SAMARBEID I VERDIKJEDEN SKOG- OG TRENÆRINGEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SAMARBEID I VERDIKJEDEN SKOG- OG TRENÆRINGEN"

Transkript

1 Utgave 2, mai 2014 SAMARBEID I VERDIKJEDEN SKOG- OG TRENÆRINGEN Dette er et dynamisk dokument som viser status i skog- og trenæringen sine behov knyttet til rammebetingelser, og som oppdateres løpende.

2 2 3 Samarbeid om grønn verdiskaping SAMFERDSELSTILTAK FOR SKOG- OG TRENÆRINGEN Skog- og trenæringen er en fremtidsrettet og bærekraftig næring hvor Norge har kompetansen og alle forutsetninger for å lykkes. Dette krever en helhetlig politisk satsing. Den skogbaserte verdikjeden er omfattende og den gjensidige avhengigheten innenfor kjeden er sterk. Forsvinner ett ledd ut av markedet, får resten av verdikjeden store problemer. I samarbeid med myndighetene vil vi sikre økt effektivitet og lønnsomhet i alle ledd. Det er etablert et samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakersiden, bestående av organisasjoner som inngår i verdikjeden for skog og tre. Hensikten med samarbeidet er å fremme et felles budskap som grunnlag for en næringspolitikk som trygger norsk verdiskaping basert på skogen som ressurs. Målet er å utvikle rammebetingelsene slik at hele den skogbaserte verdikjeden blir konkurransedyktig. Treindustrien, treforedlingsindustrien, skogbruket, og arbeidstakersiden legger frem forslag til tiltak for å avhjelpe den kritiske situasjonen i skognæringene. Transport utgjør en betydelig del av verdikjedens kostnadsbilde. Infrastruktur som effektiviserer transport og bidrar til konkurransedyktige rammevilkår, er av stor betydning for den skogbaserte verdikjeden. Samferdselstiltakene er nødvendige, men ikke tilstrekkelige for å sikre videreføring og utvikling av arbeidsplasser, kompetanse og verdiskaping i den skogbaserte verdikjeden. Flere av tiltakene vil kunne iverksettes raskt. Vi foreslår følgende tiltak i prioritert rekkefølge: VEITRANSPORT 1. Fylkes- og kommunale veilister må kontinuerlig oppdateres slik at veinettets kapasitet til enhver tid utnyttes fullt ut. Samferdselsdepartementet må påse at Statens Vegvesen bidrar med faglige råd og sørger for at fylkeskommuner og kommuner følger opp dette. 2. Flaskehalser for godstransport som kan fjernes gjennom enkle tiltak som skilting og lysregulering, må prioriteres gjennomført. 3. Kommuner og fylkeskommuner må prioritere utbedringer av flaskehalser på fylkeskom-munale og kommunale veier, for å sikre verdiskaping i sine områder. Dette sikres gjennom opprettelse av en tilskuddsordning på minst 300 millioner kroner. 4. Modulvogntogordningen må gjøres til en permanent ordning, blant annet for å gjøre det mulig å investere i kjøretøypark, og slik sørge for reduserte transport kostnader. Samtidig må mest mulig av vegnettet åpnes for slike kjøretøyer. I dag er dette en prøveordning frem til Vi forutsetter at NTP for veiinvesteringer i planperioden følges opp. Det bør utarbeides en helhetlig transportplan for den skogbaserte verdikjeden. KAI OG JERNBANE Det haster med utbygging av kai, i tillegg til forbedringer og effektivisering av godstransport på jernbane. Samtidig er planprosesser når det gjelder denne type forbedringstiltak tidkrevende. Å legge til rette for denne type transport over lange avstander er i tillegg både miljømessig og økonomisk rasjonelt. 6. Forsere arbeidet med kapasitetsøkende tiltak på jernbane, herunder bygging av nye, samt forlengelse av eksisterende, krysningsspor på Kongsvingerbanen. Dette for å fjerne flaskehalser på jernbanenettet. 7. Utbedre terminaler for å redusere kostnader ved omlasting fra bil til bane, på terminalene ved Kongsvinger, Bø i Telemark, Elverum og Koppang. 8. Ny terminal for omlasting av tømmer fra bil til jernbane i Hønefossområdet og i Kvam. 9. Sørge for midler til tømmerkai i tilknytning til jernbane i Drammen og for kaianlegget på Herre i Bamble. Hensikten er å sikre avsetning for massevirke som følge av bortfall av treforedlingsindustri og sikre råstofftilgang til tremekanisk industri slik at verdikjeden opprettholdes. 10. Gradvis oppbygging av kaistruktur langs den delen av norskekysten som har store stående tømmerressurser, for blant annet å sikre eksisterende norsk treforedlingsindustri. 11. Utbedre terminalstruktur og sidespor til tømmerterminaler på Sørlandsbanen, Treungenbanen (Jordøya/Simonstad i Åmli kommune) og Rudshøgda. 12. Forsere elektrifisering av Solør- og Rørosbanene. Dette for å gjøre banestrekningene mer kostnadseffektive for tømmertransport. 13. Legge til rette for å ta i bruk nedlagte jernbanespor som rene godsårer.

