S K O G O G K L I M A. -En del av løsningen på klimaproblemet. S K O G o g K L I M A 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "S K O G O G K L I M A. -En del av løsningen på klimaproblemet. S K O G o g K L I M A 1"

Transkript

1 S K O G O G K L I M A Skog -En del av løsningen på klimaproblemet S K O G o g K L I M A 1

2 Klimautfordringen sjon av klimagasser i atmosfæren. Dermed blir drivhuseffekten større, med global oppvarming som følge. Bare siden 1960 er CO 2 -utslipp fra bruk av fossilt brensel blitt mer enn tredoblet. Mens CO 2 -konsentrasjonen i atmosfæren i før-industriell tid lå godt under 300 ppm (parts per million), var den i 2007 steget til 382 ppm. FNs klimapanel anslår at vi i 2100 vil ha en CO 2 -konsentrasjon i atmosfæren på mellom 540 og 970 ppm dersom vi ikke reduserer CO 2 -utslippene betraktelig. Med en slik utvikling vil vi fort kunne få en økning i verdens middeltemperatur på 5-6 grader. Nasa Klimatrusselen er en av vår tids største globale utfordringer. Siden før-industriell tid har middeltemperaturen økt med 0,75 grader. Beregningene til FNs klimapanel viser at den globale middeltemperaturen vil øke med så mye som mellom 1,1 grad og 6,4 grader innen 2100 og at økningen i havnivået kan bli opptil 60 cm. I FNs klimapanels hovedrapport fra 2007 konkluderes det med at den globale oppvarmingen med meget stor sikkerhet er menneskeskapt. Det er mange årsaker til klimaendringene. For eksempel har både avskoging og økte utslipp av metan bl.a. fra avfallsdynger hatt betydning. Hovedårsaken er imidlertid uten tvil vår bruk av ikke fornybare olje-, gass- og kullressurser. Når slike fossile ressurser forbrennes, frigjøres klimagassen karbondioksyd (CO 2 ). Dette gir økt drivhuseffekt fordi CO 2 -konsentrasjonen i atmosfæren blir større. I utgangspunktet slipper naturen ut mye mer CO 2 enn de menneskeskapte utslippene. CO 2 frigjøres når planter dør eller blir fordøyd av dyr. Disse utslippene er en del av naturens eget kretsløp. CO 2 som frigjøres når planter dør, blir tatt opp igjen når trær og andre planter vokser. Den CO 2 som er i atmosfæren når naturens eget kretsløp er i balanse, sørger for at vi har en drivhuseffekt som gir jorda et klima vi kan leve i. Når vi bruker fossilt brensel, forstyrrer vi balansen i naturens CO 2 -kretsløp. Utslippene fra bruk av olje, kull og gass kommer i tillegg til naturens egne utslipp, noe som gir større konsentra- Selv en lavere temperaturøkning enn dette vil kunne få store konsekvenser for en stor del av verdens befolkning. Flom, tørke og et høyere havnivå vil kunne føre til at millioner av mennesker blir tvunget fra sine hjem. Store jordbruksarealer vil gå tapt. Samtidig må en regne med mer ekstremvær og flere naturkatastrofer. Klimaendringene vil kunne skje raskere enn naturen greier å tilpasse seg. Dette vil kunne bli skjebnesvangert for det biologiske mangfoldet. FNs klimapanel har vurdert det som avgjørende å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader. Dette forutsetter at CO 2 -konsentrasjonen i atmosfæren ikke blir større enn 450 ppm. Blir den større, er det stor fare for at temperaturøkningen blir selvforsterkende. Bl.a. vil temperaturøkningen kunne føre til omfattende frigjøring av klimagasser som i dag er bundet i jordsmonnet. Redusert snø- og isdekke vil dessuten kunne føre til at en mindre del av solstrålingen vil bli reflektert tilbake til verdensrommet, samtidig som havet ikke lengre vil være i stand til å binde like store mengder CO 2 som i dag. For å nå 2 graders-målet mener FNs klimapanel at dagens økning i klimagasser må snus til reduksjoner seinest i Innen 2050 bør de globale utslippene være redusert med %. 2 S K O G o g K L I M A

3 Den globale utfordringen og skog Klimautfordringen er stor og krevende. Dette skyldes de sterke drivkreftene bak utviklingen. Stikkord er befolkningsutvikling, velferdsutvikling (både i i-land og i u-land) og avhengigheten av ikke-fornybare ressurser som basis for vår velstand. En stadig økende bruk av ikke-fornybare olje-, gass- og kullressurser er hovedårsaken til den globale oppvarmingen. Selv om det ligger betydelige muligheter i fangst og deponering av CO 2 fra store punktutslipp (for eksempel kullkraftverk), vil det ikke være mulig å stabilisere CO 2 -konsentrasjonen i atmosfæren uten å redusere bruken av olje, kull og gass. Teknologiutvikling og energieffektivisering vil kunne bidra til å redusere bruken av fossilt brensel. Samtidig er oppgaven formidabel. Utslippene må reduseres med % samtidig som verdens befolkning øker med 80 millioner mennesker hvert år. I store deler av verden er det dessuten behov for en betydelig økning i levestandarden. I tillegg til teknologiutvikling er det nødvendig med en endring i produksjons- og forbruksmønstrene, spesielt i vår del av verden. Som et ledd i arbeidet med å redusere den globale oppvarmingen må en bl.a. utnytte de mulighetene som finnes for å vri dagens velstand basert på fossilt brensel over til velstand basert på fornybare naturressurser. Her vil økt bruk av trevirke kunne gi et betydelig bidrag. Trevirke kan både brukes direkte som energikilde (biodrivstoff, varme- eller kraftproduksjon) eller som materialer der tre kan erstatte energikrevende materialer som stål, aluminium og betong. Globalt ligger det store muligheter i skogen. Det gjelder både i tropiske strøk og i vår del av verden. I tillegg til å kunne erstatte produkter basert på fossilt brensel med produkter basert på trevirke, vil en ved å bygge opp verdens skoger kunne binde betydelige mengder CO 2. Utviklingen i tropiske strøk kan snus fra avskoging til oppbygging av skogressursene. I dag står avskogingen for nesten 20% av de globale utslippene av klimagasser. Det sier seg derfor selv at tiltak for å begrense avskogingen er viktig. Det er imidlertid like viktig å plante til nye arealer med skog og forvalte den skogen som finnes på en bærekraftig måte. I tillegg til å binde mer CO 2 i skog i tropiske strøk, vil dette gi grunnlag for å bruke mer trevirke for å dekke menneskenes grunnleggende behov. Det hjelper ikke kun å ha fokus på å hindre hogst i tropiske strøk hvis dette fører til at befolkningen må få dekket sitt energibehov med kullkraft i stedet for å bruke trevirke. Mens skogressursene i tropiske strøk blir redusert, skjer det en betydelig oppbygging av skogressursene i vår del av verden. Denne oppbyggingen tilsvarer grovt sett den nedbygging som skjer i tropiske strøk. Siden 1990 har for eksempel skogarealet i Europa økt med km 2, noe som tilsvarer hele landarealet til Hellas. Samtidig har det skjedd en betydelig økning i stående kubikkmasse i skogen. Ved å videreføre og forsterke satsingen på skog i vår del av verden, vil en kunne oppnå en betydelig binding av CO 2 samtidig som bruken av trevirke kan økes. En McKinsey-rapport fra 2009 viser et potensial for økt binding globalt på 12 milliarder tonn CO 2 pr. år i Dette tilsvarer omtrent 45% av de globale CO 2 -utslippene fra bruk av fossilt brensel. FNs klimapanel har på sin side vist til to analyser av potensialet for å redusere nettoutslippet av klimagasser ved å satse på skogtiltak. Den ene, som er en analyse der en vurderer mulighetene ut fra et overordnet perspektiv, viser et reduksjonspotensial på 13,8 milliarder tonn CO 2. Den andre analysen som tar utgangspunkt i de konkrete mulighetene en ser lokalt, viser et potensial som er en god del lavere. Verden bør ikke unnlate å utnytte de muligheter som ligger i en offensiv satsing på å bygge opp verdens skogressurser og bruke mer trevirke. Skog bør derfor bli en viktig del av løsningen på den globale klimautfordringen. En satsing på skog må derimot aldri bli en unnskyldning for å ikke gjennomføre andre tiltak. Når utslippene av klimagasser skal reduseres med 50-85%, må alle muligheter utnyttes. S K O G o g K L I M A 3

