Det store fotosyntesesviket
|
|
- Torje Arnulf Børresen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Underlag for kronikk i Nationen 12. april 2013 Utarbeidet til Toftemøtet samme dag Det store fotosyntesesviket - når et land blir så rikt at planter og trær råtner på rot. Av Johan C. Løken, styreleder i Det norske Skogselskap 1. Den oljeskadde økonomien I Dagens Næringsliv 14. februar i år fikk sjeføkonom i Pöyry Roger Bjørnstad et stort oppslag med overskriften: Ny næringspolitikk. Jeg henter inn hans konklusjon: «Når kostnadsproblemene er et resultat av makroøkonomisk markedssvikt gjennom privat og offentlig bruk av oljepenger, er det da riktig at eksportnæringene skal betale markedspris for kraften, torsken, skogen, CO 2 -utslippene og kapitalen, eller ha det samme skattenivået som andre næringer? Myndighetene bør bestemme seg for hvilken strategi de ønsker for eksportindustrien. Kanskje det er en slik endring i næringspolitikken vi må ty til for å sikre tilstrekkelig eksport i fremtiden». Bjørnstad har lang erfaring fra analyser av norsk økonomi i SSB. Det som egentlig foregår beskrev han svært presist i DN 19. juli 2012: «Oljeinntektene er egentlig ikke en inntekt. Det er en formue vi tapper». Og videre: «Nå ser det ut til at selve formuen raskt er i ferd med å finne veien til norske lønninger. Lønnsnivået fra petroleumsrenten må også før eller senere justeres tilbake. Jo mer som finner veien til norske lønninger, jo vanskeligere blir det dersom oljeprisen faller mye». Problemstillingen gjøres også svært tydelig av finansforvalter Gunnar Torgersen i DN 25. mars i år: «Siden 2001 har den norske kronen styrket seg med nesten 20 prosent mot våre handelspartnere. Parallelt med dette har norske lønninger steget 35 prosent mer enn i resten av Europa. Samlet sett betyr det at norske eksportbedrifter, og da spesielt de arbeidsintensive, puster svært tungt for tiden, samtidig som utlendinger på ferie i Norge får både kaffe og øl i vrangstrupen når barregningen skal betales. Oljerikdommen har sin pris». 1
2 Jeg tar også inn den figuren som han viste: I denne situasjonen er det uten nevneverdig betydning hvordan staten forvalter sine egne penger gjennom handlingsregelen. Vesentlig større beløp er allerede sluppet løs på det norske samfunnet gjennom den løpende driften og de årlige investeringene. Og alt vi vet tilsier at oljeaktiviteten er økende. Lønnsnivået i oljesektoren er det dobbelte av annet næringsliv. Årsverksinntekten i jordbruket er det halve av dette igjen. De oljeansatte får ikke beholde gullet for seg selv. Oljepengene lekker til de sektorene som kan leve med det særnorske kostnadsnivået. 2. Stor skade på skogen Det tradisjonelle næringslivet fortrenges. For våre tradisjonelle eksportnæringer kan det være vanskelig å skille den oljedrevne fortrengingsmekanismen fra andre endringer av teknologisk eller markedsmessig art. Som styreleder i Det norske Skogselskap er det min plikt å påpeke at skogen vår allerede er påført stor skade. For skogsektoren har jeg foretatt en sammenligning med Sverige. Det norske skogarealet utgjør 30 prosent av Sveriges. Hvor godt skogen forvaltes kan måles ved tre indikatorer: tilvekst, avvirkning og investering i ny skog. Når vår evne til å produsere skog er 30 prosent av Sveriges burde hver av indikatorene også ligge på 30. Mens Sveriges tilvekst er økende er vår fallende og ligger på 25 prosent av nabolandet. Vårt uttak av tømmer er bare 10 prosent. Men det må vekke stor bekymring at investering i skogkultur og ny skog er nede på 3 prosent av det svenske. Dette betyr at investeringsnivået i norske skoger måtte tidobles for at vi 2
3 skulle utnytte vår ressurs like optimalt som svenskene gjør. Denne sammenligningen med Sverige er også vist i en egen tabell. Norsk skogsektor kontra svensk: Sverige = 100 prosent Norge i forhold til Sverige: Ressursgrunnlag = Tilvekst = Avvirkning= Investering = 30 prosent 25 prosent 10 prosent 3 prosent Gjennom det siste århundret ble stående masse i norske skoger nær tredoblet. En aktiv skogpolitikk ga bemerkelsesverdige resultater. Suksesshistorien er i ferd med å bli en skandale. 