Verdens miljødag 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Verdens miljødag 2012"

Transkript

1 Verdens miljødag 2012 Bakgrunnsnotat om verdens klima og norsk skog 25. april la regjeringen fram stortingsmelding om klimapolitikken. Klimamålene slik de er nedfelt i klimaforliket fra 2008 ligger fast og Senterpartiet har kjempet for å gi skog en viktig rolle i klimaarbeidet. Senterpartiet vil bruke skogen til å produsere mer fornybar energi og materialer og samtidig øke lageret av karbon i skogen ved langsiktige tiltak som øker tilveksten og derved CO 2 - opptaket. Derfor er vi fornøyd med at skogen har fått en sentral plass i den nye klimameldingen. Globalt virker skogen som et karbonsluk som tar opp ca ¼ del av de samlede menneskeskapte CO 2 - utslippene. Norske skoger tar opp CO 2 tilsvarende 50 prosent av de samlede norske utslippene. Det betydelige opptaket av karbon i norske skoger, er et resultat av en bevisst skogpolitikk i etterkrigstiden som hadde til hensikt å bygge opp skogressursene. Uten ny innsats med skogplanting og skogkultur, vil den norske skogens CO 2 -opptak avta i tiden framover - når vi trenger det som mest. I 2050 må vi ha kuttet utslippene med prosent globalt, dersom vi skal nå 2-gradersmålet. En aktiv bruk av skogressursene er nødvendig dersom vi skal nå lavutslippssamfunnet. Fotosyntesen er en naturlige teknologi som kan suge opp karbon fra lufta. I kombinasjon med andre tiltak, (eks. CCS basert på bioenergi og lagring av biokull i jord) kan skog faktisk også bidra til negative utslipp. Ettersom skogen har lang omløpstid, må vi starte en planmessig klimapolitikk for skog nå. Alt som kan lages av olje, kan lages av tre! Det er frigjøringen av det fossile karbonet som er årsak til klimaproblemet ikke det som roterer i et hundreårig kretsløp. Dersom vi velger å ta skogen aktivt i bruk selv, vil dette være en vinn-vinn situasjon. Vi får gjennomført klimatiltak samtidig som det vil bidra aktivt til næringsutvikling basert på egne fornybare ressurser. Dette vil være særlig gunstig i en tid hvor det er sterkt behov for en omstilling i treforedlingsindustrien. Alle prognoser tyder på at det vil bli en økt etterspørsel etter trevirke og annen biomasse fra skog i åra framover, og ved avsetningsproblemer innenlands vil en større del av råstoffet fra norske skoger bli eksportert, istedenfor å skape næringsmuligheter gjennom videreforedling i Norge. I EUs fornybardirektiv er det satt et mål om 20 prosent mer fornybar energi innen 2020, og 40 prosent skal komme fra biomasse. Det er anslått at etterspørselen etter trevirke i EU vil øke med 35 prosent innen Fossil energi utgjør 85 prosent av den globale energibruken, mens for 2/3 av verdens befolkning er bioenergi den eneste energikilden. Disse tallene sier mye om økonomisk fordeling i verden og viktigheten av bioenergi. Av den globale, fornybare energibruken utgjør bioenergi hele 85 prosent, og nær 90 prosent av denne bioenergien kommer fra skogen. Vi klarer ikke å nå de globale klimamålene uten en massiv innfasing av ny fornybar energi. En ny spesialrapport om fornybar energi fra FNs klimapanel, viser at fornybar energi kan utgjøre hele 80 prosent av energibruken i Bioenergi kan alene dekke inntil 1/3 av den totale energibruken i 2050, noe som utgjør inntil en seksdobling av dagens nivå. Norske skoger kan i vesentlig grad bidra med økte leveranser av fornybart råstoff, siden dagens hogst utnytter under 40 prosent av tilveksten. Den norske skogsektoren har alene teknisk potensial til å levere TWh ny fornybar energi - og kan i vesentlig grad bidra til å oppfylle regjeringens mål om økt utbygging av bioenergi inntil 14 TWh innen 2020.

