SAMARBEID I VERDIKJEDEN SKOG- OG TRENÆRINGEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SAMARBEID I VERDIKJEDEN SKOG- OG TRENÆRINGEN"

Transkript

1 Utgave 2, mai 2014 SAMARBEID I VERDIKJEDEN SKOG- OG TRENÆRINGEN Dette er et dynamisk dokument som viser status i skog- og trenæringen sine behov knyttet til rammebetingelser, og som oppdateres løpende.

2 2 3 Samarbeid om grønn verdiskaping SAMFERDSELSTILTAK FOR SKOG- OG TRENÆRINGEN Skog- og trenæringen er en fremtidsrettet og bærekraftig næring hvor Norge har kompetansen og alle forutsetninger for å lykkes. Dette krever en helhetlig politisk satsing. Den skogbaserte verdikjeden er omfattende og den gjensidige avhengigheten innenfor kjeden er sterk. Forsvinner ett ledd ut av markedet, får resten av verdikjeden store problemer. I samarbeid med myndighetene vil vi sikre økt effektivitet og lønnsomhet i alle ledd. Det er etablert et samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakersiden, bestående av organisasjoner som inngår i verdikjeden for skog og tre. Hensikten med samarbeidet er å fremme et felles budskap som grunnlag for en næringspolitikk som trygger norsk verdiskaping basert på skogen som ressurs. Målet er å utvikle rammebetingelsene slik at hele den skogbaserte verdikjeden blir konkurransedyktig. Treindustrien, treforedlingsindustrien, skogbruket, og arbeidstakersiden legger frem forslag til tiltak for å avhjelpe den kritiske situasjonen i skognæringene. Transport utgjør en betydelig del av verdikjedens kostnadsbilde. Infrastruktur som effektiviserer transport og bidrar til konkurransedyktige rammevilkår, er av stor betydning for den skogbaserte verdikjeden. Samferdselstiltakene er nødvendige, men ikke tilstrekkelige for å sikre videreføring og utvikling av arbeidsplasser, kompetanse og verdiskaping i den skogbaserte verdikjeden. Flere av tiltakene vil kunne iverksettes raskt. Vi foreslår følgende tiltak i prioritert rekkefølge: VEITRANSPORT 1. Fylkes- og kommunale veilister må kontinuerlig oppdateres slik at veinettets kapasitet til enhver tid utnyttes fullt ut. Samferdselsdepartementet må påse at Statens Vegvesen bidrar med faglige råd og sørger for at fylkeskommuner og kommuner følger opp dette. 2. Flaskehalser for godstransport som kan fjernes gjennom enkle tiltak som skilting og lysregulering, må prioriteres gjennomført. 3. Kommuner og fylkeskommuner må prioritere utbedringer av flaskehalser på fylkeskom-munale og kommunale veier, for å sikre verdiskaping i sine områder. Dette sikres gjennom opprettelse av en tilskuddsordning på minst 300 millioner kroner. 4. Modulvogntogordningen må gjøres til en permanent ordning, blant annet for å gjøre det mulig å investere i kjøretøypark, og slik sørge for reduserte transport kostnader. Samtidig må mest mulig av vegnettet åpnes for slike kjøretøyer. I dag er dette en prøveordning frem til Vi forutsetter at NTP for veiinvesteringer i planperioden følges opp. Det bør utarbeides en helhetlig transportplan for den skogbaserte verdikjeden. KAI OG JERNBANE Det haster med utbygging av kai, i tillegg til forbedringer og effektivisering av godstransport på jernbane. Samtidig er planprosesser når det gjelder denne type forbedringstiltak tidkrevende. Å legge til rette for denne type transport over lange avstander er i tillegg både miljømessig og økonomisk rasjonelt. 6. Forsere arbeidet med kapasitetsøkende tiltak på jernbane, herunder bygging av nye, samt forlengelse av eksisterende, krysningsspor på Kongsvingerbanen. Dette for å fjerne flaskehalser på jernbanenettet. 7. Utbedre terminaler for å redusere kostnader ved omlasting fra bil til bane, på terminalene ved Kongsvinger, Bø i Telemark, Elverum og Koppang. 8. Ny terminal for omlasting av tømmer fra bil til jernbane i Hønefossområdet og i Kvam. 9. Sørge for midler til tømmerkai i tilknytning til jernbane i Drammen og for kaianlegget på Herre i Bamble. Hensikten er å sikre avsetning for massevirke som følge av bortfall av treforedlingsindustri og sikre råstofftilgang til tremekanisk industri slik at verdikjeden opprettholdes. 10. Gradvis oppbygging av kaistruktur langs den delen av norskekysten som har store stående tømmerressurser, for blant annet å sikre eksisterende norsk treforedlingsindustri. 11. Utbedre terminalstruktur og sidespor til tømmerterminaler på Sørlandsbanen, Treungenbanen (Jordøya/Simonstad i Åmli kommune) og Rudshøgda. 12. Forsere elektrifisering av Solør- og Rørosbanene. Dette for å gjøre banestrekningene mer kostnadseffektive for tømmertransport. 13. Legge til rette for å ta i bruk nedlagte jernbanespor som rene godsårer.

