Bærekraftig biodrivstoff og flytende biobrensler - status for krav og regelverk Skog og tre juni 2013

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bærekraftig biodrivstoff og flytende biobrensler - status for krav og regelverk Skog og tre 2013 5. juni 2013"

Transkript

1 Bærekraftig biodrivstoff og flytende biobrensler - status for krav og regelverk Skog og tre juni 2013 Bente Anfinnsen, seniorrådgiver i klimaavdelingen, Klima- og forurensningsdirektoratet

2 Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 C Globalt må utslippene reduseres med % innen 2050 Desto senere vi snur, desto større kutt trenges på lang sikt

3 Internasjonal enighet - skog og bioenergi er viktig for å redusere klimagassutslippene Redusert avskoging og skogforringelse Økt opptak av CO 2 gjennom skogskjøtsel og nyplanting Bruk av bioressurser som erstatning for fossil energi

4 Hva er best anvendelse av skog- og andre bioressurser i et klimaperspektiv? Bruke mer av hogstfallet (GROT) Bruke avfall fra trevare- og treforedlingsindustri til bioenergi Prioritere å bruke virke til treprodukter med lang levetid Bioenergi med lav foredlingsgrad som erstatter fossil energi, gir størst utslippsreduksjon. Eks: flis, pellets Prioritere bioenergi der det finnes få alternativer (tungtransport, fly og metallindustri)

5 Biodrivstoff en del av løsningen men klimagevinst og bærekraftig må sikres! IEAs framskrivning av vekst i etterspørsel etter biodrivstoff i «Technology Roadmap: Biofuels for transport»

6 EUs bærekraftskriterier i gjeldende fornybardirektiv og drivstoffkvalitetsdirektiv Reduserte klimagassutslipp 35 % fram til % fra % fra 2018 for nye anlegg For biodrivstoff og biobrensel fremstilt av avfall og rester gjelder kun dette kravet Arealkriterier - ikke råstoff fra: naturskog naturvernområder gressmark med stort biologisk mangfold områder med stort karbonlager drenert torvmark Dobbelttelling av visse typer biodrivstoff: avfall og rester lignocellulosemateriale celluloseholdig materiale som ikke er næringsmiddel

7 Råstoff fra skog - arealkriterier Oppmuntres, men med følgende unntak: Ikke fra naturskog uten synlige tegn på menneskelig aktivitet som f.eks. skogsdrift Foto: istockphoto Ikke hvis har endret status etter januar 2008: o områder >1haa, >5m og >30% kronedekning eller trær som kan nå disse verdiene på stedet o områder >1haa, >5m og 10-30% kronedekning eller trær som kan nå disse verdiene på stedet likevel ok hvis opprettholdt karbonlager Ikke fra naturvernområder hvis i strid med verneformål

8 Omsetningskravet til biodrivstoff til veitrafikk Regjeringen besluttet i januar at dette p.t. opprettholdes på dagens nivå (3,5%) Klimameldingen: Ambisjoner om økning når bærekraftskriterier tilfredsstillende ( 5% 10%) Foto: istockphoto

9 Gjennomføring av bærekraftskriteriene i Norge P.t. frivillig rapportering på klimagassreduksjon for biodrivstoff + bærekraftskriterier i tillatelser til kvotepliktige f.o.m Forskrift: Høring av endringer i produktforskriften gjennomført, forslag oversendt MD primo mai 2013 Veileder offentliggjøres ila sommeren Planlagt ikrafttredelse: 1. januar 2014

10 Rapportering og uavhengig revisjon Krav om rapportering til Klif innen 31. mars hvert år Skjema utviklet av Klif skal benyttes Rapporten må være godkjent av uavhengig revisor før innsending Anbefalt: Benytte en av de «frivillige ordningene» som er godkjent av EU-kommisjonen (p.t. 13 stk.)