3. All norsk planteproduksjon er truet I denne sammenhengen vil jeg se på det samlede bildet for norsk planteproduksjon Planteproduksjonen vi jeg fokusere på som det avgjørende avgjørende ledd i verdikjeden. Plantene har en enestående egenskap ved at de gjør sollyset om til nyttbar energi. I denne prosessen er dessuten CO 2 et viktig råstoff. Det finnes ingen annen kilde til mat enn fotosyntesen. Den gir dessuten halvparten av verdens befolkning energi i form av ved og annen bioenergi. Hva er så statusen for norsk planteproduksjon? Jeg er sterkt bekymret over at den samlede utnyttelsen av planteproduksjonspotensialet i Norge er fallende: Det samlede jordbruksarealet er svakt fallende. En økende andel er ikke i bruk. Kornarealet er sterkt fallende. Kornproduksjon er ned en femdel i forhold til toppnivået. Beitingen er fallende. Melkeproduksjonen er fallende. Den grasbaserte kjøttproduksjonen er fallende. Tilveksten i skogen er fallende. Skogplantingen er bare en femtepart i forhold til toppnivået. En stadig mindre andel av tilveksten av tømmer avvirkes. På den positive siden kan det noteres: Stående masse i skogen er klart økende. Skogarealet er svakt økende. 3
4 Skal oljerikdommens fortrengningsmekanismer slippes så langt at vi ikke lenger dyrker og høster naturens gaver? Skal plantene visne uhøstet og trærne råtne på rot? Mengden død ved i Norges skoger har nå passert 100 millioner kubikkmeter. Den mengden trevirke som råtner i skogen er større enn den som går til husbygging. I den todelte økonomien vil norske bedrifter tilpasse seg ved utflytting. Og vi vil i større utstrekning enn andre land importere mye av forbruket. Men kan vi legge til grunn at vi på varig basis blir så rike at naturens egne produksjonssystemer ikke skal utnyttes? 4. Faren tydelig allerede på 70-tallet Bevisstheten om denne faren ble klart uttrykt allerede på 70-tallet. Derfor fikk vi opptrappingen av bøndenes inntekter. Dag Fossen er ledende Sp- og bondelagstillitsmann og beskriver det slik i Nationen 15. mars 2012: «Opptrappingen av inntektene i jordbruket på slutten av 70-tallet blei fullført under landbruksminister Johan C. Løken i I resten av regjeringen Willoch sin tid oppfylte man opptrappingsplanens krav til inntekter i jordbruket. Etter Willoch sitt fall, har jordbruket sakket akterut og ligger i dag mer enn lavere i gjennomsnitt enn øvrige grupper i samfunnet. Denne situasjonen har ikke endret seg under det rødgrønne regjeringsprosjektet» Våren 1982 hadde vi en Høyre-regjering og undertegnede var landbruksminister. Willoch la 1,5 milliarder kroner på bordet og Norges Bondelag skrev under på at inntektsmålet var nådd. Et år senere så Sp seg tjent med å gå inn i Willochs regjering. Inntektsmålet ble ivaretatt inntil Willoch-regjeringens fall våren Det lå i denne politikken en forutsetning om å dempe strukturutviklingen gjennom store overføringer til små melkeprodusenter. Innenfor de foreliggende rammene er det mulig å holde produksjonen oppe gjennom bruk av ny teknologi og raskere strukturendringer. Men den todelte økonomien har allerede medført at produksjon og høsting av planter er fallende. Glem ikke at all sivilisasjon bygger på at fotosyntesen nyttiggjøres. Jeg finner overbevisende dekning for min påstand om svik mot fotosyntesen. Det er særlig alvorlig når vi nå ser hvordan verden rundt oss forbereder seg på en grønn økonomi 5. Bioøkonomirevolusjonen Introduksjonen av begrepet bioøkonomi innebærer at alle former for biologisk produksjon med tilhørende verdikjeder forstås og behandles som en næring. Det er ofte ikke oppfattet at produktivitetsveksten i landbruket er meget høy og stadig 4
5 nyttiggjør seg ny vitenskap på en rekke områder. Når bruken av nye bioteknologiske metoder nå slår inn vil grensene for hva som har vært ansett som mulig brytes ned. Det er heller ikke oppfattet at mulighetene for biologisk produksjon er ubegrensede og at biologisk materiale kan erstatte olje, gass og kull i enhver sammenheng. Denne alternative energiformen har også et avgjørende fortrinn i forhold til vann, sol og vind som bare gir oss elektrisitet og som må brukes i øyeblikket. For Norge reiser dette bioøkonomiske perspektivet tre utfordringer: Tilpasninger og muligheter i forhold til våre bionæringer Bioøkonomien som investeringsunivers for vårt finansielle overskudd Bioøkonomien som trussel for vår oljeøkonomi Det norske politiske miljøet har verken forstått eller forholdt seg til noen av disse tre utfordringene. Skogen har en særlig interesse.i tillegg til grønt karbon som erstatter svart karbon har den store muligheter til å fange og lagre CO 2. Den kan redde verden i forhold til alle deler av klimapolitikkens utfordringer. Denne nye grønne økonomien kan parkere de fossile kildene raskere enn vi tror. Da er kostbar Nordsjø-olje en feilinvestering. 