Grønn bioteknologi Fra sorte 2l grønne karboner Norsk Biotekforum 2. desember Johan C. Løken, styreleder i Det norske Skogselskap

Transkript

1 Grønn bioteknologi Fra sorte 2l grønne karboner Norsk Biotekforum 2. desember 2014 Johan C. Løken, styreleder i Det norske Skogselskap

2 Revidert nasjonalbudsjett 2014 «Skog spiller tre roller i klimagassregnskapet: som utslippskilde, som karbonsluk og -lager, og som kilde til råstoff i andre sektorer, enten til energi eller byggematerialer som kan erstatte fossile utslipp. Skog og andre arealer bør inkluderes i en framtidig klimaavtale for å bidra til at avtalen omfatter så mange kilder til menneskeskapte utslipp av klimagasser som mulig.»

3 Erna Solberg, grønn fremtid «I de&e bildet mener jeg det er spesielt tre argumenter som taler for å videreutvikle sterk norsk olje- og gassindustri. Det første er at vi utvinner stadig mer gass som er vik=g for å bygge en bro =l lavutslippssamfunnet når den ersta&er bruk av kull. Det andre er at CO 2 - utslippene per produsert enhet på norsk sokkel er blant de laveste i verden. Det tredje er at overskuddet fra olje- og gasseksporten gir oss rom =l å investere i en grønn frem=d.» Statsminister Erna Solberg i Dagens Næringsliv 30. august

4 Status for norsk planteproduksjon Det samlede jordbruksarealet er svakt fallende. En økende andel er ikke i bruk. Kornarealet er sterkt fallende. Kornproduksjon er ned en femdel i forhold Il toppnivået. BeiIngen er fallende. Melkeproduksjonen er fallende. Den grasbaserte kjølproduksjonen er fallende. Tilveksten i skogen er fallende. SkogplanIngen er bare en femtepart i forhold Il toppnivået. En stadig mindre andel av Ilveksten av tømmer avvirkes.

5 Klimakrisen endrer skogforvaltningen Fra tradisjonell bærekra=: Avvirkningen skal ikke oversige Ilveksten Til dynamisk bærekra=: Avvirkning, Ilvekst og stående masse øker samidig

6 Biologisk fangst og lagring Den norske skogen fanger våre totale utslipp (50 mill. tonn CO 2 ) - og lagrer mer enn halvparten!

7 Bygging med tre Erstatter stål og betong Tre gir varig lagring av karbon Byggebransjen er den største klimaverstingen og står for 30 prosent av utslippene!

8 Skogen 2lbyr CO 2 - binding 2l 10 kr/tonn Vi planter ny skog Regner med Ilvekst på 500 m 3 /km 2 /år Regner med binding av 2 tonn CO 2 /m 3 /år DeLe gir 1000 tonn CO 2 /km 2 /år Planter en km 2 for 1 million kroner DeLe binder tonn på 100 år DeIe gir en kostnad på kr 10 pr tonn CO 2 Rensing av CO 2 fra gasskrauverk koster kr/ tonn

9 Norske utslipp av klimagasser Fra Finansdepartementets PerspekIvmelding

10 Karbonopptak i skog Fra Finansdepartementets PerspekIvmelding

11 Globale karbonstrømmer

12 La skogen redde verden

13 Det biologiske karbonlageret Det biologiske karbonlageret har samme størrelse som det atmosfæriske lageret. Det betyr at vi kan håndtere krisen dersom det biologiske lageret økes med en prosent pr år.

14

15 Fotosyntesen den glemte kunnskap Kulldioksidassimilasjonen er fundamentet for vår Ilværelse. Plantene forener: Solenergi CO 2 Mineralsk materiale Og skaper: Plantemateriale DeLe organiske materiale er vår eneste form for mat.

16 Fotosyntesen De viktigste råvarene er: Sollys Karbondioksid Finnes i uendelige mengder og er gratis!

17 Fotosyntesen : Vår Herres kløktigste oppfinnelse! ü Fotosyntesen gjør energien i sollyset om Il en energibærer i form av biologisk materiale fanger karbonet og frigjør samidig oksygenet i CO 2. ü Fotosyntesen er en helt grunnleggende prosess som gir oss plantemateriale og dermed den eneste form for energi som mennesket selv kan ny[ggjøre seg. ü Det enestående med treet i forhold Il andre planter er at det samidig er både lager og produksjons- apparat.