4 Fotosyntesen grunnlaget for skogens klimabidrag Fotosyntesen er grunnlaget for alt liv på jorda. Gjennom fotosyntesen fanger de grønne plantene opp energi fra sollyset. Denne energien brukes sammen med CO 2 og vann for å bygge opp plantene. Uten fotosyntesen hadde verken mennesker eller dyr hatt noe å spise. I tillegg til mat har fotosyntesen vært enerådende som kilde til å dekke menneskenes øvrige energibehov i mesteparten av menneskehetens historie. Så lenge menneskenes velferd var basert på fotosyntesen var det balanse i naturens CO 2 -kretsløp. Fotosyntesen innebærer at trær og andre planter tar opp CO 2 når de vokser. Karbonet (C) brukes som byggestoff i plantene, mens oksygenet (O 2 ) slippes ut i lufta igjen. Trærne tar opp 3,7 kg CO 2 fra lufta for hver kg karbon som blir bundet i treet. Jo større den årlige tilveksten (skogproduksjonen) er, desto større er opptaket av CO 2. Skogproduksjonen er dessuten bestemmende for mulighetene til å ta ut og Skog i vekst tar opp CO 2 bruke trevirke og for mulighetene til å binde CO 2 (gjennom økning av stående kubikkmasse). Bruk av trevirke - substitusjonseffekt Når trær og andre planter dør, frigjøres den CO 2 som er bundet gjennom fotosyntesen. Dette er naturens eget CO 2 -kretsløp. Menneskenes bruk av trevirke vil være en del av dette kretsløpet. Den CO 2 som slippes ut ved forbrenning eller ved annen nedbrytning av trevirke, er tidligere bundet gjennom fotosyntesen og vil uansett før eller seinere bli frigjort. Bruk av trevirke er dermed i prinsippet klimanøytralt. Samtidig gir uttak og bruk av trevirke fra skogen mulighet for å basere en større del av menneskenes velstand på bruk av fornybart trevirke i stedet for på fossilt brensel og energikrevende produkter som betong, gipsplater, aluminium og stål. Jo større mulighetene for bruk av trevirke er, desto mindre blir behovet for kull, olje og gass. Bruk av trevirke gir derfor mindre fossile CO 2 -utslipp. Binding av CO 2 Så lenge skogproduksjonen er større enn uttaket av trevirke, skjer det en oppbygging av skogressursene. Dette innebærer at stående kubikkmasse øker, og at lagret mengde karbon i skogen blir større. Det er denne lagerendringen som utgjør bindingen av CO 2 i skog. I tillegg gir bruk av trematerialer forlenget bindingstid for CO 2 i trevirket. Samlet klimabidrag Det er summen av effekten av bruk av trevirke og bindingen av CO 2 som utgjør skogbrukets klimabidrag. Årlig bindes det omtrent millioner tonn CO 2 i norske skoger. Dagens uttak og bruk av trevirke fra norske skoger reduserer samtidig de globale CO 2 - utslippene med omtrent 10 millioner tonn. Forvaltningen av skogen i Norge reduserer dermed det årlige nettoutslippet av CO 2 med millioner tonn. Dette tilsvarer 70 % av det totale utslippet av klimagasser i Norge. Det er usikkerhet knyttet til hvor stort skogens klimabidrag blir i framtida. Blant annet vet en ikke hvordan den forventete temperaturøkningen vil påvirke skogproduksjonen. Ved å gjennomføre tiltak for å øke skogproduksjonen og bruken av trevirke kan en imidlertid gjøre klimabidraget større enn det ellers hadde blitt. I Landbruks- og matdepartementets klimamelding fra 2009 (St.meld.nr 39 Klimautfordringene landbruket en del av løsningen ) er potensialet for å redusere nettoutslippet av klimagasser gjennom konkrete tiltak anslått å være nærmere 10 mill. tonn CO 2. Bruk av trevirke reduserer behovet for olje, gass og kull. Skog og treprodukter binder CO 2 Fotosyntesen innebærer at trær og andre planter tar opp CO 2 når de vokser. Karbonet (C) brukes som byggestoff i plantene, mens oksygenet (O 2 ) slippes ut i lufta igjen. Bruken av trevirke er en del av naturens eget CO 2 kretsløp. 4 S K O G o g K L I M A

5 Bioenergi - varmeproduksjon På kort sikt vil bruken av trevirke til energiformål hovedsakelig være knyttet til varmeproduksjon. I framtida ligger det også store muligheter for å bruke trevirke i kraftproduksjon med CO 2 -håndtering, som råstoff for biodrivstoff og for produksjon av trekull som et jordforbedrende middel som samtidig binder CO 2 i lang tid. Disse framtidsmulighetene er nærmere omtalt på s Både for varmeproduksjonen og de nye bruksområdene vil råstoffet være rundtømmer som industrien ikke kjøper og GROT (topp og greiner). Hvilke bruksområder som blir de viktige i framtida, vil til syvende og sist avhenge av betalingsevnen for trevirket. Pr. i dag er uttak av trevirke fra skogen til energiformål i all hovedsak knyttet til vedproduksjon. Årlig brukes det omtrent 3 mill. m 3 trevirke som ved i norske husholdninger. I tillegg bruker skogindustrien store mengder bark og andre restprodukter til energiproduksjon. Det er også viktig å huske på at avfall i dag er en viktig kilde til produksjon av energi. En svært stor del av energien i dette avfallet er knyttet til rivningsmaterialer, papir og andre skogprodukter. Det meste av det trevirke som blir brukt i Norge i dag, ender til slutt opp som energi. Ut over vedproduksjon er imidlertid uttaket av trevirke fra skogen til energiproduksjon svært begrenset. I utgangspunktet regner en med at det bør være mulig å ta ut omtrent 5 millioner m3 trevirke som skogsflis fra norske skoger. Pr. i dag tas det årlig ut mindre enn fm 3 (fastkubikkmeter) slikt virke for varmeproduksjon. Dette skyldes først og fremst manglende lønnsomhet. I tillegg leveres i størrelsesorden fm 3 til smelteverkindustrien som bruker det i stedet for kull som et reduserende middel i produksjonsprosessen. Denne bruken av trevirke gir en betydelig klimaeffekt. Skal potensialet for bioenergi utnyttes, er det en forutsetning at det i Norge blir etablert rammevilkår som bedrer lønnsomheten i vesentlig grad. Dette kan enten skje gjennom økt støtte til produksjon av bioenergi eller gjennom en økning i prisen på alternativ energi. I Norge har derfor bl.a. Norges Skogeierforbund arbeidet for å få etablert ordninger med grønne sertifikater eller feed-in som omfatter varme. Slike ordninger ville gi en høyere pris på levering av bioenergi. En økning av prisen på strøm gjennom en økt el-avgift er en annen mulighet. I Sverige og Danmark er for eksempel el-avgiften hhv. 2 og 7 ganger høyere enn i Norge, noe som gir en helt annen lønnsomhet i å bruke bioenergi Bioenergi erstatter fossilt brensel direkte 1 m 3 trevirke fra norske skoger har i gjennomsnitt en brennverdi på om lag kwh. Dette tilsvarer brennverdien i 210 liter lett fyringsolje og i 290 kg kull. Når 1 m 3 trevirke erstatter direkte bruk av hhv. lett fyringsolje og kull, gir det dermed følgende reduksjoner av CO 2 -utslippene: 1 m 3 trevirke erstatter: Reduksjon i CO 2 -utslipp Lett fyringsolje 560 kg CO 2 Kull 710 kg CO 2 Selv om oppvarmingsbehovet i norske bygg i stor grad dekkes av strøm, er det fortsatt betydelige CO 2 -utslipp knyttet til bruk av fyringsolje. I 2005 var utslippene ved oppvarming av bygg drøyt 2 mill. tonn CO 2. Hvis bruken av fyringsolje i Norge skal erstattes av bioenergi, er det behov for å bruke 4 mill. m3 trevirke pr. år. Bioenergi erstatter strøm Bruk av ved, flis og pellets vil imidlertid for de fleste i Norge innebære at en sparer strøm. Sett i globalt perspektiv er dette ikke av mindre betydning. Spart strøm vil innebære redusert behov for kraft produsert på fossilt brensel. Hvis en tenker seg at 1m 3 trevirke brukt som varme erstatter kullkraft produset på forskjellige måter, vil det gi følgende reduksjoner i CO 2 utslippet: Strøm basert på steinkull der overskuddsvarmen utnyttes 900 kg Strøm basert på steinkull uten utnytting av varmen 1800 kg Strøm basert på brunkull uten utnytting av varmen 3000 kg 3 S K O G o g K L I M A 5