6. Bioøkonomien som investeringsunivers «Oljefondet» - med det offisielle navnet NBIM - har nettopp lagt fram sin årsberetning. Det finnes ikke spor av et bioøkonomisk perspektiv. De omtaler sine mandater innenfor «miljørelaterte investeringer», men er ikke i nærhetene av et bioøkonomisk perspektiv. Det er imidlertid verdt å merke seg at matvareselskapet Nestlé er den største aksjeposten med vel 30 milliarder kroner. I emballasjeselskapet Smurfit Kappa finner vi den relativt sett høyeste eierandelen på nær 10 prosent. NBIM eier også svenske og finske skogindustriaksjer for over 10 milliarder. Mitt forslag er at den bioøkonomiske delen av investeringene løftes over i et eget nytt selskap. Dette holdingselskapet gis en aktiv ledelse med høy og relevant kompetanse. Dette selskapet kan så brukes til å løfte norske selskaper i biosektoren med behov for ny kapital og ledende internasjonal kompetanse i omstillingsprosessene. 7. Fra svart til grønn økonomi Det sentrale motivet er ikke å omplassere kapitalen, men aktivt å posisjonere Norge for en plass i den nye grønne økonomien. Norges økonomiske styrke gjør det mulig å 5
6 kjøpe seg inn i de mest vekstkraftige grønne selskapene og finne de mest kompetente miljøene. De store satsingene i verden skjer i fotsyntesesektoren med tilhørende verdikjeder. Bioteknologi er nøkkelen. Formål nummer en er å gjøre avkastningen av Norges kapital så høy som mulig. Dette nye holdingselskapet skal gjennom allianser for lønnsom omstilling i Norge ha som sitt neste mål å omstille og utvikle alle deler av den grønne norske økonomien. 8. Staten skal ikke eie alene Vi har lært mye om hvorfor staten ikke bør være eneeier i næringslivet. Det nye selskapet Norsk Bioøkonomi eller Oljefond B bør skaffe seg medeiere. Det kan se slik ut: Store internasjonale eiere med langsiktige interesser i biosektoren. Eiere av norske selskaper måtte se seg tjent med å få sitt selskap eiet av det nye holdingselskapet. Norske privatpersoner på gunstige vilkår. Norske skogeiere gjennom mulighet til bruk av skogfondet. Selskapet bør videre børsnoteres etter noen tid. Den samlede kapital i dette selskapet bør på sikt få en størrelsesorden på 400 milliarder kroner. Det tilsvarer omlag en tiendepart av oljefondet. 9. Ut av Oslo og vekk fra Finansdepartementet Styringen av norsk økonomi, norsk næringsliv, finansnæring og oljefondet er infiltrert i en meget snever krets av personer som tenker likt, er avhengige av hverandres makt og sterkt preget av petroøkonomiens verdier. Det er også lite klokt at sentralbanken samtidig styrer oljefondet. Vi vet dessuten også at sentralbanksjefen har et svært negativt syn på norsk skogbruk. Det foreslåtte «Oljefond B» lokaliseres til Trondheim og eierstyringen knyttes til Fiskeri- og kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet i fellesskap. Oljefondet investerer i bygater i London. Det kan gi gevinst. Man har ikke drøftet investeringer i skogeiendommer og skogreising. Rapporter fra finansanalytikermiljøer tilsier at skog slår de fleste andre aktivaklasser. Regjeringen setter av 3 milliarder kroner pr år til en internasjonal, klimapolitisk begrunnet skogsatsing. Det er imidlertid meget beklagelig at ingen av disse pengene tillates brukt til skogplanting. 6
7 10. La klimakvotebevilgningen dekke investeringen i skogen Som påpekt foran er investeringene i norsk skogbruk på et lavmål. Høsten 1992 førte svensk devaluering til krise i skogsektoren. Sigbjørn Johnsen fremmet et forslag om statlig finansiering av skogavgiften. Dette tiltaket hadde en dobbelt virkning: Redusert tømmerpris for industrien og fortsatt investering i skogen. Da var mitt innspill som jeg nå gjentar: Begrunnelsen for tiltaket er at den svake konkurransesituasjonen for norsk skogindustri, det lave avvirkningsnivået og det særdeles lave investeringsnivået i skogen ikke er motivert ut fra forhold som vil bestå over tid. Det kan ikke være varige forhold som tilsier at norsk skog skal eller bør være relativt sett mye svakere utnyttet enn svensk. De ulike fortrengningsmekanismene fra oljevirksomheten er neppe høyt anslått dersom vi legger til grunn at de utgjør en femtedel av verdien på norsk tømmer. Samlet sett anslås dette til 600 mill. kroner. Et annet utgangspunkt er verdien av netto karbonbinding i norsk skog. Dersom det legges til grunn at den er om lag 30 mill. tonn CO 2 og at det benyttes en kvotepris på kr 100 pr tonn, utgjør dette 3 milliarder kroner. Jeg viser her til figur 6.6 (side 113) fra Perspektivmeldingen. Denne gjengis nedenfor. Dette er en tjeneste fra skogen som det nå ikke betales for. 7