18 Bioteknologiens muligheter Ny teknologi gir helt nye muligheter: til å gi planter og dyr nye egenskaper foredle og utnytte biologisk materiale

19 Bioøkonomien gir revolusjon i skogen Skogen har en overordnet interesse for forståelsen av bioøkonomiens potensial, fordi den så le\alelig viser fotosyntesens virkemåte og effekivitet. Skogen har et særlig fortrinn i evnen Il å produsere store mengder biomasse Il en lav kostnad. De Ilhørende verdikjedene har også høy effekivitet. DeLe er et vikig fortrinn i lys av bioøkonomiens muligheter. Den legger Il rele for en vesentlig økt produksjon av biomasse, for en økt utnylelsesgrad og ikke minst at produktene får en bredere anvendelse.

20 CO 2 også et råstoff: Gjenvinningsstrategien Den globale oppvarmingen er forklart ved at innholdet av karbon i form av CO 2 i atmosfæren øker. Økningen av CO 2 i atmosfæren har sammenheng med at vi tar mer ut av våre lagre av karbon enn vi klarer å føre Ilbake. Den årlige økningen av karbonmengden i det atmosfæriske lagret er 0,5 Il 1 prosent.

21 Bioøkonomi: Ny landbruks- og energipoli2kk Dette perspektivet innebærer: Ø All biologisk basert primærproduksjon blir forstått som én næring (fotosyntesenæringene). Ø Dette «nye» landbruket blir integrert i klimapolitikken. Ø og energipolitikken.

22 Menneskehetens historie Tre vik2ge begivenheter For år siden: Menneskene kom ut av skogen og ble bønder For 200 år siden: Menneskene forlot landbruket Nå: Den tredje revolusjon Den grønne økonomien - bioøkonomien

23 Bioøkonomien:Tre store utfordinger De tre store u`ordringene for Norge: Tilpasninger og muligheter i forhold Il våre bionæringer Bioøkonomien som investeringsunivers for vårt finansielle overskudd Bioøkonomien som trussel for vår oljeøkonomi

24 Skogbruk i Norge i forhold 2l Sverige Sverige Norge: Ressursgrunnlag = 100 = 30 (areal og produksjonsevne) Tilvekst = 25 Avvirkning = 10 Investering = 3

25 Skogpolitikkens kors Høy avvirkning Rovhogststrategien Suksessstrategien Lav investering Høy investering Forvitringsstrategien Lagerstrategien Lav avvirkning

26 Norsk rovhogst i fire århundrer 1200 Millioner kubikkmeter År Reduksjon av stående volum

27 Suksess-strategien varte i hundre år Millioner kubikkmeter År Perioden

28 Den tapte muligheten så langt Millioner kubikkmeter År Fordobling av stående masse og tilvekst, på 100 år

29 Forvitrings-strategien Mill. planter År Leverte skogplanter

30 IPCCs synteserapport «De mest kostnadseffekive måtene vi i dag vet om for å gerne CO 2 fra atmosfæren, er å produsere bioenergi fra biomasse med karbonfangst og lagring (bio- CCS), samt planing av ny skog i stor skala.»

31 Dramatisk fall i karbonbindingen Miljødirektoratet Rapport M

32 Blå-blå skade på skogen Regjeringen legger Il grunn at Ilveksten er fallende, men ser bort fra årsakene som er for lave investeringer i foryngelse av skog. Fallet forsterkes av de øvrige delene av budsjelet: Tiltakene under Landbruks- og matdepartementet kules. Innsatsen fra samme departement Il opplysning og opplæring om skogforvaltning kules drasisk.

33 Blå-blå skade på skogen Klima- og miljødepartementet: Stopper gjødslingsplanen KuLer planteprogrammet dramaisk Vil utrede vern av skog som klimailtak I en situasjon med stort behov for virkningsfulle og kostnadseffekive Iltak for karbonbinding, er det meget overraskende at skogiltakene velges bort.

34 Seier i Stortinget takket være KrF Det er et historisk vedtak nesten en sensasjon at StorInget utstyrer Klima- og miljødepartementet med et oppdrag om å plante skog som en del av klimapoliikken. Kristelig FolkeparIs Line HenrieLe Hjemdal har fål alle de fire pariene med på dele vikige klimailtaket. Det fortjener hun ros for i en situasjon hvor sterke kreuer er mot skogplanteplanen.

35 Veien videre For Det norske Skogselskap som har skogplaning i blodet er dele en vikig seier eler flere Iårs iherdig kamp for å bruke akivt skogbruk i klimakampen. Det betyr at Norge følger opp anbefalingene fra FNs klimapanel om planing av ny skog i stor skala. Skogselskapet vil arbeide for en vesentlig økt norsk innsats de neste årene.

36

37