6 viser behovet for å tenke globalt også når en handler lokalt. I Landbruks- og matdepartementets klimamelding fra 2009 er likevel effekten av bruk av bioenergi kun vurdert ut fra hvordan bruken slår ut i det norske utslippsregnskapet. Med dette utgangspunktet reduserer bruk av 1 m3 trevirke som bioenergi de norske utslippene med 0,6 tonn CO 2. Selv om dette også er en betydelig klimagevinst, innebærer et slikt snevert nasjonalt perspektiv en undervurdering av den reelle, globale effekten av å bruke bioenergi i Norge. Total effekt av bruk av bioenergi I dag brukes det i Norge omtrent 3 mill. m3 trevirke som ved. Bruker en Sintefs totalmix av energibærere, innebærer dette en reduksjon i utslippene på 2,5-3 mill. tonn CO 2 pr år. Bruk av bioenergi i Norge reduserer behovet for å produsere kullkraft i Europa. Bioenergi reduserer enten behovet for import av kullkraft eller gir mulighet for å eksportere grønn kraft til Europa. ICDSE Bruken av ved skjer imidlertid i all hovedsak i vinterhalvåret, noe som betyr at en om vinteren kan redusere importen av kraft eller eksportere mer rein energi til det europeiske markedet. Det er derfor relevant å bruke Sintefs tall for redusert import/økt eksport for å beregne klimagevinsten ved bruken av ved i Norge. Dette vil gi en reduksjon i de europeiske utslippene av CO 2 med 3,5 mill. tonn pr år. Det opereres med litt forskjellige tall på effekten av bruk av trevirke til bioenergi. Delvis skyldes dette at resultatene vil variere med om de er basert på marginalvurderinger (dvs. vurdering av effekten ved å bruke bioenergi i stedet for den energibærer som gir størst utslipp), eller om de tar utgangspunkt i gjennomsnittsvurderinger (dvs. at bruken kommer i stedet for en gjennomsnittlig mix av energibærere). I denne sammenheng er det grunn til å trekke fram Sintef-rapporten Reduserte CO 2 -utslipp som følge av økt fornybar kraftproduksjon i Norge fra Her har Sintef beregnet utslippsreduksjonene på europeisk nivå ved å øke produksjonen av fornybar kraft med 1 TWh i Norge. Da det gir samme effekt å spare 1 TWh kraft ved å bruke bioenergi blir resultatene svært interessante. I rapporten ble det forutsatt at kraften erstattet en mix av oljekjeler, kullkraft m.m. Konklusjonen var at produksjon av 1000 kwh ekstra fornybar kraft, ville redusere Europas CO 2 -utslipp med 526 kg. Dette tilsier at en ved å bruke 1 m3 trevirke som bioenergi, vil redusere de europeiske utslippene med snaut 1 tonn CO 2. Rapporten viser også hvilke reduksjoner en kan oppnå i de europeiske CO 2 -utslippene ved å erstatte ulike energibærere med fornybar kraft. I tabellen under er reduksjonene satt opp sammen med den tilvarende effekten ved å bruke 1 m 3 trevirke (i tonn CO 2 ): Erstatter Med 1 MWh Med 1 m 3 fornybar kraft trevirke Kullkraft 0,8 1,4 Oljekraft 0,6 1,1 Gasskraft 0,4 0,7 Oljekjeler 0,35 0,6 Effekt av import/ eksport (kraftmix) Redusert import 0,73 1,3 Økt eksport 0,60 1,1 Som en ser gir det større effekt å bruke bioenergi for å erstatte strøm enn å erstatte bruk av fyringsolje. Det fører faktisk til økte utslipp globalt å erstatte en oljefyr med bruk av strøm. I det norske regnskapet vil det imidlertid slå positivt ut å fase ut oljekjeler. Dette Reduksjonen av klimagassutslippene ved dagens bruk av ved tilsvarer omtrent 30% av utslippene fra veitrafikken i Norge. Skogeierforbundets målsetting er at uttaket av trevirke til energiformål økes fra 3 mill. m 3 i dag til 8 mill. m3 i Sett i en global sammenheng vil dette kunne innebære en årlig reduksjon i klimagassutslippene med omtrent 5 mill. tonn CO 2. Inge Jahren 6 S K O G o g K L I M A

