Skogressursene i Norge øker kraftig

Transkript

1 Rammevilkår for naturbaserte virksomheter Skog - muligheter på rot Årsmøte FHL Midtnorsk Havbrukslag Rica Nidelven 15. febr Alf Daniel Moen Skogressursene i Norge øker kraftig Skogvolumet i norske skoger har steget med 125 mill kubikkmeter de siste 10 år Det totale skogvolum er passert 750 mill kubikk Årlig tilvekst ca 25 mill kubikk Den årlige hogsten kan økes fra 10 til 15 mill kbm og skogvolumet vil likevel passere 1000 mill kbm innen

2 Skogvolumet vokser kraftig i Trøndelag Stående skog har økt med 55 % siden 1960 Årlig tilvekst har økt med 57 % siden 1960 Avvirkningen i Trøndelag er nesten halvvert i løpet av ti år Avvirkningen tilsvarer 36 % av årlig tilvekst Det store skogreisingsprogrammet 2

3 Status (1) for Skognæringa SKOGSAKEN snart fullført. ( Vårknipa gjenstår, år) Meget vellykket nasjonal 100 års-satsing: Skognæringa er en av de største landbaserte næringer/eksportnæringer. Skogressursene mer enn fordoblet Karbonbindingen omtrent doblet siden 1990 Mye ungskog i god vekst God infrastruktur - så langt! MIS og markedsstyrt miljøsertifisering m.m. Estimert stående volum i norske skoger Mill. kubikkmeter tømmer NB! Produksjons- og markedspotensialene er fortsatt store Karbonbindingspotensialene er meget store. Verdiskapinga i skogindustrien er ca 45 milliarder Over sysselsatt 3

4 Prosent Bioenergiforbruket i Norge og Regjeringens mål innen 2020 Bioenergi totalt for landet TWh pr år Utgjør 6,1 % av energiforbruket. 80 % er tradisjonell vedfyring i bolig Vi importerer ved for å dekke etterspørselen Regjeringens mål er å doble bioenergibruken innen 2020 (14 nye TWh pr år) Økt virkebehov ca 6,8 mill. kbm. (Klif) Økt sysselsettingseffekt ca årsverk Status (2) for Kystskogbruket Skogressursene i kystfylkene utnyttes ikke godt nok! Netto balansekvantum: Ressursutnyttelse 3 mill. kbm. utnyttes ikke i kystfylkene 2 mill. kbm utnyttes ikke i innlandsfylkene Balansekvantum Avvirkning Konklusjon: Økt avvirkning må i betydelig grad skje i kystfylkene Skogpolitikken må innrettes mot kystfylkenes utfordringer 20 0 Kystregion Innlandsregion Produktiv skog areal: - Kystreg. 31 mill dekar - Innlandsreg. 44 ««4

5 Meter pr. hektar Status (3) Skognæringa i Trøndelag Produksjonsverdi og sysselsetting Skognæringa i Trøndelag skaper årlige verdier for ca 6 milliarder årsverk Ca familier har deler av inntekten sin direkte fra skognæringen Har aktivitet i nesten alle de 48 kommunene 7 av de 10 største avisene i Europa trykkes på papir fra Trøndelag Tilgang til arealene er utfordring nr. 1 Skogsveiprosjekt: Hovedplaner skogsveier Skogsveiprogram Veiplanleggere Taubaneprosjekt: Mange flere taubaner Kompetanse Utstyr Planlegging Veitetthet i m pr. hektar Kyst Innland Hele landet 5

6 Rammevilkår bremsekloss eller gasspedal? Skogbruk i Norge i forhold til Sverige: Sverige = 100 Norge: Ressursgrunnlag = 30 (areal og produksjonsevne) Tilvekst = 25 Avvirkning = 10 Investering = 3 Økonomiske virkemidler for lite målrettet Økonomiske virkemidler har blitt mer og mer generelle mens utfordringene er svært forskjellig i ulike landsdeler. Norsk institutt for skog og landskap fastslo i 2006 (rapp. 03/2006) at: Norge kan øke avvirkningen til 15 mill kbm/år uten kons. for biologisk mangfold. Det forutsetter mer: hogst av furu og lauv hogst i vanskelig terreng og på lave bonitet hogst på små eiendommer Skogfond er hovedvirkemidlet i dag. Det er en skattefri fondsavsetning hvor forutsetningen for skattefrihet er at midlene brukes til reinvestering i skogen. Ordningen er god der skogen som avvirkes er god, men den virker ikke der skogen som avvirkes er dårlig, eller på skogreisingsarealer. NB! Ordningen bør endres slik at det kan avsettes midler ut ifra skogens behov og ikke ut ifra hva hvordan skogen er når den avvirkes. 6

7 Inngrepsfrie naturområder, INON (Skog og landskap 03/2006) Konklusjon INON: INON dekker bare 6% av produktivt skogareal i Norge Med tillegg av 1 km buffersone dekker det 32 % av prod. areal Skogen står i hovedsak i sone 0-1km og i sone 1-3 km, ikke i villmarksdelen. Store regionale forskjeller I Trøndelagsfylkene vil så mye som 65 % av hogstmoden skog bli båndlagt dersom ikke finner løsninger for lønnsomme driftsopplegg Janne Solli (Nationen ) INON er på ingen måte en form for vern, men en indikator for arealutvikling Endring 2008 Tilgrodde skogsveier i INON-omr. må søke om å rustes opp og kan risikere avslag fordi miljøforvaltningen ikke definerer de som vei. Forventninger til framtiden(1) Illustreres ved 2 hovedbudskap fra Melding om Kystskogbruket - Verdiskapingsbudskap Virkesressursene i kystskogbruket gir grunnlag for å øke trebassert omsetning fra 17 til mrd pr. år (høy foredlingsgrad) - Klimabudskap Klimaskoger på 5 mill da i kystfylkene gir et CO2-bindingspotensiale på 8-10 mill tonn/år i 80 år + sekundærbinding. (NB! Vanlig skogbruk kommer i tillegg) 7

8 Takk for oppmerksomheten Status (3) Skognæringa i Trøndelag Produksjonsverdi og sysselsetting (2003) Produksjonsverdi Skogbruk: 450 mill kroner Trelast-/trevareindustri: mill Treforedlingsindustri: mill Møbelindustri: 900 mill Sum: ca mill kroner Sysselsetting Skogbruk: ca. 650 årsverk Trelast-/trevareindustri: ca årsverk Treforedlingsindustri: ca årsverk Møbelindustri: ca. 850 årsverk Sum: ca årsverk Betydelige ringvirkninger ut over egen produksjon og sysselsetting (transport, entreprenører, annen industri, service, offentlig sektor) Tall for Kilde: HiNT 8

9 Melding om Kystskogbruket (5) Prioriterte tiltak Skognæringa 1. Skogsbilveiprosjekt i kystfylkene Overordnet veiplanlegging. Hovedplaner i alle fylker Utdann veiplanleggere og etabler minst en i hvert fylke Lag skogsveiprogram for kystfylkene. Løfte skogsbilveitettheten til innlandsnivå 2. Skog og klima 3. Landsdels taubanekonsulent 4. Skognæringsforum i kystfylkene/landsdelen 5. Informasjonsprosjekt rettet mot alle skogeierne 6. Rekruttering 7. FOU Eiendomsoverbyggende samarbeid forskningsprosj. Fra ti til en Fylkeskom. myndigheter 1. Skog og klima 2. Skogsbilveiprogram i kystfylkene 3. Inngrepsfrie områder 4. Den nye veiledningstjeneste 5. Utred skogbruksutdanning 6. Utbedre flaskehalser på off. veinett 7. Bioenergi som oppvarmingsalternativ i fylkeskommunale bygg 8. Tre i fylkeskommunale bygg 9. Industrikraftregime 10. Følge opp nasjonal skogpolitikk Skogpolitikkens plass i offentligheten Skogpolitikkens kors Rovhogst-strategien Høy avvirkning Suksess-strategien Lav investering Høy investering Forvitrings-strategien Lager-strategien Lav avvirkning 9

10 «Rammevilkår for naturbaserte virksomheter» Status for næringen du representerer (betydning regionalt og nasjonalt / sysselsetning/ ol.) Aksept for virksomhet (opinion, forvaltning, politisk) Er dere fornøy med de rammevilkårene dere driver under Hvordan oppfattes virksomheten i media, forvaltning, politisk Oppfattes de rammevilkårene dere driver under som en bremsekloss eller en gasspedal? Hvilken forventninger har dere til fremtiden? 10