Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima

Transkript

1 Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima Gunnhild Søgaard Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Klimasmart landbruk, konferanse i Vestfold 22. nov. 2016

2 Tema Forutsetninger Foryngelse Ungskogpleie Hogsttidspunkt Lokale tilpasninger Foto: Gunnhild Søgaard

3 Varmere og våtere klima Antall dager økning i vekstsesongen fra perioden til ifølge medianframskrivningen for RCP4.5 Klima i Norge Kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning oppdatert i NCCS report no. 2/2015 3

4 kan gi mer vekst Søgaard, G., Astrup, R., Antón Fernández, Clara., Dalsgaard, L., Borgen, S., Von Lüpke, N FRAMSKRIVNINGER FOR SKOG OG ANDRE LANDAREALER (LULUCF-SEKTOREN). Rapport fra Skog og landskap 14/15: 30 s 4

5 Observert bonitetsutvikling Plantefelt med gran Etablert i 1953 Boniteten økte fra 14,9 i 1976 til 17,2 i 1999 Braastad, H. & Tveite, B Ungskogpleie i granbestand. Effekten på tilvekst, diameterfordeling, kronehøyde og kvisttykkelse. Rapport fra skogforskningen 11/00: 24 s. 5

6 Hvordan skal vi utnytte dette? Å sikre en god foryngelse er første forutsetning Foto venstre: Gunnhild Søgaard Foto høyre: Tor Danielsen/Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 6

7 Foryngelsesstatus i dag? 11 % av hogstarealet ikke tilrettelagt for foryngelse 29 % av plantet areal har for få planter Granhus A., mfl. Resultatkontroll skogbruk/miljø

8 Skogplanteforedling -bedre plantemateriale 1. generasjon % Tømmer 1½ generasjon % Tømmer 2. generasjon % Tømmer Kilde: NIBIO, Skogfrøverket

9 Skogplanteforedling -velg riktig Skogfrøverket: OBS! Anbefalingene vil bli oppdatert i forhold til de nye frøpartiene fra 2015/2016, da vil formodentlig Bastøy og Kilen komme inn i tillegg

10 Relativt volum Utnytte produksjonsevnen Bonitet Trær/daa Gizachew, Brunner og Øyen Stand responses to initial spacing in Norway spruce plantations in Norway. Scandinavian Journal of Forest Research Braastad 1979, Haveraaen 1981, Handler 1988 Foto: Gunnhild Søgaard

11 Utvikling i stående volum med alder Planteavstandsforsøk Plantet 1958 Vardal, Planteavstand Gjøvik Tre per daa 1, , , , , , Kvaalen, H Ny standard for ungskogpleie er den gamle kunnskapen forelda? (foredrag Honne ) Data fra: Feltnr: 0927 Vardal prestegårdsskog - Gjøvik, Oppland. Hoh: 480 m. Bestandets etableringsår:

12 Hvor tett skal en plante? Bonitet Intervall for plantetall som utløser tilskudd Landbruksdirektoratet Tettere planting. Foto: øverst Skogkurs, nederst Landbruksdirektoratet 12

13 Økt mulighet for utvalg av kvalitetstrær gjennom ungskogpleie og tynning M Trær med høstskudd har stor sannsynlighet for å danne flere topper Uten høstskudd Søgaard, G., Fløistad, I. S., Granhus, A., Hanssen, K.H., Kvaalen, H., Skrøppa T. & Steffenrem, A Lammas shoots in Norway spruce occurrence, genetics and climate effects 13

14 Treantall etter avstandsregulering Plantefelt med gran Etablert i 1953 Avstandsregulert i 1971 til plantetallene vist i figur Treantall før regulering ca 3000 Braastad, H. & Tveite, B Ungskogpleie i granbestand. Effekten på tilvekst, diameterfordeling, kronehøyde og kvisttykkelse. Rapport fra skogforskningen 11/00: 24 s. 14

15 Kvalitetsproduksjon Økende tetthet gir: Mindre avsmaling Slanke tre med høyere densitet Mindre kvistdiameter og mindre variasjon omkring middelet Sterkere trelast Se f.eks. Vadla (2006), Braastad og Tveite (2000), Øvrum (sterkere trelast) 15

16 Riktig hogsttidspunkt i et produksjonsperspektiv? ÅMTmaks

17 Når kulminerer middeltilveksten? Ingen fast størrelse Gamle produksjonstabeller antyder en kulminasjon år etter h.kl. V Foreløpige resultater tyder på at skogen vokser bedre nå, og også kan ha en mer utholdende vekst Bonitet H.kl. V ÅMTmaks Alder for kulminasjon av årlig middeltilvekst (ÅMTmaks) fra NIBIO sin «Bonitetskalkulator» på nett, verdier for gran gjengitt i tabellen (ÅMTmaks for furu avviker noe) 17

18 Lokal tilpasning En lavere plantetetthet og tidligere hogsttidspunkt enn den generelle anbefalingen kan være å anbefale i områder hvor grana er særlig utsatt for tørkestress, vindfelling/stormskader og/eller råte. Kart: 18

19 Oppsummert - Klimaendringer forventes å gi bedre vekstbetingelser, med lenger vekstsesong og mer nedbør - En aktiv forvaltning, med bl.a. god foryngelse, riktig ungskogpleie og hogst til riktig tid, vil øke muligheten for å nyttiggjøre seg dette - Det vil samtidig være nyttig for å motvirke ytterligere klimaendringer

20 Takk til gode kollegaer ved NIBIO! Særlig stor takk til Harald Kvaalen, Kjell Andreassen, Inger Sundheim Fløistad, Kjersti Holt Hanssen, Aksel Granhus, Svein Solberg, Halvor Solheim, Arne Steffenrem og Micky G. Allen