2 Det er også et stort potensial for utslippsreduksjoner knyttet til økt bruk av treprodukter til erstatning for andre byggematerialer med større klimagassutslipp både under framstilling og i bruk. Under klimaforhandlingene i Durban ble det også enighet om å kreditere varig lagring av karbon i treprodukter i klimagassregnskapet for skogsektoren. Klimameldingen Regjeringen vil følge Klimapanelets råd om å føre en aktiv og bærekraftig skogforvaltning, og i Klimameldingen er det presentert flere tiltak som skal bidra til dette. Hele klimameldingen kan du lese her: Dette er tiltakene slik som de er beskrevet i stortingsmeldingen: Klimatiltak i jordbruk og karbonopptak i skog gjennom en aktiv skogforvaltning Globalt tilsvarer avskoging og skogforringelse 1/6 av de årlige utslippene av klimagasser. Avskogingen er permanent omdisponering av skogareal og skjer i all hovedsak i utviklingslad. Ifølge FNs klimapanel er reduksjon av utslipp fra avskoging og skogforringelse et viktig og hensiktsmessig tiltak i innsatsen mot global oppvarming. Samtidig har skog en viktig rolle i klimasystemet ved at de totale landarealene på kloden tar opp ¼ av de samlede CO2 -utslippene. Norge arbeider derfor internasjonalt for at et nytt helhetlig regelverk for skog skal inkludere alle utslipp og opptak i skog og andre landarealer. Dette innebærer at skogsatsing både ute og hjemme vil telle med og bidra til at politikken blir konsistent. I Norge dekker skogen omtrent 30 prosent av landarealet, og skogen tar opp en CO2 -mengde som tilsvarer rundt halvparten av våre samlede årlige utslipp av klimagasser. Årlig nettoopptak av CO2 i norske skoger ble i Nasjonalbudsjettet 2012 anslått å ligge om lag 12 millioner tonn høyere i 2020 enn i I samsvar med norsk holdning i de internasjonale klimaforhandlingene og skogens reelle rolle i binding av karbon i Norge, vil regjeringen føre en aktiv skogpolitikk gjennom tiltak som øker skogens karbonlager. Skogressursene er også en viktig kilde til fornybar energi og til produksjon av trematerialer som erstatning for mer klimabelastende materialer. Skogens rolle som fornybar ressurs styrkes gjennom forskning, verdiskapning og en langsiktig bærekraftig forvaltning av skogen. Regjeringen vil: Øke det produktive skogarealet gjennom redusert avskoging og skogforringelse og gjennom en aktiv bærekraftig politikk for økt tilplanting på nye arealer. Som en del av dette, vil regjeringen presentere en strategi for økt skogplanting. Samtidig må det utvikles miljøkriterier for dette. Kommunene bør gjennom arealplanleggingen søke å redusere avskogingen. Opprettholde eller øke karbonlageret gjennom aktiv, bærekraftig skogpolitikk blant annet gjennom styrket innsats innen skogplanteforedling, økt plantetetthet og gjeninnføring av forbudet mot hogst av ungskog samt å styrke skogvernet. Utrede en ordning med frivillige klimatiltak og samarbeidsavtaler med grunneiere om etablering av klimaskoger. Bedre insentivene til uttak av råstoff fra skogen til bioenergi, med særlig vekt på skogavfall (GROT) slik at blant annet tiltak med kort tilbakebetalingstid for CO2 prioriteres. Bidra til økt karbonopptak gjennom målrettet gjødsling av skog. Samtidig må det utvikles miljøkriterier for dette. Nedenfor følger en oppsummering og forklaring av tiltakene for en aktivt og bærekraftig skogforvaltning: Skogarealet skal økes gjennom planting av skog på nye områder og redusert avskoging. Det skal plantes mer skog. Det skal samtidig utvikles miljøkriterier for dette. Det er også et mål å redusere avskogingen som skjer i Norge knyttet til omdisponeringer av større skogarealer til for eksempel alpinanlegg og veier.

3 Karbonlageret i skogen skal økes gjennom en aktiv skogpolitikk Karbonlageret i skogen skal økes, gjennom en aktiv, bærekraftig skogpolitikk som blant annet inkluderer styrket innsats innen skogplanteforedling, økt plantetetthet og gjeninnføring av forbud mot hogst av ungskog, samt ved å styrke skogvernet. Bidra til økt karbonopptak gjennom gjødsling av den best egnede skogen. Også på dette området skal det utvikles miljøkriterier. Det skal utredes en ordning med frivillig klimatiltak i skog. Utrede en ordning med frivillige klimatiltak i skog. Blant annet skal muligheten for å lage samarbeidsavtaler med grunneiere om etablering av klimaskoger utredes. Ideen bak dette forslaget er å fange opp en vilje eller ønske flere har til å bidra med klimatiltak, på frivillig grunnlag. Det finnes allerede eksempler på at aktører (bedrifter, offentlige etater eks. fylkeskommuner og andre) finansierer karbonopptak i skog gjennom skogplanting, som betaling for utslipp fra en bedrift eller utslipp knyttet til flyreiser. Et annet eksempel på frivillig klimatiltak, er å få skolebarn til å plante trær. Slike tiltak kan ha ulike positive effekter. På den ene siden kan en få finansiert klimatiltak i skogbruket med eksterne midler. På den andre siden kan en få en læringseffekt hos barn og en bevisstgjøring av flere grupper i samfunnet og være svar på et positivt engasjement hos enkeltpersoner/forskjellige grupperinger. I første omgang går forslaget ut på å utrede om dette kan være et aktuelt system for norske forhold. Insentivene for uttak av råstoff til bioenergi skal bedres. Det skal legges særlig vekt på å ta ut mer hogstavfall som greiner og topper (GROT). En skal også sikre mer bevisste valg av klimavennlige konstruksjonsmaterialer i byggsektoren, for eksempel trematerialer som kan gi mindre klimagassutslipp i en livsløpsammenheng, enn andre tradisjonelle materialer. Norsk skog I Norge dekker skogen omtrent 30 prosent av landarealet, og skogen tar hvert år opp en CO 2 -mengde på rundt 25 millioner tonn, noe som tilsvarer om lag halvparten av de samlede norske utslippene av klimagasser. Bare etter 1990 som er referanseåret for Kyotoprotokollen, og fram til 2020, er det årlige netto opptaket av CO 2 i norske skoger anslått til å øke med 12 millioner tonn. Dagens store karbonopptak i skogen er et resultat av den jobben generasjonene før oss har gjort gjennom planting og aktivt skogbruk. Også i fremtiden skal skogen være ett av Norges viktigste bidrag for å nå klimamålene. God bruk av skog i klimapolitikken også er god næringspolitikk. Figur 1. Gjenplanting og nyplanting i Norge, samt nye måltall for å motvirke fremtidig fall i skogopptak (Figur 2, innfelt). Figur fra Landbruks- og matdepartementet basert på tall fra SSB og Norsk Institutt for Skog og Landskap, Klimakur2020.