7 Bioenergi med CO 2 -håndtering CO 2 -håndtering (fangst og deponering av CO 2 ) av utslipp fra fossilt fyrte kraftverk og store industrielle anlegg er en mulighet det legges stor vekt på i norsk klimapolitikk (Norges månelandingsprosjekt ). Også internasjonalt er det betydelig interesse for å få til dette. Globalt står kilder for 40 % av verdens totale CO 2 -utslipp kraftverk har et utslipp på over 1 millioner tonn CO 2. Teknologisk er CO 2 -håndtering mulig i dag, men kostnadene er foreløpig svært høye. Forskningsinnsatsen på området er imidlertid stor både i Norge og internasjonalt, og målet er at CO 2 -håndtering skal kunne brukes på et stort antall punktutslipp i framtida. I utgangspunktet regner en med at det er mulig å fange og deponere % av CO 2 -utslippene fra slike anlegg. Denne teknologien åpner også for helt nye muligheter for bruk av trevirke. Ved å bruke trevirke eller annen biomasse i anlegg med CO 2 -håndtering, er det mulig å fjerne CO 2 fra atmosfæren på permanent basis. Trevirke og annen biomasse kan brukes som brensel eller på andre måter i produksjonsprosessen i kraftverk og store industrielle anlegg der en satser på CO 2 -håndtering. Dette gjør det mulig både å deponere CO 2 -utslippene fra forbrenningen av det fossile brenselet og den CO 2 som slippes ut ved bruken av trevirket. CO 2 som slippes ut ved bruk av biomasse, er i utgangspunktet tatt ut av atmosfæren gjennom fotosyntesen, og er dermed klimanøytral. Ved å deponere CO 2 -utslippene fra biomasse, blir ikke bioenergi lenger bare CO 2 -nøytral, men vil faktisk innebære at en reduserer CO 2 -konsentrasjonen i atmosfæren. Kombinasjonen CO 2 -binding gjennom fotosyntesen og deponering av CO 2 når biomassen brukes, blir det en kaller et karbonnegativt energisystem. Jo mer slik energi en produserer, desto mindre CO 2 blir det i atmosfæren. Dersom teknologien knyttet til CO 2 - håndtering blir så kommersiell interessant at den etter hvert kan tas i bruk generelt på fossilt fyrte kraftverk og i industri med store CO 2 -utslipp, vil det i prinsippet være mulig å bruke alt energivirke som er tilgjengelig i Norge. Det er heller ingen ting i veien for å tenke seg i reine biokraftverk med CO 2 - håndtering eller at det i framtida også Ved å bruke trevirke i biokraftverk med CO 2 - håndtering trekkes karbon ut av det atmosfæriske kretsløpet. kan bli mulig med CO 2 -håndtering av utslippene fra større fjernvarmeanlegg fyrt med biomasse. Dette ville gitt et betydelig bidrag på veien mot det karbonnøytrale samfunnet. Flere norske kompetansemiljøer jobber for å utvikle slik bruk av bioenergi. Aker Clean Carbon har utviklet et Just Catch Bio -konsept som innebærer at det koples et biokraftverk til et fossilt fyrt kraftverk (se egen rute under). De første investeringsbeslutningene om CO 2 -håndtering er allerede tatt. Energiselskapet Vattenfall har investert flere milliarder kroner i å bytte ut kull med store mengder biomasse i tre varmekraftverk i Danmark. Et av disse, Nordjyllandsverket, vil fyre med 30% biomasse fra 2013, samme år som kraftverket vil ha CO 2 -håndtering på plass. Dette anlegget vil årlig fjerne tonn CO 2 fra atmosfæren. Just Catch Bio 116% CO 2 -rensing Aker Kværner satset tidlig på å utvikle teknologi for CO 2 - håndtering. Denne teknologiutviklingen skjer nå i et eget selskap Aker Clean Carbon. Selskapets teknologi for fangst av CO 2, Just Catch-teknologien, er videreutviklet slik at den kan bruke biomasse til å produsere damp og kraft til CO 2 -fangstanlegget. Ved konvensjonell CO 2 -håndtering vil fangstanlegget bruke energi fra kraftverket. Ved å rense både kraftverk-utslippene og utslippene fra bioenergianlegget, vil renseanlegget også fjerne CO 2 som trevirket ellers ville gitt fra seg i naturens eget CO 2 -kretsløp. Denne løsningen er kalt Just Catch Bio. I et konvensjonelt gasskraftverk med CO 2 -håndtering med en kapasitet på 420 MW, ville 36 MW gå med til å drive fangstanlegget. Fangstanlegget ville fange 85% av de fossile utslippene. Ved å koble et biokraftverk med en kapasitet på 190 MW i form av damp og strøm til fangstanlegget, vil en kunne fange 116% av de fossile CO 2 -utslippene fra gasskraftverket. I stedet for et CO 2 -utslipp på tonn, vil anlegget fjerne tonn CO 2 fra atmosfæren på permanent basis. I stedet for 371 MW med 15% utslipp av CO 2, vil en ved bruk av Just Catch Bio kunne oppnå 443 MW med negativt CO 2 -utslipp. S K O G o g K L I M A 7

8 Biodrivstoff Utslippene i transportsektoren utgjør 25-30% av de totale utslippene av klimagasser i Norge. Det ligger et stort potensial i å redusere drivstofforbruket til biler, men en virkelig stor reduksjon i utslippene fra transportsektoren vil kun være mulig ved å erstatte bensin og diesel med andre mer miljøvennlige energibærere. Ingen av dagens alternativer er imidlertid i utgangspunktet klimanøytrale eller uten andre negative miljøeffekter. Strøm og hydrogen er utvilsomt alternativer som vil bli brukt mer i transportsektoren i framtida. Bruk av disse energibærerne vil imidlertid først gi vesentlig lavere klimagassutslipp dersom strømmen som brukes er produsert fra fornybare energikilder eller fra fossile kraftverk med CO 2 -håndtering. Biodrivstoff er også en av de energibærerne som i framtida vil bli brukt for å fase ut fossilt drivstoff i transportsektoren. Biodrivstoff kan i prinsippet enkelt erstatte bensin og diesel i alle deler av transportsektoren. I motsetning til strøm og hydrogen er biodrivstoff også aktuelt i tungtransport, fly og skip. Det er allerede betydelige mengder førstegenerasjons biodrivstoff på markedet. Disse er basert på jordbruksvekster som sukkerrør, hvete, mais og rasp og avfallsrester. Bruk av slikt drivstoff innebærer en klar reduksjon av utslippene av klimagasser, men gir fortsatt et ikke ubetydelig utslipp. Det er også bekymring knyttet til hvor miljøvennlig produksjonen egentlig er og til den konkurransen biodrivstoffproduksjon har skapt i forhold til produksjon av matvarer. Det er derfor store forhåpninger knyttet til andregenerasjons biodrivstoff, som bl.a. kan framstilles fra trevirke. Slikt drivstoff vil kunne gi betydelig større reduksjon i CO2-utslippene enn førstegenerasjons biodrivstoff, være en fullverdig erstatning for fossilt drivstoff, og ikke komme i konkurranse med matproduksjon. Teknologien for produksjon av andregenerasjons biodrivstoff er i dag ikke kommersiell. Det foregår imidlertid betydelig forsknings- og utviklingsinnsats på området både i Norge og internasjonalt. Et av de mest lovende er Xynergos utvikling av et pilotanlegg på Follum på Hønefoss (se egen rute). Trond Brudevold Xynergo Selskapet er etablert av Norske Skog, Viken, Allskog, Mjøsen og Statskog. Målet er å utvikle andregenerasjons biodrivstoff basert på trevirke. Et pilotanlegg på Follum skal etter planen være operativt i Prototypen vil ha et årlig behov for m3 trevirke, og vil produsere 40 mill. liter bioolje. Målet er å ha det første fullskalaanlegget for andregenerasjons biodrivstoff klart innen Fabrikken kan da produsere 250 millioner liter biodiesel. Dette tilsvarer 14 prosent av dagens forbruk av diesel, og kan dermed redusere Norges utslipp av CO2 med tonn. Denne fabrikken vil trenge 1,5-2 mill. m3 trevirke i året. 8 S K O G o g K L I M A