8 I denne meldingen framgår det videre av Tabell 6.1 (side 114) som er tatt inn her at opptaket i skog vil falle fra om lag 33 mill. tonn til omlag 20 mill. tonn CO 2 i Jeg finner det sterkt beklagelig at bindingen i norske skoger er fallende og at den vil være redusert med 13 mill. tonn CO 2 i En stimulans i den størrelsesorden som her foreslås bør være tilstrekkelig til å øke investeringen i norsk skog slik at bindingen ikke faller. Dette forutsetter dessuten at avvirkningen øker og skogens potensiale utnyttes fullt ut. oooooo For spørsmål eller ytterligere kommentarer, kan styreleder i Det norske Skogselskap Johan C. Løken kontaktes på telefon , eller e-post johanc@johanc.no 8
Grønn bioteknologi Fra sorte 2l grønne karboner Norsk Biotekforum 2. desember 2014. Johan C. Løken, styreleder i Det norske Skogselskap
Grønn bioteknologi Fra sorte 2l grønne karboner Norsk Biotekforum 2. desember 2014 Johan C. Løken, styreleder i Det norske Skogselskap Revidert nasjonalbudsjett 2014 «Skog spiller tre roller i klimagassregnskapet:
DetaljerSkog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017
Skog og klima Johan C. Løken Gimsøy Rotary, 14. mars 2017 Skogen og klimaregnskapet Hedmark Norge Tømmerregnskapet mill m3 Tilvekst 4.1 25 Avvirkning 2.9 11 Økning 1.2 14 Karbonregnskapet mill. tonn CO2
DetaljerSkogens betydelse Från svarta till gröna karboner
Skogens betydelse Från svarta till gröna karboner Presentasjon på temadag i Jacobstad 17.oktober 2013: Torven och skogen inom energiproduktionen och byggandet Johan C. Løken, styreleder for Det norske
DetaljerSkogbrukets sin rolle i klimasammenheng
Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng Klimapolitikk bioteknologi bioproduksjon Plant trees - lots of them Nobelpris-vinner Al Gore La plantene redde verden Styreleder Johan C. Løken Presentasjon Island,
DetaljerINNSPILL TIL REGJERINGENS BIOØKONOMISTRATEGI
INNSPILL TIL REGJERINGENS BIOØKONOMISTRATEGI FEMTI TESER OM BIOØKONOMIEN NÅR KLIMAKRISEN FORSTÅS SOM ET LAGERSTYRINGSPROBLEM Johan C. Løken, styreleder i Det norske Skogselskap 12.08.2015 1. Den klimapolitiske
DetaljerHvordan kan skogen redde verdens klima og menneskesamfunn?
Hvordan kan skogen redde verdens klima og menneskesamfunn? Oslo Vest Rotary, 2. mars 2016 Johan C. Løken Styreleder i Det norske Skogselskap 1 Vi redder verden i Paris og på Elverum! 2 Håp i Paris? Jubel
DetaljerRevidert nasjonalbudsjett 2012 - Treforedlingspakken
Det norske Skogselskap er en 113 år gammel ideell organisasjon med 11.000 medlemmer fordelt på 19 fylkesskogselskaper. Vårt formål er å vise skogens mangesidige betydning for alle. Selskapet har gått fra
DetaljerHøring angående Statsbudsjettet 2013
Det norske Skogselskap er en 114 år gammel ideell organisasjon med 11.000 medlemmer fordelt på 18 fylkesskogselskaper. Vårt formål er å vise skogens mangesidige betydning for alle. Selskapet har gått fra
DetaljerKystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand. Anders Roger Øynes
Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand Anders Roger Øynes AT Skog 52 ansatte NOK 640 mill i driftsinntekter 1 000 000 m3 tømmer 30 % eksportandel 2,2 mill solgte planter AT Skog selskapsstruktur
DetaljerNOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor
DetaljerSkogbruk og klimapolitikk
Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi
DetaljerStatsbudsjettet for 2015 setter valget av norsk skogstrategi på spissen
Statsbudsjettet for 2015 setter valget av norsk skogstrategi på spissen Vedlegg 1. Bakgrunnsnotat av Johan C. Løken, styreleder i Det norske Skogselskap (20.10.2014) Innledning Det norske Skogselskap gjorde
DetaljerLa skogen redde verdens klima matproduksjon. Avskjedstale Johan C. Løken Det norske Skogselskap Landsmøte 1. juni 2016
La skogen redde verdens klima matproduksjon og Avskjedstale Johan C. Løken Det norske Skogselskap Landsmøte 1. juni 2016 Axel Heiberg - Stiftet det norske Skogselskap i 1898 og var formann i 25 år. Axel