4 Før andre verdenskrig var kulturskogarealet og planteaktiviteten i Norge meget begrenset. I gjenoppbyggingsfasen ble tømmerressursene av fundamental nasjonal betydning. I tråd med den nasjonale skogpolitikken var oppbygging og fornying av skogressursene gjennom planting helt sentral fra 1950-tallet og utover. Plantetallet steg jevnt fra ca. 20 millioner planter i 1946 og nådde et maksimum midt på 1960-tallet, med 119 millioner utsatte planter. Utover på slutten av 1960-tallet og på 1970-tallet ble antallet utsatte planter per dekar noe redusert slik at kultivert areal holdt seg på et rimelig stabilt nivå, rundt dekar årlig. Av samlet utsatt plantetall hadde skogreisingsstrøkene i Vest- og Nord-Norge en andel på ca. 20 prosent. Nivået på og 1980-tallet pendlet mellom 60 og 70 millioner utsatte planter per år. Fra 1990-tallet og utover har det vært en sterk nedgang i kulturinnsatsen med en bunn i 2005 med 17 millioner utsatte planter. Kulturinnsatsen i skogreisingsstrøkene har falt sterkere enn for landet for øvrig. I de siste årene har andelen vært på 8 til 10 prosent av samlet utsatt plantetall, og for en stor del omfattet gjenplanting av arealer etter 1. omløp med kulturskog. Redusert skogkulturinnsats kan i stor grad forklares av negativ utvikling i tømmerpris. For å motvirke fallet i årlig skogopptak av CO 2 må planting og skogskjøtselstiltak øke i omfang. Volumet i Norske skoger utgjør 823 millioner kubikkmeter tømmer. Tilveksten er på 23 millioner kubikkmeter årlig. Hogst ligger på rundt 10 millioner kubikkmeter årlig. Det går normalt 3-4 hogstmodne trær på kubikkmeteren under vanlige norske forhold, men enkelttrær kan være på flere kubikkmeter (Norges største tre er på ca 20 m3). Karbon utgjør halvparten av tørrvekten i alle våre treslag. Dette er karbon trærne utelukkende har tatt opp som CO 2 fra atmosfæren gjennom fotosyntesen. Treslagenes egenvekt er således avgjørende for deres potensial til å binde karbon. Globale klimaendringer FNs klimapanel ble grunnlagt av FNs miljøprogram og Verdens meteorologi-organisasjon (WMO) i Formålet med panelet er å få best mulig faglig kunnskap om verdens klimaendringer. Klimapanelet blir stadig mer sikre på at menneskelig aktivitet har forårsaket størsteparten av temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet. Endringer i klima slår ut ulikt i forskjellige deler av verden og klimaforskning er komplisert. De raske endringene en har observert og usikkerhet omkring hvor dramatiske konsekvensene kan bli, gir uansett grunn til å være føre var. FNs klimapanels 4. hovedrapport konkluderer med at den største klimagassreduksjonen på lang sikt fra skog får man med en bærekraftig skogforvaltning som opprettholder eller øker karbonlageret i skogen, samtidig som man oppnår et årlig og vedvarende utbytte av tømmer, fiber eller energi fra skogen. (Dette er også konklusjonen i St.meld. nr. 39, Klimakur2020 og KLIF sin tilleggsrapport på skog.) Avskoging står for 17 prosent av de globale klimagassutslippene. Avskoging må ikke forveksles med bærekraftig skogforvaltning som bygger på utnyttelse av karbonkretsløpet, og hvor skogens karbonlager ivaretas eller økes i skogen som helhet i et langsiktig perspektiv. I 2008 ga Miljøverndepartementet Klima- og forurensningsdirektoratet i oppdrag å lede etatsgruppen som fikk navnet Klimakur I tillegg til Klima- og forurensningsdirektoratet består kjernen i etatsgruppen av Norges vassdrags- og energidirektorat, Statens vegvesen, Statistisk sentralbyrå og Oljedirektoratet. Etatsgruppen Klimakur 2020 har vurdert virkemidler og tiltak for å oppfylle klimamålet. Utredningen ble lagt fram i februar 2010 og har vært en del av grunnlaget for å

5 utarbeidelsen av klimameldingen. Rundt halvparten av de 120 tiltakene utredet i Klimakur 2020 involverer biomasse. Klimakur 2020 viser at norske utslipp kan reduseres med 12 millioner tonn CO 2 dersom vi gjennomfører de rette skogtiltakene. Å plante 5 millioner dekar ny skog Dette vil øke opptaket av CO 2 og øke karbonlageret i skogen. Å pleie skogen bedre Opptaket av CO 2 vil øke ytterligere gjennom planteforedling, gjødsling og tilrettelegging for bedre gjenvekst etter hogst. Å ta ut mer til bioenergi og klimavennlige bygningsmaterialer Ved å øke hogsten kan vi levere mer miljøvennlige materialer til bygg og mer bioenergi. Vi kan minst doble bruken av trevirke til bioenergi. Dagens bruk ligger rundt 15 TWh, men det tekniske potensialet for å øke bruke er anslått til opp mot 25 TWh. I dag hogger vi bare i underkant av 40 prosent av den årlige tilveksten i skogene. Det betyr at selv om vi øker hogsten, vil skogen stadig øke i volum og bli mer karbonrik og det er før vi regner med effekten av nyplantingen. Dette er tiltak som kan redusere norske CO 2 -utslipp med 12 millioner tonn. Dette tilsvarer omtrent størrelsen på de samlede norske klimagassutslippene fra landtransport sektoren. Å gjennomføre disse skogtiltakene vil få samme effekt som å parkere alle landkjøretøy i Norge! Dette tallet inkluderer ikke de reduksjonene som i tillegg kommer av at bioenergi erstatter fossil energi, og av at klimavennlige byggematerialer i tre erstatter mer klimabelastende materialer. Sannsynlige spørsmål om klimatiltak i skog Hva er klimagevinsten ved økt plantetetthet? Skogen vokser best og karbonopptaket er størst ved 250 trær på målet. Det tilsvarer en planteavstand på 2 meter mellom trærne. Jo mer karbon som er lagret i skogen, desto mindre CO 2 blir værende i atmosfæren. Dagens lave tømmerpris gjør at skogeierne tilpasser seg et investeringsnivå som ligger nærmere lovens minstekrav ( planter pr dekar, avhengig av bonitet). Tiltakspakken legger opp til virkemidler som kan øke plantetallet fra lovens minstekrav til det som er optimalt i et klimaperspektiv. Hva slags klimagevinster ligger i skogplanteforedling? Skogfrøforedlingen utnytter kongler og frø fra skog som er dyrket frem fra utvalgte plusstrær i skogen, podet på grunnstammer i en plantasje. Foredlingsfremskrittet med første generasjons plantasjer kan kvantifiseres til 10 til15 prosent. Det kan oppnås ytterligere foredlingsfremskritt ved å etablere 2. generasjons frøplantasjer basert på det beste foredlingsmaterialet fra 1. generasjons frøplantasjer. Norsk skogplanteforedling skal utnytte genetisk variasjon basert på stedegent plantemateriale for å levere skogfrø med forbedrede egenskaper for overlevelse, volumproduksjon (karbonopptak) og virkeskvalitet. Skogplanteforedling blir svært viktig for klimatilpasning av norsk skog i et klima i rask endring. Tiltaket er billig og lett å organisere. Alt arbeidet skjer i regi av Stiftelsen det Norske skogfrøverk. Hva er klimaeffekten ved gjødsling? Nitrogen er en minimumsfaktor i Norske skoger. Ved å tilføre 15 kg nitrogen pr dekar kan tilveksten økes 0,1-0,2 m3 pr dekar over en 10 års periode. Ved å gjødsle dekar egnet skogsmark årlig, kan det i samme periode bokføres et økt CO 2 opptak på, 45 mill tonn CO 2 ekvivalenter. I Norge

6 gjødsler vi bare dekar årlig, mens tilsvarende tall i Sverige utgjør dekar. Utslipp fra produksjon, spredning og transport av gjødsel er marginale i forhold til gevinsten. Hvor stort areal utgjør egentlig 1 eller 5 millioner dekar? 1 million dekar = 1000 km2 5 millioner dekar = Akershus fylke (4,9 mill dekar) Karasjok kommune(5,4 mill dekar) Porsanger kommune (4,8 mill dekar) Hvor stor er klimagasseffekten og hvor mye tømmer vil tiltaket gi? Nyplanting av 5 millioner dekar vil på sikt lagre karbon tilsvarende 8,4 mill tonn CO 2. Omregnet i skogtilvekst utgjør dette en årlig økning på 5-7 millioner kubikkmeter tømmer, eller TWh årlig bioenergiproduksjon (eks. grot). Etter dagens regneregler i Kyoto-protokollen, vil Norge kunne bokføre hele denne gevinsten. Hvordan kvantifiseres klimagevinsten ved økt trebruk? Klimagevinsten ved trebruk er todelt. For det første lagres karbon i trevirket gjennom produktets levetid. I tillegg kan trevirke erstatte mer klimabelastende materialer som stål og betong. I sum kan klimagevinsten ved økt trebruk kvantifiseres til 0,4 millioner tonn CO 2 ekvivalenter for hver million kubikkmeter i økt avvirkning. Hvor mye karbon er det lagret i et trehus? En standard enebolig bruker ca 17 m3 trelast og lagrer derved 13 tonn CO 2 gjennom sin levetid. Massiv-trehus lagrer 3 ganger så mye karbon fordi treforbruket øker tilsvarende. For å ha nok tømmer til 17 m 3 trelast må det hogges ca 30 m 3 tømmer som tilsvarer omtrent et tømmerbillass med tilhenger. Energiinnhold i trær En liter trevirke (ca ett vedtre) gir ca 2 KWh bioenergi. En kubikkmeter bartretømmer gir ca KWh (eks Grot) En million kubikkmeter bartretømmer gir ca 2 TWh bioenergi (eks Grot) Grener og topper utgjør ca 20 prosent av trærnes biomasse. Hogst av 1 million m 3 tømmer, gir i tillegg energi fra GROT tilsvarende 0,4 TWh. All norsk vedfyring utgjør til sammenlikning ca 6-7 TWh. Norge bidrar med store beløp for å hindre avskoging i tropiske strøk. Hvorfor skal vi da legge til rette for økt hogst i Norsk skog? I følge FNs klimapanel er reduksjon av utslipp fra avskoging og skogforringelse et viktig og hensiktsmessig tiltak i innsatsen mot global oppvarming. Det viktig at kretsløpskarbon ikke får hope seg opp i atmosfæren ved at kretsløpet brytes som ved avskoging. Avskoging må ikke forveksles med hogst ved utholdende skogbruk hvor karbonkretsløpet ivaretas og karbonlageret ikke reduseres i skogen som helhet. Er det noen klimagevinster ved økt bruk av bioenergi fra skog når forbrenning av trevirke frigjør omtrent like store mengder CO 2 som ved forbrenning av kull? Når skogbiomasse forbrennes frigjøres store mengder CO 2 i røykgassen. Denne mengden er ikke større enn det som naturen selv ville frigjøre når treet en gang nedbrytes i naturen. Tilvekst på andre skogarealer vil kompensere for det aktuelle utslippet så lenge karbonkretsløpet holdes intakt. Siden tilveksten er større enn den karbonmengde som frigjøres ved hogst og forbrenning, øker karbonlageret i norske skoger. Hvor lang tid tar det før tiltakene innefor skog vil gi en klimagevinst?

7 Flere av innvendingene mot å bruke skog som et klimatiltak, er at det i en overgangsfase vil frigjøre mer CO 2 før det på lengre sikt vil bidra til å binde mer CO 2 igjen. I St. meld. nr. 39, synliggjorde regjeringen en samlet tiltakspakke for norske skogarealer som inkluderer både økt hogst og produksjon av bioenergi og materialer. Tiltakspakken vil i et hundreårsperspektiv kunne bidra til økte opptak og reduserte utslipp som i sum er beregnet til 9,5 millioner tonn CO 2. Denne tiltakspakken dannet grunnlaget for skograpportene til Klimakur2020. Det er viktig å minne om at 2-gradersmålet er koblet til det langsiktige stabiliseringsnivået av CO 2 i atmosfæren, og at skogtiltakene i et slikt tidsperspektiv vil gi full effekt. Ny kunnskap om albedoeffekt (at for eksempel flater med snø og is reflekterer sollys og reduserer oppvarming) og forskjeller i klimavirkning mellom fossilt og biologisk karbon trekker i retning av at klimaeffekten ved bruk av boreal skog kan gi avkjølende effekt også på kort sikt. Gjenplanting av 50 millioner planter etter hogst og 25 millioner skogreisingsplanter var normaltilstanden Målrettede kulturskoginvesteringer i denne perioden er det som de kommende tiårene vil gi skogbruksnæring og miljøforvaltning et handlingsrom i forhold til CO 2 -lager og hogstuttak. I etterkrigstida fremstår perioden som unormal med lave plantetall og relativt lave investeringer i framtidsskogen. Denne trenden må snus dersom det skal det sikres vedvarende høyt CO 2 -opptak i norsk skog parallelt med et økende uttak av trevirke og biomasse (eventuelt parallelt med at hogstaktiviteten stabiliseres til et nivå på ca. 13 mill m3).

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

Skogbruk og klimapolitikk

Skogbruk og klimapolitikk Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi

Detaljer

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009 Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Skog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif

Skog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif Skog og klima Skog og Tre 2011 Elin Økstad, Klif Klifs rolle på skog og klima Årlig klimagassregnskap til FNs klimapanel utslipp/opptak Utrede tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

Detaljer

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av

Detaljer

Skogkulturens plass i klimapolitikken -Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk

Skogkulturens plass i klimapolitikken -Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk -Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk Jon Olav Brunvatne, Vårsamling Elgstua Elverum 5. april 2016 Statsbudsjettet 2016 Over KLDs budsjetter:

Detaljer

Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa?

Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa? Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa? Hvordan bidrar skogen til økt CO 2 binding, og hva betyr skog- og trebruk i innlandet? Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet Hva

Detaljer

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Oppdrag: Skog i klimasammenheng - vurdering av tiltak Dette er et fellesoppdrag fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Likelydende

Detaljer

Klima og skog de store linjene

Klima og skog de store linjene Klima og skog de store linjene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Klimasmart landbruk, Rakkestad 15.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanel FNs klimapanels 5. hovedrapport viser

Detaljer

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Østerdalskonferansen, 6. mars 2014 Disposisjon CO 2 -opptak

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Østerdalskonferansen, 9.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanels 5. hovedrapport viser

Detaljer

Skogtiltak i klimameldingen

Skogtiltak i klimameldingen Skogtiltak i klimameldingen Seniorrådgiver Jon Olav Brunvatne SLF samling Telemark 4.-6. september 2012 2 Skogtiltak i klimameldingen 4. September 2012 NORSKOG: Sett under ett er Klimameldingen god for

Detaljer

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. april 2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er

Detaljer

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling

Detaljer

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

St. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009

St. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 St. meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 Klimautfordringene Temperaturen øker

Detaljer

Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler,

Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler, Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler, 15.05.2014 Internasjonal enighet om at skog er viktig for å redusere klimagassutslippene Redusert avskoging

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff?

Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff? Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff? Per Kristian Rørstad Fakultet for Miljøvitenskap og Naturforvaltning

Detaljer

HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET?

HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET? HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET? Per Kristian Rørstad Inst. for naturforvaltning, UMB Norsk senter for bioenergiforskning Fagdag i fornybar energi, UMB, 20. okt. 2011 MÅLENE FOR FORNYBAR ENERGI/KLIMA

Detaljer

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad Anvendelse av biomasse fra skogen Elin Økstad Skog er definert som en betinget fornybar ressurs Skog er definert som en betinget fornybar ressurs siden volumet i skogen vil gjenvinnes dersom det sørges

Detaljer

Landbrukets klimabidrag

Landbrukets klimabidrag Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle

Detaljer

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst?

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Foredrag på WWF-seminar Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå 13. desember 11 1 Bakgrunn Råd fra en rekke forskere

Detaljer

Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng

Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng Klimapolitikk bioteknologi bioproduksjon Plant trees - lots of them Nobelpris-vinner Al Gore La plantene redde verden Styreleder Johan C. Løken Presentasjon Island,

Detaljer

Hvordan kan skogen redde verdens klima og menneskesamfunn?

Hvordan kan skogen redde verdens klima og menneskesamfunn? Hvordan kan skogen redde verdens klima og menneskesamfunn? Oslo Vest Rotary, 2. mars 2016 Johan C. Løken Styreleder i Det norske Skogselskap 1 Vi redder verden i Paris og på Elverum! 2 Håp i Paris? Jubel

Detaljer

Bærekraftig biodrivstoff og flytende biobrensler - status for krav og regelverk Skog og tre 2013 5. juni 2013

Bærekraftig biodrivstoff og flytende biobrensler - status for krav og regelverk Skog og tre 2013 5. juni 2013 Bærekraftig biodrivstoff og flytende biobrensler - status for krav og regelverk Skog og tre 2013 5. juni 2013 Bente Anfinnsen, seniorrådgiver i klimaavdelingen, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal

Detaljer

Grønn bioteknologi Fra sorte 2l grønne karboner Norsk Biotekforum 2. desember 2014. Johan C. Løken, styreleder i Det norske Skogselskap

Grønn bioteknologi Fra sorte 2l grønne karboner Norsk Biotekforum 2. desember 2014. Johan C. Løken, styreleder i Det norske Skogselskap Grønn bioteknologi Fra sorte 2l grønne karboner Norsk Biotekforum 2. desember 2014 Johan C. Løken, styreleder i Det norske Skogselskap Revidert nasjonalbudsjett 2014 «Skog spiller tre roller i klimagassregnskapet:

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål Kunnskapsstatus og viktige forskningsbehov innen bioenergi og klimagassutslipp 11. oktober 2007, Ås Hanne Sjølie, Institutt for naturforvaltning,

Detaljer

La skogen redde verdens klima matproduksjon. Avskjedstale Johan C. Løken Det norske Skogselskap Landsmøte 1. juni 2016

La skogen redde verdens klima matproduksjon. Avskjedstale Johan C. Løken Det norske Skogselskap Landsmøte 1. juni 2016 La skogen redde verdens klima matproduksjon og Avskjedstale Johan C. Løken Det norske Skogselskap Landsmøte 1. juni 2016 Axel Heiberg - Stiftet det norske Skogselskap i 1898 og var formann i 25 år. Axel

Detaljer

Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050

Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050 Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050 Finnmark, Troms, Nordland, Nord Trøndelag, Sør Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest Agder Nordland

Detaljer

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Bakgrunn Verden står ovenfor en klimatrussel. Den viktigste årsaken ligger i vår bruk av

Detaljer

Forvaltning av skogens ressursar

Forvaltning av skogens ressursar Forvaltning av skogens ressursar Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Seminar om landbruksmeldinga (St.meld. 9, 2011-212) Steinkjer, 16. januar 2012 Avgrensing

Detaljer

Høring angående Statsbudsjettet 2013

Høring angående Statsbudsjettet 2013 Det norske Skogselskap er en 114 år gammel ideell organisasjon med 11.000 medlemmer fordelt på 18 fylkesskogselskaper. Vårt formål er å vise skogens mangesidige betydning for alle. Selskapet har gått fra

Detaljer

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement 3 Det kongelige landbruks- og matdepartement 4 Det kongelige landbruks-

Detaljer

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi- & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 3 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 3... 1 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål... 1 1 Landbruk... 2 1.1 Status... 2

Detaljer

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil

Detaljer

HØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO.

HØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO. HØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE TIL: FRA: MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO. PROSJEKTGRUPPA INDUSTRIELL CO2 FANGST VED BRUK AV BIOENERGI NORSKOG, AT-SKOG, FYLKESMANNEN

Detaljer

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Bioenergi i lavutslippssamfunnet Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere

Detaljer

Skog og klima. Petter Nilsen

Skog og klima. Petter Nilsen Skog og klima Petter Nilsen To viktige aspekter - Skogens potensial til å redusere CO 2 økningen - direkte opptak - produktsubstitusjon - Klimaendringens effekt på skogen -på økosystemnivå -som næringsvei

Detaljer

Jostein Byhre Baardsen

Jostein Byhre Baardsen Trebruk for bedre klima og verdiskaping Jostein Byhre Baardsen Adm. direktør Treteknisk Styreleder Treforsk Medlem Scientific Council, Forest Based Technology Platform Medlem av Skognæringens forskningsgruppe

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Pilotfase «Planting for klima» Referansegruppemøte Nordland, 14. desember 2016 Hege Haugland, Miljødirektoratet

Pilotfase «Planting for klima» Referansegruppemøte Nordland, 14. desember 2016 Hege Haugland, Miljødirektoratet Pilotfase «Planting for klima» Referansegruppemøte Nordland, 14. desember 2016 Hege Haugland, Miljødirektoratet Klimatoppmøtet i Paris: Historisk avtale! Foto: United Nation photo, Flickr Alle land med

Detaljer

Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater

Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater Hanne K. Sjølie (UMB) Greg Latta (OSU) Birger Solberg (UMB) Skog og Tre Gardermoen 5. juni 2013 2111 2005 Outline Albedo i boreal skog

Detaljer

S K O G O G K L I M A. -En del av løsningen på klimaproblemet. S K O G o g K L I M A 1

S K O G O G K L I M A. -En del av løsningen på klimaproblemet. S K O G o g K L I M A 1 S K O G O G K L I M A Skog -En del av løsningen på klimaproblemet S K O G o g K L I M A 1 Klimautfordringen sjon av klimagasser i atmosfæren. Dermed blir drivhuseffekten større, med global oppvarming som

Detaljer

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016 Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016 (Høringsdokument) Forslag til trebru over Mjøsa (Kilde: Statens vegvesen) Skogen skal gi vekst i Innlandet FORORD Strategi for skog- og

Detaljer

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Eyde Biokarbon - Produksjon av miljøvennlig biokarbon til prosessindustri basert på norsk

Detaljer

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa bioøkonomi og det grønne skiftet Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet" Røros 29/11 2016 Thomas Cottis Høgskolelektor, gårdbruker, og klimaekspert Bioøkonomi Forskningsrådet: Bioøkonomi

Detaljer

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG Norges Skogeierforbund Over 36.000 andelseiere Over 80 prosent av all tømmerforsyning

Detaljer

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold NordGen 21.03.17 Ellen A. Finne Skogbruksåret 2016 Areal: 45% grandominert / 50% løv/furu dominert Avvirket 420.000 m3 / (40% eksportert) 1,2 mill planter

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

Bioenergi, bærekraft og klima: Hva mener vi med bærekraftig bioenergi?

Bioenergi, bærekraft og klima: Hva mener vi med bærekraftig bioenergi? Bioenergi, bærekraft og klima: Hva mener vi med bærekraftig bioenergi? Foredrag på konferansen Fra skog til bioenergi Tromsø 13.3.2012 Birger Solberg Professor INA/UMB TWh 16 14 12 10 8 6 4 Råstoff-potensialet

Detaljer

INNSPILL TIL REGJERINGENS BIOØKONOMISTRATEGI

INNSPILL TIL REGJERINGENS BIOØKONOMISTRATEGI INNSPILL TIL REGJERINGENS BIOØKONOMISTRATEGI FEMTI TESER OM BIOØKONOMIEN NÅR KLIMAKRISEN FORSTÅS SOM ET LAGERSTYRINGSPROBLEM Johan C. Løken, styreleder i Det norske Skogselskap 12.08.2015 1. Den klimapolitiske

Detaljer

Kystskogbruket ide og tanke

Kystskogbruket ide og tanke Kystskogbruket ide og tanke Skognæringsforum Nordland 10. januar 2013 Alf Daniel Moen Noen av oss vet hvilke verdier skogen har stått for og vet hvilke verdier som ligger der for fremtiden Bekymring Sterkt

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk

Detaljer

Tiltak og virkemidler for økt opptak av klimagasser fra skogbruk

Tiltak og virkemidler for økt opptak av klimagasser fra skogbruk Klimakur 2020 Sektorrapport skogbruk Tiltak og virkemidler for økt opptak av klimagasser fra skogbruk TA 2596 2010 Utført av Klima- og forurensningsdirektoratet Forord Klimakur 2020 utreder tiltak og

Detaljer

Skogens betydelse Från svarta till gröna karboner

Skogens betydelse Från svarta till gröna karboner Skogens betydelse Från svarta till gröna karboner Presentasjon på temadag i Jacobstad 17.oktober 2013: Torven och skogen inom energiproduktionen och byggandet Johan C. Løken, styreleder for Det norske

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Klimaskog hva er det og hvilke muligheter gir det? Bernt-Håvard Øyen, spesialrådgiver, Kystskogbruket

Klimaskog hva er det og hvilke muligheter gir det? Bernt-Håvard Øyen, spesialrådgiver, Kystskogbruket Klimaskog hva er det og hvilke muligheter gir det? Bernt-Håvard Øyen, spesialrådgiver, Kystskogbruket 2015 petrofil tomhet og rådvillhet. Det grønne skiftet skal redde oss! Utvikling 1915 Fattigdom og

Detaljer

EU sitt forslag til byrdefordeling og regler for landsektoren - utslag for norsk skogbruk. Skogforum Honne, 2. november 2016

EU sitt forslag til byrdefordeling og regler for landsektoren - utslag for norsk skogbruk. Skogforum Honne, 2. november 2016 Landbruks- og matdepartementet EU sitt forslag til byrdefordeling og regler for landsektoren - utslag for norsk skogbruk Avdelingsdirektør Frode Lyssandtræ, Skogforum Honne, 2. november 2016 Torbjørn Tandberg

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Planteforedling, planteproduksjon og skogkultur. Hva sier skogmeldinga?

Planteforedling, planteproduksjon og skogkultur. Hva sier skogmeldinga? Landbruks- og matdepartementet Planteforedling, planteproduksjon og skogkultur. Hva sier skogmeldinga? Seniorrådgiver Terje Hoel, Vegårshei, 14. juni 2017 Foto: Biri Biri planteskole Meld. St. 6 (2016-2017)

Detaljer

Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning

Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning TEMAER Bærekraftighet Dagens bruk av bioenergi Biomasseressurser Tilgjengelighet og

Detaljer

Klimakur 2020. Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 SEMINAR - ressursgruppa Lavenergi og klimatiltak i landbruket Tirsdag 16. mars Hvam videregående skole Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet Mandat : Hvordan nå nasjonale

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Norsk skogpolitikk 21

Norsk skogpolitikk 21 Norsk skogpolitikk 21 Skogen i Norge Det er lang tradisjon for bruk av skogressursene i Norge. Skogen har gjennom historien gitt virke til bl.a. bygninger, båter og energi. Gjennom de siste 500 år har

Detaljer

Frø- og planteforsyning i det grønne skiftet

Frø- og planteforsyning i det grønne skiftet Landbruks- og matdepartementet Frø- og planteforsyning i det grønne skiftet Ekspedisjonssjef Pål Vidar Sollie, Sem, Asker, 21. mars 2017 Foto: Biri planteskole Meld. St. 6 (2016-2017) Verdier i vekst Skog-

Detaljer

Melding om kystskogbruket skritt videre

Melding om kystskogbruket skritt videre Melding om kystskogbruket 2015 skritt videre Kystskogbruket - Store muligheter De 10 kystfylkene fra Vest-Agder til Finnmark 45 % av Norges produktive skogareal - hvorav 42 % hogstmoden skog balansekvantum

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs TA 2762 2011 Forord Skogen er en viktig råvare for byggematerialer, papirprodukter og energi. Skogen er også et stort karbonlager. I denne rapporten viser vi hvordan karboninnholdet

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

Høring NOU 2015: 15 Sett pris på miljøet

Høring NOU 2015: 15 Sett pris på miljøet Til: Finansdepartementet Høring NOU 2015: 15 Sett pris på miljøet Vi viser til Finansdepartementets høringsbrev datert 9.12.2015 og til rapporten fra grønn skattekommisjon (NOU 2015:15). Vi har klare prinsipielle

Detaljer

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag.

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Øket CO2 vil gi: - Raskere vekst større volum - Dobling av CO2-konsentrasjon fra ca. 3 til 7 promille, vil øke nettoprod.

Detaljer

Planting av skog på nye arealer som klimatiltak - Opplegget for gjennomføring av pilotfasen. Audun Rosland, Skog og Tre 2015,

Planting av skog på nye arealer som klimatiltak - Opplegget for gjennomføring av pilotfasen. Audun Rosland, Skog og Tre 2015, Planting av skog på nye arealer som klimatiltak - Opplegget for gjennomføring av pilotfasen Audun Rosland, Skog og Tre 2015, 28.05.2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Klimaet endres nå Menneskers

Detaljer

Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp?

Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp? 1 Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp? Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå Innlegg på høring i regi at Teknologirådet 27. januar 211 1 2 Problemstilling: Vil en sterk

Detaljer

Kap. 4 Skogen og klima

Kap. 4 Skogen og klima Kap. 4 Skogen og klima 4.1 Innledning IPCC (FNs klimapanel) har i sin siste rapport (Kilde: IPCC Fourth Assessment Report, 2007) listet opp skogbruk/skognæring som et av sju teknologiske hovedtiltak for

Detaljer

Skogeierforbundets synspunkter på Klimakur 2020

Skogeierforbundets synspunkter på Klimakur 2020 Vår dato: Vår ref: 2010-05-19 B10099/09-125 Deres dato: Deres ref: 2010-02-19 200802064 Til Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Skogeierforbundets synspunkter på Klimakur 2020 Vi viser til

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Klimameldingen. Statssekretær Per Rune Henriksen. Strømstad, 05.06.2012. Olje- og energidepartementet regjeringen.no/oed

Klimameldingen. Statssekretær Per Rune Henriksen. Strømstad, 05.06.2012. Olje- og energidepartementet regjeringen.no/oed Klimameldingen Statssekretær Per Rune Henriksen Strømstad, 05.06.2012 Prinsipper: Bærekraftstrategien (Nasjonalbudsjettet 2008): Rettferdig fordeling Internasjonal solidaritet Føre-var prinsippet Forurenser

Detaljer

Klimaskogprosjektet. Planting for klima på nye arealer i Nordland

Klimaskogprosjektet. Planting for klima på nye arealer i Nordland Klimaskogprosjektet Planting for klima på nye arealer i Nordland Kommunekonferanse om dialog og samarbeid innen landbruk og reindrift 14/4-2016 Prosjektleder Asgeir Jordbru Bakgrunn Regjeringen vil: Øke

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet Skogbrann og klimautfordringen Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet FAO (Food and Agriculture Organization of the United Nations) om skogbrann: Store skogbranner bidrar mer enn ventet til

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

GJØDSLING OG TETTERE PLANTING

GJØDSLING OG TETTERE PLANTING 11. NOVEMBER 2016 GJØDSLING OG TETTERE PLANTING NYE TILSKUDDSORDNINGER 20150319 KLIMATILTAK I SKOG Redusert avskoging (regnskogsatsing) Planting av skog på nye areal (påskoging) Vern av skog som klimatiltak

Detaljer

Klimameldingen 2017 vurdert Av Hans Martin Seip (Avsnitt i kursiv er direkte sitat fra meldingen.)

Klimameldingen 2017 vurdert Av Hans Martin Seip (Avsnitt i kursiv er direkte sitat fra meldingen.) Klimameldingen 2017 vurdert Av Hans Martin Seip (Avsnitt i kursiv er direkte sitat fra meldingen.) Noen hovedpunkter Beskrivelsen av klimaproblemet er stort sett korrekt. Målsettingen er også forholdsvis

Detaljer

Klimatiltak i skog. Knut Simensen Rennesøy, 17. juni 2011

Klimatiltak i skog. Knut Simensen Rennesøy, 17. juni 2011 Klimatiltak i skog Knut Simensen Rennesøy, 17. juni 2011 Skog og miljø Roller og målkonflikter Skog og klima Hva er DN s rolle? Gjennomføre vedtatt politikk Synliggjøre konsekvenser av vedtatt politikk

Detaljer

Statsbudsjettet for 2015 setter valget av norsk skogstrategi på spissen

Statsbudsjettet for 2015 setter valget av norsk skogstrategi på spissen Statsbudsjettet for 2015 setter valget av norsk skogstrategi på spissen Vedlegg 1. Bakgrunnsnotat av Johan C. Løken, styreleder i Det norske Skogselskap (20.10.2014) Innledning Det norske Skogselskap gjorde

Detaljer

Landbrukets klimautfordringer

Landbrukets klimautfordringer Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi

Detaljer

Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir.

Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir. Naturtypekartlegging og forholdet til MIS 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Mange aktuelle tema skogbruk og skogplanting som klimatiltak

Detaljer

Prosjekt «Økt bruk av tre i Nordland»

Prosjekt «Økt bruk av tre i Nordland» Prosjekt «Økt bruk av tre i Nordland» Stein-Petter Hillestad Prosjektleder Seminar Bærekraft i skog og bygg Mosjøen 20.10.2015 Agenda Prosjektet Virkemidler Forankringer Eksempler Sikkerhet: Verdens (foreløpig)

Detaljer

Prosjekt KlimaTre resultater så langt

Prosjekt KlimaTre resultater så langt Prosjekt KlimaTre resultater så langt SKOG OG TRE 2012 Clarion Hotel Oslo Airport, 2012-06-19 Per Otto Flæte Mål Dokumentere de skogbaserte verdikjedene i Norge sin betydning for klima og verdiskaping

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog

Detaljer

Melding om kystskogbruket skritt videre

Melding om kystskogbruket skritt videre Melding om kystskogbruket 2015 skritt videre Styringsgruppa har med dette gleden av å legge fram melding om kystskogbruket 2015 Våre utfordringer må møtes i et nært samarbeid med nasjonale myndigheter.

Detaljer