9 Trekull i jord en ny mulighet Produksjon av trekull har lang tradisjon i Norge. Ved produksjon av trekull (pyrolyseprosess) er det også mulig å hente ut flytende bioolje som kan foredles til biodrivstoff (slik Xynergo planlegger å gjøre). lais lade losmonos peru Amazonas. Her er det store områder med mørk, ekstrem fruktbar jord. I tillegg til å bruke produktene til energiformål, har det nå vist seg at det kan være et aktuelt tiltak å pløye trekullet ned i jordbruksarealer. Her vil karbonet i trekullet være bundet i lang, lang tid. Trekullet vil samtidig ha en jordforbedrende effekt. Inspirasjonen til å tenke på denne muligheten kommer fra Amazonas. Her er det store områder med mørk, ekstremt fruktbar jord. Det viser seg at dette jordsmonnet er menneskeskapt og skyldes innblanding av kull skapt gjennom lavtemperatur forbrenning av ferskt plantemateriale. Jordsmonnet som heter terra preta, er svært holdbart. Det utarmes ikke, selv etter hundrevis, kanskje tusenvis av år med intens dyrking. Det er derfor, spesielt internasjonalt, gjennomført en betydelig forskningsinnsats de seinere årene for å klarlegge virkningene av å tilføre jord trekull. Denne forskningen viser at trekull kan ha en forbedrende virkning på jordstruktur, biologiske egenskaper, lagring av næringsstoffer og fruktbarhet. Selv om det er behov for mer forskning på metoden før en tar den i bruk i stor skala i Norge, åpner dette store muligheter. Ved bruk av trevirke i pyrolyseprosessen vil halvparten av karbonet i trevirket bli bundet i trekullet. Resten av karbonet vil være knyttet til biooljen som blir produsert i prosessen. Dersom en bruker 5 millioner m 3 trevirke for å produsere trekull, vil det gi grunnlag for å pløye ned en karbonmengde tilsvarende 1,8 millioner tonn CO 2 hvert år. Hvis 3 millioner dekar jordbruksareal er egnet for metoden, vil dette kunne gjøres i 75 år framover. I tillegg vil prosessen gi bioolje som kan erstatte enten bruk av fyringolje eller foredles til biodrivstoff. Det foreligger dessuten forskningsresultater som viser at utslipp også av andre klimagasser enn CO 2 fra jorda blir redusert når trekull brukes som et jordforbedrende middel. Karbonet i trekullet som pløyes ned i jordbruksarealene er svært stabilt mot nedbrytning og kan trolig lagres i tusener av år. Denne metoden innebærer at CO 2 som er tatt ut av atmosfæren gjennom fotosyntesen, blir deponert i jordsmonnet. Dermed reduseres CO 2 -konsentrasjonen i atmosfæren på permanent basis. Ved å blande trekull i jord deponeres CO 2 som er trukket ut av atmosfæren gjennom fotosyntesen. I tillegg gir produksjon av trekull bioolje som kan erstatte fyringsolje. 9 S K O G o g K L I M A

10 Bruk av trevirke som materialer Bruk av trematerialer i stedet for betong, stål, aluminium og andre materialer som er mer energiintensive i produksjonen og over livsløpet, reduserer behovet for fossilt brensel. I motsetning til stort sett alle konkurrerende materialer er produksjon av trematerialer i all hovedsak basert på fornybare ressurser. Materialer av tre krever dessuten relativt lite energi ved produksjon og transport, og kan gjenvinnes for produksjon av nye materialer eller energi. En svært stor del av det avfallet som i dag brukes i varmeanlegg, stammer fra trevirke. Det er også grunn til å peke på at trevirke har meget gode isolasjonsegenskaper. Dermed kan bruk av trematerialer bidra til å spare energi over hele livsløpet til en bygning. Substitusjonseffekten ved bruk av tre Det er gjort en rekke livsløpsanalyser med varierende forutsetninger for å klargjøre substitusjonsgevinsten ved bruk av tre. Analysene tar normalt utgangspunkt i faktisk bruk av ulike energibærere i produksjonen av materialene. Det betyr at selv alternative produkter som krever store mengder energi, kommer ut med et lavt CO 2 - utslipp dersom energien i stor grad kommer fra atomkraft eller vannkraft. Dette, og ulikheter i de metodene som er brukt, fører til at livsløpsanalysene viser stor variasjon. Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) har etter en gjennomgang av undersøkelser gjort i Sverige og Norge foretatt en oppsummering (Petersen og Solberg 2005). Dersom effekten måles som innsparte CO 2 -utslipp pr. brukt m 3 trelast, viser deres tall at: Undersøkelsene viser også at bruk av trematerialer i stedet for linoleum, vinyl og teppegulv gir enda større substitusjonseffekt. Med utgangspunkt i disse undersøkelsene er det grunnlag for å konkludere med at 1 m 3 tre som brukes i stedet for alternative byggematerialer i gjennomsnitt i hvert fall reduserer CO 2 -utslippene med 0,8 tonn. Hvis en tar utgangspunkt i en marginalbetraktning der tre erstatter de materialene som gir størst utslipp og tar hensyn til at det også gir en klimagevinst å spare strøm basert på vannkraft, betyr det at substitusjonseffekten ved bruk av trematerialer er enda større. I tillegg til UMBs oppsummering er det grunn til å trekke fram at Edinburgh Centre for Carbon Management har konkludert med at bruk av 1 m3 tre som erstatter en tilsvarende mengde med et annet materiale, gir en utslippsreduksjon på mellom 0,7 og 1,1 tonn CO 2. Forlenget binding Bruk av trevirke i bygninger, møbler og lignende gir i tillegg forlenget binding av CO 2. Ved bruk av 1 m 3 trelast av forskjellige treslag bindes følgende mengder CO 2 : Bjørkematerialer 920 kg CO 2 Furumaterialer 810 kg CO 2 I Vikenbygget er det lagret omtrent 400 tonn CO 2. Bruken av tre som byggemateriale i stedet for stål og betong sparte i tillegg atmosfæren for et tilsvarende CO 2 -utslipp.totalt bidrar dermed bygget til å redusere nettoutslippet av klimagasser med 800 tonn CO 2. 1 m 3 tre som erstatter betong, reduserer CO 2 -utslippene med 0,2-2,1 tonn 1 m 3 tre som erstatter stål, reduserer CO 2 -utslippene med 0,2 0,5 tonn Granmaterialer 700 kg CO 2 1 m 3 tre som brukes i stedet for alternative byggematerialer reduserer i gjennomsnitt minst CO 2 -utslippene med 0,8 tonn. 10 S K O G o g K L I M A

11 VikenSkog En normal enebolig i tre inneholder normalt m 3 trevirke. Dette innebærer at det i et slikt hus blir bundet tonn CO 2 i husets levetid. Bygges det i massivtre, lagres det 3 ganger så mye CO 2. Total effekt ved bruk av tre Norge har en årlig produksjon på 2-2,5 mill. m3 trelast. Når denne trelasten brukes i stedet for alternative byggematerialer, reduseres utslippet av klimagasser med 2 mill. tonn CO 2 pr år. Bruken av trelasten fører også til at det hvert år blir bundet en tilsvarende mengde CO 2 i bygninger, møbler og lignende. Samtidig skjer det en frigjøring av CO 2 når hus blir revet og møbler o.a. blir kassert. Størsteparten av dette trevirket blir imidlertid brukt til bioenergi, noe som reduserer behovet for fossilt brensel. Totalt sett er det i Norge lagret omtrent 60 mill. tonn CO 2 i bygninger, møbler og andre treprodukter. I tillegg er det lagret 25 mill. tonn CO 2 i papirprodukter og i treprodukter på deponier. Beregninger fra Statistisk sentralbyrå viser at det totale lageret øker med ca 1,5 mill. tonn CO 2 årlig. I Landbruks- og matdepartementets klimamelding fra 2009 er det lagt til grunn at det er mulig å øke den årlige produksjonen av trelast med 1,25 mill. m 3. Departementet har beregnet at bruken av denne trelasten vil gi en substitusjonseffekt på om lag 1 mill. tonn CO 2. I tillegg vil det bindes en tilsvarende mengde CO 2 i trematerialenes levetid. Den samlede klimaeffekten av å bruke 1,25 mill. m 3 ny trelast er dermed beregnet å være omtrent 1,8 mill. tonn CO 2. S K O G o g K L I M A 11

12 Binding av CO 2 i skog INTFOR Norges offisielle rapportering til FN viser følgende årlige binding av CO 2 i skog i 2007, inkludert binding i dødt trevirke og i skogsjord (mill. tonn CO 2 ): I levende trær 22,2 mill. tonn I dødt trevirke 2,5 mill. tonn I skogsjord 3,3 mill. tonn Totalt 28,0 mill. tonn Til sammenlikning: Totalt menneskeskapte utslipp av CO 2 i Norge 45,0 mill. tonn Totalt klimagassutslipp i Norge (CO 2 -ekv.) 51,1 mill. tonn 12 S K O G o g K L I M A

