Luft og luftforurensning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Luft og luftforurensning"

Transkript

1 Luft og luftforurensning

2 Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante- og dyreliv naturmiljøet eller materialer Både støy og radioaktiv stråling kan betraktes som luftforurensing

3 Forurensning på 3 nivåer Globalt Utslipp med global virkning, drivhuseffekten, nedbryting av ozonlaget Regionalt Utslipp som spres over større områder, flere land. Utslipp av SO 2, NO X Lokalt Utslipp i nærmiljøet, industri- og byområder.

4 Atmosfæren Hovedkomponeneter Nitrogen N 2, Oksygen O 2, Argon Ar, Karbondioksid CO 2 Andre komponenter Øvrige edelgasser, Dinitrogenoksid, N 2 O, Hydrogen H 2, Noen forurensninger Karbonmonoksid CO, Svoveldioksid SO 2, Dinitrogenoksid N 2 O, Ozon O 3, Finstøv 50 km -2 C Stratosfære 10 km Tropopausen Troposfære -56 C 15 C

5 Klimautfordringen Globale utslipp må reduseres med % i løpet av de neste 50 årene for å begrense temperaturstigningen til 2 ºC (IPCC) Kyotoavtalen krever at Norges utslipp ikke øker mer enn 1 % fra 1990 til perioden Deler av Norges forpliktelse kan dekkes ved kjøp av kvoter i andre land

6 Drivhuseffekten 1. Kortbølget stråling fra sola absorberes av jordorverflaten som varmes opp og sender ut langbølget infrarød (IR) stråling. 2. Drivhusgassene i atmosfæren absorberer og reflekterer IR-stålingen.

7 Drivhusgasser H 2 O - Vanndamp, skyer CO 2 - Sluttprodukt etter forbrenning. KFK- Klor Fluor Karbonforbindelser (Freon). CH 4 - metan. Biologisk produkt. Fra husdyrhold, søppelfyllinger N 2 O - Fra nedbrytning av organisk stoff. Bryter ned O 3. O 3 Ozon Økning i konsentrasjon Økning i temperatur CO 2 mest viktig for global oppvarming pga. stor utslippsmengde. Partikler - Fra utslipp av SO 2 som danner sulfat (SO 4 2- ). Reflekterer sollys

8 Konsekvens av utslippene Temperaturen vil stige Økt vannstand i havet Endrede vind- og nedbørsmønster og endrede havstrømmer Påvirkning av matproduksjon Økt fare for ekstremt vær Helseskader Fare for tap av biodimangfold

9 Mottiltak Inngå internasjonale avtaler Pålegge miljøavgifter Plante trær Utnytte energien bedre Øke bruk av alternative energikilder Vind- og bølgekraft. Hydrogen, biodiesel og bioethanol Kjøpe CO 2 -kvoter

10 Brenning av metan Drivhusegenskaper til metan Produseres i myrer, ved husdyrhold og risdyrking Globalt oppvarmingspotensial - 21 Brenning av metan reduserer potensialet til 1. (5%) av det opprinnelige CH 4 + 2O 2 = CO 2 + 2H 2 O

11 Fakta om Ozonlaget Oksygen kan foreligge som ozon (O 3 ), i alle høydenivåer, men mest i stratosfæren Reaksjoner: O 2 + UV-stråling O + O O + O 2 O 3 Totalt: 3 O 2 + UV-stråling 2 O 3 Også motsatt reaksjon O 3 + UV-stråling O 2 + O

12 Skader på ozonlaget KFK og haloner virker som katalysator for nedbrytning av ozon Cl + O 3 ClO + O 2 ClO + O Cl + O 2 Dinitrogenoksid, N 2 O har samme virkning Tynnere ozonlag mer UV-stråling Svekking av immunsystemet. Flere tilfeller av hudkreft. Økende antall øyeskader. Svekking av immunsystemet. Redusert produksjon av plankton i overflatelaget i havet og hemmer fotosyntese hos planter. Endringer i arvematerialet hos levende celler (mutasjoner). Skade på trær og avlinger. Skade på materialer. Endring av klimaet. Gassene i troposfæren blander seg lite med gassene i stratosfæren kan ta en eller flere generasjoner før gasser som blir sluppet ut ved jordoverflaten når opp til ozonlaget, men, KFK-gassene er svært stabile og har lang levetid i atmosfæren.