DetaljerKlima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009
Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før
DetaljerSkog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1
Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile
DetaljerMuligheter for norske bønder fram mot 2030
! Muligheter for norske bønder fram mot 2030 Korleis skal vi skaffe mat til 1 million fleire nordmenn? Agrovisjon, Stavanger, 21. oktober 2010 Dette notatet inneholder stikkord fra et foredrag Ole Christen
DetaljerBetydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater
Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater Hanne K. Sjølie (UMB) Greg Latta (OSU) Birger Solberg (UMB) Skog og Tre Gardermoen 5. juni 2013 2111 2005 Outline Albedo i boreal skog
DetaljerSkog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1
Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile
DetaljerOm Norge, oljepengene, oljeprisen og oljeinvesteringene
Om Norge, oljepengene, oljeprisen og oljeinvesteringene CME, BI 17. desember 2013 Harald Magnus Andreassen +47 23 23 82 60 hma@swedbank.no Norge har tjent gode penger på oljeøkonomien Oljesektoren krever
DetaljerTømmer og marked - industriutvikling. Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Vestfold og Telemark, Bø 28. februar 2018
Tømmer og marked - industriutvikling Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Vestfold og Telemark, Bø 28. februar 2018 Viken Skog SA Viken Skog er Norges største skogsamvirke Ca. 9 500 andelseiere Salgsinntekter
DetaljerMarkedsuro. Høydepunkter ...
Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt
DetaljerMulighetene for å reise skogeierkapital
Mulighetene for å reise skogeierkapital Gudbrand Kvaal NORGES SKOGEIERFORBUND 27. mai 2014 Hvorfor skal skogeiere risikere penger i foredlingen Det er foredling som skaper markedet - uten et markedet har
DetaljerClarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen 31. mai og 1. juni
Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen 31. mai og 1. juni Velkommen til Skog og tre 2011 Johan C. Løken Styreleder i Det norske Skogselskap og Norsk Skogmuseum - Hele skogsektorens møteplass - Over 450
DetaljerSkogens rolle i det. grønne skifte
Skogens rolle i det grønne skifte VI ER ALLSKOG Skogen anno 2019 i Norge Det avvirkes ca. 12 mill kubikk hvert år i Norge, tilveksten er på 23,1 millioner kubikk I Nordland, Troms og Finnmark: Avirkes
DetaljerKlima og skog de store linjene
Klima og skog de store linjene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Klimasmart landbruk, Rakkestad 15.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanel FNs klimapanels 5. hovedrapport viser
DetaljerSituasjonen for skog- og trenæringen. Sett fra skogeierperspektiv. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud
Situasjonen for skog- og trenæringen Sett fra skogeierperspektiv Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud 1 Status august 2013 Virkesunderskudd massevirke Fokus på økt aktivitet God aktivitet sagbruk
DetaljerAdministrerende direktør Heidi E.F. Kielland Hønefoss, 15.august 2013
Administrerende direktør Heidi E.F. Kielland Hønefoss, 15.august 2013 1 Treindustri er primært en byggevareindustri 2 Skogressursene viktig for Norge Skogressursene er fornybare og skogbruk er en viktig
DetaljerOLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UNIVERSITETET I BERGEN, 17. NOVEMBER 2015
OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UNIVERSITETET I BERGEN, 17. NOVEMBER 15 Oljen og norsk økonomi Oljens betydning for norsk økonomi Fallet i oljeprisen Pengepolitikkens rolle i en omstilling
DetaljerVISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog
FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10
DetaljerHar du spørsmål kan du kontakte oss ved å sende e-post til eller ringe
Hedmark fylkeskommune Postboks 4404, Bedriftssenteret 2325 HAMAR Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Høringsinnspill til NOU 2015:15 Sett pris på miljøet Vedlagt følger brev fra Hedmark fylkeskommune.
DetaljerKystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050
Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050 Finnmark, Troms, Nordland, Nord Trøndelag, Sør Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest Agder Nordland
DetaljerHvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa?
Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa? Hvordan bidrar skogen til økt CO 2 binding, og hva betyr skog- og trebruk i innlandet? Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet Hva
DetaljerHandlingsregelen myter og muligheter
Handlingsregelen myter og muligheter Infrastrukturmuligheter Ketil Solvik-Olsen Finanspolitisk talsmann Vi får ikke lov Det er ikke økonomisk rasjonelt å innføre en regel som gir investeringer forrang
DetaljerFormueskattens rolle for investeringer i distriktene
Formueskattens rolle for investeringer i distriktene Er fjerning av formuesskatt på arbeidende kapital god distriktspolitikk? En informasjonsbrosjyre fra BedreSkatt basert på rapport utarbeidet av Ny Analyse
DetaljerPlanteforsyning -Politiske føringer og signaler
Planteforsyning -Politiske føringer og signaler Frode Lyssandtræ, Kystskogbruket, 8. juni 2016 Planting og planteforedling har en lang historie 2 Planting gjøres fortsatt for å bygge opp ny skog hos den
DetaljerBegrensinger og muligheter for avvirkningsnivået
Begrensinger og muligheter for avvirkningsnivået Side 1 24. mai 2019 Granavolden erklæringen 10 % vern, men minst mulige konsekvenser for avvirkning og det grønne skiftet Side 2 Regjeringen går for økt
DetaljerEksporten viktig for alle
Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;
DetaljerSkogressursene i Norge øker kraftig
Rammevilkår for naturbaserte virksomheter Skog - muligheter på rot Årsmøte FHL Midtnorsk Havbrukslag Rica Nidelven 15. febr. 2012 Alf Daniel Moen Skogressursene i Norge øker kraftig Skogvolumet i norske
DetaljerSkogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!
Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling
DetaljerMelding om kystskogbruket skritt videre
Melding om kystskogbruket 2015 skritt videre Styringsgruppa har med dette gleden av å legge fram melding om kystskogbruket 2015 Våre utfordringer må møtes i et nært samarbeid med nasjonale myndigheter.
DetaljerECN260 Landbrukspolitikk. Sigurd Rysstad
ECN260 Landbrukspolitikk - Hvorfor eget emne? Hvorfor fortjener dette politikkområdet et eget kurs? - Hva er «politikk»? Definisjoner - Hvordan? - Opplegget 2018 Sigurd Rysstad Tittel på presentasjon Norges
DetaljerKlimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren
Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Østerdalskonferansen, 6. mars 2014 Disposisjon CO 2 -opptak
DetaljerÅ SE SKOGEN FOR MER ENN BARE TRÆR
SKOGSELSKAPET OPPLAND Å SE SKOGEN FOR MER ENN BARE TRÆR www.skogselskapet.no SKOGSELSKAPET i Oppland Skogselskapet i Oppland er ett av 17 fylkesskogselskap tilknyttet Det norske Skogselskap. Som en ideell
DetaljerSkogpolitiske utfordringer. Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD
Skogpolitiske utfordringer Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Skogpolitiske dokumenter mange St. meld. nr. 18 (1984-85) NOU 1989 : 10 Flersidig skogbruk St. meld nr.
DetaljerHØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO.
HØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE TIL: FRA: MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO. PROSJEKTGRUPPA INDUSTRIELL CO2 FANGST VED BRUK AV BIOENERGI NORSKOG, AT-SKOG, FYLKESMANNEN
DetaljerFornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-
DetaljerPer Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015
Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Eyde Biokarbon - Produksjon av miljøvennlig biokarbon til prosessindustri basert på norsk
DetaljerNORSK PETROLEUM. 5/28/2016 Statens inntekter fra petroleumsvirksomhet - Norskpetroleum.no - Norsk Petroleum
NORSK PETROLEUM Statens inntekter fra petroleumsvirksomheten falt i 015. Foreløpig anslag på statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, inkludert skatt, netto kontantstrøm fra SDØE,
DetaljerLangtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013
Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken
DetaljerInvesteringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke?
Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? H I L D E C. B J Ø R N L A N D H A N D E L S H Ø Y S K O L E N B I Lerchendalkonferansen, Trondheim, 11.-12. Januar 2011 Oljelandet Norge.
DetaljerNæringslivet på utsiden av Kongsberg by
Næringslivet på utsiden av Kongsberg by Sigurd Ole Ruud Utbygger Skrim, skogeier, bonde, arealplanlegger Hvittingfoss fruktlager, Skrim Hytteservice, Skrim Vann og avløpsselskap Agenda Primærnæringer Varehandel
DetaljerKlyngeutvikling. som bidrag til styrka konkurransekraft, økt aktivitet og verdiskaping
Klyngeutvikling som bidrag til styrka konkurransekraft, økt aktivitet og verdiskaping Skognæringskonferanse Namsos 14. april 2015 Gisle Tronstad, Skognæringa i Trøndelag og InnTre Skognæringa i Trøndelag
DetaljerHva har vi lært av historia og hvordan når vi skogeierne. Merete Larsmon Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
Hva har vi lært av historia og hvordan når vi skogeierne Merete Larsmon Fylkesmannen i Sogn og Fjordane H i s t o r i a Målene Resultater Lærdom Anbefalinger for 60 000 skogeiere Anbefalinger for politikere
DetaljerSt.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD
St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C
DetaljerNorges Bank skriver brev
Norges Bank skriver brev Månedsbrev 1/2018 NBIM bør ikke investere i unoterte aksjer. Det vil kreve mer ressurser til NBIM og gir større omdømmerisiko. Arne Jon Isachsen Centre for Monetary Economics (CME)
DetaljerKlimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av
Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det
DetaljerTorgeir Høien Deflasjonsrenter
Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det
DetaljerSituasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken
Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen
DetaljerMelding om kystskogbruket skritt videre
Melding om kystskogbruket 2015 skritt videre Kystskogbruket - Store muligheter De 10 kystfylkene fra Vest-Agder til Finnmark 45 % av Norges produktive skogareal - hvorav 42 % hogstmoden skog balansekvantum
DetaljerNæringspolitiske utfordringer - utfordringer i det nye Europa
Næringspolitiske utfordringer - utfordringer i det nye Europa Statssekretær Oluf Ulseth (H) Thorbjørnsrud, 12. november 2003 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter
DetaljerLINE HENRIETTE HJEMDAL OG JOHAN C. LØKEN (RED.)