13 Bindingen av CO 2 skjer gjennom fotosyntesen. Karbonet (C) brukes som byggestoff i trærne, mens oksygenet (O 2 ) slippes ut i lufta igjen. Når treet har bundet 1 kg karbon, har det tatt opp 3,7 kg CO 2 fra lufta. Omtrent 50 % av tørrstoffinnholdet i trevirke er karbon. Trærnes produksjon av tørrstoff er dermed avgjørende for CO 2 -opptaket. Dette varierer noe med bonitet og treslag. Gjennomsnittlig for alle treslag bindes det 1,8 tonn CO 2 ved produksjon av 1 m3 stammevirke under bark. CO 2 bindingen i greiner, stubber og røtter er da medregnet. For de ulike treslagene er den gjennomsnittlige bindingen: gran 1,8 tonn CO 2 furu 1,5 tonn CO 2 bjørk (lauv) 2,2 tonn CO 2 Treslagenes evne til å utnytte markas produksjonsevne varierer også. Gran på bedre mark gir derfor normalt klart størst CO 2 -opptak pr. dekar. Binding i levende trær Norsk institutt for skog og landskaps offisielle rapportering viser at den årlige bindingen i levende trær er omtrent 22 mill. tonn CO 2. Dette tilsvarer halvparten av de totale menneskeskapte utslippene av CO 2 i Norge. Den årlige bindingen er et resultat av økningen i stående kubikkmasse i skogen, dvs. forskjellen mellom tilvekst og uttak (inkludert naturlig avgang). Den årlige bindingen er dermed svært avhengig både av skogproduksjonen og av avvirkningsnivået. Hogges tilveksten, blir det ingen binding. Binding i dødt trevirke I det totale regnskapet for binding av CO 2 inngår også binding i dødt trevirke. Når det offisielle regnskapet for 2007 viser at 2,5 mill. tonn CO 2 ble bundet i dødt trevirke, skyldes dette at tilførselen av nytt dødt trevirke (døde trær og virke som blir liggende igjen etter hogst) er større enn nedbrytningen. Dette skyldes både at det er mindre lønnsomt å ta ut vindfall og trær som dør på rot, og et bevisst ønske i Levende Skog om å øke mengden død ved i skogen. Binding i jord Bindingen av CO 2 i skogsjord er et resultat av at tilførselen av karbon i form av organisk materiale til jorda er større enn den frigjøring av karbon som skjer i jorda. Det har skjedd en naturlig oppbygging av karbonlagrene i skogsjord siden siste istid. Ulike skogbrukstiltak vil både kunne påvirke tilførselen av organisk materiale og frigjøringen. Med dagens praksis og de regler som gjelder for skogforvaltningen etter Levende Skogs standard, vil det fortsatt skje en netto økning av karbonmengden i skogsjord. Etter en konkret hogst vil det imidlertid frigis CO 2 noen år før karbonlagrene igjen bygges opp. CO 2 -opptak/binding i trær 1 m 3 tømmer inneholder i gjennomsnitt 210 kg karbon I 1 m 3 tømmer er det i gjennomsnitt bundet 780 kg CO 2 Medregnet bark, greiner, topp, stubber og røtter tas det ved produksjon av 1 m 3 tømmer opp og bindes kg CO 2 Produksjon av 1 m 3 tømmer (med greiner o.l) tilsvarer CO 2 -utslippene ved bruk av 770 liter bensin Bindingen resultat av en målrettet innsats Den målrettete innsatsen for å bygge opp skogressursene i det forrige århundret er avgjørende for den binding av CO 2 som skjer i norske skoger i dag. Fram til på begynnelsen av 1900-tallet skjedde det en nedbygging av skogressursene i Norge tilsvarende det som skjer i en del tropiske land i dag. Gjennom en bevisst politikk med tilskudd til skogkultur, etablering av skogavgiftsordningen (nå skogfond) og en omfattende offentlig og privat rådgivningsinnsats ble nedbyggingen av skogressursene snudd til oppbygging. Den glisne, uthogde skogen har dermed blitt erstattet av skog som utnytter skogsmarkas produksjonsevne langt bedre. Dette har ført til at stående kubikkmasse fra 1933 til 2005 har økt fra 323 til 765 mill. m 3 Tilveksten har i samme periode økt fra 10,4 til 25,3 mill. m 3. Dette innebærer at både stående kubikkmasse og den årlige tilveksten har økt med omtrent 140%. Skogens klimabidrag har således økt betydelig i løpet av de siste hundre årene. Sammenligner en situasjonen rundt 1920 med situasjonen i dag, blir bildet følgende: Årlig opptak av CO 2 gjennom fotosyntesen, mill. tonn Lagret mengde CO 2 i levende trær, mill. tonn Årlig binding (økt lager) av CO 2, mill. tonn S K O G o g K L I M A 13

14 Muligheter for økt binding av CO 2 Inge Jahren På samme måte som dagens binding av CO 2 er et resultat av innsats i forrige århundre, vil dagens innsats for å bygge opp skogressursene være avgjørende for bindingen av CO 2 i framtida. 14 I utgangspunktet kan CO 2 -bindingen økes enten ved å øke skogproduksjonen eller ved å redusere hogsten. Følgende hovedtiltak vil kunne gi økt binding: Skogreising/treslagsskifte gir klart økt binding på lang sikt. På års sikt er bindingen liten. Det har blitt stilt spørsmål om effekten ved å peke på albedoeffekten (åpne arealer reflekterer en større del av solenergien enn skog). Det er imidlertid grunn til å regne med at denne virkningen er marginal sett i forhold til bindingen av CO 2. I Landbruksog matdepartementets klimamelding er det konkludert med at det minimum vil være mulig å oppnå et årlig opptak av CO 2 på 2,2 mill. tonn i løpet av 50 år ved å satse på etablering av skog på nye arealer. Bedre foryngelsesarbeid etter hogst som gir en tettere foryngelse raskt, gir også økt binding på lang sikt. Kortsiktig er effekten relativt liten. Markberedning, avstandsregulering og tynning virker negativt på binding av CO 2 isolert sett, men kan være positivt totalt sett for klimaet ved at tiltakene øker bruksmulighetene for trevirke. I klimameldingen er det konkludert med at det minimum vil være mulig å oppnå et økt årlig opptak av CO 2 på 1,5 mill. tonn i løpet av år ved å plante mer etter hogst. Bruk av foredlet plantemateriale kan gi en økt skogproduksjon på omtrent 15% når en planter til et areal. Ved etablering av nye frøplantasjer med andregenerasjons foredlingsmaterialer vil det være mulig å oppnå 25 % økning i tilveksten. Dette vil gi et tilsvarende økt opptak av CO 2. Gjødsling øker skogproduksjonen og dermed bindingen av CO 2. Selv om en tar hensyn til utslippene ved produksjon av gjødsel, vil gjødsling gi en betydelig og rask klimaeffekt. Dette kan både være et tiltak på kort sikt og et tiltak for å oppnå en langsiktig høy skogproduksjon. I klimameldingen er det konkludert med at det minimum vil være mulig å oppnå et årlig opptak av CO 2 på 0,4 mill. tonn i løpet av 10 år ved gjødsling av skog. S K O G o g K L I M A Økt omløpstid på år vil gi økt binding av CO 2 i skogøkosystemet de nærmeste 50 årene. Trekker en inn bruk av trevirke som materialer og energi, vil vurderingen bli en annen. Skogvern ikke hogst vil på kort sikt øke bindingen i betydelig grad. Over tid vil dette gi lav årlig binding, men vil innebære en høy lagret mengde karbon i økosystemet. Dette gir imidlertid ingen mulighet til å bruke trevirke til materialer og energi. Bruk eller vern Beregninger utført av UMB viser at en rekke tiltak for økt skogproduksjon er svært kostnadseffektive tiltak for å binde CO 2 i skog. Også økt omløpstid og skogvern kan være kostnadseffektive tiltak for å binde CO 2. Det er imidlertid grunn til å peke på at tiltakene for økt skogproduksjon både gir økt binding og grunnlag for økt bruk av trevirke. Økt omløpstid kan også gi økt binding, men fører samtidig til at muligheten for bruk blir redusert. I oppdragsrapport 06/2008 har Skog og landskap konkludert med at den gjennomsnittlige årlige bindingen over tid av CO 2 i skogøkosystemet blir størst ved å øke omløpstida med år på midlere boniteter. Det er imidlertid presisert at disse vurderingene kun er knyttet til binding. Dersom betyd-