11 Direkte arealbruksendringer (land use change, LUC) Matproduksjon Skog

12 Direkte arealbruksendringer (land use change, LUC) Matproduksjon Direkte arealbruksendringer omfattet av EUs gjeldende bærekraftskriterier Biodrivstoff produksjon Forest

13 Indirekte arealbruksendringer (indirect land use change, ILUC) Matproduksjon Skog Skog

14 Indirekte arealbruksendringer (indirect land use change, ILUC) Matproduksjon Biodrivstoffproduksjon Skog Skog

15 Indirekte arealbruksendringer (indirect land use change, ILUC) Biodrivstoffproduksjon Skog Matproduksjon Matproduksjon Skog Indirekte arealbruksendringer er foreløpig ikke omfattet av EUs bærekraftskriterier

16 EU-kommisjonens forslag til nye krav om indirekte arealbruksendringer Direktivforslaget fremmet av Kommisjonen i oktober 2012 og oversendt Europaparlamentet og Rådet: tak på fem prosent for andel av biodrivstoffet som kan være laget av råvarer som også kan benyttes som mat dobbelt og firedobbelt telling av avanserte biodrivstoff fra visse råstoff innstramming av kravene til klimagassreduksjoner faktorer som anslår utslipp fra indirekte arealbruksendringer til bruk i rapportering til kommisjonen

17 Oppsummert status i EU og Norge EU: Flytende og gass til transport, flytende til stasjonært: Likelydende kriterier forankret i fornybardirektivet og drivstoffkvalitetsdirektivet fra 2009 dagens gjeldende politikk i EU EU-kommisjonen fremmet revidert forslag oktober 2012 for bl.a. å inkludere ILUC under behandling i rådet og parlamentet Fast biomasse + gass til stasjonære energiformål: Forslag under arbeid i EU-kommisjonen Norge: P.t.: omsetningskrav og frivillig avtale Gjeldende EU krav i tillatelser til kvotepliktige f.o.m og for øvrig biodrivstoff og flytend3 biobrensler i produktforskriften f.o.m. 1. januar 2014

18 Takk for meg!

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Are Lindegaard, Miljødirektoratet, frokostseminar i regi av Norsk Petroleumsinstitutt Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling

Detaljer

Zero10: Hvilken personbil bør du kjøpe?

Zero10: Hvilken personbil bør du kjøpe? Zero10: Hvilken personbil bør du kjøpe? Bruk av biodrivstoff Ann-Cathrin Vaage, 23.11.2010 Avdelingsleder Statoil Produktteknisk Kompetanse- og Servicesenter Biodrivstoff i dag 2 LAVINNBLANDING For alle

Detaljer

Skog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif

Skog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif Skog og klima Skog og Tre 2011 Elin Økstad, Klif Klifs rolle på skog og klima Årlig klimagassregnskap til FNs klimapanel utslipp/opptak Utrede tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

Detaljer

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad Anvendelse av biomasse fra skogen Elin Økstad Skog er definert som en betinget fornybar ressurs Skog er definert som en betinget fornybar ressurs siden volumet i skogen vil gjenvinnes dersom det sørges

Detaljer

Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo

Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff?

Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff? Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff? Per Kristian Rørstad Fakultet for Miljøvitenskap og Naturforvaltning

Detaljer

Myter og fakta om biodrivstoff

Myter og fakta om biodrivstoff Myter og fakta om biodrivstoff Erfaringsseminar Klimasmart bruk av drivstoff i landbruket Kåre Gunnar Fløystad, Fagsjef i ZERO 11. august Bioenergi Hovedfordeler Reduksjon i klimagassutslipp Tilgang til

Detaljer

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. april 2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er

Detaljer

EU sitt forslag til byrdefordeling og regler for landsektoren - utslag for norsk skogbruk. Skogforum Honne, 2. november 2016

EU sitt forslag til byrdefordeling og regler for landsektoren - utslag for norsk skogbruk. Skogforum Honne, 2. november 2016 Landbruks- og matdepartementet EU sitt forslag til byrdefordeling og regler for landsektoren - utslag for norsk skogbruk Avdelingsdirektør Frode Lyssandtræ, Skogforum Honne, 2. november 2016 Torbjørn Tandberg

Detaljer

Pilotfase «Planting for klima» Referansegruppemøte Nordland, 14. desember 2016 Hege Haugland, Miljødirektoratet

Pilotfase «Planting for klima» Referansegruppemøte Nordland, 14. desember 2016 Hege Haugland, Miljødirektoratet Pilotfase «Planting for klima» Referansegruppemøte Nordland, 14. desember 2016 Hege Haugland, Miljødirektoratet Klimatoppmøtet i Paris: Historisk avtale! Foto: United Nation photo, Flickr Alle land med

