Skogens betydelse Från svarta till gröna karboner

Transkript

1 Skogens betydelse Från svarta till gröna karboner Presentasjon på temadag i Jacobstad 17.oktober 2013: Torven och skogen inom energiproduktionen och byggandet Johan C. Løken, styreleder for Det norske Skogselskap

2

3 Fotosyntesen den glemte kunnskap Kulldioksidassimilasjonen er fundamentet for vår tilværelse. Plantene forener: Solenergi CO 2 Mineralsk materiale Og skaper: Plantemateriale Dette organiske materiale er vår eneste form for mat.

4 Fotosyntesen : Vår Herres kløktigste oppfinnelse! Fotosyntesen gjør energien i sollyset om til en energibærer i form av biologisk materiale fanger karbonet og frigjør samtidig oksygenet i CO 2. Fotosyntesen er en helt grunnleggende prosess som gir oss plantemateriale og dermed den eneste form for energi som mennesket selv kan nyttiggjøre seg. Det enestående med treet i forhold til andre planter er at det samtidig er både lager og produksjonsapparat.

5 CO 2 også et råstoff: Gjenvinningsstrategien Helhetlig og global kretsløpsøkonomi - et virkelig grønt samfunn! Den globale oppvarmingen er forklart ved at innholdet av karbon i form av CO 2 i atmosfæren øker. Økningen av CO 2 i atmosfæren har sammenheng med at vi tar mer ut av våre lagre av karbon enn vi klarer å føre tilbake. Den årlige økningen av karbonmengden i det atmosfæriske lagret er 0,5 til 1 prosent.

6 Det biologiske karbonlageret Det biologiske karbonlageret har samme størrelse som det atmosfæriske lageret. Det betyr at vi kan håndtere krisen dersom det biologiske lageret økes med en prosent pr år.

7 Karbonstrømmer

8

9 Current Extent of Forests and Woodlands Where they are today More than a quarter has been lost...

10 Current Status of Potential Forest Lands Intact Fragmented Degraded

11

12 Biomassegrunnlaget globalt Årlig global biomassetilvekst tilsvarer 7 ganger verdens totale energibruk Av dette utnyttes ca. 2% energi. Dette tilsvarer ca TWh, eller ca15 % av verdens energibruk

13 Global Primary Energy Supply, EJ/y 2050 Bioenergy Potentials & Deployment Levels 2008 Global Energy Total 2000 Total Biomass Harvest for Food/Fodder/Fiber as Energy Content 2008 Global Biomass Energy 2050 Global Energy AR4, 2007 Technical Potential 2050 Global Biomass AR4, 2007 Land Use 3 and 5 million km 2 Past Literature Range of Technical Potentials EJ Technical Potential Based on 2008 Model and Literature Assessment Chapter 2 Possible Deployment Levels 2011 IPCC Review* Chapter 10 Modelled Deployment Levels for CO2 Concentration Targets ppm <440 ppm 300 Maximum Percentile 75 th median th Minimum 2050 Projections [IPCC-SRREN, 2011]

14 Skogen tilbyr CO 2 -binding til 10 kr/tonn Vi planter ny skog Regner med tilvekst på 500 m 3 /km 2 /år Regner med binding av 2 tonn CO 2 /m 3 /år Dette gir 1000 tonn CO 2 /km 2 /år Planter en km 2 for 1 million kroner Dette binder tonn på 100 år Dette gir en kostnad på kr 10 pr tonn CO 2 Rensing av CO 2 fra gasskraftverk koster kr/tonn

15 Bioøkonomi: Ny landbruks- og energipolitikk Dette perspektivet innebærer: All biologisk basert primærproduksjon blir forstått som én næring (fotosyntesenæringene). Dette «nye» landbruket blir integrert i klimapolitikken. og energipolitikken.

16 Menneskehetens historie Tre viktige begivenheter For år siden: Menneskene kom ut av skogen og ble bønder For 200 år siden: Menneskene forlot landbruket Nå: Den tredje revolusjon Den grønne økonomien - bioøkonomien

17 Jared Diamond: «Våpen, pest & stål» «Ved å velge ut og dyrke de få plante- og dyreartene vi kan spise, slik at de utgjør 90 prosent i stedet for 0,1 prosent av biomassen på 1 hektar jord, kan vi utvinne langt flere spiselige kalorier pr mål».

18 Vender vi tilbake til skogen? Biomasse fra skogen som fòr til husdyr og fisk!?

19 Bioteknologiens muligheter Ny teknologi gir helt nye muligheter: til å gi planter og dyr nye egenskaper foredle og utnytte biologisk materiale

20 Skogen og bioøkonomien (1) For forståelsen av bioøkonomiens potensial har skogen en overordnet interesse fordi den så lettfattelig viser fotosyntesens virkemåte og effektivitet.

21 Skogen og bioøkonomien (2) Skogen har et særlig fortrinn i evnen til å produsere store mengder biomasse til en lav kostnad. De tilhørende verdikjedene har også høy effektivitet. Dette er et viktig fortrinn i lys av bioøkonomiens muligheter. Den legger til rette for en vesentlig økt produksjon av biomasse, for en økt utnyttelsesgrad og ikke minst at produktene får en bredere anvendelse.

22 Skogen og bioøkonomien (3) Fordi skogsektoren er en så effektiv planteprodusent vil dette skape et nytt fortrinn. Dette er også en vesensforskjell for skogbruk i forhold til jordbruk og de ettårige plantene. Skogen gir stor frihet til å velge tidspunkt for høsting og utnyttelse. Utnyttelsen av evnen til å produsere avhenger av at det høstes, men mulighetene til å bygge opp lageret av skog er store over hele verden. Introduksjon av bioøkonomi i skogen åpner for vesentlig mer effektiv planteforedling og dermed en høyere utnyttelse av produksjonsmulighetene. Skogen fanger CO 2, den lagrer karbon og erstatter de fossile lagerkildene. Bioøkonomien gjør skogstrategien vesentlig mer lønnsom og bærekraftig i alle disse sammenhengene.

23 Skogbruk i Norge i forhold til Sverige Sverige = 100 Norge: Ressursgrunnlag = 30 (areal og produksjonsevne) Tilvekst = 25 Avvirkning = 10 Investering = 3

24 Skogpolitikkens kors Høy avvirkning Rovhogststrategien Suksessstrategien Lav investering Høy investering Forvitringsstrategien Lagerstrategien Lav avvirkning

25 Millioner kubikkmeter Rovhogst-strategien År Reduksjon av stående volum

26 Millioner kubikkmeter Suksess-strategi fase År Perioden

27 Millioner kubikkmeter Suksess-strategi fase År Fordobling av stående masse og tilvekst, på 100 år

28 Mill. planter Forvitrings-strategien År Leverte skogplanter

29 Bioøkonomien: Tre store utfordringer De tre store utfordringene for Norge: Tilpasninger og muligheter i forhold til våre bionæringer. Bioøkonomien som investeringsunivers for vårt finansielle overskudd. Bioøkonomien som trussel for vår oljeøkonomi.

30 Utviklingens bølger Den 6. bølgen er grønn!

31