Bioenergipolitikken velment, men korttenkt. CREE brukerseminar 17. april 2012 Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå/cree

Transkript

1 1 Bioenergipolitikken velment, men korttenkt CREE brukerseminar 17. april 2012 Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå/cree 1

2 2 Bioenergi Biodrivstoff (flytende) Flis Pellets (Hel) ved Bioetanol Biodiesel 1. generasjon (sukker, stivelse) 2. Generasjon (cellulose)

3 Raskt økende produksjon av biodrivstoff Biodieselproduksjon Etanolproduksjon Etanol Etanol Biodiesel Biodiesel Etanol USA Kina 1 % Andre 3 % Andre Kina 19 % 4 % USA og Canada 17 % PJ/år 600 Brasil 2 Brasil % 37 % USA og Canada 52 % EU 4 % EU 61 % Kilder: US Dep of Energy 3

4 Biodrivstoff i Norge 3,5 % omsetningspåbud for biodrivstoff Øking til 5 % utsatt pga uklarhet om miljøaspektene

5 5 Hva er problemet med biodrivstoff? Biodrivstoff lages i dag stort sett av mat, sukkerroer mais hvete raps palmeolje, og andre oljeholdige vekster Blir til biodrivstoff: 7 8 % av verdens kornproduksjon % av verdens matoljeproduksjon Biodrivstoff i det globale energibildet 1,7 % av verdens oljeproduksjon 0,5 % av verdens energiproduksjon Bekymring: Arealbruk - biomangfold Økte matvarepriser Lite energi Begrenset potensial for ekspansjon Et raskt voksende folketall vil etterspørre stadig mer mat

6 En gjennomsnittsbil som går på biodiesel vil forbruke ca 1000 liter matolje per år - eller kaloribehovet til personer 6

7 2,5 kg hvete gir 1 liter etanol En gjennomsnittsbil som går på hvete/etanol vil forbruke ca 3500 kg hvete per år 7

8 Problem: Konvertering av areal gir ofte store utslipp av CO2 (Fargione m fl, Science 2008) Kilde: E.D.Schulze et al (2012)

9 Biodrivstoff og tilbakebetalingstid Tonn karbon Engangsutslipp pga arealendring (karbongjeld) Karbongjeld Utslippsreduksjoner pga substitusjon Tilbakebetalingstid Tiden

10 Tilbakebetalingstid for karbongjeld i ulike biodrivstoffprosjekter Type biodrivstoff Opprinnelige økosystem Land Fargione et al (2008)* Etanol fra biomasse Marginalt dyrkbar jord USA 0 Etanol fra biomasse Forlatt jordbruksland USA 1 Searchinger et al (2008) Lapola et al (2010) Etanol fra sukkerrør Savanne Brasil Etanol fra mais Forlatt jordbruksland (nå skog) USA 48 Biodiesel fra palmeolje Regnskog SØ Asia 86 Etanol fra mais Gresslette USA 93 Etanol fra mais Eksisterende jordbruksland men indirekte effekter USA 167 Holtsmark (2010, 2011) Etanol fra biomasse Boreal granskog Norge 230 Biodiesel fra soyabønner Savanne Brasil Biodiesel fra soyabønner Regnskog Brasil 319 Biodiesel fra palmeolje Torvland i regnskog SØ Asia 423 Tilbakebetalingstid (år) * Ser kun på direkte utslipp ikke indirekte markedseffekter 10

11 Bærekraftskriterier velmente, men vanskelige å gjøre effektive Biodiesel Mat Mat 11

12 Hva med biodrivstoff fra trevirke?

13 Det boreale skogbeltet 13

14 The world's forests as carbon stocks 600 Pg carbon Tropical forests Temperate forests Boreal forests 14

15 15 Er hogst karbonnøytralt? Skogens karbonlager Økning i biomasse dersom skogen ikke drives Hogstavfall Levende biomasse Tiden

16 Tilbakebetalingstid for karbongjeld i ulike biodrivstoffprosjekter Type biodrivstoff Opprinnelige økosystem Land Fargione et al (2008)* Etanol fra biomasse Marginalt dyrkbar jord USA 0 Etanol fra biomasse Forlatt jordbruksland USA 1 Searchinger et al (2008) Lapola et al (2010) Etanol fra sukkerrør Savanne Brasil Etanol fra mais Forlatt jordbruksland (nå skog) USA 48 Biodiesel fra palmeolje Regnskog SØ Asia 86 Etanol fra mais Gresslette USA 93 Etanol fra mais Eksisterende jordbruksland men indirekte effekter USA 167 Holtsmark (2010, 2011) Etanol fra biomasse Boreal granskog Norge 230 Biodiesel fra soyabønner Savanne Brasil Biodiesel fra soyabønner Regnskog Brasil 319 Biodiesel fra palmeolje Torvland i regnskog SØ Asia 423 Tilbakebetalingstid (år) * Ser kun på direkte utslipp ikke indirekte markedseffekter 16

17 Oppsummering 1. generasjon biodrivstoff lages av i hovedsak av mat Store engangsutslipp ved nydyrking tilbakebetalingstid kan være flere hundre år Indirekte markedseffekter når i-land bruker egen jord til å produsere drivstoff i stedet for mat Bærekraftskriterier vanskelige å gjøre effektive Problemene med 1. generasjon gir fokus på trevirke Tilbakebetalingstiden for bioenergi fra skog kan være vel så lang som for 1. generasjon biodrivstoff Bioenergipolitikken virker trolig mot sin hensikt

18 Radiative forcing 10-4 W/m Radiative forcing 10-4 W/m2 Økt strålingspådriv som følge av nedgang i skogens karbonlager fratrukket albedo Endret strålingspådriv pga nedgang i skogens karbonlager, endret albedo og redusert bruk av fossilt drivstoff (1 kwh bioenergi erstatter 1 kwh fossilt drivstoff) Endret strålingspådriv som følge av og redusert bruk av fossilt drivstoff (1 kwh bioenergi erstatter 1 kwh drivstoff)

19 5 4 6 Økt strålingspådriv som følge av nedgang i skogens karbonlager fratrukket albedo Radiative forcing 10-4 W/m Radiative forcing 10-4 W/m Endret strålingspådriv pga nedgang i skogens karbonlager, endret albedo og redusert bruk av olje (1 kwh bioenergi erstatter 1 kwh fyringsolje) Endret strålingspådriv som følge av og redusert bruk av fyringsolje (1 kwh bioenergi erstatter 1 kwh fyringsolje)