3 4 5 FORNYBARE RESSURSER SKATT OG AVGIFT Samfunnet er avhengig av at landbasert industri har konkurranseevne til å møte morgendagens behov for verdiskaping. Skogen og dens ressurser har en nøkkelrolle i løsningen av klimautfordringen, både som karbonlager, bygningsmateriale, i nye og innovative produkter og som energiressurs. Når klimaforliket skal styrkes er utnyttelse av skogressursene en del av løsningen. Det er mange og til dels motstridende hensyn som må tas. Det må føres en helhetlig politikk med balanserte tiltak. Det må føres en ansvarlig økonomisk politikk som ikke svekker norsk konkuranseevne. Skatte- og avgiftssystemet skal blant annet brukes til å fremme norsk verdiskaping og å oppnå mer effektiv ressursutnyttelse og gi bedre vilkår for norsk næringsliv. Norsk selskapsbeskatning må tilpasses den internasjonale utviklingen og skattemessige avskrivninger må forbedres. For at skogsvirke skal kunne tilbys til konkurransedyktige priser må skogbruket gis rammevilkår som gjør det attraktivt å øke skogproduksjonen og avvirkningen. Slik kan Norge bidra til å redusere det nasjonale og internasjonale CO2-utslipp fra byggevirksomhet og energiproduksjon, både ved eksempel og internasjonal påvirkning: BÆREKRAFT I BYGG : FORNYBARE RESSURSER SOM BYGGEMATERIALER Fornybare materialer kan erstatte ikke-fornybare materialer i byggeprosessen, og derigjennom redusere klimagassutslippene. 1. Det må settes krav til alle byggeprosjekters CO2- fotavtrykk, basert på materialenes totale livsløp inklusiv gjenvinning til energi, slik at det oppnås årlig reduksjon i det samlede nasjonale CO2-fotavtrykk fra byggeprosjekter. 2. Det må sikres økt bruk av fornybare materialer som klimatiltak i all byggevirksomhet gjennom plan- og bygningsloven og tekniske forskrifter. FORNYBARE RESSURSER SOM ENERGIBÆRER Bioenergi kan erstatte fossile energibærere og bidra til en diversifisert og mer robust energiforsyning. Økt satsing på bioenergi må sees i sammenheng med råstofftilførselen til øvrig skogbasert industri. Økt bruk av bioenergi krever at myndighetene tilrettelegger rammevilkår gjennom lover, forskrifter og konkrete tiltak: 3. Energifleksibilitet i nybygg må styrkes i tekniske forskrifter. 4. Fjernvarme og bioenergi skal ikke utelukke energimerke A i energimerkeordningen for bygg. 5. Klimaforliket følges opp ved at omsetningspåbudet for biodrivstoff til veitrafikk økes fra 3,5 til 5,0 % når bærekraftskriteriet trer i kraft. Det må lages en opptrappingsplan hvor kravet økes til 10 % i løpet av denne stortingsperioden. AVSKRIVNINGSSATSER Norge som høykostland er avhengig av at bedrifter investerer kontinuerlig, og at avskrivningsreglene tilpasses teknologisk levetid. Målet må være å få avskrivningsregler som gjør norsk landbasert industri mer konkurransedyktig og fremmer investeringer i Norge. Høyere avskrivningssatser gir bedre likviditet, med større mulighet for økt aktivitet, herunder at følgende tiltak vurderes: 1. Avskrivningssats for maskiner (saldogruppe d) på 30 pst. beholdes som permanent ordning. 2. Vurdere muligheter for lineær avskrivning som et valgfritt alternativ til saldoavskrivning. 3. Skillet mellom saldogruppe d og h bør gjennomgås slik at produksjonskabiner omfattes av saldogruppe d. (Med produksjonskabiner definerer vi bygg som fungerer som et skall for maskiner, og som ikke kan benyttes til andre formål). SÆRAVGIFTER 8. Utformingen av el-avgiften i Norge har vært godkjent av ESA i tråd med regelverket i EUs energiskattedirektiv for bedrifter som deltar i program for energieffektivisering. Denne løper ut 1. juli Det er avgjørende for skogsindustrien at ordningen forlenges etter dette tidspunktet. 9. Kvotepliktige bedrifter må fritas for CO2-avgiften på mineralolje (grunnavgiften på fyringsolje) og naturgass slik at samme utslipp knyttet til produksjonen kun avgiftsbelegges én gang. 10. Deponiavgift for aske må fjernes og det må legges til rette for at aske fra skogsindustri kan benyttes kommersielt, på lik linje som i Sverige. SKATT SOM VIRKEMIDDEL FOR Å FREMME AVVIRKNING 6. Gi fullt avgiftsfritak for 2. generasjons biodrivstoff basert på skog. 7. Norge må arbeide for internasjonale regler som fører til at fossilt drivstoff i lufttrafikken fases ut og erstattes med 2. generasjons biodrivstoff. 8. For innenlands lufttransport bør 20 % av drivstoffet være 2.generasjons biodrivstoff innen Det opprettes en ordning (varmesertifikatmarked/ feed-in) som sikrer støtte til produksjon av fornybar varme som grønne sertifikater gjør for elektrisitet. 4. Vurdere avskrivningsreglene i samsvar med eiendomsskattereglene, med tilsvarende skille mellom bygning og produksjonsutstyr. EIENDOMSSKATT Dagens eiendomsskattelov gir uforutsigbare forhold og svekker konkurransekraften for landbasert industri, og dermed verdiskapingen. 5. Vi støtter målet om å frita fastmonterte, ikke-integrerte maskiner fra eiendomsskatt. 6. Vurdere lavere maksimalsats på verk og bruk for å trygge verdiskaping i distriktene. Vi har en ressursbase og en tilvekst i norske skoger som ikke utnyttes i dag i forhold til mulig verdiskaping. For å sikre råstofftilførsel til norsk industri og for å fremme lønnsomhet for skogeiere, bør følgende punkter vurderes: 11. Innføre mulighet for fondsavsetning for enkeltpersonforetak for å utjevne forskjellen mot eierformer som landbruket i dag er avskåret fra. 12. Skogfondordningen må sikres og behovet for å forsterke eksisterende ordning må utredes. 13. Skogbruksinntekt bør beskattes som kapitalinntekt. SKATTEFUNN 7. Praksis for taksering må være lik i alle kommuner. 14. Opprettholde og styrke skattefunnordningen som virkemiddel, med mål om å fjerne taket.

