Prosjekt KlimaTre resultater så langt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjekt KlimaTre resultater så langt"

Transkript

1 Prosjekt KlimaTre resultater så langt SKOG OG TRE 2012 Clarion Hotel Oslo Airport, Per Otto Flæte

2 Mål Dokumentere de skogbaserte verdikjedene i Norge sin betydning for klima og verdiskaping Utvikle morgendagens miljøvennlige løsninger for trebyggeri gjennom økt kunnskap om trekonstruksjoners miljøpåvirkning i et livsløpsperspektiv. Treindustrien/CEI-Bois

3 Skog Bioenergi Mek. treindustri Treforedling Foredling i verdikjede Foredling i verdikjede Foredling i verdikjede Klima- og verdiregnskap Klima- og verdiregnskap Klima- og verdiregnskap Helhetlig analyse av klimaeffekt og verdiskaping Gjensidig avhengighet mellom verdikjedene

4 Klima og energibruk Kilde: IEA

5 Energikilder globalt og i norsk trelastindustri %

6 Skogsektorens rolle i klimasammenheng Minimere klimagassutslipp til atmosfæren Maksimere karbonlager Bioenergi Fossil energi Annen arealbruk Skogøkosystemer Trebaserte produkter Andre produkter Arealbrukssektor Skogsektor Samfunnets behov for produkter Kilde: IPCC Fourth Assessment Report

7 Tremekanisk industri Næringen viktig i klimasammenheng fordi produktene kan erstatte klimaintensive produkter Gjennomsnittlig reduksjon av klimagassutslipp ved å bruke trevirke i stedet for andre byggematerialer: 1,6 tonn CO 2 -ekv/m 3 * 3,7 mill tonn CO 2 -ekv (samlet for Norge ved årlig trelastforbruk på 2,3 mill m 3 ) NB! Viktig å utnytte energien i materialene ved endt livsløp *Sathre, R. & O Connor, J A synthesis of Research on Wood Products and Greenhouse Gas Impacts, 2nd Edition, FPInnovations, Technical report TR-19R.

8 Faktorer som påvirker treprodukters klimaprofil Unngå deponering av trevirke

9 Klimagassutslipp CO 2 -ekv Kilde: SSB

10 Utslipp av ulike klimagasser fra tremekanisk industri

11 Faktorer som påvirker treprodukters klimaprofil Unngå deponering av trevirke Transportavstand

12 Skurlast (kg CO 2 -ekv/m 3 )

13 Kobberimpregnert (kg CO 2 -ekv/m 3 )

14 Faktorer som påvirker treprodukters klimaprofil Unngå deponering av trevirke Transportavstand Produktenes levetid Hyppig vedlikehold/utskifting øker klimagassutslippene

15 Skog Bioenergi Mek. treindustri Treforedling Foredling i verdikjede Foredling i verdikjede Foredling i verdikjede Klima- og verdiregnskap Klima- og verdiregnskap Klima- og verdiregnskap Helhetlig analyse av klimaeffekt og verdiskaping Gjensidig avhengighet mellom verdikjedene

16

17 Bakgrunn for prosjektet Både nasjonale, regionale og lokale myndigheter står i de kommende år overfor en stor oppgave, når en rekke ambisiøse klimapolitiske målsetninger skal innfris. I følge St. meld. nr 39 er skogsektoren tiltenkt en viktig rolle i å bidra til verdiskaping og reduserte klimagassutslipp. Dette er en kompleks oppgave, fordi målsetningene på klimaområdet skal ses i sammenheng med miljø- og næringsmessige mål. Det er derfor et stort behov for en forskningsmessig innsats som kan gi myndigheter, forvaltning og næringsaktører verktøy til å finne de nødvendige, helhetsorienterte løsningene. Sterkere fokus på klimasammenhenger bidrar til økt behov for dokumentasjon av klimapåvirkning som mål for hvor bærekraftig en bedrift eller et produkt er. Det er derfor viktig å etablere en slik dokumentasjon for å kunne være konkurransedyktig i fremtiden. For en bedrift vil det innebære å kunne framskaffe dokumentasjon av klimapåvirkningen frem til produktet når kunden (vugge til port), samt for hele livsløpet til produktet (vugge til grav). Her må også klimapåvirkning for alternative produkter kartlegges for å kunne evaluere substitusjonseffekter. Kunnskap om miljøeffekter gir også den enkelte produsent eller leverandør et incitament til å forbedre egne produksjonprosesser og produkt, og bruke dette til markedsmessige fortrinn. For best mulig å kunne utnytte de skogbaserte verdikjedene i kampen mot klimaendringer, vil det også være nødvendig med en helhetlig analyse av bruken av skogressursene, både med hensyn på klimapåvirkning og verdiskaping. Her er det ikke tilstrekkelig å vurdere et utvalg av enkeltprodukter eller en begrenset gruppe produkter, men det må gjennomføres analyser av den samlede ressursanvendelsen og forvaltningen av skogarealet.

18 Delmål Utvikle et helhetlig klima- og verdiskapingsregnskap i de tre verdikjedene bioenergi, tremekanisk industri og treforedlingsindustri basert på kvalitetssikrede data og modeller. Utvikle et verktøy som gjør bedrifter i stand til å lage et eget regnskap for klimapåvirkning og verdiskaping, samt å kommunisere bedriftens klimaprofil og betydning (verdiskaping) til viktige målgrupper (kunder, ansatte, potensielle arbeidstakere, skoler, lokalsamfunn, politikere m.m). Analysere den gjensidige avhengigheten mellom verdikjedene og hvordan dette påvirker regnskapene for klima- og verdiskaping. Analysere samsvar mellom verdiskaping og klimaeffekt på produktnivå i de skogbaserte verdikjedene. Evaluere hvilken bruk av skogressursene som samlet sett gir best klimatilpasning basert på data fremkommet i prosjektet. Evaluere ulike scenarioer knyttet til fremtidig tømmeravvirkning og rammebetingelser for bedrifter i de skogbaserte verdikjedene. Etablere nødvendig dokumentasjon for å vurdere trekonstruksjoners miljøpåvirkning over livsløpet, både alene og i samspill med andre materialer, ved hjelp av livsløpsvurderinger (Life Cycle Assessment LCA). Utrede miljømessige konsekvenser for trekonstruksjoner ved nye rammebetingelser, som for eksempel nye krav til energieffektivitet i bygg. Videreutvikle kunnskap om miljømessig forbedringspotensial i næringsaktørenes produkter og produksjon. Bidra til at miljøfaktorer kan inngå som beslutningsgrunnlag ved valg av strategier.

De første resultater fra KlimaTre

De første resultater fra KlimaTre De første resultater fra KlimaTre GF Treindustrien/Treteknisk Ålesund 2011-05-27 Per Otto Flæte Prosjektinfo Brukerstyrt innovasjonsprosjekt (BIP) Prosjektansvarlig: Norges Skogeierforbund Varighet: 4

Detaljer

Jostein Byhre Baardsen

Jostein Byhre Baardsen Trebruk for bedre klima og verdiskaping Jostein Byhre Baardsen Adm. direktør Treteknisk Styreleder Treforsk Medlem Scientific Council, Forest Based Technology Platform Medlem av Skognæringens forskningsgruppe

Detaljer

SEMINAR OM BRUK AV LØVTRE I BYGG

SEMINAR OM BRUK AV LØVTRE I BYGG SEMINAR OM BRUK AV LØVTRE I BYGG 2010-11-19 Per Otto Flæte Prosjektinfo Brukerstyrt innovasjonsprosjekt (BIP) Prosjektansvarlig: Norges Skogeierforbund Varighet: 4 år (2010 2013) Budsjett: 30 mill NOK

Detaljer

Muligheter for verdiskaping basert på skogen som fornybar ressurs

Muligheter for verdiskaping basert på skogen som fornybar ressurs ibr1 Muligheter for verdiskaping basert på skogen som fornybar ressurs Foredrag på Mulighetskonferansen 12.februar 2007 Statssekretær Ola T. Heggem Lysbilde 1 ibr1 Ingun Therese Braanaas; 06.02.2007 Regjeringens

Detaljer

LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE»

LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE» LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE» Metode, forutsetninger og scenariebygging Fase 1 av 2 Gaute Finstad (AT Biovarme) Per Arne Kyrkjeeide (Teknova) Christian Solli,

Detaljer

LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE»

LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE» LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE» Metode, forutsetninger og scenariebygging Fase 1 av 2 Gaute Finstad (AT Biovarme) Per Arne Kyrkjeeide (Teknova) Christian Solli,

Detaljer

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene

Detaljer

EPD FOR TREPRODUKTER Massivtre, Limtre, I- bjelke og Iso3

EPD FOR TREPRODUKTER Massivtre, Limtre, I- bjelke og Iso3 EPD FOR TREPRODUKTER Massivtre, Limtre, I- bjelke og Iso3 Silje Wærp, SINTEF Byggforsk Seminar Tre- Miljø-byggeri- Bygg reis deg 22. sept Livsløp for tre Ref. Treindustrien /CEI-Bois Livsløpsvurdering-

Detaljer

Innhold. Bakgrunn. Metode. Resultater

Innhold. Bakgrunn. Metode. Resultater Miljønytten ved fjernvarmesystemene i Trondheim Sissel Hunderi Innhold Bakgrunn Metode Dokumentasjon Resultater Bakgrunn Dokumentere miljøgevinst av: Avfallsforbrenning Fjernvarmesystemet i Trondheim Dokumentasjon

Detaljer

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål Kunnskapsstatus og viktige forskningsbehov innen bioenergi og klimagassutslipp 11. oktober 2007, Ås Hanne Sjølie, Institutt for naturforvaltning,

Detaljer

Skogbaserte verdikjeder

Skogbaserte verdikjeder Skogbaserte verdikjeder Landbruksstrategi og Regionalt bygdeutviklingsprogram For Buskerud Andreas Sundby Fornybare ressurser i en verdikjede som omfatter både skogbruk og industri 2 Politiske dokumenter

Detaljer

Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa?

Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa? Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa? Hvordan bidrar skogen til økt CO 2 binding, og hva betyr skog- og trebruk i innlandet? Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet Hva

Detaljer

Melding om kystskogbruket skritt videre

Melding om kystskogbruket skritt videre Melding om kystskogbruket 2015 skritt videre Kystskogbruket - Store muligheter De 10 kystfylkene fra Vest-Agder til Finnmark 45 % av Norges produktive skogareal - hvorav 42 % hogstmoden skog balansekvantum

Detaljer

Miljødeklarasjoner for trelast

Miljødeklarasjoner for trelast Miljødeklarasjoner for trelast Treforsk seminar, Bygg Reis Deg Lillestrøm, 22. september 2009 Catherine Grini 1 Livsløp for tre Ref. Treindustrien /CEI-Bois 2 Inngangsfaktorer Ressurser (eks. skog, malm,

Detaljer

Skogbruk og klimapolitikk

Skogbruk og klimapolitikk Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi

Detaljer

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler Planteforsyning -Politiske føringer og signaler Frode Lyssandtræ, Kystskogbruket, 8. juni 2016 Planting og planteforedling har en lang historie 2 Planting gjøres fortsatt for å bygge opp ny skog hos den

Detaljer

Øko-effektive verdikjeder

Øko-effektive verdikjeder 1 Øko-effektive verdikjeder SMARTLOG, 4. desember 2007 Ottar Michelsen Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2

Detaljer

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016 Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016 (Høringsdokument) Forslag til trebru over Mjøsa (Kilde: Statens vegvesen) Skogen skal gi vekst i Innlandet FORORD Strategi for skog- og

Detaljer

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009 Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før

Detaljer

Næringslivet tar utfordringen. Åge Skinstad, regiondirektør NHO Innlandet

Næringslivet tar utfordringen. Åge Skinstad, regiondirektør NHO Innlandet Næringslivet tar utfordringen Åge Skinstad, regiondirektør NHO Innlandet 28.03.17 Næringslivet tar utfordringen Innlandet har: 28 % av landets totale skogressurser 40 % av landets avvirkning for salg 42

Detaljer

Vinnerplanen, hvorfor skal vi tenke livsløp og miljøregnskap?

Vinnerplanen, hvorfor skal vi tenke livsløp og miljøregnskap? Tekset 2016 Vinnerplanen, hvorfor skal vi tenke livsløp og miljøregnskap? Erik Skontorp Hognes, SINTEF Fiskeri og havbruk, Forskningsbasert Rådgivning 1 Meny Hva er miljøregnskap? Verktøyet LCA LCA innen

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

FOKUS på tre. Miljødeklarasjoner for tre og trebaserte produkter

FOKUS på tre. Miljødeklarasjoner for tre og trebaserte produkter Nr. 58 FOKUS på tre Miljødeklarasjoner for tre og trebaserte produkter Miljøegenskaper i et livsløpsperspektiv Opptak og utslipp av biogent karbon Utvikling av miljødeklarasjoner Sammenligning av produkter

Detaljer

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Østerdalskonferansen, 6. mars 2014 Disposisjon CO 2 -opptak

Detaljer

Tittel: SAKSPROTOKOLL - MELDING OM KYSTSKOGBRUKET 2015 Behandling:

Tittel: SAKSPROTOKOLL - MELDING OM KYSTSKOGBRUKET 2015 Behandling: 1 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 09.06.2015 Sak: 55/15 Resultat: Innstilling enst. vedtatt Arkivsak: 15/7982 Tittel: SAKSPROTOKOLL - MELDING OM KYSTSKOGBRUKET 2015 Behandling: Votering: Innstillingen

Detaljer

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK Mie Fuglseth, Siv.ing. Miljørådgiver, Asplan Viak ASPLAN VIAK 15.02.2017 AGENDA Hva er klimagassberegninger? Lier kommunes klimafotavtrykk Klimagassutslipp fra energibruk

Detaljer

Markedskrav og klimaregnskap

Markedskrav og klimaregnskap 18.11.2015 Markedskrav og klimaregnskap Erik Skontorp Hognes, SINTEF Fiskeri og havbruk, Forskningsbasert rådgivning. 1 Agenda Krav om miljø og klimaregnskap i EU markedet Enkelt klimaregnskap for norsk

Detaljer

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement 3 Det kongelige landbruks- og matdepartement 4 Det kongelige landbruks-

Detaljer

St. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009

St. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 St. meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 Klimautfordringene Temperaturen øker

Detaljer

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil

Detaljer

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av

Detaljer

Tre og miljø livsløpsvurderinger og klimagassutslipp

Tre og miljø livsløpsvurderinger og klimagassutslipp Tre og miljø livsløpsvurderinger og klimagassutslipp Lars Tellnes, Treteknisk TREseminar 1/12: Bærekraftig bygg planlegging, verktøy og bruk av tre 2-3.2.12 - Statens hus, Trondheim Agenda Generelt skogbruk,

Detaljer

Skogkulturens plass i klimapolitikken -Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk

Skogkulturens plass i klimapolitikken -Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk -Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk Jon Olav Brunvatne, Vårsamling Elgstua Elverum 5. april 2016 Statsbudsjettet 2016 Over KLDs budsjetter:

Detaljer

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge Skog og Tre 2014 Gardermoen, 28. mai 2014 CenBio- utsikter for bioenergi i Norge Odd Jarle Skjelhaugen Nestleder CenBio Bioenergirelevante foresights Forskningsrådet 2005 Energi 2020+ Energieffektivisering,

Detaljer

Lille grønne www.trefokus.no www.treindustrien.no www.treteknisk.no www.skog.no

Lille grønne www.trefokus.no www.treindustrien.no www.treteknisk.no www.skog.no Treindustriens Lille grønne www.trefokus.no www.treindustrien.no www.treteknisk.no www.skog.no Innhold Hvorfor Treindustriens lille grønne? 2 Miljøargumenter hvorfor bruke tre? 3 Treets miljøegenskaper

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater

Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater Hanne K. Sjølie (UMB) Greg Latta (OSU) Birger Solberg (UMB) Skog og Tre Gardermoen 5. juni 2013 2111 2005 Outline Albedo i boreal skog

Detaljer

Administrerende direktør Heidi E.F. Kielland Hønefoss, 15.august 2013

Administrerende direktør Heidi E.F. Kielland Hønefoss, 15.august 2013 Administrerende direktør Heidi E.F. Kielland Hønefoss, 15.august 2013 1 Treindustri er primært en byggevareindustri 2 Skogressursene viktig for Norge Skogressursene er fornybare og skogbruk er en viktig

Detaljer

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Møte 17.02.10 Nasjonale og regionale premisser og prosjektplaner Utfordringer og muligheter må vurderes ut fra:

Detaljer

Norsk Skogforum - 2012. heading

Norsk Skogforum - 2012. heading Norsk Skogforum - 2012 heading Hva utfordrer Norsk treforedlingsindustri, hvilke strategiske trekk blir gjort og hva er konsekvensene for virkes-markedet? Agenda Borregaaard kort Utfordringer for norsk

Detaljer

CO 2 -UTSLIPP & REDUKSJONSMULIGHETER I BYGG OG ANLEGG

CO 2 -UTSLIPP & REDUKSJONSMULIGHETER I BYGG OG ANLEGG CO 2 -UTSLIPP & REDUKSJONSMULIGHETER I BYGG OG ANLEGG Mie Fuglseth, Siv.ing. Miljørådgiver, Asplan Viak ASPLAN VIAK 23.02.17 AGENDA Hvordan klimagassutslipp regnes geografisk og fotavtrykk Norges klimagassutslipp

Detaljer

Livsløpsvurdering (LCA) av tømmer - fra frø til sagbruk

Livsløpsvurdering (LCA) av tømmer - fra frø til sagbruk Livsløpsvurdering (LCA) av tømmer - fra frø til sagbruk Per Otto Flæte Norsk Treteknisk Institutt Livsløpsvurdering (Life Cycle Assessment, LCA) tar for seg miljøaspektene og mulige miljøpåvirkninger (f.eks.bruk

Detaljer

NTNU Bærekraft - Samarbeidsprosjekt Bærekraftig treindustri

NTNU Bærekraft - Samarbeidsprosjekt Bærekraftig treindustri NTNU Bærekraft - Samarbeidsprosjekt Bærekraftig treindustri Tom Johnstad, NTNU Østerdalskonferansen 2016 Knowledge for a better world NTNU et fantastisk mulighetsrom Norges største universitet 39.000 studenter,

Detaljer

Skognæringens forskningsgruppe

Skognæringens forskningsgruppe Skognæringens forskningsgruppe Etablering og implementering av en nasjonal forskningsagenda for norsk skogbasert sektor Prosjektnr: 186609/I40 Philip André Reme Skognæringens forskningsgruppe Hovedmål:

Detaljer

Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff?

Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff? Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff? Per Kristian Rørstad Fakultet for Miljøvitenskap og Naturforvaltning

Detaljer

BIOSUSTAIN BIOMAR BÆREKRAFTIG UTVIKLING STANDARDEN ER SATT FOR BÆREKRAFTIG HAVBRUK

BIOSUSTAIN BIOMAR BÆREKRAFTIG UTVIKLING STANDARDEN ER SATT FOR BÆREKRAFTIG HAVBRUK BIOSUSTAIN BIOMAR BÆREKRAFTIG UTVIKLING STANDARDEN ER SATT FOR BÆREKRAFTIG HAVBRUK Hva er BioSustain BioSustain er BioMars konsept og program for forbedring av bærekraft i verdikjeden fra krybbe til grav,

Detaljer

Planforslag på høring: Regional plan klima og energi Sør-Trøndelag. Chin-Yu Lee, STFK Høringsseminar

Planforslag på høring: Regional plan klima og energi Sør-Trøndelag. Chin-Yu Lee, STFK Høringsseminar Planforslag på høring: Regional plan 2015-2020 klima og energi Sør-Trøndelag Chin-Yu Lee, STFK Høringsseminar 16.04.2016 Vedtatt i desember 2009 Rulleringsarbeid gir anledning til å oppdatere, evaluere

Detaljer

Forestia - Eksportbedrift med mange og store utfordringer

Forestia - Eksportbedrift med mange og store utfordringer Forestia - Eksportbedrift med mange og store utfordringer Arena Innlandet 30. August 2012 Byggma ASA Huntonit AS, Vennesla Forestia AS, Braskereidfoss Fibo-Trespo AS, Lyngdal Forestia AS, Kvam Masonite

Detaljer

Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge

Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge og Andreas Brekke Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge Ecohz er leverandør av klimaregnskapet. Østfoldforskning har stått for det vitenskapelige arbeidet. Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia

Detaljer

Prosjekt «Økt bruk av tre i Nordland»

Prosjekt «Økt bruk av tre i Nordland» Prosjekt «Økt bruk av tre i Nordland» Stein-Petter Hillestad Prosjektleder Seminar Bærekraft i skog og bygg Mosjøen 20.10.2015 Agenda Prosjektet Virkemidler Forankringer Eksempler Sikkerhet: Verdens (foreløpig)

Detaljer

tirsdag 23. november 2010 BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI

tirsdag 23. november 2010 BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI ZERO10 - Clarion Hotel Oslo Airport DAGENS TEKST: - BFO - BIOFYRINGSOLJE -> 100% BIOENERGI - KONVERTERING TIL BFO - SAMARBEID - LEVERANDØR & KUNDE - VEIEN VIDERE!

Detaljer

Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen 31. mai og 1. juni

Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen 31. mai og 1. juni Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen 31. mai og 1. juni Velkommen til Skog og tre 2011 Johan C. Løken Styreleder i Det norske Skogselskap og Norsk Skogmuseum - Hele skogsektorens møteplass - Over 450

Detaljer

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. april 2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er

Detaljer

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Bioenergi i lavutslippssamfunnet Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere

Detaljer

Kjersti Folvik. Norwegian Wood - konferansen Stavanger, 14. November 2008. SINTEF Byggforsk

Kjersti Folvik. Norwegian Wood - konferansen Stavanger, 14. November 2008. SINTEF Byggforsk Kjersti Folvik Norwegian Wood - konferansen Stavanger, 14. November 2008 SINTEF Byggforsk 1 MIKADO i et nøtteskall Dokumentere miljøegenskapene til tre og trebaserte produkter Miljøvurdering Miljødeklarasjoner

Detaljer

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad Anvendelse av biomasse fra skogen Elin Økstad Skog er definert som en betinget fornybar ressurs Skog er definert som en betinget fornybar ressurs siden volumet i skogen vil gjenvinnes dersom det sørges

Detaljer

Standardisert trebyggeri gir direkte og klar effekt på klimagassutslippene. Industrielle løsninger i tre er effek0ve, lønnsomme og miljøvennlig.

Standardisert trebyggeri gir direkte og klar effekt på klimagassutslippene. Industrielle løsninger i tre er effek0ve, lønnsomme og miljøvennlig. Standardisert trebyggeri gir direkte og klar effekt på klimagassutslippene Industrielle løsninger i tre er effek0ve, lønnsomme og miljøvennlig. 1 Tre er miljøvennlig Å forkynne i de9e fora at tre er miljøvennlig

Detaljer

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Østerdalskonferansen, 9.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanels 5. hovedrapport viser

Detaljer

Rammebetingelser for tre

Rammebetingelser for tre Rammebetingelser for tre Innlegg på seminar «Tidsperspektivet og andre forutsetninger ved LCA av byggematerialer» Lars G. F. Tellnes Norsk Treteknisk Institutt Næringslivets hus, Oslo 21. november, 2016

Detaljer

Mat og miljøpåvirkning - perspektiver fra TINE

Mat og miljøpåvirkning - perspektiver fra TINE Mat og miljøpåvirkning - perspektiver fra TINE Christoffer Fremstad FoU-sjef avd. Ansvarlig produksjon TINE SA Høstseminaret 2012: Norsk forening for ernæringsfysiologer Norges idrettshøyskole 30. November

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap Skog og Tre 2011 Substitusjon

Detaljer

Miljødokumentasjon av byggematerialer, MIKADO-prosjektet

Miljødokumentasjon av byggematerialer, MIKADO-prosjektet Miljødokumentasjon av byggematerialer, MIKADO-prosjektet Kjersti Folvik Tre Miljø Innovasjon TREFF Tre For Fremtiden 21. og 22. oktober 2008 Radisson SAS Airport Hotel, Gardermoen 1 Byggsektoren: 40% bransjen

Detaljer

Treindustriens. Lille grønne. www.trefokus.no www.treindustrien.no www.treteknisk.no www.skog.no

Treindustriens. Lille grønne. www.trefokus.no www.treindustrien.no www.treteknisk.no www.skog.no Treindustriens Lille grønne Mai 2013 www.trefokus.no www.treindustrien.no www.treteknisk.no www.skog.no Innhold Treindustriens lille grønne 2 Hvorfor bruke tre? 3 Treets miljøegenskaper 5 Skogen og trevirkets

Detaljer

Helhetlig forvaltning av skog i et klima-, energi- og miljøperspektiv

Helhetlig forvaltning av skog i et klima-, energi- og miljøperspektiv Helhetlig forvaltning av skog i et klima-, energi- og miljøperspektiv Erfaringer fra KlimaReg-prosjektet i Fredrikstad og Østfold Forsker Ellen Soldal og professor Ole Jørgen Hanssen Presentasjon Klimasmart

Detaljer

Østerdalen stedet for nye grønne næringer?

Østerdalen stedet for nye grønne næringer? Østerdalen stedet for nye grønne næringer? Østerdalskonferansen 2013 Administrerende direktør Richard Heiberg Grønne næringer Hva er det? Skogbruk Skogsdrift/Avvirkning/Omsetn Jakt/fiske Rekreasjon Foredling

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Regjeringens målsetting. Statssekretær Anita Utseth (Sp) Oslo, 23. mars 2007

Regjeringens målsetting. Statssekretær Anita Utseth (Sp) Oslo, 23. mars 2007 Regjeringens målsetting for CO 2 -fangst og -deponering Statssekretær Anita Utseth (Sp) Oslo, 23. mars 2007 Ambisiøse mål i energi- og miljøpolitikken Regjeringen vil opprettholde verdiskapingen i olje-

Detaljer

Innblikk i 22 år med miljødokumentasjon fra 1993 til 2015 - hva har skjedd og hvorfor?

Innblikk i 22 år med miljødokumentasjon fra 1993 til 2015 - hva har skjedd og hvorfor? Innblikk i 22 år med miljødokumentasjon fra 1993 til 2015 - hva har skjedd og hvorfor? BREEAM-NOR Et innblikk fra materialsiden Jan Eldegard, Byggutengrenser 10.02.2015 1 Eksperter i team er et yrkesforberedende

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Hvorfor arbeide med miljødeklarasjoner? produsentens erfaringer Markedsdir. Hallvard Thomassen

Hvorfor arbeide med miljødeklarasjoner? produsentens erfaringer Markedsdir. Hallvard Thomassen Moelven Limtre Hvorfor arbeide med miljødeklarasjoner? produsentens erfaringer Markedsdir. Hallvard Thomassen 1 Hvorfor arbeide med miljødeklarasjoner? Litt om.. - Utfordringer, globalt og for mekanisk

Detaljer

Regionalplan for energi og klima i Rogaland Seminar

Regionalplan for energi og klima i Rogaland Seminar Regionalplan for energi og klima i Rogaland Seminar 14.01.10 Utfordringer og muligheter innen bygg og anlegg Miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Utfordringer og muligheter må vurderes ut fra: Hvor

Detaljer

Klima og skog de store linjene

Klima og skog de store linjene Klima og skog de store linjene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Klimasmart landbruk, Rakkestad 15.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanel FNs klimapanels 5. hovedrapport viser

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Globale utslipp av klimagasser

Globale utslipp av klimagasser Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Miljøgevinstene ved å bygge i tre

Miljøgevinstene ved å bygge i tre 11.November 2014 Miljøgevinstene ved å bygge i tre Kari Sørnes, siv. ing. Energi og Miljø Forsker, SINTEF Byggforsk Tre er i vinden! (Bjørk i storm, J.C. Dahl, 1849) 1 SINTEF Byggforsk har et sterkt faglig

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst?

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Foredrag på WWF-seminar Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå 13. desember 11 1 Bakgrunn Råd fra en rekke forskere

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge

Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge UMB, 12.02.10 Om lag 70% er grasarealer i verden - og i Norge Utgangspunktet er mao. nokså likt 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Detaljer

Har du spørsmål kan du kontakte oss ved å sende e-post til eller ringe

Har du spørsmål kan du kontakte oss ved å sende e-post til eller ringe Hedmark fylkeskommune Postboks 4404, Bedriftssenteret 2325 HAMAR Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Høringsinnspill til NOU 2015:15 Sett pris på miljøet Vedlagt følger brev fra Hedmark fylkeskommune.

Detaljer

Trenger verdens fattige norsk olje?

Trenger verdens fattige norsk olje? 1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale

Detaljer

Melding om Kystskogbruket (2015) - Oppfølging av ny melding. v/stein Bomo fylkesskogmeister

Melding om Kystskogbruket (2015) - Oppfølging av ny melding. v/stein Bomo fylkesskogmeister Melding om Kystskogbruket (2015) - Oppfølging av ny melding v/stein Bomo fylkesskogmeister 06.03.2014 1 Kystskogmeldinga 2015 Byggjer på Kystskogmeldinga 2008, erfaringar og resultat frå oppfølgingsarbeidet

Detaljer

VEAS har mål om 5% kutt i klimagassutslipp. Hvordan har vi gått fram, og klarer vi målet?

VEAS har mål om 5% kutt i klimagassutslipp. Hvordan har vi gått fram, og klarer vi målet? VEAS har mål om 5% kutt i klimagassutslipp Hvordan har vi gått fram, og klarer vi målet? Om VEAS VEAS er et interkommunalt samarbeid som eies av kommunene Asker, Bærum og Oslo. Avløpsvann fra mer enn 600.000

Detaljer

Bærekraftig produksjon av produkter med lang levetid

Bærekraftig produksjon av produkter med lang levetid Bærekraftig produksjon av produkter med lang levetid Børge Heggen Johansen Leder for miljø og samfunnsansvar Avfallskonferansen 2013 Kort om Ekornes Nøkkeltall 2012 Omsetning 2762,7 MNOK Resultat 399,0

Detaljer

Hvordan beregner vi asfaltens miljøpåvirkning Klimakalkulator og EPD

Hvordan beregner vi asfaltens miljøpåvirkning Klimakalkulator og EPD Hvordan beregner vi asfaltens miljøpåvirkning Klimakalkulator og EPD Asfaltdagen 2015 29.01.15. Roar Telle Veiteknisk Institutt MILJØVENNLIGE ANSKAFFELSER Skal miljøparametere være et tildelingskriterium

Detaljer

«Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, 16.10.13 Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS

«Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, 16.10.13 Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS «Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, 16.10.13 Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS Skognæringa samarbeider for økt aktivitet og verdiskaping Skognæringa i Trøndelag et samarbeidsforum

Detaljer

LIVSLØPSVURDERINGER (LCA)

LIVSLØPSVURDERINGER (LCA) LIVSLØPSVURDERINGER (LCA) E T N Y T T I G V E R K T Ø Y F O R B R A N S J E N O D D B J Ø R N DA H L S T R Ø M B YG G AV FA L L S KO N F E R A N S E N 2 0 1 6 - S I R K U L Æ R Ø KO N O M I AGENDA UTVIKLING

Detaljer

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Klima- og energiplanlegging I Bodø kommune Eirik Sivertsen, leder av planutvalget og bystyrets komite for plan-, nærings- og miljøsaker Bystyrets

Detaljer

SKOG22 www.skog22.no

SKOG22 www.skog22.no SKOG22 www.skog22.no SKOG22 Strategi for å styrke konkurranseevnen i skognæringen SKOG22 Bakgrunn for satsingen Fra Regjeringsplattformen SKOG22 Bakgrunn for satsingen Stabil avvirkning, ressurstilgangen

Detaljer

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum 03.05.16 Klima og energiplanlegging i Tidlig ute: Klima og energiplan

Detaljer

Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia

Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia og Andreas Brekke Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia Ecohz er leverandør av klimaregnskapet. Østfoldforskning har stått for det vitenskapelige arbeidet. Sammendragsrapport Klimaregnskap

Detaljer

Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater og videre utvikling

Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater og videre utvikling Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater og videre utvikling Zdena Cervenka, Forskning og samfunn, Statsbygg Norge www.klimagassregnskap.no Riving Arealbruk Hva kan vi bruke verktøyet til? Hvilken

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Skogforum Honne 5.11.2014

Skogforum Honne 5.11.2014 SKOG 22 Arbeidsgruppe Fiber Skogforum Honne 5.11.2014 Gudbrand Rødsrud Teknologidirektør Forretningsutvikling Borregaard AS SKOG22 Arbeidsgruppe Fiber og bioraffineri Borregaard AS, Gudbrand Rødsrud Technology

Detaljer

Dokumentasjon av miljøegenskaper en nødvendighet for framtiden

Dokumentasjon av miljøegenskaper en nødvendighet for framtiden Dokumentasjon av miljøegenskaper en nødvendighet for framtiden Silje Wærp silje.waerp@sintef.no Tid for tre - tre for tiden Trondheim, 30. oktober 2008 1 2 Byggesektoren: 40% bransjen Energibruk Produserte

Detaljer

Kjersti Folvik. Norwegian Wood - konferansen Stavanger, 14. November 2008. SINTEF Byggforsk

Kjersti Folvik. Norwegian Wood - konferansen Stavanger, 14. November 2008. SINTEF Byggforsk Kjersti Folvik Norwegian Wood - konferansen Stavanger, 14. November 2008 1 MIKADO i et nøtteskall Dokumentere miljøegenskapene til tre og trebaserte produkter Miljødeklarasjoner (EPD) Miljø som konkurransefaktor

Detaljer

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer

Detaljer