15 ningen av å kunne bruke tre hadde vært vurdert, er det i rapporten pekt på at vurderingen av optimal omløpstid ville blitt en annen. I oppdragsrapport 03/2008 konkluderer derimot Skog og landskap med at den største samlete reduksjonen i nettoutslippet av CO 2 oppnås ved å drive et intensivt skogbruk. Dette er basert på forutsetninger om at biomassen fra skogen benyttes til å substituere mer energikrevende produkter, samt til substitusjon av fossilt brensel. I forskningsrapporten pekes det imidlertid på at et slikt intensivt skogbruk kan komme i konflikt med en del av kravene som i dag er satt til et bærekraftig skogbruk. Av hensyn til biologisk mangfold ønsker samfunnet å frede mer skog. Levende Skogs standard for et bærekraftig skogbruk stiller i tillegg krav om at nøkkelbiotoper og andre biologisk viktige områder forvaltes slik at hensynet til biologisk mangfold ivaretas. Levende Skog krever også andre miljøtilpasninger som reduserer mulighetene for maksimal produksjon og uttak av trevirke. Hensynet til andre miljøverdier tilsier dessuten at andelen gammel skog bør være betydelig større enn det som hadde gitt maksimal skogproduksjon. Fredning av skog og andre tiltak som reduserer produksjonen og uttaket av trevirke, er derfor ikke optimale med tanke på å redusere nettoutslippet av CO 2. På den annen side vil disse miljøhensynene, i hvert fall på kort sikt, gi betydelig bindingseffekt samtidig som de vil bidra til å kunne gi et høyt lager av CO 2 i norske skoger over tid. En helhetlig forvaltning, der både klimaeffekter og biologisk mangfold vektlegges, vil dermed ikke innebære noen stor reduksjon i skogens klimabidrag. Visste du at: Bruker du en 60 liters sekk med ved hver dag i vinterhalvåret for å redusere strømforbruket, reduserer du de årlige globale utslippene med 7 tonn CO 2. Dette tilsvarer utslippene ved bruk av liter bensin, som er nok for 2 biler som kjører km i året. Bygger du en normal enebolig hvor du i størst mulig grad bruker trevirke i stedet for alternative byggematerialer, reduserer du utslippene av CO 2 med omtrent 15 tonn. Samtidig vil det bli lagret en tilsvarende mengde CO 2 i husets levetid Tilplanter du 3 dekar med skog, vil denne skogen i gjennomsnitt binde 3 tonn CO 2 hvert år i 80 år. Det tilsvarer CO 2 utslippene fra en bil som kjører km i året Framtidas kretsløp: Kombineres bevaringstiltakene med en aktiv utnytting av de muligheter som finnes for å øke skogproduksjonen og bruken av trevirke, bør det være mulig å øke de totale lagrene av CO 2 fra 1,4 til nærmere 2 milliarder tonn i løpet av dette århundret, samtidig som en fordobler uttaket og bruken av trevirke fra norske skoger. I klimameldingen er det vist prognoser som gir et lager på over 2,5 milliarder tonn CO 2 ved utgangen av dette århundret. Da er det imidlertid forutsatt at den forventete temperaturstigningen gir en betydelig økning i tilveksten. S K O G o g K L I M A 15

16 Fakta om skog og klima sskog i vekst tar opp CO 2 gjennom fotosyntesen sskog og treprodukter binder CO 2 i lang tid sbruk av trevirke reduserer utslippene av CO 2 ved å gjøre behovet for fossilt brensel og energikrevende materialer mindre snår trærne vokser med 1 m 3 bindes det 1,8 tonn CO 2 snår 1 m 3 trevirke brukes som energi reduseres utslippene med 1,0 tonn CO 2 snår 1 m 3 tre brukes i bygg reduseres utslippene med 0,8 tonn CO 2 snår 1 m 3 tre brukes i bygg bindes 0,8 tonn CO 2 i byggets levetid sskogen i Norge binder årlig mill. tonn CO 2 sbruken av norsk trevirke reduserer utslippene med 10 mill. tonn CO 2 ssamlet reduserer skogen i Norge det årlige nettoutslippet av CO 2 med mill tonn stil sammenlikning; Bruk av 430 liter bensin gir et utslipp på 1 tonn CO 2 De samlede menneskeskapte utslippene av klimagasser i Norge er 55 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter DET NORSKE SKOGSELSKAP Tekst Nils Bøhn NSF Layout SKOGeieren Forsidefoto: Anders Hals

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

Skogbruk og klimapolitikk

Skogbruk og klimapolitikk Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Bakgrunn Verden står ovenfor en klimatrussel. Den viktigste årsaken ligger i vår bruk av

Detaljer

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009 Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før

Detaljer

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag.

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Øket CO2 vil gi: - Raskere vekst større volum - Dobling av CO2-konsentrasjon fra ca. 3 til 7 promille, vil øke nettoprod.

Detaljer

Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng

Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng Klimapolitikk bioteknologi bioproduksjon Plant trees - lots of them Nobelpris-vinner Al Gore La plantene redde verden Styreleder Johan C. Løken Presentasjon Island,

Detaljer

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning BIODRIVSTOFF EN DEL AV VÅR FORNYBARE FREMTID? E ik T ø b I tit tt f t f lt i /N k t f Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning/norsk senter for Bioenergiforskning BIODRIVS STOFF - EN DEL AV VÅR FORNYBAR

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Skogeierforbundets synspunkter på Klimakur 2020

Skogeierforbundets synspunkter på Klimakur 2020 Vår dato: Vår ref: 2010-05-19 B10099/09-125 Deres dato: Deres ref: 2010-02-19 200802064 Til Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Skogeierforbundets synspunkter på Klimakur 2020 Vi viser til

Detaljer

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst?

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Foredrag på WWF-seminar Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå 13. desember 11 1 Bakgrunn Råd fra en rekke forskere

Detaljer

Til styret i Norges Skogeierforbund

Til styret i Norges Skogeierforbund Til styret i Norges Skogeierforbund På sitt møte 3. september 2008 oppnevnte styret i Norges Skogeierforbund et klimautvalg for å utrede om det er mulig og ønskelig at norske skogeiere skal kunne få betalt

Detaljer

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI WWF Seminar om skog som klimapolitisk redskap Oslo 13. november 211

Detaljer

KLIMAREGNSKAP CO2 AVERØY KOMMUNE 2007

KLIMAREGNSKAP CO2 AVERØY KOMMUNE 2007 KLIMAREGNSKAP CO AVERØY KOMMUNE 7 Rapport utarbeidet av Averøy kommune ved miljøvernleder/skogbrukssjef Dag Bjerkestrand CO-ekvivalenter i tonn. Bakgrunn Som følge av forskningsrapporter som viser til

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap Skog og Tre 2011 Substitusjon

Detaljer

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Bioenergi i lavutslippssamfunnet Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Landbrukets klimabidrag