4 6 FORSKNING OG INNOVASJON KAPITAL OG EIERSKAP Norske skogindustribedrifter opererer i markeder med store muligheter og hvor kravet til endringstakt og innovasjon er stor. Felles for mange av disse bedriftene er at de har godt kvalifisert arbeidskraft, men mangler kapital til videre satsing. Norsk skogbruk er avhengig av innenlands foredling og verdiskaping. Kapital som virkemiddel må innrettes mot dette. For å sikre en fremtidig robust og konkurransedyktig verdikjede for skog i Norge, er det nødvendig med en sterkere satsing på forskning og innovasjon. Dette vil bidra til økt aktivitet i norske skoger, styrking av skogbasert industri og erstatning av svart karbon med grønt karbon, slik at Norge kan lykkes i målsetningen om å være karbonnøytral i 2050, med en vital bioøkonomi. Organisasjonene i verdikjeden skog og tre foreslår følgende tiltak: Tiltak for økt forskning og innovasjon i skognæringene: 1. Det er viktig å sikre et stabil og langsiktig eierskap i verdikjeden. Sammen med privat kapital, kan etablering av et dedikert statlig strategisk eierskapsinstrument være et viktig verktøy for å oppnå dette. Et nytt eierskapsinstrument må kunne eie, og foreta strategiske oppkjøp i modne og etablerte selskaper med sikte på økt langsiktig verdiskaping i Norge. En mulighet kan være at Investinors mandat og investeringshorisont tilpasses et slikt formål. 2. For å kunne foreta strategiske oppkjøp i eksisterende industribedrifter må eierskapsinstrumentet sikres en tilstrekkelig egenkapital for å kunne være en aktiv eier, sikre nasjonal forankring og industriell utvikling. 3. Vurdere om samvirkeloven bør endres for å bedre muligheten for kapitalreising gjennom skogeiersamvirket, blant annet slik at egenkapitalemisjon kan tillates. 4. Bidra til at forskning og utvikling skjer i Norge gjennom et bredt produksjonsmiljø innenlands. 1. Det opprettes et særskilt program for forskning, innovasjon og investeringsstøtte i verdikjeden for skog. Programmet bør innebære en storstilt satsing, enten gjennom et eget program med øremerkede midler eller tilpassing av eksisterende ordninger (Forskningsrådet, Innovasjon Norge, SIVA, Enova, Transnova, etc.). 2. Satsingen må dekke alle steg i utviklingen, fra grunnleggende forskning frem til kommersialisering. Det må settes av et betydelig beløp til pilot- og demonstrasjonsanlegg (first of a kind) til Innovasjon Norge. 3. Satsingen må innrettes slik at potensialet for fremtidig verdiskaping i verdikjeden blir prioritert. Forbedrede prosesser, videreutvikling av eksisterende og utvikling av nye produkter er forutsetning for økt verdiskaping. 4. Det er viktig at Innovasjon Norges forslag til ny stor satsing «Skogsindustri Grønn Verdiskaping» blir realisert. 5. Skattefunnordningen bør styrkes. 5. Videreutvikle Innovasjon Norge, slik at eksisterende industri utvikler seg til å møte et fremtidig marked, f. eks ved å gjennomføre programmet Skogindustri Grønn verdiskaping i perioden : Sikre lån og garantier for å fremme produktivitetsutvikling og høyere råstoffutnyttelse i treindustrien. Sikre virkemidler i forhold til prosesser som fremmer produktutvikling i sagbruksindustrien. Videreføre miljøteknologiordningen og tilpasse tilskudd til demonstrasjons og pilotanlegg til også å kunne fungere for skogbasert prosessindustri. 6. Det er viktig at handlingsrommet i EØS-avtalen, gjennom statsstøtteregelverket, for støtte til forskningsog utviklingsprosjekter utnyttes fullt ut. 7. Skognæringene er avhengig av at sterke FoU-miljøer. Eksisterende FoU-miljøer på universiteter, høyskoler og institutter knyttet til den skogbaserte verdikjeden bør styrkes, og kobling til næringen bør styrkes ytterligere.

5 9 8 SKOGDRIFT Produksjonsarealene drives i dag ikke optimalt. Når kapitalkrevende utstyr må flyttes mellom mange små drifter øker kostnadene. Samtidig står industrien overfor store utfordringer knyttet til stabil og effektiv råvaretilgang for å utvikle nødvendig konkurransekraft. EFFEKTIV SKOGSDRIFT 1. For å bedre eiendomsstrukturen i skogbruket på sikt, må: Landbrukslovgivningens bestemmelser knyttet til omsetning av skog tilpasses for å bidra til mer rasjonell eiendomsstruktur. Jordskifte stimuleres for å oppnå bedre teigstruktur Gevinstbeskatningen ved salg av landbrukseiendommer fjernes 2. Utbygging av skogsbilveier er nødvendig for effektivisering av skognæringa. Både nybygging og oppgradering av skogsbilveier må prioriteres langt høyere i virkemiddelbruken på en slik måte at hensynet til næringen og miljø ivaretas. Illustrasjonen over viser samarbeidet i verdikjeden: «Alt henger sammen med alt.» 3. Offentlig investeringsstøtte utløser bruk av private skogfondsmidler og gir et styringsverktøy som målretter investeringene mot prioriterte samfunnsmål. Investeringsstøtte til primærskogbruket må styrkes og målrettes for å utløse økte investeringer i skogskjøtsel og utvikling av infrastruktur. 4. Opplysnings-og veiledningsarbeidet må styrkes for å fremme bedre drift og høyere avvirkningsnivå, for eksempel ved at skogbrukssjefens rolle målrettes. Foto: Per Skogstad (s 2, 3 og 9), Sören Håkanlind (s 4 og 9), Finn Erik Bjørnstad (s 2, 6, 7), Einar Østhassel/MEF (s 8) og Jan Lillehamre (bilde nederst til venstre s 9).