13 Sur nedbør Regnvann med ph < 5 som skyldes utslipp av SO 2 og NO og danner svovelsyre og salpetersyre Fra utslipp av SO 2 SO 2 + 1/2 H 2 O SO 3 SO 3 + H 2 O H 2 SO 4 (svovelsyre) SO 2 + H 2 O H 2 SO 3 2 H 2 SO 3 + O 2 2 H 2 SO 4 (svovelsyre) Fra utslipp av NO NO + O 3 NO 2 + O 2 NO 2 + H 2 O + O 2 HNO 3 (salpetersyre) Sur nedbør H 2 SO 4 + H 2 O H 3 O + + HSO - 4 HNO 3 + H 2 O H 3 O + + NO - 3

14 Ammoniakk - NH 3 -utslipp Base som som kan nøytralisere syre og danner ammoniumsulfat eller ammoniumnitrat. NH 3 + H 2 SO 4 (NH 4 ) 2 SO 4 (ammoniumsulfat) NH 3 + HNO 3 NH 4 NO 3 (ammoniumnitrat) Kilder til SO 2 -utslipp Forbrenning av fossilt brensel. Framstilling av metaller fra sulfider Kilder til NOx-utslipp Veitrafikk Innenriks sjøfart og fiskeflåten Oljeutvinning Industri i Norge bare mindre bidrag Kilder til NH 3 -utslipp Spredning av naturgjødsel og nedbrytning av både naturgjødsel og kunstgjødsel. Ammoniakkbehandling av halm

15 Systemer for karbonfangst (CCS) Systemer for karbonfangst (CCS)

16 Lagring i geologiske formasjoner Lagringsmåter i dype geologiske formasjoner

17 Felling til karbonater, deponering av fast avfall

Oppsummering. Miljødelen

Oppsummering. Miljødelen Oppsummering Miljødelen Målsetningen Bruke kjemikunnskaper til å: Forstå hva som skjer med miljøet Påvirke miljøet minst mulig Endre prosesser til det beste for miljøet med bakgrunn i kjemikunnskapen Økologi

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

DANNELSE AV OZON Vha en katalysator M reagerer atomært oksygen med et oksygenmolekyl og danner ozon: O + O + M O + M

DANNELSE AV OZON Vha en katalysator M reagerer atomært oksygen med et oksygenmolekyl og danner ozon: O + O + M O + M REPETISJON UV og OZON - diverse fra Kap. 1-4 Deler av solstrålingen blir absorbert i jordas atmosfære. - den korteste uv-strålingen absorberes av oksygen langt ute i atmosfæren (70-80 km). - av gassene

Detaljer

Oppsummering. Miljødelen

Oppsummering. Miljødelen Oppsummering Miljødelen Målsetningen Bruke kjemikunnskaper til å: Forstå hva som skjer med miljøet Påvirke miljøet minst mulig Endre prosesser til det beste for miljøet med bakgrunn i kjemikunnskapen Økologi

Detaljer

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: Oppgave 1 a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: pz ( ) = p e s z/ H Der skalahøyden H er gitt ved H=RT/g b. Anta at bakketrykket

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Navn : _FASIT UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveiseksamen i: GEF 1000 Klimasystemet Eksamensdag: Tirsdag 19. oktober 2004 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet

Detaljer

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer CO 2 og karbonbudsjettet Betydning for klima og klimaendringer Hvorfor er CO 2 viktig som drivhusgass? N 2, O 2 og edelgasser: Har ikke dipolmoment Disse er ikke drivhusgasser Svartlegemestråling fra legemer

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Natur og univers 3 Lærerens bok

Natur og univers 3 Lærerens bok Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass

Detaljer

Kapittel 1 Jordas atmosfære

Kapittel 1 Jordas atmosfære Kapittel 1 Jordas atmosfære Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Volumfraksjon og volumenheter Volumfraksjonen sier hvor mye av det totale volumet som opptas av et stoff. Volumfraksjonen kan skrives

Detaljer

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 12. desember 2016 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på 4 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Direkte og indirekte klimaeffekter av ozonnedbrytende stoffer

Direkte og indirekte klimaeffekter av ozonnedbrytende stoffer Policy Note 1999:7 Senter for klimaforskning Center for International Climate and Environmental Research - Oslo Direkte og indirekte klimaeffekter av ozonnedbrytende stoffer Jan S. Fuglestvedt og Hans

Detaljer

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i Kort om teoridelen Kjemi Kjemi er læren om alle stoffers oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i vann, jord og luft planter dyr og mennesker tekniske anvendelser Eksempler på kjemisk kunnskap

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 398 Områder vernet etter naturmangfoldloven per 31. desember 2011 Ikke vernet 83,3 % Naturreservater 1,7 % Landskapsvernområder 5,4 % Nasjonalparker

Detaljer

Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene!

Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene! Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene! Klimadebatt: Menneskenes CO2-utslipp vil, slik jeg ser det, ikke føre til noen forurensing, irreversibel global oppvarming eller klimakrise. Artikkel av: Eirik H.

Detaljer

En miniguide til. Kyoto-protokollen. kyoto-skorstein.indd 1 02-05-07 05:36:34

En miniguide til. Kyoto-protokollen. kyoto-skorstein.indd 1 02-05-07 05:36:34 En miniguide til Kyoto-protokollen kyoto-skorstein.indd 1 02-05-07 05:36:34 Spørsmål og Svar: Navn: Helen Bjørnøy Miljøvernminister Norge ønsker en ny avtale etter Kyotoprotokollens utløp i 2012, og den

Detaljer

Klima, is og forskerfeil

Klima, is og forskerfeil Klima, is og forskerfeil Per Jan Langerud pjl Eget forlag Innhold 0 Forord...5 1 Sola, atmosfæren og drivhuseffekten...7 Jordens atmosfære...9 Drivhuseffekten...11 Absorpsjonsdiagrammet...14 2 CO 2 -kretsløpet...23

Detaljer

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange. Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.no Hvorfor studere den øvre atmosfæren? ALOMAR forskningsinfrastruktur til

Detaljer

Framtidsscenarier for jordbruket

Framtidsscenarier for jordbruket Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario

Detaljer

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg MULIGE SAMMENHENGER MELLOM ØKT DRIVHUSEFFEKT OG EKSTREMVÆR OBSERVERTE FORANDRINGER I EKSTREMVÆR FREMTIDIGE SCENARIER USIKKERHETER HVOR MYE HAR

Detaljer

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData.

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData. Bokmål Eksamen Emnekode: KJEMI1/FAD110 Emnenavn: Kjemi 1 Dato: 27.02.2015 Tid (fra-til): 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData Faglærer(e) : Anne Brekken Sensurfrist : 20.03.2015 Antall

Detaljer

Kosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131

Kosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131 Stråling og radioaktivitet Nordlys Figur side 131 Antallet solflekker varierer med en periode på ca. elleve år. Vi hadde et maksimum i 2001, og vi venter et nytt rundt 2011 2012. Stråling og radioaktivitet

Detaljer

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN Oppdragsgiver: Balsfjord Kommune Oppdrag: 523596 Reguleringsplan Nordkjosbotn Del: Dato: 2011-03-08 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer

Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss

Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss Norge bidrar med drøyt en promille av de samlede globale klimagassutslippene. I 07 slapp vi ut nær tolv tonn såkalte CO 2 per innbygger.

Detaljer

Slam karbonbalanse og klimagasser

Slam karbonbalanse og klimagasser Slam karbonbalanse og klimagasser Fagtreff NORVARs slamgruppe 19. April 27 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Noen betraktninger om slam sett i forhold til karbonbalanse og klimagassproblematikken Slam

Detaljer

Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014

Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014 Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014 Oppgave 1 a) N er antall radioaktive atomer med desintegrasjonskonstant, λ. dn er endringen i N i et lite tidsintervall dt. A er aktiviteten. dn dt dn N λ N λ

Detaljer

Globale utslipp av klimagasser

Globale utslipp av klimagasser Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Klimaendringer. -utslippene på 1989-nivå, innen år 2000.

Klimaendringer. -utslippene på 1989-nivå, innen år 2000. Klimaendringer Drivhuseffekten har alltid eksistert og er avgjørende for alt liv. Menneskelige aktiviteter har imidlertid forsterket drivhuseffekten, og det vil kunne gi endringer i klimaet på jorda. Utslipp

Detaljer

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis VG1-VG3 Her får du Informasjon om for- og etterarbeid. Introduksjon programmet, sentrale begreper og fasit til spørsmålene eleven

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3 Avdeling for ingeniørutdanning EKSAMENSOPPGAVE Fag: Kjemi og Miljø Gruppe(r): 1BA,1BB, 1EA,1EB, 1EC, 1MA,1MB,1MF, 3AA, 3AB 3AC Fagnr FO 052 K Dato: 14 desember 2000 Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente

Detaljer

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø Biogass Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv Leif Ydstebø Oversikt foredrag - Hva er og hvordan dannes metan/biogass - Biogass og avfallsbehandling - Miljøgevinster ved anaerob behandling

Detaljer

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den. 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England

1. UTTAKSPRØVE. til den. 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Dag: En dag i ukene 42-44. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.

Detaljer

Løsningsforslag eksamen i FYS1010, 2016

Løsningsforslag eksamen i FYS1010, 2016 Løsningsforslag eksamen i FYS00, 06 Oppgave a) Ved tiden t = 0 er aktiviteten A 0. Når det har gått en halveringstid, t /, er aktiviteten redusert til det halve, dvs. A = A 0. Da er A 0 = A 0 e λ t / =

Detaljer

KOSMOS. 9: Stråling fra sola og universet Figur side 267. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste. Bølgelengde Bølgetopp.

KOSMOS. 9: Stråling fra sola og universet Figur side 267. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste. Bølgelengde Bølgetopp. 9: Stråling fra sola og universet Figur side 267 Bølgelengde Bølgetopp Bølgeretning Bølgelengde Bølgetopp Lav frekvens Bølgelengde Høy frekvens 1 2 3 4 5 Tid (s) Den øverste bølgen har lavere frekvens

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Støkiometri 1 Bestem masseprosenten av nitrogen i denne forbindelsen: (N 2 H 2 ) 2 SO

Detaljer

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger 1. Vann som løsningsmiddel 2. Elektrolytter Sterke elektrolytter Svake elektrolytter Ikke-eletrolytter 3. Sammensetning av løsning Molaritet

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus Innhold Hva ønsker vi å vite om de indre planetene? Hvordan kan vi finne det ut? Oversikt over Merkur: Bane, geologi

Detaljer

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet Sarpsborg kommune har fått i oppdrag av Fredrikstad kommune og foreta beregninger på lokal luftkvalitet i området Gudeberg ved Øra Industriområde. Bakgrunnen for oppdraget

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste.

Kosmos SF. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239 Bølgelengde Bølgetopp Bølgeretning Bølgelengde Bølgetopp Lav frekvens Bølgelengde Høy frekvens 1 2 3 4 5 Tid (s) Den øverste bølgen har lavere

Detaljer

GLOBALE MILJØ- PROBLEMER

GLOBALE MILJØ- PROBLEMER GLOBALE MILJØ- PROBLEMER Et vitenskapelig studium av: Svein Magnus Sørensen Marcin Lech Matusiak Peter Taban Jostein Kjellsen Christian Grawert Frode Andreassen Gruppe 2 1 / 18 Innhold Drivhuseffekten...

Detaljer

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning

Detaljer

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som

Detaljer

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått.

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått. "Hvem har rett?" - Kjemi 1. Om rust - Gull ruster ikke. - Rust er lett å fjerne. - Stål ruster ikke. Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og

Detaljer

Thormod Henriksen og Ingolf Kanestrøm. KLIMA Drivhuseffekt Energi

Thormod Henriksen og Ingolf Kanestrøm. KLIMA Drivhuseffekt Energi Thormod Henriksen og Ingolf Kanestrøm KLIMA Drivhuseffekt Energi 1 Gyldendal Norsk Forlag AS 2001 ISBN 82-417-1217-0 Omslagsdesign: Merete Berg Toreg Sats: Ved forfatter Papir: 90 g Bulky Parner Trykk:

Detaljer

i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no

i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no NANSEN SENTER FOR MILJØ OG FJERNMÅLING (NERSC) er en forskningsstiftelse som ligger på Marineholmen. I vår forskning benytter vi oss av målinger,

Detaljer

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Innhold 1. Lyse - Regional verdiskaping 2. Infrastruktur for biogass 3. Transportsektoren Offentlige

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ANALYSE

FLERVALGSOPPGAVER ANALYSE FLERVALGSOPPGAVER ANALYSE Hjelpemidler: Periodesystem (og kalkulator der det er angitt) Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur).

Detaljer

Transport og miljø: Hva må medlemsbedriftene innrette seg etter de fire neste årene. Oktober 2015. Erling Sæther

Transport og miljø: Hva må medlemsbedriftene innrette seg etter de fire neste årene. Oktober 2015. Erling Sæther Transport og miljø: Hva må medlemsbedriftene innrette seg etter de fire neste årene Oktober 2015. Erling Sæther Til ledere i medlemsbedriftene Denne presentasjonen er en bedømmelse vi har gjort for å forutse

Detaljer

Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres.

Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres. Avsnitt 1. Brensellens virkning Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres. Hydrogenmolekyler er sammensatt

Detaljer

Klimaet og utfordringene. Været som endrer seg over lang tid

Klimaet og utfordringene. Været som endrer seg over lang tid Klimaet og utfordringene Været som endrer seg over lang tid To øyeblikksbilder Vær og klima Vær Atmosfærens fysiske tilstand et sted en dag, eller variasjonen i tilstand fra dag til dag Klima Gjennomsnittsværet

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF10 Eksamensdag:. desember 011 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på 3 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 1

Kjemien stemmer KJEMI 1 Figur s. 34 Egenskaper hos syrer / sure løsninger Smaker surt Endrer farge på indikatorer og noen plantefarger Egenskaper hos baser / basiske løsninger Smaker bittert Endrer farge på indikatorer og noen

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Kjemikunnskap Middelet for å løse verdens miljøproblemer

Kjemikunnskap Middelet for å løse verdens miljøproblemer Kjemikunnskap Middelet for å løse verdens miljøproblemer Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO Miljøkjemikerens verdensbilde Meterologi/Klima Biologi/ Fysiologi Hydrologi/Limnologi Geologi Forvaltning/ Tiltak

Detaljer

FYS2140 Kvantefysikk, Obligatorisk oppgave 2. Nicolai Kristen Solheim, Gruppe 2

FYS2140 Kvantefysikk, Obligatorisk oppgave 2. Nicolai Kristen Solheim, Gruppe 2 FYS2140 Kvantefysikk, Obligatorisk oppgave 2 Nicolai Kristen Solheim, Gruppe 2 Obligatorisk oppgave 2 Oppgave 1 a) Vi antar at sola med radius 6.96 10 stråler som et sort legeme. Av denne strålingen mottar

