Administrerende direktør Heidi E.F. Kielland Hønefoss, 15.august 2013

Transkript

1 Administrerende direktør Heidi E.F. Kielland Hønefoss, 15.august

2 Treindustri er primært en byggevareindustri 2

3 Skogressursene viktig for Norge Skogressursene er fornybare og skogbruk er en viktig distriktsnæring med økonomisk betydning nasjonalt, regionalt og lokalt. I 2011 var stående volum rundt 880 mill. m3 og en årlig tilvekst på om lag 25 mill. m3. Avvirkningen har ligget på pst. av tilveksten de siste årene. Skogbruk, trelast- og trevareindustri og treforedlingsindustrien produserte varer for i underkant av 46 mrd. kroner i (LMD)

4 Treindustrien Produktene Trelast, limtre, impregnert, bygningselementer, emballasje og halvfabrikata til annen treindustri. Råvarer til treforedling, spon- og fiberplater og energiprodusenter. Energi (varme) Bedriftene 90 bedrifter 90 prosent av norsk produksjon Lokalisert nær råvaren Ansatte Trelastindustrien: 5000 årsverk. Totalt i tremekanisk industri: årsverk Energi til produksjon: 72 % bioenergi 25 % vannkraft 3 % fossilt Omsetning Skogbruk, trelast- og trevareindustri og treforedlingsindustrien produserte varer for i underkant av 46 mrd. kroner i ( St.meld ) 4

5 Bringo Sag & Høvleri AS Hollekve Sag Johan G. Olsen AS Langmorkje Almenning Skogmo Bruk AS Stangeskovene AS

6 Omsetning i næringen 6

7 Varestrømmen i trelastindustrien Trelast 51 % ¾ byggtre ¼ halvfabrikata* Celluloseflis 26 % Spesialprodusert for papirproduksjon Sagflis 14% Til plateproduksjon Tørre biprodukter 4 % Til annen industri og energi Tørkesvinn mm. 5 % I alt 100% Sagtømmer * 20 prosent av trelasten eksporteres I tillegg kommer ½ mill. kubikkmeter bark. Barken nyttes til energiproduksjon (80 %) og jordforbedring/hage/spesialprodukter (20 %) 7

8 Skogbasert industri er konkurranseutsatt Tre og skognæringen, en del av global industri Aktivitetsnivået i bygge- og anleggsmarkedet Høyt norsk kostnadsnivå Norsk markedet er attraktivt Topografi Myndighetsbestemte rammebetingelser Mange og sterke særinteresser 8

9 Skogtilstanden i Skandinavia De ressursmessige forutsetninger for skogindustriell virksomhet i Norge er gode. Kartet: Jo mørkere farge, desto mer hogstmoden skog. Vi avvirker mindre enn 40 prosent av tilveksten i skogen i Norge! 9

10 Myndighetsbestemte rammebetingelser «NÆRINGEN HAR FÅTT DET MAN HAR BEDT OM»?? Tiltakspakke for skogsektoren 750 mill. NTP Revidert nasjonalbudsjett Forskning og innovasjonsmidler Infrastruktur tiltak 16 flaskehalser 6 er utbedret 8 er i prosess for utbedring jfr. 90 mill. i revidert nasjonalbudsjett 2 gjenstår Tømmerkaier, taubaner, rehabilitering av eksisterende skogsbilveier 24 meter og 60 tonn for tømmer i prosess Skatt Redusert selskapsskatt på overskudd 1% 1 0

11 Hvorfor er ikke tiltakene tilstrekkelige? Krisen er akutt Tiltakene som er iverksatt er langsiktige 11

12 Innovasjon og forskning når vil vi se resultater? 500 mill. Investinor: Hensikt er å få fram nye og lønnsomme bedrifter, i følge regjeringen, MEN: Innovasjon tar tid. Innovasjon forutsetter at det holdes liv i næringen nå, slik at vi kan skape lønnsomhet i fremtiden. Kapitalen finner det ikke lønnsomt å investere i en næring som ikke har konkurransedyktige rammebetingelser. 12

13 Samferdsel Infrastrukturutbedringer er årelange prosesser Fortsatt ulike konkurransevilkår mellom Norge og Sverige ( 24 meter/ 60 tonn på all transport) Lokale vurderinger skaper usikkerhet Dispensasjoner fremfor varige løsninger = usikkerhet NTP, regjeringsskifte?? Transportøkonomien følger av myndighetsbestemte rammebetingelser, som påvirker konkurranseevnen 13

14 Skatt Avskrivningsregler og eiendomsskatt for verk og bruk gir utilsiktede virkninger: Avskrivningsregler: Må sees i sammenheng med behov for produktutvikling Teknologisk levetid er et viktig element, i forhold til stadige nye krav og regler. Generell levetid er utgått på dato! Kommunal eiendomsskatt: Fastsettelse av verdi mangler en felles norm Lokale variasjoner skaper store forskjeller Eiendomsskatt på maskiner og utstyr Nærings fiendtlig Uforutsigbarhet Det må gjøres lønnsomt å investere i en grønn økonomi, slik at fornybare ressurser tas i bruk og sikrer fremtidige arbeidsplasser og verdiskaping. 14

15 Fornybare ressurser, fremtidens energiløsninger og økonomiske rammebetingelser Stimulere til bruk ikke til produksjon av biomasse. (Råvaretilgangen er ikke problemet!) Bruk av fornybare bygningsmaterialer. Stimulere bruk av fornybare ressurser. Vannbåren varme, fjernvarme og nærvarme. Skogen binder i dag 50% av menneskeskapt CO2. Kommunenes rolle, klimaplaner gode intensjoner ikke fulgt opp! 15

16 Selvkritikk All utvikling starter med evnen til å ta selvkritikk, og å lære av hva som ikke har fungert. Verdikjeden skognæringen består av mange aktører, og næringen preges derfor av sterke særinteresser. Skal vi snu utviklingen, må det samarbeides gjennom hele verdikjeden. Budskapet fra næringen har vært utydelig, og bidratt til manglende politisk forståelse og medført «feil akutt medisin». 16

17 Helhetlig politikk for skognæringen! Regjeringen tar til ordet for at verdikjeden skog gjøres til nasjonal satsingsområde gjennom SKOG 22 viktig fordi: Verdiskaping og arbeidsplasser Distriktene Fornybare ressurser Fornybare bygningsmaterialer Fornybar energi Landet gror igjen levende kulturlandskap Verdikjeden skog og tre er viktig for å løse klimautfordringer Langsiktig næringsutvikling gjennom SKOG 22 TREINDUSTRIEN VIL VÆRE MED I ET SAMARBEIDE SAMMEN MED ARBEIDSTAKERSIDEN! 17

18 SKOG 22 etablering av en grønn industriell plattform! Verdikjeden skog kan gjøres til nasjonal satsingsområde gjennom SKOG 22: Næringsmeldingen «Et mangfold av vinnere», er ikke behandlet i Stortinget. = USIKKERHET 18

19 SAMARBEID MØTE 20 august: Treindustrien Fellesforbundet LO Norsk bioenergiforening (NOBIO) Skogeierforbundet Norskog Treforedlingsindustrien 19

20 -og alt henger sammen med alt! IKKE LA NORGE RÅTNE PÅ ROT! 20