LINE HENRIETTE HJEMDAL OG JOHAN C. LØKEN (RED.) Forlaget Xenophon, Fredrikstad. Trykt august 2013 Cal-trykk, Fredrikstad Boken er satt med tryktebokstaver. Papiret er laget av tømmer. Omslag tegnet av
DetaljerBedre klima med driftsbygninger av tre
Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel
DetaljerFremtidsskogen som kilde for innovativ skogindustri i Norge
Fremtidsskogen som kilde for innovativ skogindustri i Norge Verdier i fremtidsskogen 12 juni 2018 Hans Aasnæs VÅRE MERKEVARER, KONSEPTER OG FORRETNINGSOMRÅDER Fremtidsskogen som kilde for innovativ skogindustri
DetaljerSkognæringen i krise hva nå? Skog og Tre 2013. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud
Skognæringen i krise hva nå? Skog og Tre 2013 Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud 1 Status juni 2013 Virkesunderskudd massevirke Fokus på økt aktivitet God aktivitet sagbruk Etterdønninger Dagmar
DetaljerTrenger vi et nærings- og handelsdepartement?
Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? NHD 25 år - Litteraturhuset 17 januar 2013 Hilde C. Bjørnland Utsleppsløyve, tilskuddsforvaltning, EXPO2012, eierskap, næringspolitikk, ut i landet, reiseliv,
DetaljerKlimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk
Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement 3 Det kongelige landbruks- og matdepartement 4 Det kongelige landbruks-
DetaljerRedusert oljeutvinning og karbonlekkasje
1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,
DetaljerHøring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond
Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva til høring om Statens pensjonsfond
DetaljerEnergi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag
Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Tellus 10 10.trinn 2011 NAVN: 1 Hvorfor er det så viktig at nettopp DU lærer om dette? Det er viktig fordi.. 2 Energikilder bare noen varer evig s. 207-209
DetaljerHvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge?
Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge? Innlegg på seminaret Fra forskning til ny næring i Vitenparken Campus Ås 10. november 2015 tidligere
DetaljerDeres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012
Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Oppdrag: Skog i klimasammenheng - vurdering av tiltak Dette er et fellesoppdrag fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Likelydende
DetaljerKlimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål
Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål Kunnskapsstatus og viktige forskningsbehov innen bioenergi og klimagassutslipp 11. oktober 2007, Ås Hanne Sjølie, Institutt for naturforvaltning,
DetaljerRegionalt skog- og klimaprogram for Oslo og Akershus
Regionalt skog- og klimaprogram for Oslo og Akershus 2013 2019 Skogbruket i Oslo og Akershus Oslo og Akershus er Norges 4. største skogfylke målt i avvirkning med ca 700 000 m 3 i året. Bruttoproduktet
DetaljerJostein Byhre Baardsen
Trebruk for bedre klima og verdiskaping Jostein Byhre Baardsen Adm. direktør Treteknisk Styreleder Treforsk Medlem Scientific Council, Forest Based Technology Platform Medlem av Skognæringens forskningsgruppe
DetaljerVekst og fordeling i norsk økonomi
Endring i arbeidsløshetsprosent siste år (NAV-tall januar 16) Vekst og fordeling i norsk økonomi 2,5 2 1,5 11 fylker med forverring 1 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap,5 -,5 Svak utvikling
DetaljerHedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag
Hedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag Nationen 04.09.12 (NTB) Utvikling framover Verdens befolkning har passert 7 mrd. Prognosert
DetaljerTittel: SAKSPROTOKOLL - MELDING OM KYSTSKOGBRUKET 2015 Behandling:
1 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 09.06.2015 Sak: 55/15 Resultat: Innstilling enst. vedtatt Arkivsak: 15/7982 Tittel: SAKSPROTOKOLL - MELDING OM KYSTSKOGBRUKET 2015 Behandling: Votering: Innstillingen
DetaljerNORGES SKOGEIERFORBUND
NORGES SKOGEIERFORBUND OMDØMMEUNDERSØKELSE - JANUAR 2018 8. februar 2018 For: Norges Skogeierforbund 1 2018 Ipsos. PROSJEKTINFORMASJON FORMÅL METODE OG UTVALG FELTPERIODE RAPPORTEN Måle holdninger til
DetaljerRepresentantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)
Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å
DetaljerTid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet
Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon
DetaljerTENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/
TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer
DetaljerENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen
DetaljerVelkommen til andelseiermøte
Velkommen til andelseiermøte SAKLISTE Sak 1: Sak 2: Sak 3: Sak 4: Sak 5: Sak 6: Sak 7: Sak 8: Sak 9: Valg av møteleder. Valg av 2 andelseiere til å underskrive protokollen. Godkjenning av møteinnkalling
DetaljerPlanteforedling, planteproduksjon og skogkultur. Hva sier skogmeldinga?
Landbruks- og matdepartementet Planteforedling, planteproduksjon og skogkultur. Hva sier skogmeldinga? Seniorrådgiver Terje Hoel, Vegårshei, 14. juni 2017 Foto: Biri Biri planteskole Meld. St. 6 (2016-2017)
DetaljerEldrebølgen og pensjonsutfordringen
Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000
DetaljerKonjunktursvikt kan være gull verdt for bedriftene?
Konjunktursvikt kan være gull verdt for bedriftene? Foredrag Vestlandskonferansen Grieghallen 16. februar 2012 Kjell G. Salvanes Professor NHH Bakgrunn Hva er det økonomiske bakteppet? Finansiell krise
DetaljerHvordan trekke til seg industrielle samarbeidspartnere. Finmarkskonferansen Jens Ulltveit-Moe Umoe AS 4 september 2007
Hvordan trekke til seg industrielle samarbeidspartnere Finmarkskonferansen Jens Ulltveit-Moe Umoe AS 4 september 2007 Mitt hovedkrav Forstå den nye globaliserte verden Suksess i fremtiden kommer fra andre
DetaljerMyter og fakta om biodrivstoff
Myter og fakta om biodrivstoff Erfaringsseminar Klimasmart bruk av drivstoff i landbruket Kåre Gunnar Fløystad, Fagsjef i ZERO 11. august Bioenergi Hovedfordeler Reduksjon i klimagassutslipp Tilgang til
DetaljerInnspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening
Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som
DetaljerRegjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft
Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Connie Hedegaard, Idar Kreutzer Lansert i juni 2015 Oppgave: Lage forslag til nasjonal strategi for grønn konkurransekraft Sekretariat med 5 department
DetaljerEnergiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.
Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.
DetaljerFramtidsscenarier for jordbruket
Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario
DetaljerSkogeiersamvirkets framtid
KOLA Viken samling Skogeiersamvirkets framtid Tønsberg, 4.november 2014 Olav Breivik Styreleder Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 200 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert
DetaljerJobbene kommer! ALL-TIME HIGH I SOGN OG FJORDANE Forventningene til sysselsetting og etterspørsel drar opp optimismen i fylket.
RAPPORT 1 2018 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Jobbene kommer! BEDRIFTENE ANSETTER IGJEN Sysselsettingsindeksen er nå på sitt høyeste nivå siden andre kvartal. RAPPORTEN UTBARBEIDES
DetaljerNettutbygging eneste alternativ for fremtiden?
Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Knut Lockert Polyteknisk forening 30. september 2010 1 Hvorfor Defo? Enhetlig medlemsmasse, gir klare meninger Kort vei til beslutninger og medbestemmelse
DetaljerBEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE
RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef
DetaljerFrø- og planteforsyning i det grønne skiftet
Landbruks- og matdepartementet Frø- og planteforsyning i det grønne skiftet Ekspedisjonssjef Pål Vidar Sollie, Sem, Asker, 21. mars 2017 Foto: Biri planteskole Meld. St. 6 (2016-2017) Verdier i vekst Skog-
DetaljerNæringspolitikk for vekst og nyskaping
Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker
DetaljerINNHOLD INNLEDNING... 3 ARBEIDSKRAFTEN OG OLJEFORMUEN Hva er Arbeidskraftsfond Innland? Fremtidig avkastning fra Oljefondet...
Arbeidskraftsfond Innland 2017 INNHOLD INNLEDNING... 3 ARBEIDSKRAFTEN OG OLJEFORMUEN... 4 Hva er Arbeidskraftsfond Innland?... 4 Fremtidig avkastning fra Oljefondet... 5 Hva skal til for å øke avkastningen
DetaljerØsterdalen stedet for nye grønne næringer?
Østerdalen stedet for nye grønne næringer? Østerdalskonferansen 2013 Administrerende direktør Richard Heiberg Grønne næringer Hva er det? Skogbruk Skogsdrift/Avvirkning/Omsetn Jakt/fiske Rekreasjon Foredling
Detaljer