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Representative Concentration Pathways - utviklingsbaner

Representative Concentration Pathways - utviklingsbaner Foreløpig utgave, 13. september Scenarier beskriver et knippe mulige utviklingstrekk i utslipp og arealbruk som påvirker klimaet på jorden. Representative Concentration Pathways (RCP) er den foreløpig

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Papir spiller en viktig rolle i kommunikasjon mellom mennesker. Vi bruker mer papir

Papir spiller en viktig rolle i kommunikasjon mellom mennesker. Vi bruker mer papir Papir spiller en viktig rolle i kommunikasjon mellom mennesker. Vi bruker mer papir enn noen gang tidligere. Produksjon av papir bygger i all vesentlig grad på bærekraftig og biologisk nedbrytbart råstoff

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus Innhold Hva ønsker vi å vite om de indre planetene? Hvordan kan vi finne det ut? Oversikt over Merkur: Bane, geologi

Detaljer

SOLSKJERMING SPARER ENERGI

SOLSKJERMING SPARER ENERGI 2010 SOLSKJERMING SPARER ENERGI energi sparing miljø SIDE 2 SOLSKJERMING SPARER ENERGI HVEM BRUKER MEST ENERGI? ENERGIDIREKTIVET BAKGRUNN! EU vedtak i 2002 (Kyotoavtalen)! Bygninger står for ca. 40% av

Detaljer

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7. METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren

Detaljer

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Drivhuseffekten Hva som øker drivhuseffekten er godt kjent Resultat så langt:

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i KJ1620, våren 2003

Løsningsforslag til eksamen i KJ1620, våren 2003 Løsningsforslag til eksamen i KJ1620, våren 2003 Oppgave 1 (Vekt 25 %) a) Regn ut antall gram Al i 100 gram Al 2 (SO 4 ) 3 Formelmassen til Al 2 (SO 4 ) 3 : M = 2 26.98 g/mol + 3 32.06 g/mol + 12 16.00

Detaljer

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker.

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker. Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker. Vi trenger energi, fornybar energi må erstatte fossile brensler.

Detaljer

Jordbrukets utslipp av klimagasser. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll

Jordbrukets utslipp av klimagasser. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll Jordbrukets utslipp av klimagasser Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll Disposisjon Økologisk bærekraft Hvordan dannes drivhusgasser Drivhusgasser i landbruket Aktuelle tiltak for å redusere utslipp

Detaljer

De vikcgste punktene i dag:

De vikcgste punktene i dag: 07/02/16 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De vikcgste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet Cl dvergplanet. Hvordan kan vi finne

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF1100 Eksamensdag: 11. oktober Tid for eksamen: 15.00-18.00 Oppgavesettet er på sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Klima og skog de store linjene

Klima og skog de store linjene Klima og skog de store linjene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Klimasmart landbruk, Rakkestad 15.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanel FNs klimapanels 5. hovedrapport viser

Detaljer

Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4

Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4 Innholdsfortegnelse Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4 Praktisk introduksjon til damp og Stirling:...5 Intr.

Detaljer

Klima og energi hvordan gjøre planeten vår sunnere? Ola M. Sæther, NGU

Klima og energi hvordan gjøre planeten vår sunnere? Ola M. Sæther, NGU Klima og energi hvordan gjøre planeten vår sunnere? Ola M. Sæther, NGU Jordens klimakrise krever at den globale oppvarming må begrenses til 2 grader C. Hvis ikke vil havnivået stige betraktelig og kloden

Detaljer

Eksamensoppgave i KJ2072 Naturmiljøkjemi

Eksamensoppgave i KJ2072 Naturmiljøkjemi Institutt for kjemi Eksamensoppgave i KJ2072 Naturmiljøkjemi Faglig kontakt under eksamen: Murat Van Ardelan, Institutt for kjemi Tlf.: 95281601 Eksamensdato: lørdag 25. mai 2013 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

Strålenes verden! Navn: Klasse:

Strålenes verden! Navn: Klasse: Strålenes verden! Navn: Klasse: 1 Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER

FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur). Syrer

Detaljer

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.) Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder

Detaljer

Environmental Declaration ISO/CD 14025 Type III. Denne miljødeklarasjonen omfatter produktets fulle livsløp, fra råvareuttak til avhending.