6

7 norskindustri.no treindustrien.no mef.no lo.no fellesforbundet.no nobio.no skoginfo.no skog.no

SAMARBEID I VERDIKJEDEN SKOG OG TRE

SAMARBEID I VERDIKJEDEN SKOG OG TRE Utgave 3, november 2016 SAMARBEID I VERDIKJEDEN SKOG OG TRE Dette er et dynamisk dokument som viser status i skog- og trenæringen sine behov knyttet til rammebetingelser, og som oppdateres løpende. 2 Samarbeid

Detaljer

Administrerende direktør Heidi E.F. Kielland Hønefoss, 15.august 2013

Administrerende direktør Heidi E.F. Kielland Hønefoss, 15.august 2013 Administrerende direktør Heidi E.F. Kielland Hønefoss, 15.august 2013 1 Treindustri er primært en byggevareindustri 2 Skogressursene viktig for Norge Skogressursene er fornybare og skogbruk er en viktig

Detaljer

SKOG22 Energi. Skogdag på Honne 5. november 2014. Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring

SKOG22 Energi. Skogdag på Honne 5. november 2014. Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring SKOG22 Energi Skogdag på Honne 5. november 2014 Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring Visjon 2050 Bioenergi fra skogen vil spille en viktig

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Melding om kystskogbruket skritt videre

Melding om kystskogbruket skritt videre Melding om kystskogbruket 2015 skritt videre Kystskogbruket - Store muligheter De 10 kystfylkene fra Vest-Agder til Finnmark 45 % av Norges produktive skogareal - hvorav 42 % hogstmoden skog balansekvantum

Detaljer

Situasjonen for skog- og trenæringen. Sett fra skogeierperspektiv. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud

Situasjonen for skog- og trenæringen. Sett fra skogeierperspektiv. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud Situasjonen for skog- og trenæringen Sett fra skogeierperspektiv Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud 1 Status august 2013 Virkesunderskudd massevirke Fokus på økt aktivitet God aktivitet sagbruk

Detaljer

Skognæringen i krise hva nå? Skog og Tre 2013. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud

Skognæringen i krise hva nå? Skog og Tre 2013. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud Skognæringen i krise hva nå? Skog og Tre 2013 Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud 1 Status juni 2013 Virkesunderskudd massevirke Fokus på økt aktivitet God aktivitet sagbruk Etterdønninger Dagmar

Detaljer

SKOG22 Strategi for å styrke konkurranseevnen i Skognæringa

SKOG22 Strategi for å styrke konkurranseevnen i Skognæringa SKOG22 Strategi for å styrke konkurranseevnen i Skognæringa Bakgrunn for SKOG22 SKOG22 ble først lansert i Meld. St. 39 (2012-2013) "Mangfold av vinnere", som ble lagt fram av regjeringen Stoltenberg i

Detaljer

Skogstrategi i Buskerud

Skogstrategi i Buskerud Skogstrategi i Buskerud - Skogoppsynet sin rolle Bø 23. april 2015 Seniorrådgiver Helge Nordby Situasjonen i skogbruket i dag - med fokus på skogindustri Nedlagt produksjon av papir/cellulose Tofte, Follum,

Detaljer

Biomasse til flytende drivstoff

Biomasse til flytende drivstoff Biomasse til flytende drivstoff Status og utsikter for 2. generasjons produksjon i Norge Ellen Cathrine Rasmussen, Administrerende direktør 1 Xynergo AS Norske Skog og Hydro gjennomført i 2006-2007 en

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Melding om kystskogbruket skritt videre

Melding om kystskogbruket skritt videre Melding om kystskogbruket 2015 skritt videre Styringsgruppa har med dette gleden av å legge fram melding om kystskogbruket 2015 Våre utfordringer må møtes i et nært samarbeid med nasjonale myndigheter.

Detaljer

Grønn konkurransekraft i Fornybarnæringen

Grønn konkurransekraft i Fornybarnæringen Grønn konkurransekraft i Fornybarnæringen Grønn konkurransekraft Fornybarnæringen Fornybarnæringen i Norge gikk sammen om et veikart for videre muligheter. Energi Norge leverte veikart til utvalget for

Detaljer

Utfordringer i verdikjedene for skogprodukter.

Utfordringer i verdikjedene for skogprodukter. Utfordringer i verdikjedene for skogprodukter. Hovedkonklusjoner fra prosjekt: Utfordringer og mulige tiltak for revitalisering av skognæringen i Norge Erling Bergsaker Skogforum 6. november 2014 Utgangspunkt

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

«Infrastruktur avgjørende for skognæringas utvikling og fremtid»

«Infrastruktur avgjørende for skognæringas utvikling og fremtid» «Infrastruktur avgjørende for skognæringas utvikling og fremtid» Rune Johnsen, Kjeldstad Holding AS 20. august 2015 Agenda Innledende kommentarer Infrastrukturens betydning for skognæringa og skogsindustrien

Detaljer

Muligheter for verdiskaping basert på skogen som fornybar ressurs

Muligheter for verdiskaping basert på skogen som fornybar ressurs ibr1 Muligheter for verdiskaping basert på skogen som fornybar ressurs Foredrag på Mulighetskonferansen 12.februar 2007 Statssekretær Ola T. Heggem Lysbilde 1 ibr1 Ingun Therese Braanaas; 06.02.2007 Regjeringens

Detaljer

Skogbaserte verdikjeder

Skogbaserte verdikjeder Skogbaserte verdikjeder Landbruksstrategi og Regionalt bygdeutviklingsprogram For Buskerud Andreas Sundby Fornybare ressurser i en verdikjede som omfatter både skogbruk og industri 2 Politiske dokumenter

Detaljer

SKOG22 www.skog22.no

SKOG22 www.skog22.no SKOG22 www.skog22.no SKOG22 Strategi for å styrke konkurranseevnen i skognæringen SKOG22 Bakgrunn for satsingen Fra Regjeringsplattformen SKOG22 Bakgrunn for satsingen Stabil avvirkning, ressurstilgangen

Detaljer

Hvorfor. SKOG Norge. Skog og Tre 2014 Olav Veum, Styreleder Norges Skogeierforbund

Hvorfor. SKOG Norge. Skog og Tre 2014 Olav Veum, Styreleder Norges Skogeierforbund Hvorfor SKOG Norge Skog og Tre 2014 Olav Veum, Styreleder Norges Skogeierforbund 1 Fordi vi trenger det! 2 Skognæringens andel av BNP synker Kilde: SSB 3 Skjerpet konkurranse utfordrer felles innsats for

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer Gunn Ovesen, administrerende direktør Verdikjedekonferansen 2013 Hvordan realisere Norges potensial i bioøkonomien, Oslo 13. november 2013 Mat Vann Miljø

Detaljer

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG Norges Skogeierforbund Over 36.000 andelseiere Over 80 prosent av all tømmerforsyning

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM 2017

HANDLINGSPROGRAM 2017 STRATEGISK PLAN FOR SKOGBRUKET I AKERSHUS OG OSLO 2016-2019 Vedtatt 12.8.16. 1. OM PROGRAMMET HANDLINGSPROGRAM 2017 Handlingsprogram 2017 er laget av Fylkesmannen i Oslo og Akershus i samarbeid med Akershus

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Har du spørsmål kan du kontakte oss ved å sende e-post til eller ringe

Har du spørsmål kan du kontakte oss ved å sende e-post til eller ringe Hedmark fylkeskommune Postboks 4404, Bedriftssenteret 2325 HAMAR Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Høringsinnspill til NOU 2015:15 Sett pris på miljøet Vedlagt følger brev fra Hedmark fylkeskommune.

Detaljer

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Connie Hedegaard, Idar Kreutzer Lansert i juni 2015 Oppgave: Lage forslag til nasjonal strategi for grønn konkurransekraft Sekretariat med 5 department

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Connie Hedegaard, Idar Kreutzer Lansert i juni 2015 Oppgave: Lage forslag til nasjonal strategi for grønn konkurransekraft Sekretariat med 5 department

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM 2016

HANDLINGSPROGRAM 2016 STRATEGISK PLAN FOR SKOGBRUKET I AKERSHUS OG OSLO 2016-2019 v. 2. 12.4.16. 1. OM PROGRAMMET HANDLINGSPROGRAM 2016 Handlingsprogram 2016 er laget av Fylkesmannen i Oslo og Akershus i samarbeid med Akershus

Detaljer

Prosjekt KlimaTre resultater så langt

Prosjekt KlimaTre resultater så langt Prosjekt KlimaTre resultater så langt SKOG OG TRE 2012 Clarion Hotel Oslo Airport, 2012-06-19 Per Otto Flæte Mål Dokumentere de skogbaserte verdikjedene i Norge sin betydning for klima og verdiskaping

Detaljer

Industristrategi for Nordland

Industristrategi for Nordland Komite for næring Sak 043/13 Industristrategi for Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget har som mål at Nordland skal ha en konkurransedyktig og teknologisk ledende industri basert

Detaljer

Høringsinnspill opptrappingsplanen for biodrivstoff

Høringsinnspill opptrappingsplanen for biodrivstoff Klima- og miljødepartementet postmottak@kld.dep.no Høringsinnspill opptrappingsplanen for biodrivstoff Vi viser til høringsbrev og notat av 10.7.17 om endringer i produktforskriften og opptrappingsplanen

Detaljer

Tittel: SAKSPROTOKOLL - MELDING OM KYSTSKOGBRUKET 2015 Behandling:

Tittel: SAKSPROTOKOLL - MELDING OM KYSTSKOGBRUKET 2015 Behandling: 1 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 09.06.2015 Sak: 55/15 Resultat: Innstilling enst. vedtatt Arkivsak: 15/7982 Tittel: SAKSPROTOKOLL - MELDING OM KYSTSKOGBRUKET 2015 Behandling: Votering: Innstillingen

Detaljer

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Norsk industri - potensial for energieffektivisering Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,

Detaljer

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad Anvendelse av biomasse fra skogen Elin Økstad Skog er definert som en betinget fornybar ressurs Skog er definert som en betinget fornybar ressurs siden volumet i skogen vil gjenvinnes dersom det sørges

Detaljer

Figur 1 Avfallspyramiden

Figur 1 Avfallspyramiden Sammendrag Utgangspunktet for avfalls- og gjenvinningsbransjens veikart for sirkulær økonomi ligger i mandatet til det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget for grønn konkurransekraft. Vi ønsker gjennom

Detaljer

1. Troms fylkeskommune slutter seg til Melding om kystskogbruket 2015.

1. Troms fylkeskommune slutter seg til Melding om kystskogbruket 2015. 1 SAKSPROTOKOLL Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 16.06.2015 Utvalgssak: 40/15 Resultat: Arkivsak: 13/8898-20 Tittel: MELDING OM KYSTSKOGBRUKET 2015 Behandling: Votering (36 representanter til stede): Innstillingen

Detaljer

Bioenergi. målsettinger, resultat og videre satsing. Oslo, 9. desember 2008 Simon Thorsdal AT Biovarme AS

Bioenergi. målsettinger, resultat og videre satsing. Oslo, 9. desember 2008 Simon Thorsdal AT Biovarme AS Bioenergi målsettinger, resultat og videre satsing Oslo, 9. desember 2008 Simon Thorsdal + 6 C Vi diskuterer som om dette vil skje, - men gjør lite Skogbruket leverer løsninger Mill. m 3. Råstofftilgang

Detaljer

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Connie Hedegaard, Idar Kreutzer Lansert i juni 2015 Leverte 28 oktober 2016 Sekretariat med 5 department og Miljødirektoraret, leder Per Sandberg,

Detaljer

INNLEDNING SKOG ER VÅRT «GRØNNE GULL», OG EN MILJØVENNLIG ENERGIKILDE FOR FRAMTIDA. [ ] UTVIKLING AV POLITIKK

INNLEDNING SKOG ER VÅRT «GRØNNE GULL», OG EN MILJØVENNLIG ENERGIKILDE FOR FRAMTIDA. [ ] UTVIKLING AV POLITIKK INNLEDNING SKOG ER VÅRT «GRØNNE GULL», OG EN MILJØVENNLIG ENERGIKILDE FOR FRAMTIDA. [ ] UTVIKLING AV POLITIKK OG VIRKEMIDLER RETTET MOT SKOGBRUKET MÅ HA SOM OVERORDNET MÅL Å ØKE VERDISKAPINGEN I SKOGBRUKET

Detaljer

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Norsk Landbrukssamvirke Innovasjonsforum 14.01.14 Ketil Kjenseth, stortingsrepresentant for Venstre Venstres FoU-politikk

Detaljer

Skogeierforbundets synspunkter på Klimakur 2020

Skogeierforbundets synspunkter på Klimakur 2020 Vår dato: Vår ref: 2010-05-19 B10099/09-125 Deres dato: Deres ref: 2010-02-19 200802064 Til Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Skogeierforbundets synspunkter på Klimakur 2020 Vi viser til

Detaljer

Mulighetene for å reise skogeierkapital

Mulighetene for å reise skogeierkapital Mulighetene for å reise skogeierkapital Gudbrand Kvaal NORGES SKOGEIERFORBUND 27. mai 2014 Hvorfor skal skogeiere risikere penger i foredlingen Det er foredling som skaper markedet - uten et markedet har

Detaljer

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Møte med Olje- og energiministeren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm dir, EBL Møte i OED, 9. november

Detaljer

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Om Transnova Transnova er et offentlig virkemiddel som skal bidra til å redusere CO2-utslippene

Detaljer

Godstrafikk og Jernbaneverkets satsing på kort og lang sikt Tor Nicolaisen, Jernbaneverket

Godstrafikk og Jernbaneverkets satsing på kort og lang sikt Tor Nicolaisen, Jernbaneverket Godstrafikk og Jernbaneverkets satsing på kort og lang sikt Tor Nicolaisen, Jernbaneverket 14. april 2016 Et strategisk løft er nødvendig! En svært krevende konkurransesituasjon gods flyttes fra bane til

Detaljer

Forestia - Eksportbedrift med mange og store utfordringer

Forestia - Eksportbedrift med mange og store utfordringer Forestia - Eksportbedrift med mange og store utfordringer Arena Innlandet 30. August 2012 Byggma ASA Huntonit AS, Vennesla Forestia AS, Braskereidfoss Fibo-Trespo AS, Lyngdal Forestia AS, Kvam Masonite

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Skogeiersamvirkets framtid

Skogeiersamvirkets framtid KOLA Viken samling Skogeiersamvirkets framtid Tønsberg, 4.november 2014 Olav Breivik Styreleder Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 200 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert

Detaljer

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator 1. Prosessen frem til foreløpig programplan 2. Programplanutkastet hva sier den? 3. Samspill med FME Programplan prosess

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter

Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter Jens Jacob Kielland Haug 28 november, Radisson Blue Gardermoen Politiske ambisjoner på bioccs BioCCS Ingen egen politisk strategi per i dag CCS Regjeringsplattformen

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

Næringspolitiske utfordringer

Næringspolitiske utfordringer Næringspolitiske utfordringer ETV-konferansen Drammen 2. september Politisk rådgiver Eirik Lae Solberg Konkurranseutsatt næringsliv i motbakke Eksportbedriftene rammes hardt gjennom: Kraftig vekst i lønnsnivået

Detaljer

skogoffensiven.no facebook.com/skogoffensiven

skogoffensiven.no facebook.com/skogoffensiven GÅ FOR SKOG skogoffensiven.no facebook.com/skogoffensiven Skogoffensiven Hva Et samarbeid mellom fylkeskommunene i Innlandet basert på samarbeidet med fylkesmennene om Strategi for skogog tresektoren i

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Miljøteknologiordningen

Miljøteknologiordningen Miljøteknologiordningen Formål Innovasjon Norge er staten og fylkeskommunenes virkemiddel for lønnsom næringsutvikling over hele landet Hovedmål Innovasjon Norges virkemidler og tjenester skal skape flere

Detaljer

Strategi for godstransport på bane Roger Kormeseth, Jernbaneverket

Strategi for godstransport på bane Roger Kormeseth, Jernbaneverket Strategi for godstransport på bane Roger Kormeseth, Jernbaneverket 15. mars, 2016 Spørsmål Hva må til for å løfte gods på bane? Å bygge infrastruktur tar lang tid hvilke andre tiltak kan iverksettes for

Detaljer

Strategiplan 2014-2016 9. september 2013

Strategiplan 2014-2016 9. september 2013 1 av 5 "Nobio skal spille en sentral rolle i fremtidens fornybare energisystem" A - HOVEDMÅL NOBIO Hovedmål Nobio skal arbeide for økt lønnsomt ved produksjon og bruk av bioenergi i Norge. Investeringer

Detaljer

Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang.

Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang. Enovas hovedmål I avtalen mellom OED og Enova for perioden 2012 2015 er Enovas mandat og ansvar innen energi- og klimateknologi styrket sammenlignet med foregående avtaleperioder. Enova skal drive fram

Detaljer

Arealstrategi for næringsområder i Kongsvingerregionen

Arealstrategi for næringsområder i Kongsvingerregionen Arealstrategi for næringsområder i Kongsvingerregionen Utkast mars 2017 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Mål og strategier... 3 3. Kunnskapsgrunnlag for regionale næringsområder i Kongsvingerregionen...

Detaljer

NTP <ak for skognæringen Roger Kormeseth, Jernbaneverket

NTP &ltak for skognæringen Roger Kormeseth, Jernbaneverket NTP <ak for skognæringen Roger Kormeseth, Jernbaneverket Skog og Tre, 3. juni, 2016 Agenda Ny Godsstrategi for jernbanen Jernbanens godssatsing frem mot 2030 Tiltak for skognæring i NTP Gods på jernbane

Detaljer

Energidagene 2013. Dilemmaenes tid. Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører. Lokal eller sentral energiproduksjon?

Energidagene 2013. Dilemmaenes tid. Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører. Lokal eller sentral energiproduksjon? Energidagene 2013 Dilemmaenes tid Lokal eller sentral energiproduksjon? Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører Frank Sagvik Daglig leder Akershus Energi Varme Innhold Akershus

Detaljer

Innovasjon Norge kan bidra. Workshop mobiliseringsprosjekt «Trefiber»: For fra trær

Innovasjon Norge kan bidra. Workshop mobiliseringsprosjekt «Trefiber»: For fra trær Innovasjon Norge kan bidra Workshop mobiliseringsprosjekt «Trefiber»: For fra trær Bioøkonomien kommer nå! Overgangen til bioøkonomi kan åpne dørene for stor norsk verdiskaping. Innovasjon Norge rigger

Detaljer

VINN Agder. Landbruk og marine næringer: "Bærekraftig. utnytting av Agders naturressurser"

VINN Agder. Landbruk og marine næringer: Bærekraftig. utnytting av Agders naturressurser Agder Bondelag Landbruk og marine næringer: "Bærekraftig utnytting av Agders naturressurser" Høringskonferanse 8. april 2015, Sam Eyde videregående skole, Arendal VINN Agder [Verdiskaping +Innovasjon]

Detaljer

Transnova. Styremøte i Norsk Gassforum. Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012

Transnova. Styremøte i Norsk Gassforum. Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012 Transnova Styremøte i Norsk Gassforum Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012 Kort om Transnova Innhold Transnova og (bio)gass hvordan kan vi bidra? Om Transnova Transnova er et statlig verktøy for

Detaljer

Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand. Anders Roger Øynes

Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand. Anders Roger Øynes Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand Anders Roger Øynes AT Skog 52 ansatte NOK 640 mill i driftsinntekter 1 000 000 m3 tømmer 30 % eksportandel 2,2 mill solgte planter AT Skog selskapsstruktur

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Oslo 22.09.2003 Øyvind Håbrekke, politisk rådgiver Olje- og energidepartementet Utviklingen i kraftbalansen - midlere produksjonsevne og forbruk 140

Detaljer

El-biler og infrastruktur. EBL 10. september 2009 Eva Solvi

El-biler og infrastruktur. EBL 10. september 2009 Eva Solvi El-biler og infrastruktur EBL 10. september 2009 Eva Solvi Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 prosent

Detaljer

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena

Detaljer

Jostein Byhre Baardsen

Jostein Byhre Baardsen Trebruk for bedre klima og verdiskaping Jostein Byhre Baardsen Adm. direktør Treteknisk Styreleder Treforsk Medlem Scientific Council, Forest Based Technology Platform Medlem av Skognæringens forskningsgruppe

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Felles fylkesplan 2009-2012

Felles fylkesplan 2009-2012 Felles fylkesplan 2009-2012 Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Mulighetenes Trøndelag Mennesket Trøndelags viktigste ressurs Noe å leve av og noe å leve for Samhandling og forståelse mellom by

Detaljer

Østerdalen stedet for nye grønne næringer?

Østerdalen stedet for nye grønne næringer? Østerdalen stedet for nye grønne næringer? Østerdalskonferansen 2013 Administrerende direktør Richard Heiberg Grønne næringer Hva er det? Skogbruk Skogsdrift/Avvirkning/Omsetn Jakt/fiske Rekreasjon Foredling

Detaljer

SKOG22 Strategi for å styrke konkurranseevnen i skognæringen

SKOG22 Strategi for å styrke konkurranseevnen i skognæringen SKOG22 Strategi for å styrke konkurranseevnen i skognæringen SKOG22 Grunnlaget og oppgaven Høyere tilvekst enn avvirkning Utvikling av årlig tilvekst (uten bark) og samlet avvirkning i Norge 1919 til 2009,

Detaljer

Veikart for prosessindustrien Øke verdiskapingen betydelig, samtidig som klimagassutslippene reduseres til null.

Veikart for prosessindustrien Øke verdiskapingen betydelig, samtidig som klimagassutslippene reduseres til null. Veikart for prosessindustrien Øke verdiskapingen betydelig, samtidig som klimagassutslippene reduseres til null. Øyvind Slåke, Norsk Industri VERDEN I 2050 9 milliarder mennesker Økt forbruk Klimamålene

Detaljer

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Eyde Biokarbon - Produksjon av miljøvennlig biokarbon til prosessindustri basert på norsk

Detaljer

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016 Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016 (Høringsdokument) Forslag til trebru over Mjøsa (Kilde: Statens vegvesen) Skogen skal gi vekst i Innlandet FORORD Strategi for skog- og

Detaljer

Statsbudsjettet, økt innovasjonstakt og regional verdiskaping

Statsbudsjettet, økt innovasjonstakt og regional verdiskaping Statsbudsjettet, økt innovasjonstakt og regional verdiskaping Statssekretær Oluf Ulseth (H) Trondheim, 10. oktober 2003 En helhetlig politikk for verdiskaping Det viktigste bidraget til økt konkurranseevne

Detaljer

Industrielle muligheter og rammevilkår , adm direktør Norges Skogeierforbund

Industrielle muligheter og rammevilkår , adm direktør Norges Skogeierforbund Industrielle muligheter og rammevilkår erik.lahnstein@skog.no, 90 56 28 93, adm direktør Norges Skogeierforbund 2 3 To store utfordringer Klima Verdiskaping 4 Omfattende nedleggelser i norsk skogindustri

Detaljer

«Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, 16.10.13 Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS

«Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, 16.10.13 Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS «Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, 16.10.13 Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS Skognæringa samarbeider for økt aktivitet og verdiskaping Skognæringa i Trøndelag et samarbeidsforum

Detaljer

I n n l an dsskogb ru ket

I n n l an dsskogb ru ket I n n l an dsskogb ru ket - verdiskaper og samfunnsaktør Kjetil Lundemoen/Lasse Juliussen Leder/nestleder styringsgruppa for Skogoffensiven Trysil. juni Skogen og de skogbaserte næringene skal gi økt verdiskaping

Detaljer

Frø- og planteforsyning i det grønne skiftet

Frø- og planteforsyning i det grønne skiftet Landbruks- og matdepartementet Frø- og planteforsyning i det grønne skiftet Ekspedisjonssjef Pål Vidar Sollie, Sem, Asker, 21. mars 2017 Foto: Biri planteskole Meld. St. 6 (2016-2017) Verdier i vekst Skog-

Detaljer

Strategier og prosesser i Hedmark i kjølvannet av ny Landbruks- og Matmelding

Strategier og prosesser i Hedmark i kjølvannet av ny Landbruks- og Matmelding Fylkesmannen i Hedmark Strategier og prosesser i Hedmark i kjølvannet av ny Landbruks- og Matmelding v/ Haavard Elstrand FMLA Hedmark Bondelagets årsmøte, Elverum, 14. mars 2012 1 Større strategier landbruk

Detaljer

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014. Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram.

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014. Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram. Kystskogbruket større konkurransekraft Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014 Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram Alf Daniel Moen, leder i styringsgruppen Kirsti Haagensli, programkoordinator Skognæringa

Detaljer

Senterpartiets svar til Skogpolitisk utfordring

Senterpartiets svar til Skogpolitisk utfordring Senterpartiets svar til Skogpolitisk utfordring Industripolitikk Verdikjedene knyttet til skog og tre er en av landets viktigste produksjoner. Verdikjeden sysselsetter rundt 30.000 personer og omsetter

Detaljer

Hva er nytt siden i fjor?

Hva er nytt siden i fjor? Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning Terningen Arena, Elverum 17.12.2013 1. Bruk og produksjon av bioenergi 2. Bioenergimål,

Detaljer

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007 Stortingsmelding nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Fredag 22. juni 2007 Et foregangsland i klimapolitikken Overoppfyller Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent Norge skal i perioden 2008 2012 overoppfylle

Detaljer

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Fremtiden er elektrisk Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 prosent Utslippene

Detaljer

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner Innspillsmøte - Statens Kartverk, 17. november 2015 Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner Per R. Berger (Ordfører Hole kommune) Jørgen Moe Jr. (Daglig leder Ringerike Utvikling) Disposisjon

Detaljer

Når blir skogen grønn? Benthe E. Løvenskiold

Når blir skogen grønn? Benthe E. Løvenskiold Når blir skogen grønn? Benthe E. Løvenskiold 8.nov. 2016 Grønn, grønn, grønn. Grønt skifte Grønn skatt Grønn omstilling Grønn fremtid Grønn vekst Grønn verdiskaping 15.11.2016 2 Næringspolitikk hva er

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Omsatt gjennom skogeiersamvirket: 6,43 mill kubikkmeter nest høyest volum de siste 10 årene! Men også utfordringer: Deler

Detaljer

Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass

Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass Statssekretær Anita Utseth Enovas naturgasseminar 30. oktober 2006 Norge som miljøvennlig energinasjon Naturgass en viktig del av et miljøvennlig og diversifisert

Detaljer