3 4 5 FORNYBARE RESSURSER SKATT OG AVGIFT Samfunnet er avhengig av at landbasert industri har konkurranseevne til å møte morgendagens behov for verdiskaping. Skogen og dens ressurser har en nøkkelrolle i løsningen av klimautfordringen, både som karbonlager, bygningsmateriale, i nye og innovative produkter og som energiressurs. Når klimaforliket skal styrkes er utnyttelse av skogressursene en del av løsningen. Det er mange og til dels motstridende hensyn som må tas. Det må føres en helhetlig politikk med balanserte tiltak. Det må føres en ansvarlig økonomisk politikk som ikke svekker norsk konkuranseevne. Skatte- og avgiftssystemet skal blant annet brukes til å fremme norsk verdiskaping og å oppnå mer effektiv ressursutnyttelse og gi bedre vilkår for norsk næringsliv. Norsk selskapsbeskatning må tilpasses den internasjonale utviklingen og skattemessige avskrivninger må forbedres. For at skogsvirke skal kunne tilbys til konkurransedyktige priser må skogbruket gis rammevilkår som gjør det attraktivt å øke skogproduksjonen og avvirkningen. Slik kan Norge bidra til å redusere det nasjonale og internasjonale CO2-utslipp fra byggevirksomhet og energiproduksjon, både ved eksempel og internasjonal påvirkning: BÆREKRAFT I BYGG : FORNYBARE RESSURSER SOM BYGGEMATERIALER Fornybare materialer kan erstatte ikke-fornybare materialer i byggeprosessen, og derigjennom redusere klimagassutslippene. 1. Det må settes krav til alle byggeprosjekters CO2- fotavtrykk, basert på materialenes totale livsløp inklusiv gjenvinning til energi, slik at det oppnås årlig reduksjon i det samlede nasjonale CO2-fotavtrykk fra byggeprosjekter. 2. Det må sikres økt bruk av fornybare materialer som klimatiltak i all byggevirksomhet gjennom plan- og bygningsloven og tekniske forskrifter. FORNYBARE RESSURSER SOM ENERGIBÆRER Bioenergi kan erstatte fossile energibærere og bidra til en diversifisert og mer robust energiforsyning. Økt satsing på bioenergi må sees i sammenheng med råstofftilførselen til øvrig skogbasert industri. Økt bruk av bioenergi krever at myndighetene tilrettelegger rammevilkår gjennom lover, forskrifter og konkrete tiltak: 3. Energifleksibilitet i nybygg må styrkes i tekniske forskrifter. 4. Fjernvarme og bioenergi skal ikke utelukke energimerke A i energimerkeordningen for bygg. 5. Klimaforliket følges opp ved at omsetningspåbudet for biodrivstoff til veitrafikk økes fra 3,5 til 5,0 % når bærekraftskriteriet trer i kraft. Det må lages en opptrappingsplan hvor kravet økes til 10 % i løpet av denne stortingsperioden. AVSKRIVNINGSSATSER Norge som høykostland er avhengig av at bedrifter investerer kontinuerlig, og at avskrivningsreglene tilpasses teknologisk levetid. Målet må være å få avskrivningsregler som gjør norsk landbasert industri mer konkurransedyktig og fremmer investeringer i Norge. Høyere avskrivningssatser gir bedre likviditet, med større mulighet for økt aktivitet, herunder at følgende tiltak vurderes: 1. Avskrivningssats for maskiner (saldogruppe d) på 30 pst. beholdes som permanent ordning. 2. Vurdere muligheter for lineær avskrivning som et valgfritt alternativ til saldoavskrivning. 3. Skillet mellom saldogruppe d og h bør gjennomgås slik at produksjonskabiner omfattes av saldogruppe d. (Med produksjonskabiner definerer vi bygg som fungerer som et skall for maskiner, og som ikke kan benyttes til andre formål). SÆRAVGIFTER 8. Utformingen av el-avgiften i Norge har vært godkjent av ESA i tråd med regelverket i EUs energiskattedirektiv for bedrifter som deltar i program for energieffektivisering. Denne løper ut 1. juli Det er avgjørende for skogsindustrien at ordningen forlenges etter dette tidspunktet. 9. Kvotepliktige bedrifter må fritas for CO2-avgiften på mineralolje (grunnavgiften på fyringsolje) og naturgass slik at samme utslipp knyttet til produksjonen kun avgiftsbelegges én gang. 10. Deponiavgift for aske må fjernes og det må legges til rette for at aske fra skogsindustri kan benyttes kommersielt, på lik linje som i Sverige. SKATT SOM VIRKEMIDDEL FOR Å FREMME AVVIRKNING 6. Gi fullt avgiftsfritak for 2. generasjons biodrivstoff basert på skog. 7. Norge må arbeide for internasjonale regler som fører til at fossilt drivstoff i lufttrafikken fases ut og erstattes med 2. generasjons biodrivstoff. 8. For innenlands lufttransport bør 20 % av drivstoffet være 2.generasjons biodrivstoff innen Det opprettes en ordning (varmesertifikatmarked/ feed-in) som sikrer støtte til produksjon av fornybar varme som grønne sertifikater gjør for elektrisitet. 4. Vurdere avskrivningsreglene i samsvar med eiendomsskattereglene, med tilsvarende skille mellom bygning og produksjonsutstyr. EIENDOMSSKATT Dagens eiendomsskattelov gir uforutsigbare forhold og svekker konkurransekraften for landbasert industri, og dermed verdiskapingen. 5. Vi støtter målet om å frita fastmonterte, ikke-integrerte maskiner fra eiendomsskatt. 6. Vurdere lavere maksimalsats på verk og bruk for å trygge verdiskaping i distriktene. Vi har en ressursbase og en tilvekst i norske skoger som ikke utnyttes i dag i forhold til mulig verdiskaping. For å sikre råstofftilførsel til norsk industri og for å fremme lønnsomhet for skogeiere, bør følgende punkter vurderes: 11. Innføre mulighet for fondsavsetning for enkeltpersonforetak for å utjevne forskjellen mot eierformer som landbruket i dag er avskåret fra. 12. Skogfondordningen må sikres og behovet for å forsterke eksisterende ordning må utredes. 13. Skogbruksinntekt bør beskattes som kapitalinntekt. SKATTEFUNN 7. Praksis for taksering må være lik i alle kommuner. 14. Opprettholde og styrke skattefunnordningen som virkemiddel, med mål om å fjerne taket.

4 6 FORSKNING OG INNOVASJON KAPITAL OG EIERSKAP Norske skogindustribedrifter opererer i markeder med store muligheter og hvor kravet til endringstakt og innovasjon er stor. Felles for mange av disse bedriftene er at de har godt kvalifisert arbeidskraft, men mangler kapital til videre satsing. Norsk skogbruk er avhengig av innenlands foredling og verdiskaping. Kapital som virkemiddel må innrettes mot dette. For å sikre en fremtidig robust og konkurransedyktig verdikjede for skog i Norge, er det nødvendig med en sterkere satsing på forskning og innovasjon. Dette vil bidra til økt aktivitet i norske skoger, styrking av skogbasert industri og erstatning av svart karbon med grønt karbon, slik at Norge kan lykkes i målsetningen om å være karbonnøytral i 2050, med en vital bioøkonomi. Organisasjonene i verdikjeden skog og tre foreslår følgende tiltak: Tiltak for økt forskning og innovasjon i skognæringene: 1. Det er viktig å sikre et stabil og langsiktig eierskap i verdikjeden. Sammen med privat kapital, kan etablering av et dedikert statlig strategisk eierskapsinstrument være et viktig verktøy for å oppnå dette. Et nytt eierskapsinstrument må kunne eie, og foreta strategiske oppkjøp i modne og etablerte selskaper med sikte på økt langsiktig verdiskaping i Norge. En mulighet kan være at Investinors mandat og investeringshorisont tilpasses et slikt formål. 2. For å kunne foreta strategiske oppkjøp i eksisterende industribedrifter må eierskapsinstrumentet sikres en tilstrekkelig egenkapital for å kunne være en aktiv eier, sikre nasjonal forankring og industriell utvikling. 3. Vurdere om samvirkeloven bør endres for å bedre muligheten for kapitalreising gjennom skogeiersamvirket, blant annet slik at egenkapitalemisjon kan tillates. 4. Bidra til at forskning og utvikling skjer i Norge gjennom et bredt produksjonsmiljø innenlands. 1. Det opprettes et særskilt program for forskning, innovasjon og investeringsstøtte i verdikjeden for skog. Programmet bør innebære en storstilt satsing, enten gjennom et eget program med øremerkede midler eller tilpassing av eksisterende ordninger (Forskningsrådet, Innovasjon Norge, SIVA, Enova, Transnova, etc.). 2. Satsingen må dekke alle steg i utviklingen, fra grunnleggende forskning frem til kommersialisering. Det må settes av et betydelig beløp til pilot- og demonstrasjonsanlegg (first of a kind) til Innovasjon Norge. 3. Satsingen må innrettes slik at potensialet for fremtidig verdiskaping i verdikjeden blir prioritert. Forbedrede prosesser, videreutvikling av eksisterende og utvikling av nye produkter er forutsetning for økt verdiskaping. 4. Det er viktig at Innovasjon Norges forslag til ny stor satsing «Skogsindustri Grønn Verdiskaping» blir realisert. 5. Skattefunnordningen bør styrkes. 5. Videreutvikle Innovasjon Norge, slik at eksisterende industri utvikler seg til å møte et fremtidig marked, f. eks ved å gjennomføre programmet Skogindustri Grønn verdiskaping i perioden : Sikre lån og garantier for å fremme produktivitetsutvikling og høyere råstoffutnyttelse i treindustrien. Sikre virkemidler i forhold til prosesser som fremmer produktutvikling i sagbruksindustrien. Videreføre miljøteknologiordningen og tilpasse tilskudd til demonstrasjons og pilotanlegg til også å kunne fungere for skogbasert prosessindustri. 6. Det er viktig at handlingsrommet i EØS-avtalen, gjennom statsstøtteregelverket, for støtte til forskningsog utviklingsprosjekter utnyttes fullt ut. 7. Skognæringene er avhengig av at sterke FoU-miljøer. Eksisterende FoU-miljøer på universiteter, høyskoler og institutter knyttet til den skogbaserte verdikjeden bør styrkes, og kobling til næringen bør styrkes ytterligere.

5 9 8 SKOGDRIFT Produksjonsarealene drives i dag ikke optimalt. Når kapitalkrevende utstyr må flyttes mellom mange små drifter øker kostnadene. Samtidig står industrien overfor store utfordringer knyttet til stabil og effektiv råvaretilgang for å utvikle nødvendig konkurransekraft. EFFEKTIV SKOGSDRIFT 1. For å bedre eiendomsstrukturen i skogbruket på sikt, må: Landbrukslovgivningens bestemmelser knyttet til omsetning av skog tilpasses for å bidra til mer rasjonell eiendomsstruktur. Jordskifte stimuleres for å oppnå bedre teigstruktur Gevinstbeskatningen ved salg av landbrukseiendommer fjernes 2. Utbygging av skogsbilveier er nødvendig for effektivisering av skognæringa. Både nybygging og oppgradering av skogsbilveier må prioriteres langt høyere i virkemiddelbruken på en slik måte at hensynet til næringen og miljø ivaretas. Illustrasjonen over viser samarbeidet i verdikjeden: «Alt henger sammen med alt.» 3. Offentlig investeringsstøtte utløser bruk av private skogfondsmidler og gir et styringsverktøy som målretter investeringene mot prioriterte samfunnsmål. Investeringsstøtte til primærskogbruket må styrkes og målrettes for å utløse økte investeringer i skogskjøtsel og utvikling av infrastruktur. 4. Opplysnings-og veiledningsarbeidet må styrkes for å fremme bedre drift og høyere avvirkningsnivå, for eksempel ved at skogbrukssjefens rolle målrettes. Foto: Per Skogstad (s 2, 3 og 9), Sören Håkanlind (s 4 og 9), Finn Erik Bjørnstad (s 2, 6, 7), Einar Østhassel/MEF (s 8) og Jan Lillehamre (bilde nederst til venstre s 9).

6

7 norskindustri.no treindustrien.no mef.no lo.no fellesforbundet.no nobio.no skoginfo.no skog.no

SKOG22 Energi. Skogdag på Honne 5. november 2014. Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring

SKOG22 Energi. Skogdag på Honne 5. november 2014. Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring SKOG22 Energi Skogdag på Honne 5. november 2014 Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring Visjon 2050 Bioenergi fra skogen vil spille en viktig

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Situasjonen for skog- og trenæringen. Sett fra skogeierperspektiv. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud

Situasjonen for skog- og trenæringen. Sett fra skogeierperspektiv. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud Situasjonen for skog- og trenæringen Sett fra skogeierperspektiv Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud 1 Status august 2013 Virkesunderskudd massevirke Fokus på økt aktivitet God aktivitet sagbruk

Detaljer

Skognæringen i krise hva nå? Skog og Tre 2013. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud

Skognæringen i krise hva nå? Skog og Tre 2013. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud Skognæringen i krise hva nå? Skog og Tre 2013 Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud 1 Status juni 2013 Virkesunderskudd massevirke Fokus på økt aktivitet God aktivitet sagbruk Etterdønninger Dagmar

Detaljer

SKOG22 Strategi for å styrke konkurranseevnen i Skognæringa

SKOG22 Strategi for å styrke konkurranseevnen i Skognæringa SKOG22 Strategi for å styrke konkurranseevnen i Skognæringa Bakgrunn for SKOG22 SKOG22 ble først lansert i Meld. St. 39 (2012-2013) "Mangfold av vinnere", som ble lagt fram av regjeringen Stoltenberg i

Detaljer

Skogstrategi i Buskerud

Skogstrategi i Buskerud Skogstrategi i Buskerud - Skogoppsynet sin rolle Bø 23. april 2015 Seniorrådgiver Helge Nordby Situasjonen i skogbruket i dag - med fokus på skogindustri Nedlagt produksjon av papir/cellulose Tofte, Follum,

Detaljer

Biomasse til flytende drivstoff

Biomasse til flytende drivstoff Biomasse til flytende drivstoff Status og utsikter for 2. generasjons produksjon i Norge Ellen Cathrine Rasmussen, Administrerende direktør 1 Xynergo AS Norske Skog og Hydro gjennomført i 2006-2007 en

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Utfordringer i verdikjedene for skogprodukter.

Utfordringer i verdikjedene for skogprodukter. Utfordringer i verdikjedene for skogprodukter. Hovedkonklusjoner fra prosjekt: Utfordringer og mulige tiltak for revitalisering av skognæringen i Norge Erling Bergsaker Skogforum 6. november 2014 Utgangspunkt

Detaljer

«Infrastruktur avgjørende for skognæringas utvikling og fremtid»

«Infrastruktur avgjørende for skognæringas utvikling og fremtid» «Infrastruktur avgjørende for skognæringas utvikling og fremtid» Rune Johnsen, Kjeldstad Holding AS 20. august 2015 Agenda Innledende kommentarer Infrastrukturens betydning for skognæringa og skogsindustrien

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Skogbaserte verdikjeder

Skogbaserte verdikjeder Skogbaserte verdikjeder Landbruksstrategi og Regionalt bygdeutviklingsprogram For Buskerud Andreas Sundby Fornybare ressurser i en verdikjede som omfatter både skogbruk og industri 2 Politiske dokumenter

Detaljer

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG Norges Skogeierforbund Over 36.000 andelseiere Over 80 prosent av all tømmerforsyning

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer Gunn Ovesen, administrerende direktør Verdikjedekonferansen 2013 Hvordan realisere Norges potensial i bioøkonomien, Oslo 13. november 2013 Mat Vann Miljø

Detaljer

SKOG22 www.skog22.no

SKOG22 www.skog22.no SKOG22 www.skog22.no SKOG22 Strategi for å styrke konkurranseevnen i skognæringen SKOG22 Bakgrunn for satsingen Fra Regjeringsplattformen SKOG22 Bakgrunn for satsingen Stabil avvirkning, ressurstilgangen

Detaljer

Skogeierforbundets synspunkter på Klimakur 2020

Skogeierforbundets synspunkter på Klimakur 2020 Vår dato: Vår ref: 2010-05-19 B10099/09-125 Deres dato: Deres ref: 2010-02-19 200802064 Til Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Skogeierforbundets synspunkter på Klimakur 2020 Vi viser til

Detaljer

Prosjekt KlimaTre resultater så langt

Prosjekt KlimaTre resultater så langt Prosjekt KlimaTre resultater så langt SKOG OG TRE 2012 Clarion Hotel Oslo Airport, 2012-06-19 Per Otto Flæte Mål Dokumentere de skogbaserte verdikjedene i Norge sin betydning for klima og verdiskaping

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Mulighetene for å reise skogeierkapital

Mulighetene for å reise skogeierkapital Mulighetene for å reise skogeierkapital Gudbrand Kvaal NORGES SKOGEIERFORBUND 27. mai 2014 Hvorfor skal skogeiere risikere penger i foredlingen Det er foredling som skaper markedet - uten et markedet har

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

INNLEDNING SKOG ER VÅRT «GRØNNE GULL», OG EN MILJØVENNLIG ENERGIKILDE FOR FRAMTIDA. [ ] UTVIKLING AV POLITIKK

INNLEDNING SKOG ER VÅRT «GRØNNE GULL», OG EN MILJØVENNLIG ENERGIKILDE FOR FRAMTIDA. [ ] UTVIKLING AV POLITIKK INNLEDNING SKOG ER VÅRT «GRØNNE GULL», OG EN MILJØVENNLIG ENERGIKILDE FOR FRAMTIDA. [ ] UTVIKLING AV POLITIKK OG VIRKEMIDLER RETTET MOT SKOGBRUKET MÅ HA SOM OVERORDNET MÅL Å ØKE VERDISKAPINGEN I SKOGBRUKET

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Norsk Landbrukssamvirke Innovasjonsforum 14.01.14 Ketil Kjenseth, stortingsrepresentant for Venstre Venstres FoU-politikk

Detaljer

Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter

Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter Jens Jacob Kielland Haug 28 november, Radisson Blue Gardermoen Politiske ambisjoner på bioccs BioCCS Ingen egen politisk strategi per i dag CCS Regjeringsplattformen

Detaljer

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Møte med Olje- og energiministeren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm dir, EBL Møte i OED, 9. november

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Norsk industri - potensial for energieffektivisering Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,

Detaljer

Strategi for godstransport på bane Roger Kormeseth, Jernbaneverket

Strategi for godstransport på bane Roger Kormeseth, Jernbaneverket Strategi for godstransport på bane Roger Kormeseth, Jernbaneverket 15. mars, 2016 Spørsmål Hva må til for å løfte gods på bane? Å bygge infrastruktur tar lang tid hvilke andre tiltak kan iverksettes for

Detaljer

Strategiplan 2014-2016 9. september 2013

Strategiplan 2014-2016 9. september 2013 1 av 5 "Nobio skal spille en sentral rolle i fremtidens fornybare energisystem" A - HOVEDMÅL NOBIO Hovedmål Nobio skal arbeide for økt lønnsomt ved produksjon og bruk av bioenergi i Norge. Investeringer

Detaljer

Skogeiersamvirkets framtid

Skogeiersamvirkets framtid KOLA Viken samling Skogeiersamvirkets framtid Tønsberg, 4.november 2014 Olav Breivik Styreleder Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 200 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert

Detaljer

NTP <ak for skognæringen Roger Kormeseth, Jernbaneverket

NTP &ltak for skognæringen Roger Kormeseth, Jernbaneverket NTP <ak for skognæringen Roger Kormeseth, Jernbaneverket Skog og Tre, 3. juni, 2016 Agenda Ny Godsstrategi for jernbanen Jernbanens godssatsing frem mot 2030 Tiltak for skognæring i NTP Gods på jernbane

Detaljer

skogoffensiven.no facebook.com/skogoffensiven

skogoffensiven.no facebook.com/skogoffensiven GÅ FOR SKOG skogoffensiven.no facebook.com/skogoffensiven Skogoffensiven Hva Et samarbeid mellom fylkeskommunene i Innlandet basert på samarbeidet med fylkesmennene om Strategi for skogog tresektoren i

Detaljer

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016 Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016 (Høringsdokument) Forslag til trebru over Mjøsa (Kilde: Statens vegvesen) Skogen skal gi vekst i Innlandet FORORD Strategi for skog- og

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

Forestia - Eksportbedrift med mange og store utfordringer

Forestia - Eksportbedrift med mange og store utfordringer Forestia - Eksportbedrift med mange og store utfordringer Arena Innlandet 30. August 2012 Byggma ASA Huntonit AS, Vennesla Forestia AS, Braskereidfoss Fibo-Trespo AS, Lyngdal Forestia AS, Kvam Masonite

Detaljer

VINN Agder. Landbruk og marine næringer: "Bærekraftig. utnytting av Agders naturressurser"

VINN Agder. Landbruk og marine næringer: Bærekraftig. utnytting av Agders naturressurser Agder Bondelag Landbruk og marine næringer: "Bærekraftig utnytting av Agders naturressurser" Høringskonferanse 8. april 2015, Sam Eyde videregående skole, Arendal VINN Agder [Verdiskaping +Innovasjon]

Detaljer

«Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, 16.10.13 Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS

«Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, 16.10.13 Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS «Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, 16.10.13 Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS Skognæringa samarbeider for økt aktivitet og verdiskaping Skognæringa i Trøndelag et samarbeidsforum

Detaljer

Arbeiderpartiets svar til Skogpolitisk utfordring

Arbeiderpartiets svar til Skogpolitisk utfordring Arbeiderpartiets svar til Skogpolitisk utfordring Industripolitikk Verdikjedene knyttet til skog og tre er en av landets viktigste produksjoner. Verdikjeden sysselsetter rundt 30.000 personer og omsetter

Detaljer

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Om Transnova Transnova er et offentlig virkemiddel som skal bidra til å redusere CO2-utslippene

Detaljer

Østerdalen stedet for nye grønne næringer?

Østerdalen stedet for nye grønne næringer? Østerdalen stedet for nye grønne næringer? Østerdalskonferansen 2013 Administrerende direktør Richard Heiberg Grønne næringer Hva er det? Skogbruk Skogsdrift/Avvirkning/Omsetn Jakt/fiske Rekreasjon Foredling

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

SKOG22 Strategi for å styrke konkurranseevnen i skognæringen

SKOG22 Strategi for å styrke konkurranseevnen i skognæringen SKOG22 Strategi for å styrke konkurranseevnen i skognæringen SKOG22 Grunnlaget og oppgaven Høyere tilvekst enn avvirkning Utvikling av årlig tilvekst (uten bark) og samlet avvirkning i Norge 1919 til 2009,

Detaljer

Innspill til Nasjonal Transportplan 2014 2023

Innspill til Nasjonal Transportplan 2014 2023 Statens vegvesen Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Jernbaneverket Postboks 4350 2308 Hamar Dato 26.10.2011 Innspill til Nasjonal Transportplan 2014 2023 Vi mener at fortgang i oppgradering av

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Transnova. Styremøte i Norsk Gassforum. Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012

Transnova. Styremøte i Norsk Gassforum. Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012 Transnova Styremøte i Norsk Gassforum Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012 Kort om Transnova Innhold Transnova og (bio)gass hvordan kan vi bidra? Om Transnova Transnova er et statlig verktøy for

Detaljer

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014. Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram.

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014. Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram. Kystskogbruket større konkurransekraft Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014 Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram Alf Daniel Moen, leder i styringsgruppen Kirsti Haagensli, programkoordinator Skognæringa

Detaljer

Innspill fra skogsentreprenørene til stortingsmelding om skognæringen

Innspill fra skogsentreprenørene til stortingsmelding om skognæringen Landbruksdepartementet Sylvi Listhaug, Landbruks- og matminister Sendes pr. e-post: postmottak@lmd.dep.no. Dato: 18.08.2015 Deres ref: Vår ref: Felles/2/22/222-2/LMD Innspill fra skogsentreprenørene til

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Felles fylkesplan 2009-2012

Felles fylkesplan 2009-2012 Felles fylkesplan 2009-2012 Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Mulighetenes Trøndelag Mennesket Trøndelags viktigste ressurs Noe å leve av og noe å leve for Samhandling og forståelse mellom by

Detaljer

Norsk Skogforum - 2012. heading

Norsk Skogforum - 2012. heading Norsk Skogforum - 2012 heading Hva utfordrer Norsk treforedlingsindustri, hvilke strategiske trekk blir gjort og hva er konsekvensene for virkes-markedet? Agenda Borregaaard kort Utfordringer for norsk

Detaljer

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 Norsk Industri opplever at det store flertall av norske politikere, nær sagt uansett partitilhørighet, forstår industriens betydning

Detaljer

Energidagene 2013. Dilemmaenes tid. Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører. Lokal eller sentral energiproduksjon?

Energidagene 2013. Dilemmaenes tid. Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører. Lokal eller sentral energiproduksjon? Energidagene 2013 Dilemmaenes tid Lokal eller sentral energiproduksjon? Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører Frank Sagvik Daglig leder Akershus Energi Varme Innhold Akershus

Detaljer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Omsatt gjennom skogeiersamvirket: 6,43 mill kubikkmeter nest høyest volum de siste 10 årene! Men også utfordringer: Deler

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Eyde Biokarbon - Produksjon av miljøvennlig biokarbon til prosessindustri basert på norsk

Detaljer

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Dagens tekst Kort om Forskningsrådet Fornybar energi i Forskningsrådet

Detaljer

El-biler og infrastruktur. EBL 10. september 2009 Eva Solvi

El-biler og infrastruktur. EBL 10. september 2009 Eva Solvi El-biler og infrastruktur EBL 10. september 2009 Eva Solvi Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 prosent

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Norsk Bioenergiforening (NoBio)

Norsk Bioenergiforening (NoBio) Norsk Bioenergiforening (NoBio) 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio NORSK BIOENERGIFORENING Organiserer over 200 bedriftsmedlemmer i hele bioenergiverdikjeden pluss 150 enkeltmedlemmer:

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og Siva SF

Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og Siva SF om Innovasjon Norge og Siva SF Bakgrunn: Aktiv næringspolitikk Mål for næringspolitikken: Arbeid til alle og størst mulig verdiskaping Næringsutvikling i hele landet Gode generelle rammebetingelser Aktiv

Detaljer

Virkemidler for bærekraftig prosessindustri. PROSIN konferansen Fevik 16-17. august 2012 Spesialrådgiver Tor Mühlbradt

Virkemidler for bærekraftig prosessindustri. PROSIN konferansen Fevik 16-17. august 2012 Spesialrådgiver Tor Mühlbradt Virkemidler for bærekraftig prosessindustri PROSIN konferansen Fevik 16-17. august 2012 Spesialrådgiver Tor Mühlbradt Norge har et attraktivt og komplett virkemiddelapparat for en miljøbevisst og fremtidsrettet

Detaljer

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det

Detaljer

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Fremtiden er elektrisk Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 prosent Utslippene

Detaljer

Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge?

Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge? Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge? Innlegg på seminaret Fra forskning til ny næring i Vitenparken Campus Ås 10. november 2015 tidligere

Detaljer

Grønn vekst. Konferanse om energiøkonomisering Longyearbyen 03.12. www.innovasjonnorge.no

Grønn vekst. Konferanse om energiøkonomisering Longyearbyen 03.12. www.innovasjonnorge.no Grønn vekst Konferanse om energiøkonomisering Longyearbyen 03.12. www.innovasjonnorge.no Om oss Innovasjon Norge er staten og fylkeskommunenes virkemiddel for lønnsom næringsutvikling over hele landet

Detaljer

Tilskudd til fremtidens løsninger

Tilskudd til fremtidens løsninger Tilskudd til fremtidens løsninger VEKST I BEDRIFTER Foto: CC by DVIDSHUB Gode innovasjonsprosjekt i næringslivet Vi går i dialog og utfordrer bedriftene Våger du å tenke innovativt? Har du internasjonale

Detaljer

Senterpartiets svar til Skogpolitisk utfordring

Senterpartiets svar til Skogpolitisk utfordring Senterpartiets svar til Skogpolitisk utfordring Industripolitikk Verdikjedene knyttet til skog og tre er en av landets viktigste produksjoner. Verdikjeden sysselsetter rundt 30.000 personer og omsetter

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Status kjøretøypark, transportarbeid Muligheter Virkemidler Konklusjoner

Detaljer

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015 1 Biogass - et vik/g klima/ltak Miljøkrisen som truer kloden må løses. Raskt! Samtidig trenger vi mer energi. Produksjonen av mat må øke. Vi har

Detaljer

Innovasjon Norges muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien

Innovasjon Norges muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Innovasjon Norges muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Skog og Tre 2012 Per Niederbach, Divisjonsdirektør The gap flere mennesker, mindre ressurser 9 mrd mennesker i 2050 øker

Detaljer

3) Vi vil fortsette å arbeide for bedre bærekraftskriterier. Etter en vurdering av kriteriene valgte regjeringen å øke omsettingspåbudet til 5%.

3) Vi vil fortsette å arbeide for bedre bærekraftskriterier. Etter en vurdering av kriteriene valgte regjeringen å øke omsettingspåbudet til 5%. HVA SIER PARTIENE? Bioenergistrategien regjeringen la fram i 2008 har en målsetning om 28 TWh bioenergi til energiformål innen 2020. Dagens nivå er ca. 17 TWh og det er dermed langt igjen. Det ble lovet

Detaljer

Skogen nok råvare for liten foredling. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud

Skogen nok råvare for liten foredling. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud Skogen nok råvare for liten foredling Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud 1 Hva er resursen verd med og uten foredling? Andel hogstmoden skog Nivå årlig hogst ca 8,5 mill m 3 til industri +

Detaljer

Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI

Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI 11. februar 2014 VEKST I BEDRIFTER Foto: CC by DVIDSHUB Hvem er Innovasjon Norge? 750 ansatte i alle fylker og i over 30 land Stiftet i 2003 som særlovsselskap sammenslåing

Detaljer

FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING

FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING Foto: Gettyimages. Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Enova står sammen for å fremme forskning og teknologi utvikling rettet mot fremtidens energiløsninger.

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge Offentlig drahjelp i biovarmesektoren - Hva vi har oppnådd og hva kan vi forvente å få til i årene som kommer Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge 30.11.2015 Et sømløst norsk virkemiddelapparat

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Samferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET. Støtte til bærekraftige transportløsninger. Eva Solvi

Samferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET. Støtte til bærekraftige transportløsninger. Eva Solvi Samferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET Støtte til bærekraftige transportløsninger Eva Solvi Innhold Bakgrunn Mål og satsingsområder Transnova og ITS Prosjektstøtte så langt Planer BAKGRUNN Vegtransporten

Detaljer

Utvikling av tømmmertransporten på jernbane. 6 juni 2013 Even Gulli, Norske Skog Saugbrugs

Utvikling av tømmmertransporten på jernbane. 6 juni 2013 Even Gulli, Norske Skog Saugbrugs Utvikling av tømmmertransporten på jernbane 6 juni 2013 Even Gulli, Norske Skog Saugbrugs The world of Norske Skog Skogn Saugbrugs Walsum Golbey Bruck Sing Buri MNI (34%) Pisa Albury Boyer Tasman 2 Norske

Detaljer

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012 Skog og Klimastrategi Buskerud Viken Skog SA Stig O. Sorthe 24. august 2012 Viken Skog SA i korte trekk Skogeierandelslag eid av 11.500 skogeiere i Viken området (5 fylker) vel 4.000 i Buskerud Rundt 85%

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Situasjonen i treforedlingsindustrien bakgrunn for tiltakspakken

Situasjonen i treforedlingsindustrien bakgrunn for tiltakspakken Situasjonen i treforedlingsindustrien bakgrunn for tiltakspakken Bakgrunn Den tradisjonelle treforedlingsindustrien møter økte utfordringer i markedene. Norske Skog besluttet i desember 2011 å nedlegge

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER Seniorrådgiver Svein Hallbjørn Steien, Innovasjon Norge 06.12.2006 TEKMAR 2006 BRITANNIA,TRONDHEIM Marin sektor - nasjonalt - naturgitte fordeler Verdens nest

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

Fra ord til handling. Østerdalskonferansen 2013 F O R E S T I A

Fra ord til handling. Østerdalskonferansen 2013 F O R E S T I A Fra ord til handling Østerdalskonferansen 2013 Byggma ASA Huntonit AS, Vennesla Forestia AS, Braskereidfoss Fibo-Trespo AS, Lyngdal Forestia AS, Kvam Masonite AB, Rundvik - Sverige Forestia AS, Grubhei

Detaljer

Erling Bergsaker NORSKOG

Erling Bergsaker NORSKOG Hvordan sikre FoUengasjement i skogbruket? Erling Bergsaker NORSKOG Tilnærming Hva er dagens ordninger? Hvordan er disse tilpasset hverandre og behovet? Hva bør gjøres for å bedre situasjonen? Hva har

Detaljer

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart

Detaljer

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Ragnhild Borchgrevink, Administrerende direktør i Viken Skog SA Utfordringer 2012 Nedleggelse av treforedlingsindustri

Detaljer