Environmental Declaration ISO/CD 14025 Type III. Denne miljødeklarasjonen omfatter produktets fulle livsløp, fra råvareuttak til avhending. Environmental Declaration ISO/CD 14025 ype III Gent Hvilestol tre EPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner, epd-norge.no Utskriftsdato: 04.02.09 Deklarasjonen er utarbeidet av: LCA-laboratoriet

Detaljer

Kjemikunnskap Nødvendig for å løse verdens miljøproblemer

Kjemikunnskap Nødvendig for å løse verdens miljøproblemer Kjemikunnskap Nødvendig for å løse verdens miljøproblemer Rolf D. Vogt KI, UiO Miljøkjemikerns verdensbilde Meterologi/Klima Biologi/ Fysiologi Hydrologi/Limnologi Geologi Forvaltning/ Tiltak Oseanografi

Detaljer

1. Oppgaver til atomteori.

1. Oppgaver til atomteori. 1. Oppgaver til atomteori. 1. Hva er elektronkonfigurasjonen til hydrogen (H)?. Fyll elektroner inn i energidiagrammet slik at du får elektronkonfigurasjonen til hydrogen. p 3. Hva er elektronkonfigurasjonen

Detaljer

Tiger Tre på tanken! Saltsmeltepyrolyse av biomasse.

Tiger Tre på tanken! Saltsmeltepyrolyse av biomasse. Tiger Tre på tanken! Saltsmeltepyrolyse av biomasse. Heidi S. Nygård, PhD-student (heidi.nygard@umb.no) Samling i Energinettverket, Jægtvolden Fjordhotel Fredag 9. september 2011 Bakgrunn 2003 2006 Høgskolen

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 1

Kjemien stemmer KJEMI 1 Figur s. 30 Cl Na + Modell av NaCl med Na + -ioner og Cl -ioner. Det er like mange av hver ionetype (1 : 1). Figur s. 31 2 3 4 6 7 1 2 1 3 Li 11 Na 19 K 37 Rb Cs 87 Fr 4 Be 12 Mg 20 Ca 38 Sr 6 Ba 88 Ra

Detaljer

Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU

Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU 1 Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU Med bidrag fra Francesco Cherubini, Glen Peters*, Terje Berntsen* Edgar Hertwich og Ryan Bright * CICERO E-mail: anders.hammer.stromman@ntnu.no; Phone: +477359894

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50

Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50 Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50 CO 2 i lufta CO 2 1 Celleånding Celleånding Tar opp Gir fra seg 1 Fotosyntese 2 Forbrenning 5 CO 2 3 4 Fossilt brensel 1. Produsenter bruker

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: 22.02.2017 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Åsgårdveien 9 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning 1 IPCCs klimascenarier for 2030 og ( 2007 (IPCC 2100 2 Utviklingen av klimascenarier 3 Nåværende utslipp av CO2

Detaljer

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste

Detaljer

Hva er deponigass? Gassemisjon

Hva er deponigass? Gassemisjon Hva er deponigass? Deponigass er en blanding av mange ulike gasser som frigjøres fra avfallet ved fordampning og kjemiske og biologiske reaksjoner. De mest vanligste gassene er: 1. Metan CH4 40 60 % 2.

Detaljer

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT OLJE OG MILJØ Å hente opp olje og gass fra dypene utenfor norskekysten, fører med seg utslipp til luft og sjø. Derfor jobber olje- og gasselskapene hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer