den norske jordbruksproduksjonen har aldri vært høyere, og de siste ti årene har selvforsyningsgraden

Detaljer