Landbrukets klimabidrag Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle

Detaljer

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Østerdalskonferansen, 6. mars 2014 Disposisjon CO 2 -opptak

Detaljer

Grønn bioteknologi Fra sorte 2l grønne karboner Norsk Biotekforum 2. desember 2014. Johan C. Løken, styreleder i Det norske Skogselskap

Grønn bioteknologi Fra sorte 2l grønne karboner Norsk Biotekforum 2. desember 2014. Johan C. Løken, styreleder i Det norske Skogselskap Grønn bioteknologi Fra sorte 2l grønne karboner Norsk Biotekforum 2. desember 2014 Johan C. Løken, styreleder i Det norske Skogselskap Revidert nasjonalbudsjett 2014 «Skog spiller tre roller i klimagassregnskapet:

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater

Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater Hanne K. Sjølie (UMB) Greg Latta (OSU) Birger Solberg (UMB) Skog og Tre Gardermoen 5. juni 2013 2111 2005 Outline Albedo i boreal skog

Detaljer

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon Andreas Bratland, andreas@nobio.no Et imponerende ladesystem Det tar litt over 1 minutt å fylle 50 liter diesel Dette tilsvarer ca. 500 kwh energi Hvor stor

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Oppdrag: Skog i klimasammenheng - vurdering av tiltak Dette er et fellesoppdrag fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Likelydende

Detaljer

St. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009

St. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 St. meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 Klimautfordringene Temperaturen øker

Detaljer

Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp?

Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp? 1 Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp? Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå Innlegg på høring i regi at Teknologirådet 27. januar 211 1 2 Problemstilling: Vil en sterk

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Verdens miljødag 2012

Verdens miljødag 2012 Verdens miljødag 2012 Bakgrunnsnotat om verdens klima og norsk skog 25. april la regjeringen fram stortingsmelding om klimapolitikken. Klimamålene slik de er nedfelt i klimaforliket fra 2008 ligger fast

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk

Detaljer

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser marius.holm@bellona.no Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no Den største utfordringen verden står overfor Mer uvær Mer flom Mer sult Større

Detaljer

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Skogens betydelse Från svarta till gröna karboner

Skogens betydelse Från svarta till gröna karboner Skogens betydelse Från svarta till gröna karboner Presentasjon på temadag i Jacobstad 17.oktober 2013: Torven och skogen inom energiproduktionen och byggandet Johan C. Løken, styreleder for Det norske

Detaljer

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling

Detaljer

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av

Detaljer

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG Norges Skogeierforbund Over 36.000 andelseiere Over 80 prosent av all tømmerforsyning

Detaljer

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Eyde Biokarbon - Produksjon av miljøvennlig biokarbon til prosessindustri basert på norsk

Detaljer

Biomasse til flytende drivstoff

Biomasse til flytende drivstoff Biomasse til flytende drivstoff Status og utsikter for 2. generasjons produksjon i Norge Ellen Cathrine Rasmussen, Administrerende direktør 1 Xynergo AS Norske Skog og Hydro gjennomført i 2006-2007 en

Detaljer

RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND

RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Oppdragsrapport fra Skog og landskap 13/27 RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 13/27 RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Kåre Hobbelstad ISBN

Detaljer

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden

Detaljer

Bærekraftig biodrivstoff og flytende biobrensler - status for krav og regelverk Skog og tre 2013 5. juni 2013

Bærekraftig biodrivstoff og flytende biobrensler - status for krav og regelverk Skog og tre 2013 5. juni 2013 Bærekraftig biodrivstoff og flytende biobrensler - status for krav og regelverk Skog og tre 2013 5. juni 2013 Bente Anfinnsen, seniorrådgiver i klimaavdelingen, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet Ellen Stenslie, NORSKOG Fakta om EUs Fornybardirektiv Del av EUs energi- og klimapakke Målsetninger: Redusere klimagassutslipp, forsyningssikkerhet,

Detaljer

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet Skogbrann og klimautfordringen Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet FAO (Food and Agriculture Organization of the United Nations) om skogbrann: Store skogbranner bidrar mer enn ventet til

Detaljer

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012 Skog og Klimastrategi Buskerud Viken Skog SA Stig O. Sorthe 24. august 2012 Viken Skog SA i korte trekk Skogeierandelslag eid av 11.500 skogeiere i Viken området (5 fylker) vel 4.000 i Buskerud Rundt 85%

Detaljer

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990

Detaljer

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres?

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? ! #$%&$((% # 1 Klimaproblemet 2 Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? $ - Kampen om arealene - Dyrkingsbetingelsene - Landbrukets mulige bidrag til reduserte klimaendringer 444&& 6 )*#))+,*-/,0, )#1!2

Detaljer

Kap. 4 Skogen og klima

Kap. 4 Skogen og klima Kap. 4 Skogen og klima 4.1 Innledning IPCC (FNs klimapanel) har i sin siste rapport (Kilde: IPCC Fourth Assessment Report, 2007) listet opp skogbruk/skognæring som et av sju teknologiske hovedtiltak for

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

BIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER

BIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER BIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER TEMPO konferanse 20. mars 2012 Erik Trømborg Institutt for naturforvaltning, UMB TEMA Hvorfor biodrivstoff? Fordeler og ulemper

Detaljer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Fagdag i fornybar energi på UMB 2011-10-20 Studentsamfunnet, Campus Ås Petter Hieronymus Heyerdahl, UMB Bioenergi 15 % Annen fornybar energi 5 % Verdens energiforbruk

Detaljer

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon 1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det? CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

Tiltaksstrategi for skogbruket i Hallingdal: 2012-2015

Tiltaksstrategi for skogbruket i Hallingdal: 2012-2015 Tiltaksstrategi for skogbruket i Hallingdal: 2012-2015 «Brøyte seg rydning i svarteste skog plass til en stue og muld til en plog! Hugge vekk alt som gjør skummelt og tungt, hugge seg sol til alt fagert

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Biodrivstoff fram mot 2030- potensialer og anvendelsesområder

Biodrivstoff fram mot 2030- potensialer og anvendelsesområder Biodrivstoff fram mot 2030- potensialer og anvendelsesområder Biomasse er biologisk materiale fra levende eller nylig døde organismer, som trær, avlinger, gress, matavfall, røtter m.m. I sammenheng med

Detaljer

FRA FOSSIL TIL FORNYBAR TRANSPORT. ER DET MULIG?

FRA FOSSIL TIL FORNYBAR TRANSPORT. ER DET MULIG? FRA FOSSIL TIL FORNYBAR TRANSPORT. ER DET MULIG? Transnovakonferansen 2012 Rica Hell Hotel 9. mai 2012 Petter Hieronymus Heyerdahl petter.heyerdahl@umb.no Hva har disse til felles? 2 99% av drivstoff som

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit?

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? 20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? Erik Eid Hohle, medlem av Lavenergiutvalget Den Gode Jord Utfordringer og muligheter for matproduksjon i Norge og verden fram mot 2030 ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no

Detaljer

Produksjon av bioenergi i Telemark

Produksjon av bioenergi i Telemark Produksjon av bioenergi i Telemark Jon Hovland Hva er Tel-Tek? Tek? Telemark Teknisk Industrielle Utviklingssenter en stiftelse Et av våre viktigste arbeidsområder i avdelingen GassTEK er CO 2 -fangst

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Lille grønne www.trefokus.no www.treindustrien.no www.treteknisk.no www.skog.no

Lille grønne www.trefokus.no www.treindustrien.no www.treteknisk.no www.skog.no Treindustriens Lille grønne www.trefokus.no www.treindustrien.no www.treteknisk.no www.skog.no Innhold Hvorfor Treindustriens lille grønne? 2 Miljøargumenter hvorfor bruke tre? 3 Treets miljøegenskaper

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer