Skog som del av klimaløysingaog del av utfordringa

Transkript

1 Skog som del av klimaløysingaog del av utfordringa Skogen si rolle i det grøne skiftet. Kva veit vi, og kvar manglar vi kunnskapsgrunnlag? Eli Heiberg Høgskulen på vestlandet

2 Karbonfangst og lagring i norske skoger Nå er stående volum tre ganger så stort som for 100 år siden. 35 Årlig karbonbinding i millioner tonn CO2 30 Norske skogøkosystem har et netto opptak på rundt 30 mill. tonn CO2 per år Det tilsvarer vel 50 % av de årlige norske klimagassutslippene 5 0 Mongstad Skogen

3 Hvordan forvalte dette C-lageret? Bør vi øke avvirkningen for å erstatte fossil energi? Bør vi plante til nye arealer med skog? Lønner det seg å erstatte bjørkeskog med granskog? Publisert: 31.jan :30

4 Netto CO2-utslipp i mange år etter hogst

5 Prinsippskisse for utviklingen av karbonlagre ved hogst eller unngått hogst i et skogbestand Figuren viser et eksempel på hvordan hogst av et enkelt bestand på kort sikt gir mer CO2 i atmosfæren enn å la skogen stå, mens bruk av skogprodukter til erstatning av utslippsintensive produkter gjør at hogst på lengre sikt gir lavere CO2 i atmosfæren. Vil skogprodukter erstatte fossile produkt? Utvikling i gammel skog? Miljødirektoratet 2016: Vern eller bruk av skog som klimatiltak M-519

6 Albedo-effekten Løvskog gir mer snø på bakken Greg Retallack, 2014: The Once and Future Global Cooling: Lessons from Prehistory From Biodiversity for a Livable Climate conference: "Restoring Ecosystems to Reverse Global Warming" Saturday November 22nd,

7 «For å få et helhetlig bilde av den faktiske temperaturendringen forårsaket av mer løvskog og mindre barskog, slo vi sammen effekten av albedo og effekten av trærnes karbonbinding. Datasimuleringer 100 år fremover i tid viste at mer bjørkeskog gir en stor positiv klimagevinst. Årsaken er at bjørk vokser raskere enn gran de første årene og fordi bjørkeskog har høyere albedo». (Resultater fra norsk barskog i Hedmark og Oppland). DAGENS NÆRINGSLIV LØRDAG 30. NOVEMBER 2013 FORSKNINGEN Hvem: Bright, R. M., Anton-Fernandez, C., Astrup, R., Cherubini, F., Kvalevåg, M.M., Strømman, A. H. Hva: Climate change implications of shifting forest management strategy in a boreal forest ecosystem of Norway Hvor: Global Change Biology, doi: /gcb.12451

8 Klassekampen 2013

9 Er skogreising langt mot nord eller høyt til fjells et klimatiltak? Skogreising i Vesterålen. Sitkagran og vanlig gran i plantefelt. Fra Råvollmarka i Hadsel. (Foto: Arne Steffenrem)

10 Hvordan bruke produksjonen fra skogen? Bygningsmaterialer Bruk av tømmer til langvarige bygningsmaterialer vil lagre karbon lenge (utgjør ca 20% av tømmeret som hugges) Bioenergi Bruk av restprodukter Dersom bioenergi skal produseres i stor skala, vil andelen av energien som kommer fra restprodukter minske. Bioenergi (ved og flis) til varmeproduksjon er mye mer effektivt enn omforming til drivstoff Andre produkter fra kjemisk industri Papir, plasterstatning m.m.

11 Klimaeffekt av biodrivstoff? Med regjeringens forutsetninger om utslipp knyttet til de ulike typene drivstoff vil 10 prosent bioetanol gi en utslippsreduksjon på 0,08 millioner tonn CO2,(0,6%) 12,8 prosent biodiesel gir en utslippsøkning på 0,17 millioner tonn CO2. (1,4%) Ny EU-rapport om indirekte arealbrukseffekter ILUC (Globiomrapporten) Med Globioms forutsetninger vil kravet om 12 prosent biodrivstoff gi en utslippsøkning på 5,7 prosent, eller 0,7 millioner tonn CO2 Marginal klimaeffekt (bioetanol) Negativ klimaeffekt (biodiesel fra oljevekster) En økning av omsetningskravet til 20 % vil redusere Norges klimagassutslipp med om lag til tonn CO2- ekvivalenter. Fordi utslipp knyttet til produksjon vil skje i andre land. Men flere studier viser at det er sannsynlig at visse typer biodrivstoff, særlig biodiesel basert på vegetabilske oljer, i gjennomsnitt fører til høyere klimagassutslipp enn fossilt drivstoff når indirekte arealbruksendringer tas hensyn til (Miljødirektoratet, 2017) Holtsmark, B. 2017: Kostnader og utslipp av CO2 som følge av budsjettavtalen for SSB Notater 2017/16.

12 Biodrivstoff fra skogen for luftfart? Innen er det teknisk og økonomisk mulig å produsere flydrivstoff fra norske skoger. Antatt behov i 2025: millioner liter drivstoff (Rambøll 2013 i rapport for Avinor) Med dagens avvirkning (11 millioner m³) kan hogstavfall og massevirke, dersom alt benyttes til drivstoffproduksjon dekke omtrent en fjerdedel av det antatte behovet (Trømborg, et al. 2012). Hvis luftfartens målsetting om å kutte utslippene globalt med 50 prosent innen 2050 skal nås, vil det innebære behov for et landareal på rundt 1,75 millioner kvadratkilometer. Det tilsvarer alt samlet areal i Tyskland, Frankrike og Spania. Ifølge en rekke europeiske miljøorganisasjoner, med Oxfam og Transport & Environment i spissen (Aftenposten 9. juni 2017)

13 Skog som vern mot skred Årsetdalen i Ørsta kommune ble rammet av et jordskred i 2013 som nådde flere bolighus (Foto: Lena Rubensdotter / Norges geologiske undersøkelse)

14

15 Skredfarevurderingen forutsetter at skogen ivaretas som «vernskog».