Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune"

Transkript

1 Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING BAKGRUNN AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

2 1 Bakgrunn og avgrensning 1.1 Bakgrunn Gol kommune har startet arbeidet med en klima- og energiplan for kommunen blant annet med mål om å redusere klimagassutslipp. Et viktig ledd i arbeidet er å få oversikt over kildene til utslipp, dvs. hvilke kilder som bidrar mye og lite, samt hvordan endringene i utslippene har vært i løpet av de siste årene. Sammenholdes dette med befolkningsutviklingen og andre endringer i kommunen kan årsakene avdekkes og målrettede tiltak vurderes. Dette notatet inneholder en kort beskrivelse og en innledende analyse av Gol kommunes utslipp av klimagasser i perioden 1991 til Avgrensning og metode Klimagasser er en samlebetegnelse på en rekke gasser som alle bidrar til å øke atmosfærens drivhuseffekt. Det er tre gasser som inkluderes i kommunenes utslippsregnskap; CO (karbondioksid), CH 4 (metan) og N O (lystgass). De andre gassene som inngår i Kyotoprotokollen er stort sett knyttet til prosessindustri og framkommer derfor kun for de kommuner som har slik industri. Klimagassutslippenes drivhuseffekt er uavhengig av geografisk utslippssted, derfor vil alle utslippsreduksjoner bidra til å dempe klimaendringene. Gassene har ulik drivhuseffekt per kg utslipp (Global Warming Potential, GWP). men de vektes til en felles enhet relativt til CO. Det vil si at CO har fått verdien 1 ekvivalent per kg, CH 4 = 1 ekvivalenter per kg og N O = 310 ekvivalenter per kg. Det er kun utslipp som fysisk skjer innenfor kommunens grenser som er inkludert i det offisielle utslippsregnskapet (se kart i figur 1). Det innebærer at utslipp som er knyttet til for eksempel flyreiser foretatt av kommunens innbyggere ikke er inkludert. Heller ikke utslipp fra produksjon av varer som importeres til kommunen er med i regnskapet, blant annet fra elektrisitet importert fra kull/gasskraft i Danmark, bilproduksjon i Tyskland, biff fra Argentina, osv. På den annens side gis det heller ikke fratrekk i utslippene hvis kommunen er netto eksportør av varer og tjenester. Dette skille i utslippsberegningene omtales som direkte utslipp eller Kyotoregnskap og indirekte utslipp eller forbruksorientert utslippsregnskap.

3 Beskrivelsen i dette notatet omfatter de direkte utslippene og er knyttet opp til grunnlagsdata fra SSBs statistikk for kommuner (www.ssb.no/statistikkbanken ). All bearbeiding av data, vurderinger og analyser er foretatt av Civitas. Figur 1: Eksempel på kartfigur som gir nyttig info: Gol kommune, Buskerud fylke, med Gol tettsted. Kilde: SSB. Dagens utslipp og energibruk I Gol kommune er veitrafikk og til dels landbruk (prosessutslipp) den dominerende kildene til klimagassutslipp. Veitransporten står for over halvparten av utslippene (56 prosent), mens landbruket står for 5 prosent (figur ). De øvrige utslipp (19 prosent) kommer i hovedsak fra arbeidsmaskiner mv. Stasjonær forbrenning fra oppvarming av bygninger utgjør bare 6 prosent. 3

4 Kildefordelt klimagassutslipp i 006 Veitrafikk 56 % Motorredskap, snøscootere, mm. 13 % Prosessutslipp (inkl. landbruk og avfall dep.) 5 % Stasjonær forbrenning (oppvarming) 6 % Figur : Utslippsfordeling i 006, hovedkilder i prosent. Kilde: SSB. Det samlede klimagassutslippet for alle kilder er ca tonn CO - ekv. (figur 3), og utgjør 0,06 prosent av Norges totale utslipp. Gol kommune skiller seg fra gjennomsnittet for Fastlands-Norge ved at landbrukssektoren bidrar med så vidt stor andel, og at det ikke er utslipp fra industrivirksomhet. For Fastlands-Norge bidrar landbruket med 11 prosent og industri med 36 prosent. I Gol kommune er det ikke utslipp fra industri, mens landsbruket bidrar med 5 prosent. 0 Kildefordelt klimagassutslipp i tonn CO -ekv Stasjonær forbrenning (oppvarming) Prosessutslipp (inkl. landbruk og avfall dep.) Veitrafikk Motorredskap, snøscootere, mm. Figur 3: Utslippsfordeling i 006, hovedkilder i 1000 ton CO -ekv. Kilde: SSB. Dette gjenspeiles når utslippene fordeles per innbygger (figur 4). Gol kommune og omkringliggende kommuner i Hallingdal, domineres av klimagassutslipp fra veitrafikk og landbruk. Gjennomsnittlig utslipp per innbygger i Gol var i 006 7,7 tonn CO -ekv., noe som er likt med landsgjennomsnittet (landbaserte utslipp av CO, CH 4 og N O). Bruker vi 4

5 landsgjennomsnittet for veitrafikk for å korrigere for gjennomgangstrafikken, blir utslippet i Gol kommune ca 5,7 tonn per person. Veitrafikk er med 56 prosent av samlet utslipp en av de to dominerende utslippskildene i Gol. Omkringliggende kommuner hadde mellom 7 og 19 tonn CO -ekv. per person. Energibruk i Gol og omkringliggende kommuner varierer mellom snaut kwh og vel kwh per person, landsgjennomsnittet er ca kwh per innbygger (figur 5). I Gol kommune er det fossilt brensel til transport (ca 38 prosent) og elektrisitet (ca 53 prosent) som dominerer energibruken (figur 5). Det beregnes ikke utslipp fra elektrisitetsbruk fordi produksjonen i Norge i all hovedsak er basert på fornybar og utslippsfri vannkraft (>95%). Utslipp av klimagasser per innbygger fordelt på utslippskilder tall Norge Veitrafikk Nord-Aurdal Gol Hol Nes (Busk.) Sør-Aurdal Øystre Slidre Ål Hemsedal Etnedal Vang Annen mobil forbrenning Oppvarming utenom industri Landbruk Avfall Andre prosessutslipp Olje- og gassutvinning, landanlegg Industri og bergverk Vestre Slidre Flå Tonn CO-ekv. per innbygger Figur 4: Klimagassutslipp per person i Gol kommune sammenlignet med andre kommuner i regionen og gjennomsnittet for alle norske kommuner. Kun direkte utslipp innen for de administrative grenser, landbasert virksomhet. Kilde: SSB. 5

6 Energibruk per person i 006 Snitt 1 kommuner Flå Hemsedal Hol Ål Nes (Busk.) Vang Gol Øystre Slidre Sør-Aurdal Etnedal Vestre Slidre Nord-Aurdal Elektrisitet til stasjonære formål Fossilt brensel til stasjonære formål Biobrensel til stasjonære formål Avfall og deponigass til stasjonære formål Fossilt brensel til transport NB! Inkludert energibruk til fritidsboliger, industri og næringsvirksomhet kwh/person Figur 5: Energibruk per person i Gol kommune sammenlignet med andre kommuner i regionen og gjennomsnittet for alle norske kommuner. Samlet forbruk uavhengig av anvendelse er fordelt på antall innbyggere. Kilde: SSB. 3 Utslippsutviklingen Kommunefordelte utslipp er av SSB beregnet for årene 1991 til 006. Beregningene oppdateres hvert år, men da kun for hvert 5. år. I Gol har klimagassutslippene økt med ca 10 prosent fra 1991 til 006. I samme periode økte folketallet med 4 prosent (figur 6 og 7). Bortsett fra en reduksjon i både utslipp og folketall omkring år 000 har veksten i begge størrelser vært forholdsvis jevn i hele perioden. Utslippene per person har samlet økt fra 6,8 til 7,3 tonn CO -ekv. per person og år. Utslipp fra veitrafikk økte med 15 prosent mellom 1991 og Fra 1995 var det en viss tilbakegang, slik at utslippene fra veitrafikk i år 000 lå 8 prosent over nivået i Fra 000 var det en voldsom vekst som i 006 hadde brakt disse utslippene opp til et nivå 38 prosent over nivået fra Den midlertidige tilbakegangen i disse utslippene omkring år 000 bidrar til å forklare den korresponderende tilbakegangen i kommunens samlede utslippstall på samme tidspunkt. Utslipp fra landbruk var temmelig konstante fram til år 000, for deretter å falle med ca 0 prosent fram til 006. Utslippene fra arbeidsmaskiner er doblet i løpet av perioden, men sto i 006 for kun 13 prosent av kommunens samlede utslipp. Utslipp fra stasjonær forbrenning er på den annen side halvert på samme tid. 6

7 Utslippsutvikling fra 1991 til 006, kildefordelt 1991 = Indeks 1,0,00 1,8 1,6 1,4 1,38,Arbeidsmaskiner fly, skip og annet 1, 1 0,8 0,6 0,4 1,10 0,80 0,50 Veitrafikk Kommunen, sum alle kilder Stasjonær forbrenning,industriprosesser avfallsdeponier og landbruk 0, Figur 6: Utviklingen i klimagassutslipp fra 1991 til 006. Kilde SSB. Med unntak av noen år midt i perioden har utslippene fra transport økt ganske jevnt og betydelig. I 006 var de samlede utslippene fra mobile kilder 47 prosent høyere enn de var i 1991 (figur 8). Befolkningsendring i Gol kommune 1,06 1,04 1,0 endring i fht ,00 0,98 0,96 0,94 0,9 0, Figur 7: Befolkningsendring i Gol kommune fra 1991 til 008. Kilde: SSB. 7

8 Utslippene kan deles opp i utslipp fra lette og tunge kjøretøy, samt drivstofftype (bensin og diesel). Av figuren fremgår det at lette kjøretøy i 006 hadde en utslippsandel på om lag 55 prosent, tunge kjøretøy om lag 7 prosent, og arbeidsmaskiner/motorredskap ca 18 prosent. Figuren viser også at utslippene fra de lette kjøretøyene er blitt redusert noe, om enn rykkvis, samt at det har vært en forskyvning mellom disse hvor dieselbilene utgjør en større andel. Dette skyldes tilsvarende endringer i bilparken. Utslippene fra de tunge kjøretøyene har økt med om lag 50 prosent når hele perioden sees under ett. Utslippsandelen har derimot vært stabil. Arbeidsmaskiner og motorredskap sto for en ganske stabil andel av utslippene fra mobile kilder i det meste av perioden, men har som nevnt doblet utslippene i tonn. Deler av utslippene fra veitrafikk skyldes gjennomfartstrafikk og transport i forbindelse med fritidsbebyggelsen i kommunen. Det betyr at det ikke er innbyggere i kommunen som forårsaker en del av disse utslippene. En nærmere kartlegging må til for å avdekke hvor store disse andelene er. Det har betydning for vurdering av tiltak med sikte på å redusere disse utslippene. 5 Klimagassutslipp fra transport Annet 0 Tunge kjøretøy: diesel etc tonn CO -ekv. per år Lette kjøretøy: diesel etc. Lette kjøretøy: bensin Figur 8: Klimagassutslipp i Gol kommune fra mobile kilder, transport, i perioden 1991 til 006. Kilde: SSB. Klimagassutslipp fra stasjonære forbrenning til oppvarmingsformål har gått tilbake fra til.000 tonn CO -ekv. i perioden (figur 9). Reduksjonen skyldes mindre utslipp fra næringsvirksomhet i perioden fram til år 000. Utsippene fra private husholdninger har holdt seg stabilt på om lag tonn i året. 8

9 Klimagassutslipp fra stasjonær forbrenning 1000 tonn CO-ekv. per år 4,5 4 3,5 3,5 1,5 1 0,5 Private husholdninger Andre næringer Industri og bergverk Figur 9: Klimagassutslipp i Gol kommune fra stasjonær forbrenning, oppvarming av bygg mv., i perioden 1991 til 006. Kilde: SSB. Den andre hovedkilden til utslipp i Gol kommune er prosessutslipp fra landbruk. Klimagassutslippene utgjøres i hovedsak av metan fra husdyrgjødsel og lystgass fra kunstgjødselbruk ved gras og korndyrking. Utslippene har i hele perioden ligget på om lag tonn CO -ekv. per år, noe fallende de siste årene. Antall husdyr økte med 8 prosent fra 1989 til 1999 (Jorbrukstellingen, 1999), og dekar dyrket mark økte med 17 prosent i samme periode. Det er denne økningen i aktivitetsnivået (produksjonen) som er årsaken til økningen i utslippene. Lokale utslippsreduserende tiltak fanges ikke opp av utslippsberegningene. Klimagassutslipp fra prosesser tonn CO-ekv. per år Avfallsdeponigass Landbruk Figur 10: Klimagassutslipp i Gol kommune fra prosesser, landbruk, avfall og industri, i perioden 1991 til 006. Kilde: SSB. 9

10 Utslipp til luft, klimagasser, etter region, kilde, komponent, tid 1000 tonn CO-ekv Gol 1000 tonn CO-ekv. Indeks i forhold til 1991 Andel av nasjonalt utslipp (per kildegruppe) % ifht % ifht. tot Mobile 0617 Gol ,00 % 1,00 1,07 1,00 1,10 1,10 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % Oppvarming/ kjøling 4 3 6,5 % 1,00 0,75 0,50 0,50 0,50 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Olje- og gassutvinning ,00 % Industri og bergverk ,00 % 1,00 1,00 0,00 0,00 0,00 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Andre næringer ,13 % 1,00 0,50 0,50 0,50 0,50 0, % 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % Private husholdninger ,13 % 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % Forbrenning av avfall og deponigass ,00 % Prosessutslipp ,00 % 1,00 1,00 1,00 0,90 0,80 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % Olje- og gassutvinning ,00 % Industri og bergverk ,00 % Landbruk ,00 % 1,00 1,00 1,00 1,00 0,89 0, % 0, % 0, % 0, % 0, % Avfallsdeponigass ,00 % 1,00 1,00 1,00 0,00 0,00 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,0 % 0,0 % Annet ,00 % Veitrafikk ,5 % 1,00 1,15 1,08 1,31 1,38 0, % 0, % 0, % 0, % 0, % Lette kjøretøy: bensin ,88 % 1,00 1,00 1,00 0,88 0,88 0, % 0, % 0, % 0,1 % 0, % Tunge kjøretøy: bensin ,00 % Lette kjøretøy: diesel etc ,63 % 1,00,00,00 4,00 5,00 0, % 0, % 0,1 % 0, % 0, % Tunge kjøretøy: diesel etc ,75 % 1,00 1,5 1,00 1,50 1,50 0, % 0, % 0, % 0, % 0, % Motorsykkel - moped ,00 % Arbeidsm., motorred., fly ,50 % 1,00 1,50 1,50,00,00 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,1 % 0,1 % Innenriks luftfart ,00 % Skip og båter ,00 % Annet ,50 % 1,00 1,50 1,50,00,00 0,1 % 0, % 0, % 0, % 0, % Utenriks sjøfart ,00 % Utenriks luftfart ,00 % Mobile kilder i alt 68,75 % Norge i alt 1,00 1,11 1,0 1, 1, Sum veitrafikk og energi

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Krødsherad kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Krødsherad kommune S i v i n g K j e l l G u r i g a r d A S A S Klimagassutslipp og energibruk i Krødsherad kommune 12.09.2009/Civitas-Gurigard/versjon 1.2 Foto: Krødsherad kommune Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 2

Detaljer

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum 03.05.16 Klima og energiplanlegging i Tidlig ute: Klima og energiplan

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss

Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss Norge bidrar med drøyt en promille av de samlede globale klimagassutslippene. I 07 slapp vi ut nær tolv tonn såkalte CO 2 per innbygger.

Detaljer

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007)

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007) VEDLEGG 4 KORT ÅRLEG OVERSYN OVER KLIMASTATUS HORDALAND Vi vil her rapportere om utviklinga for nokre faktorar som er sentrale for klimautfordringane. Det er ikkje faktorar som Klimaplan for Hordaland

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Klima- og energiplanlegging - oppdatert veileder og nye tall Vilde Haarsaker, seksjon for transport og energi, Miljødirektoratet Klimatilpasning i

Klima- og energiplanlegging - oppdatert veileder og nye tall Vilde Haarsaker, seksjon for transport og energi, Miljødirektoratet Klimatilpasning i Klima- og energiplanlegging - oppdatert veileder og nye tall Vilde Haarsaker, seksjon for transport og energi, Miljødirektoratet Klimatilpasning i Nordland, 7. april 2016 Agenda Oppdatert og utvidet veileder

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Ål kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Ål kommune Klimagassutslipp og energibruk i Ål kommune November 2008 I ND I 1-111, J d \ 1H. 1 1: f \ \ I N I H I, P I I I 11-1 11 i, I 1 Bakgrunn og avgrensning 1.1 Bakgrunn Al kommune har startet arbeidet med en

Detaljer

STATI STI KKGRU N N LAG F OR KLI M A - OG E N E RGI ARB EI D E T

STATI STI KKGRU N N LAG F OR KLI M A - OG E N E RGI ARB EI D E T Regional plan 2015-2020 Klima og energi Sør - Trøndelag STATI STI KKGRU N N LAG F OR KLI M A - OG E N E RGI ARB EI D E T Oppdatert februar 2016 Datakilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) ENERGIPRODUKSJON

Detaljer

Arendal kommune. Klimaattest 2011

Arendal kommune. Klimaattest 2011 Klimaattest 2011 Arendal kommune CO2focus legger her frem Energi og Klimaregnskapet for Arendal kommunes virksomhet. Resultatet er basert på innrapporterte forbrukstall fra de ulike sektorene i kommunen.

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Klima- og energiplanlegging I Bodø kommune Eirik Sivertsen, leder av planutvalget og bystyrets komite for plan-, nærings- og miljøsaker Bystyrets

Detaljer

Flytrafikk og miljø. Millioner personkilometer. Utenriks rute Utenriks charter Innenriks. 1. Nordmenn flyr 150 % lenger enn de gjorde i 1990 Figur 1

Flytrafikk og miljø. Millioner personkilometer. Utenriks rute Utenriks charter Innenriks. 1. Nordmenn flyr 150 % lenger enn de gjorde i 1990 Figur 1 Av Guri Tajet 1. Nordmenn flyr 10 % lenger enn de gjorde i 1990 Figur 1 000 Millioner personkilometer 0000 1000 10000 000 Utenriks rute Utenriks charter 0 Innenriks 1990 199 199 1996 1998 000 00 00 Nordmenn

Detaljer

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Klimagasser fra landbruket i Oppland Klimagasser fra landbruket i Oppland Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Lillehammer 14. November 2012 Landbrukets utslipp av klimagasser Hele Norge: 6,1 mill tonn CO 2 -ekv. (inkl. CO 2 fra dyrket myr)

Detaljer

KLIMAGASSUTSLIPP S TAT U S F O R K L I M A G A S S R E G N S K A P O G P R O S J E K T

KLIMAGASSUTSLIPP S TAT U S F O R K L I M A G A S S R E G N S K A P O G P R O S J E K T KLIMAGASSUTSLIPP S TAT U S F O R K L I M A G A S S R E G N S K A P O G P R O S J E K T Valg av energibærer i kommunale bygg Energikonsept omsorgshjem- Plusshus EPC, energisparekontrakt, ENØK Miljømerking

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Framskriving i Nasjonalbudsjettet grunnlag for klimaforliket

Framskriving i Nasjonalbudsjettet grunnlag for klimaforliket Notat Fra: Miljødirektoratet Til: Klima og miljødepartementet Dato: 28.04.2016 Arkivnummer: 2016/3679 Framskriving i Nasjonalbudsjettet 2007 - grunnlag for klimaforliket Justering av framskrivinga Framskrivinga

Detaljer

Byggsektorens klimagassutslipp

Byggsektorens klimagassutslipp Notat Utarbeidet av: KanEnergi as, Hoffsveien 13, 0275 Oslo, tlf 22 06 57 50, kanenergi@kanenergi.no Utført av: Peter Bernhard og Per F. Jørgensen Dato: 21.12.2006, revidert 19.04.2007 Sammendrag: Basert

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Sør-Aurdal kommune KOMMUNEDELPLAN 2011 2015 ENERGI- OG KLIMA

Sør-Aurdal kommune KOMMUNEDELPLAN 2011 2015 ENERGI- OG KLIMA 1 KOMMUNEDELPLAN 2011 2015 ENERGI- OG KLIMA Hølera i vårflom. Foto: Åse Østgård Hagen Vedtatt av kommunestyret 16.06.2011 2 INNHOLD INNHOLD...2 Innledning...3 Klimagassutslipp og energibruk i...4 1 Bakgrunn

Detaljer

Klimaplan for Hordaland. Klimakunnskap - en oversikt. Eivind Selvig, Civitas Voss; 13.01.09

Klimaplan for Hordaland. Klimakunnskap - en oversikt. Eivind Selvig, Civitas Voss; 13.01.09 Klimaplan for Hordaland Klimakunnskap - en oversikt Eivind Selvig, Civitas Voss; 13.01.09 Klimagassutslippene øker 10 9 8 7 6 Actual emissions: CDIAC Actual emissions: EIA 450ppm stabilisation 650ppm stabilisation

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Neste skritt i vurderingene vil være å gå inn i byenes forslag til tiltak og virkemidler, og vurdert om disse er i tilstrekkelig for å nå målene.

Neste skritt i vurderingene vil være å gå inn i byenes forslag til tiltak og virkemidler, og vurdert om disse er i tilstrekkelig for å nå målene. FREMTIDENS BYER OVERSIKT OVER BYENES HISTORISKE UTSLIPPSUTVIKLING OG DE MÅL FOR REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP SOM ER NEDFELT I HANDLINGSPROGRAMMENE VINTER 2009 Civitas/12.05.09/Eivind Selvig og Rune Opheim

Detaljer

Utslipp av klimagasser og forbruk av energi i Akershus kommunene. HØRINGSVERSJON

Utslipp av klimagasser og forbruk av energi i Akershus kommunene. HØRINGSVERSJON Utslippavklimagasserogforbrukavenergii Akershus kommunene.høringsversjon Figurer og kommentarer til bruk i kommunenes arbeid med klima- og energiplaner, utarbeidet på oppdrag fra Akershus fylkeskommune.

Detaljer

Klimakur 2020 Lars Petter Bingh. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland

Klimakur 2020 Lars Petter Bingh. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland Klimakur 2020 Lars Petter Bingh Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland Klimamål 2030 Karbonnøytralitet: Norge skal sørge for globale utslippsreduksjoner

Detaljer

Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer?

Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Framtidens byer 2010 3. november 2010 Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Utdrag fra rapporten Byer og miljø, Framtidens byer, utarbeidet av Statistisk sentralbyrå på

Detaljer

11. Klima og miljø. Det overordnede målet for klima, energi og miljøarbeid i Hedmark er en bærekraftige utvikling

11. Klima og miljø. Det overordnede målet for klima, energi og miljøarbeid i Hedmark er en bærekraftige utvikling 11. Klima og miljø Det overordnede målet for klima, energi og miljøarbeid i er en bærekraftige utvikling av samfunnet som innbefatter omstilling av praksis, livstil og virksomheter slik at alle samfunnsaktiviteter

Detaljer

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø Biogass Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv Leif Ydstebø Oversikt foredrag - Hva er og hvordan dannes metan/biogass - Biogass og avfallsbehandling - Miljøgevinster ved anaerob behandling

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Kommunesamling Buskerud 8.11.2007 Hvor stor er utslippene Klimagasser fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 -ekvivalenter (offisielle tall)

Detaljer

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK Mie Fuglseth, Siv.ing. Miljørådgiver, Asplan Viak ASPLAN VIAK 15.02.2017 AGENDA Hva er klimagassberegninger? Lier kommunes klimafotavtrykk Klimagassutslipp fra energibruk

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden

Detaljer

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging Siri Sorteberg og Henrik Gade Hovedfunn fra FNs klimapanels 5. hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken

Detaljer

Klimagasser og stasjonær energi i Nøtterøy

Klimagasser og stasjonær energi i Nøtterøy Vestlandsforsking Boks 163, 6851 Sogndal Tlf. 57 67 61 50 Internett: www.vestforsk.no VF-rapport nr. 8/2001 Klimagasser og stasjonær energi i Nøtterøy Utviklingstrekk og forslag til tiltak Kyrre Groven

Detaljer

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS H E L S E B E R G E N H F KLIMAGASSREGSKAP FOR 2013 Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF OM OSS o Ved Haukeland universitetssykehus behandler vi hvert år over

Detaljer

Figurer fra NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge

Figurer fra NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Figurer fra NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Variasjoner i CO 2 -konsentrasjon (venstre skala) og temperatur (høyre skala) på Sydpolen gjennom de fire siste istider. Dagens konsentrasjonsnivå: 380 ppmv

Detaljer

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi- & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 3 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 3... 1 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål... 1 1 Landbruk... 2 1.1 Status... 2

Detaljer

Slam karbonbalanse og klimagasser

Slam karbonbalanse og klimagasser Slam karbonbalanse og klimagasser Fagtreff NORVARs slamgruppe 19. April 27 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Noen betraktninger om slam sett i forhold til karbonbalanse og klimagassproblematikken Slam

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

ENERGI OG KLIMAPLAN FOR FLÅ KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN 2011 2014

ENERGI OG KLIMAPLAN FOR FLÅ KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN 2011 2014 ENERGI OG KLIMAPLAN FOR FLÅ KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN 2011 2014 0 Innholdsfortegnelse Sammendrag.2 1. Innledning.....2 1.1. Kort om planen.3 1.2. Fakta og tall fra kommunen..3 1.3. Natur og kultur..3 1.4.

Detaljer

NOT Varmforsinking AS

NOT Varmforsinking AS Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi

Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi Mål: Miljøfyrtårn skal være det mest relevante miljøledelsessystemet for virksomheter som ønsker å redusere sin klima- og miljøbelastning. Verden står overfor flere

Detaljer

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013 Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

KLIMAREGNSKAP CO2 AVERØY KOMMUNE 2007

KLIMAREGNSKAP CO2 AVERØY KOMMUNE 2007 KLIMAREGNSKAP CO AVERØY KOMMUNE 7 Rapport utarbeidet av Averøy kommune ved miljøvernleder/skogbrukssjef Dag Bjerkestrand CO-ekvivalenter i tonn. Bakgrunn Som følge av forskningsrapporter som viser til

Detaljer

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Klimagassregnskap for kommunale virksomheter Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Vestregionen Regionalt samarbeid mellom 16 kommuner vest for Oslo samt Akershus og Buskerud fylkeskommune Kommune

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

Landbrukets klimautfordringer

Landbrukets klimautfordringer Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

À jour ihht Bystyrebehandling 03.03.05. Klima- og energiplan for Skien kommune

À jour ihht Bystyrebehandling 03.03.05. Klima- og energiplan for Skien kommune À jour ihht Bystyrebehandling 03.03.05 Klima- og energiplan for Skien kommune Perpetum Energi & Miljø AS Mars 2005 Klima- og energiplan Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 2 SAMMENDRAG... 4 2.1

Detaljer

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands hovedkontor på Lysaker i Bærum, inkludert stasjonær og mobil energibruk.

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands hovedkontor på Lysaker i Bærum, inkludert stasjonær og mobil energibruk. Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 398 Områder vernet etter naturmangfoldloven per 31. desember 2011 Ikke vernet 83,3 % Naturreservater 1,7 % Landskapsvernområder 5,4 % Nasjonalparker

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt

Detaljer

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990

Detaljer

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Beregning av byers klimafotavtrykk

Beregning av byers klimafotavtrykk Beregning av byers klimafotavtrykk - forprosjekt for Oslo og muligheter for samarbeid med flere framtidsbyer Framtidens byer Storsamling 16. Mars Oslo Kontakt: Hogne Nersund Larsen, Forsker MiSA Christian

Detaljer

Klima som utfordring for transport i byområder i

Klima som utfordring for transport i byområder i Klima som utfordring for transport i byområder i Norge med fokus på mellomstore byregioner Arvid Strand Transportøkonomisk institutt 13.06.2007 Side 1 Utslipp i Norge i dag (2005) Klimagassutslipp i norske

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

KLIMAPLAN FOR SIDDISER STAVANGER KOMMUNE

KLIMAPLAN FOR SIDDISER STAVANGER KOMMUNE KLIMAPLAN FOR SIDDISER STAVANGER KOMMUNE En visjon og en plan Stavanger kommune skal være en modell/foregangskommune i ressurs-/energibruk og klimagassutslipp. Innen 2050 skal kommunens energibruk og klimagassutslipp

Detaljer

NTNU ENERGIBRUK OG KLIMAGASSUTSLIPP I TRONDHEIM

NTNU ENERGIBRUK OG KLIMAGASSUTSLIPP I TRONDHEIM Hogne Nersund Larsen Edgar Hertwich ENERGIBRUK OG KLIMAGASSUTSLIPP I TRONDHEIM En kartlegging av energibruk og klimagassutslipp i Trondheim, med fokus på kommunens egen aktivitet gjennom direkte og indirekte

Detaljer

Klimaarbeid i Avinor BERGEN LUFTHAVN FLESLAND

Klimaarbeid i Avinor BERGEN LUFTHAVN FLESLAND Klimaarbeid i Avinor Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart er utenkelig AVINORS SAMFUNNSOPPDRAG «Selskapets samfunnsoppdrag er å eie,

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE ENERGI- OG KLIMAPLAN 2010-2020

SØR-VARANGER KOMMUNE ENERGI- OG KLIMAPLAN 2010-2020 SØR-VARANGER KOMMUNE ENERGI- OG KLIMAPLAN 2010-2020 5 FEIL! FANT IKKE REFERANSEKILDEN. Utarbeidet Kontroll Godkjent Beskrivelse KBPKKN/KFOKKN KBPKKN KBPKKN Energi- og klimaplan for Sør-Varanger kommune

Detaljer

Energi & klimaregnskap 2013

Energi & klimaregnskap 2013 Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

Statistikk. Folkemengde totalt

Statistikk. Folkemengde totalt Statistikk Folkemengde totalt 1 Antall barn og unge 0-19 år 2 Antall eldre, 67 år og eldre 3 Fremskrevet folkemengde totalt 4 Fødselsoverskudd 5 Netto innflytting 6 Folketilvekst 7 Barnehagedekning (1-2

Detaljer

Fauske kommune. Vedlegg til Energi og klimaplan

Fauske kommune. Vedlegg til Energi og klimaplan Fauske kommune Vedlegg til Energi og klimaplan 30.09.2010 Innholdsfortegnelse: 1 BESKRIVELSE AV FAUSKE KOMMUNE... 4 1.1 GEOGRAFI, LANDSKAP OG NATUR... 4 1.2 FOLKEMENGDE I KOMMUNEN... 5 1.3 KOMMUNIKASJON...

Detaljer

Kaffehuset Friele. Energi & klimaregnskap 2013

Kaffehuset Friele. Energi & klimaregnskap 2013 Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010 Side 1 av 11 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 08/929 KLIMA- OG ENERGIPLAN FOR TYNSET KOMMUNE (KOMMUNEDELPLAN) Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010

Detaljer

Pa vei mot et fossilfritt Akershus i Forslag til planprogram for Regional plan for klima og energi i Akershus

Pa vei mot et fossilfritt Akershus i Forslag til planprogram for Regional plan for klima og energi i Akershus Pa vei mot et fossilfritt Akershus i 2050 Forslag til planprogram for Regional plan for klima og energi i Akershus 2015-2030 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Om regional plan... 3 1.2 Formål med plan og

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Befolkningsveksten i Bergen 350000 300000 250000 200000 150000 Befolkning i Bergen Innvandring til Bergen 100000 50000 0 +45 +66 1980

Detaljer

Energi- og klimaplan Fræna kommune

Energi- og klimaplan Fræna kommune kommune Mai 2012 Vedtatt av kommunestyret i Fræna den 21.05.2012 Forord Fræna kommune har vedtatt å utarbeide en energi- og klimaplan. Planen skal ha status som en temaplan, og være et utgangspunkt for

Detaljer

Energi- og klimaplan for Lier, Røyken og Hurum 2010-2013. Utarbeidet av Multiconsult på oppdrag fra kommunene

Energi- og klimaplan for Lier, Røyken og Hurum 2010-2013. Utarbeidet av Multiconsult på oppdrag fra kommunene Energi- og klimaplan for Lier, Røyken og Hurum 2010-2013 Utarbeidet av Multiconsult på oppdrag fra kommunene Sammendrag ligger i den sørøstlige delen av Buskerud fylke. De tre kommunene er en viktig del

Detaljer

Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908

Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908 Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908 Ove Taranger Nesbø, ECgroup AS Marina Malkova, ECgroup AS Prosjektplan - Hovedaktiviteter Beskrive Beskrive status status og

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi og vassdrag i et klimaperspektiv EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Næringspolitisk Direktør, EBL Vassdragsdrift og mjløforhold 15.10.2008 Vi må bruke mindre energi

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE ENERGI- OG KLIMAPLAN 2010-2020

SØR-VARANGER KOMMUNE ENERGI- OG KLIMAPLAN 2010-2020 SØR-VARANGER KOMMUNE ENERGI- OG KLIMAPLAN 2010-2020 Kortversjon med de viktigste hovedpunktene Utarbeidet Kontroll Godkjent Beskrivelse KFOKKN KBPKKN KBPKKN Kortversjon energi- og klimaplan for Sør-Varanger

Detaljer

Oslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning

Oslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning Oslo kommune Byrådsavdling for miljø- og samferdsel Oslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning Status, organisering og veien videre Signe Nyhuus, Friluftsetaten Tore Leite, Byrådsavdeling

Detaljer

KLIMA- OG ENERGIPLAN STOKKE KOMMUNE 2003

KLIMA- OG ENERGIPLAN STOKKE KOMMUNE 2003 KLIMA- OG ENERGIPLAN STOKKE KOMMUNE 2003 Klima- og energiplan Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMLET SAKSFREMSTILLING... 3 2. SAMMENDRAG... 6 3. ENERGIBRUK I STOKKE.... 11 3.1 STATUS FOR TOTALT ENERGIFORBRUK...

Detaljer

Inspeksjon ved Hydro Karmøy

Inspeksjon ved Hydro Karmøy Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no 2010.304.I.KLIF

Detaljer

Sakskart til møte i Eldrerådet 29.02.2016 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Møterom: 212 Møtedato: 29.02.

Sakskart til møte i Eldrerådet 29.02.2016 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Møterom: 212 Møtedato: 29.02. Møteinnkalling Sakskart til møte i Eldrerådet 29.02.2016 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Møterom: 212 Møtedato: 29.02.2016 Tid: 10:00 1 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 2/16 Akershusstatistikk

Detaljer

Miljørapport - Brumlebarnehage 60

Miljørapport - Brumlebarnehage 60 Miljørapport - Brumlebarnehage 6 Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Lagret. Brumlebarnehage 6 Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no TILLEGGSSAKSKART 1 Utvalg: Formannskapet/utvalg for strategi og utvikling

Detaljer

Energi- og klimaplan for Lier, Røyken og Hurum 2010-2013. Utarbeidet av Multiconsult på oppdrag fra kommunene

Energi- og klimaplan for Lier, Røyken og Hurum 2010-2013. Utarbeidet av Multiconsult på oppdrag fra kommunene Energi- og klimaplan for Lier, Røyken og Hurum 2010-2013 Utarbeidet av Multiconsult på oppdrag fra kommunene Sammendrag ligger i den sørøstlige delen av Buskerud fylke. De tre kommunene er en viktig del

Detaljer