Detaljer

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene

Detaljer

Skog som del av klimaløysingaog del av utfordringa

Skog som del av klimaløysingaog del av utfordringa Skog som del av klimaløysingaog del av utfordringa Skogen si rolle i det grøne skiftet. Kva veit vi, og kvar manglar vi kunnskapsgrunnlag? Eli Heiberg Høgskulen på vestlandet Karbonfangst og lagring i

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Bioenergi i lavutslippssamfunnet Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere

Detaljer

Utkast til konsekvensutredning ILUC-direktivet og opptrapping til 20 % biodrivstoff i 2020

Utkast til konsekvensutredning ILUC-direktivet og opptrapping til 20 % biodrivstoff i 2020 Utkast til konsekvensutredning ILUC-direktivet og opptrapping til 20 % biodrivstoff i 2020 EU ønsker en overgang fra konvensjonelt til avansert biodrivstoff. Hovedgrepet i ILUC-direktivet er å begrense

Detaljer

Bærekraftkriterier for biodrivstoff - norsk standard. Odd Jarle Skjelhaugen senterdirektør

Bærekraftkriterier for biodrivstoff - norsk standard. Odd Jarle Skjelhaugen senterdirektør Bærekraftkriterier for biodrivstoff - norsk standard Odd Jarle Skjelhaugen senterdirektør NoBio, Bioenergidagene 19. november 2015 HISTORIEN OM HVORDAN BÆREKRAFT FOR BIODRIVSTOFF BLE STANDARDISERT 1.

Detaljer

Høringsinnspill opptrappingsplanen for biodrivstoff

Høringsinnspill opptrappingsplanen for biodrivstoff Klima- og miljødepartementet postmottak@kld.dep.no Høringsinnspill opptrappingsplanen for biodrivstoff Vi viser til høringsbrev og notat av 10.7.17 om endringer i produktforskriften og opptrappingsplanen

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs TA 2762 2011 Forord Skogen er en viktig råvare for byggematerialer, papirprodukter og energi. Skogen er også et stort karbonlager. I denne rapporten viser vi hvordan karboninnholdet

Detaljer

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO Etter Paris hva nå? Knut Øistad, HISTORIEN FNs rammekonvensjon for klima, UNFCCC 1994 Kyotoprotokollen 1997 2005. 36 land med forpliktelser Parisavtalen 2015-2016 03.11.2016 2 PARISAVTALEN Nasjonale ambisjoner

Detaljer

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009 Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før

Detaljer

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Rapportering på bærekraftskriterier for biodrivstoff og flytende biobrensel

Rapportering på bærekraftskriterier for biodrivstoff og flytende biobrensel M-10 2013 VEILEDER Rapportering på bærekraftskriterier for biodrivstoff og flytende biobrensel Veileder til produktforskriften kapittel 3, versjon 5, januar 2017 KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet

Detaljer

Utkast til konsekvensutredning ILUC-direktivet og opptrapping til 20 % biodrivstoff i 2020

Utkast til konsekvensutredning ILUC-direktivet og opptrapping til 20 % biodrivstoff i 2020 Utkast til konsekvensutredning ILUC-direktivet og opptrapping til 20 % biodrivstoff i 2020 EU ønsker en overgang fra konvensjonelt til avansert biodrivstoff. Hovedgrepet i ILUC-direktivet er å begrense

Detaljer

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av

Detaljer

Planting av skog på nye arealer som klimatiltak - Opplegget for gjennomføring av pilotfasen. Audun Rosland, Skog og Tre 2015,

Planting av skog på nye arealer som klimatiltak - Opplegget for gjennomføring av pilotfasen. Audun Rosland, Skog og Tre 2015, Planting av skog på nye arealer som klimatiltak - Opplegget for gjennomføring av pilotfasen Audun Rosland, Skog og Tre 2015, 28.05.2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Klimaet endres nå Menneskers

Detaljer

Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler,

Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler, Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler, 15.05.2014 Internasjonal enighet om at skog er viktig for å redusere klimagassutslippene Redusert avskoging

Detaljer

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål Kunnskapsstatus og viktige forskningsbehov innen bioenergi og klimagassutslipp 11. oktober 2007, Ås Hanne Sjølie, Institutt for naturforvaltning,

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Østerdalskonferansen, 6. mars 2014 Disposisjon CO 2 -opptak

Detaljer

Notater. som følge av budsjettavtalen for En sammenligning med Miljødirektoratets beregninger. Utslipp av CO 2. Bjart Holtsmark.

Notater. som følge av budsjettavtalen for En sammenligning med Miljødirektoratets beregninger. Utslipp av CO 2. Bjart Holtsmark. Notater Documents 2017/18 Bjart Holtsmark Utslipp av CO 2 som følge av budsjettavtalen for 2017. En sammenligning med Miljødirektoratets beregninger Notater 2017/18 Bjart Holtsmark Utslipp av CO 2 som

Detaljer

Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning

Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning TEMAER Bærekraftighet Dagens bruk av bioenergi Biomasseressurser Tilgjengelighet og

Detaljer

I høringsnotatet er det foreslått to alternative endringer i omsetningskravet:

I høringsnotatet er det foreslått to alternative endringer i omsetningskravet: Til Klima- og miljødepartementet postmottak@kld.dep.no Fra Energigass Norge Avaldsnes 12.8.16 Høringssvar: Endringer i omsetningskravet for biodrivstoff Energigass Norge takker for invitasjonen til å gi

Detaljer

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst?

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Foredrag på WWF-seminar Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå 13. desember 11 1 Bakgrunn Råd fra en rekke forskere

Detaljer

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning BIODRIVSTOFF EN DEL AV VÅR FORNYBARE FREMTID? E ik T ø b I tit tt f t f lt i /N k t f Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning/norsk senter for Bioenergiforskning BIODRIVS STOFF - EN DEL AV VÅR FORNYBAR

Detaljer

Skogbruk og klimapolitikk

Skogbruk og klimapolitikk Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi

Detaljer

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge Skog og Tre 2014 Gardermoen, 28. mai 2014 CenBio- utsikter for bioenergi i Norge Odd Jarle Skjelhaugen Nestleder CenBio Bioenergirelevante foresights Forskningsrådet 2005 Energi 2020+ Energieffektivisering,

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG TIL ENDRINGER I OMSETNINGSKRAVET FOR BIODRIVSTOFF

HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG TIL ENDRINGER I OMSETNINGSKRAVET FOR BIODRIVSTOFF Deres ref.: 15/63 Oslo, 8. august 2016 Klima- og miljødepartementet HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG TIL ENDRINGER I OMSETNINGSKRAVET FOR BIODRIVSTOFF Vi viser til høringsbrev fra Klima- og miljødepartementet

Detaljer

St. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009

St. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 St. meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 Klimautfordringene Temperaturen øker

Detaljer

EUs bærekraftskriterier og norsk biogass

EUs bærekraftskriterier og norsk biogass EUs bærekraftskriterier og norsk biogass Kristine Fiksen, partner i THEMA Avfall Norges seminar om anskaffelser, 22.november 2017 Prosjektteam: www.avfallnorge.no/fagomraader-og-faggrupper/rapporter/b%c3%a6rekraft-og-klimagassreduksjoner-for-norskprodusert-biogass

Detaljer

Høringsnotat Endringer i omsetningskravet for biodrivstoff

Høringsnotat Endringer i omsetningskravet for biodrivstoff Høringsnotat Endringer i omsetningskravet for biodrivstoff 5. juli 2016 Sammendrag I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2016, fattet Stortinget 3. desember 2015 blant annet følgende anmodningsvedtak,

Detaljer

Kapittel 3. Omsetningskrav for biodrivstoff og bærekraftskriterier for biodrivstoff og flytende biobrensel

Kapittel 3. Omsetningskrav for biodrivstoff og bærekraftskriterier for biodrivstoff og flytende biobrensel Kapittel 3. Omsetningskrav for biodrivstoff og bærekraftskriterier for biodrivstoff og flytende biobrensel 3-1.Formål Formålet med kapittelet er å fremme omsetning av biodrivstoff til veitrafikk og fremme

Detaljer

Klimalov. Ane Rostrup Gabrielsen rådgiver i klimaavdelingen. Klima- og miljødepartementet

Klimalov. Ane Rostrup Gabrielsen rådgiver i klimaavdelingen. Klima- og miljødepartementet Klima- og miljødepartementet Klimalov Ane Rostrup Gabrielsen rådgiver i klimaavdelingen Hva skal vi med en klimalov? Omstilling til lavutslippssamfunn er en stor og vanskelig jobb og helt nødvendig! Skape

Detaljer

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler Planteforsyning -Politiske føringer og signaler Frode Lyssandtræ, Kystskogbruket, 8. juni 2016 Planting og planteforedling har en lang historie 2 Planting gjøres fortsatt for å bygge opp ny skog hos den

Detaljer

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007 Stortingsmelding nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Fredag 22. juni 2007 Et foregangsland i klimapolitikken Overoppfyller Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent Norge skal i perioden 2008 2012 overoppfylle

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet Agenda Norges klimamål og status Dagens virkemidler og dems effekt Vedtatte

Detaljer

EUs energiagenda. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen mai 2009. 27. mai 2009

EUs energiagenda. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen mai 2009. 27. mai 2009 EUs energiagenda Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen mai 2009 EUs energiagenda energiforsyningssikkerhet et velfungerende energimarked bærekraftig energi energieffektivisering Strategic Energy

Detaljer

Verdens miljødag 2012

Verdens miljødag 2012 Verdens miljødag 2012 Bakgrunnsnotat om verdens klima og norsk skog 25. april la regjeringen fram stortingsmelding om klimapolitikken. Klimamålene slik de er nedfelt i klimaforliket fra 2008 ligger fast

Detaljer

Bærekraftighet og potensiale for bioenergi i Norge. Hans Fredrik Hoen, Institutt for naturforvaltning Instituttleder, professor

Bærekraftighet og potensiale for bioenergi i Norge. Hans Fredrik Hoen, Institutt for naturforvaltning Instituttleder, professor Bærekraftighet og potensiale for bioenergi i Norge Hans Fredrik Hoen, Institutt for naturforvaltning Instituttleder, professor (hans.hoen@umb.no) TEMAER Bærekraftighet - Eksempel skog Bioenergi Ta med

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Høringsinnspill - biodrivstoff

Høringsinnspill - biodrivstoff Klima- og miljødepartementet postmottak@kld.dep.no Høringsinnspill - biodrivstoff Statskog, NORSKOG og Norges Skogeierforbund står for mer enn 95 prosent av den kommersielle avvirkningen av skog i Norge.

Detaljer

Konsekvensutredning økt omsetningskrav for biodrivstoff til veitrafikk

Konsekvensutredning økt omsetningskrav for biodrivstoff til veitrafikk Konsekvensutredning økt omsetningskrav for biodrivstoff til veitrafikk Sammendrag I Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2015 er det lagt til grunn at omsetningskravet for biodrivstoff til veitrafikk

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Oppdrag: Skog i klimasammenheng - vurdering av tiltak Dette er et fellesoppdrag fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Likelydende

Detaljer

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10.

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10. Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10. oktober 2008 EUs miljøpolitikk Utvidet kompetanse på miljø, blir styrket

Detaljer

Klimameldingen 2017 vurdert Av Hans Martin Seip (Avsnitt i kursiv er direkte sitat fra meldingen.)

Klimameldingen 2017 vurdert Av Hans Martin Seip (Avsnitt i kursiv er direkte sitat fra meldingen.) Klimameldingen 2017 vurdert Av Hans Martin Seip (Avsnitt i kursiv er direkte sitat fra meldingen.) Noen hovedpunkter Beskrivelsen av klimaproblemet er stort sett korrekt. Målsettingen er også forholdsvis

Detaljer

Klimakur 2020. Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 SEMINAR - ressursgruppa Lavenergi og klimatiltak i landbruket Tirsdag 16. mars Hvam videregående skole Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet Mandat : Hvordan nå nasjonale

Detaljer

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet Ellen Stenslie, NORSKOG Fakta om EUs Fornybardirektiv Del av EUs energi- og klimapakke Målsetninger: Redusere klimagassutslipp, forsyningssikkerhet,

Detaljer

HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET?

HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET? HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET? Per Kristian Rørstad Inst. for naturforvaltning, UMB Norsk senter for bioenergiforskning Fagdag i fornybar energi, UMB, 20. okt. 2011 MÅLENE FOR FORNYBAR ENERGI/KLIMA

Detaljer

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit?

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? 20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? Erik Eid Hohle, medlem av Lavenergiutvalget Den Gode Jord Utfordringer og muligheter for matproduksjon i Norge og verden fram mot 2030 ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no

Detaljer

ZEROs innspill: Høring av forslag til endringer i omsetningskravet for biodrivstoff

ZEROs innspill: Høring av forslag til endringer i omsetningskravet for biodrivstoff ZEROs innspill: Høring av forslag til endringer i omsetningskravet for biodrivstoff Dato: 12. august 2016 Kontaktpersoner: Anne Marit Melbye Kari Asheim Kåre Gunnar Fløystad Rådgiver Fagansvarlig transport

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

Jostein Byhre Baardsen

Jostein Byhre Baardsen Trebruk for bedre klima og verdiskaping Jostein Byhre Baardsen Adm. direktør Treteknisk Styreleder Treforsk Medlem Scientific Council, Forest Based Technology Platform Medlem av Skognæringens forskningsgruppe

Detaljer

SKOG22 Energi. Skogdag på Honne 5. november 2014. Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring

SKOG22 Energi. Skogdag på Honne 5. november 2014. Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring SKOG22 Energi Skogdag på Honne 5. november 2014 Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring Visjon 2050 Bioenergi fra skogen vil spille en viktig

Detaljer

Kostnader og utslipp av CO 2. som følge av budsjettavtalen for 2017

Kostnader og utslipp av CO 2. som følge av budsjettavtalen for 2017 Notater Documents 2017/16 Bjart Holtsmark Kostnader og utslipp av CO 2 som følge av budsjettavtalen for 2017 Notater 2017/16 Bjart Holtsmark Kostnader og utslipp av CO 2 som følge av budsjettavtalen for

Detaljer

Landbrukets klimautfordringer

Landbrukets klimautfordringer Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi

Detaljer

Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning. Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07.

Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning. Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07. Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07. september 2017 Signaler fra norske myndigheter GRØNN SKATTE- KOMMISJON Anbefaler

Detaljer

Nasjonal klimapolitikk og forventninger til kommunal og regional klima- og energiplanlegging

Nasjonal klimapolitikk og forventninger til kommunal og regional klima- og energiplanlegging Nasjonal klimapolitikk og forventninger til kommunal og regional klima- og energiplanlegging Bente Anfinnsen Seniorrådgiver i seksjon for energi- og transport Klima- og forurensningsdirektoratet Regional

Detaljer

Tømmer på tanken når erstatter det mat på tanken?

Tømmer på tanken når erstatter det mat på tanken? Tømmer på tanken når erstatter det mat på tanken? Klaus Schöffel NHO næringspolitisk seminar, 16.10.2008 Oktober 2008 Tilbakeblikk: Mat på tanken Rudolf Diesel: "the "the engine can can be be fed fed with

Detaljer

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse Klimatiltak i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/klimatiltak-i-europa/ Side 1 / 5 Klimatiltak i Europa Publisert

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Taredyrking som klimatiltak

Taredyrking som klimatiltak Taredyrking som klimatiltak Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Globale utfordringer 2 En ny bioøkonomi "Bioøkonomien omhandler bærekraftig produksjon av

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap Skog og Tre 2011 Substitusjon

Detaljer

Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa?

Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa? Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa? Hvordan bidrar skogen til økt CO 2 binding, og hva betyr skog- og trebruk i innlandet? Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet Hva

Detaljer

Har du spørsmål kan du kontakte oss ved å sende e-post til eller ringe

Har du spørsmål kan du kontakte oss ved å sende e-post til eller ringe Hedmark fylkeskommune Postboks 4404, Bedriftssenteret 2325 HAMAR Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Høringsinnspill til NOU 2015:15 Sett pris på miljøet Vedlagt følger brev fra Hedmark fylkeskommune.

Detaljer

Forventninger til kommunenes klima- og energiplanlegging. Bente Elsrud Anfinnsen, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Forventninger til kommunenes klima- og energiplanlegging. Bente Elsrud Anfinnsen, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Forventninger til kommunenes klima- og energiplanlegging Bente Elsrud Anfinnsen, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Vi når ikke klimamålene uten de lokale tiltakene Klima- og energiplaner

Detaljer

Bærekra'ig skogråstoff 0l biodrivstoff i Norge potensial og miljøhensyn

Bærekra'ig skogråstoff 0l biodrivstoff i Norge potensial og miljøhensyn Bærekra'ig skogråstoff 0l biodrivstoff i Norge potensial og miljøhensyn Erik Trømborg, NMBU Zero 28.2.2017 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 BÆREKRAFTIG SKOGBRUK I NORGE? Hva er et bærekrahig

Detaljer

EUs energi- og klimapolitikk i Norge

EUs energi- og klimapolitikk i Norge EUs energi- og klimapolitikk i Norge Ny forordning om styringsmekanisme for klima- og energipolitikk NVE Vindkraftseminar Drammen, 6. juni 2017 Paal Frisvold Agendasetting Klima- og energimål for 2020

Detaljer

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017 Skog og klima Johan C. Løken Gimsøy Rotary, 14. mars 2017 Skogen og klimaregnskapet Hedmark Norge Tømmerregnskapet mill m3 Tilvekst 4.1 25 Avvirkning 2.9 11 Økning 1.2 14 Karbonregnskapet mill. tonn CO2

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

Nytt fornybardirektiv og opprinnelsesgarantier. Mari Hegg Gundersen NVE

Nytt fornybardirektiv og opprinnelsesgarantier. Mari Hegg Gundersen NVE Nytt fornybardirektiv og opprinnelsesgarantier Mari Hegg Gundersen NVE Innhold Bakgrunn og mål med direktivet Endringer fra RES direktiv 2001/77/EC Fornybarandel Byrdefordeling i EU i 2020 Mulig mål for

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten 09.09.2015 Borregaard er globalt ledende innen biobaserte kjemikalier Høy råvareutnyttelse

Detaljer

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus NINA-dagan 09.02.2011 Reidar Dahl, Direktoratet for naturforvaltning EEAs Miljøstatus 2010 2010-rapporten en forbedret

Detaljer

Blir landbruk og dyrka mark tatt hensyn til i arealpolitikken?

Blir landbruk og dyrka mark tatt hensyn til i arealpolitikken? Blir landbruk og dyrka mark tatt hensyn til i arealpolitikken? Statssekretær Heidi Sørensen Miljøverndepartementet Seminar om areal- og transportplanlegging Litteraturhuset 14.02.11 Jordvern en global

Detaljer

BIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER

BIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER BIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER TEMPO konferanse 20. mars 2012 Erik Trømborg Institutt for naturforvaltning, UMB TEMA Hvorfor biodrivstoff? Fordeler og ulemper

Detaljer

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge Offentlig drahjelp i biovarmesektoren - Hva vi har oppnådd og hva kan vi forvente å få til i årene som kommer Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge 30.11.2015 Et sømløst norsk virkemiddelapparat

Detaljer

ZERORAPPORT 2017 BÆREKRAFTIG BIODRIVSTOFF

ZERORAPPORT 2017 BÆREKRAFTIG BIODRIVSTOFF ZERORAPPORT 2017 BÆREKRAFTIG BIODRIVSTOFF Publisert av Zero Emission Resource Organisation (ZERO) januar 2017 Forfattere Anne Marit Melbye Kari Asheim Kristin Antonsen Brenna Layout: ZERO Forsideillustrasjon:

Detaljer

Hva gir best mulig klima og miljø for pengene?

Hva gir best mulig klima og miljø for pengene? Hva gir best mulig klima og miljø for pengene? En analyse av biodrivstoff og elbusser NHO Transports fagseminar 14. juni 2017 Rolf Hagman rha@toi.no Agenda Klima og miljø Fornybare drivstoffer Elektrifisering

Detaljer

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Skogkulturens plass i klimapolitikken -Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk

Skogkulturens plass i klimapolitikken -Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk -Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk Jon Olav Brunvatne, Vårsamling Elgstua Elverum 5. april 2016 Statsbudsjettet 2016 Over KLDs budsjetter:

Detaljer