Adm. direktør Heidi E.F. Kielland Østlandssamarbeidet, 24.oktober 2013

Transkript

1 Adm. direktør Heidi E.F. Kielland Østlandssamarbeidet, 24.oktober

2 Treindustrien er primært en byggevareindustri 2

3 Skogressursene viktig for Norge Skogressursene er fornybare og skogbruk er en viktig distriktsnæring med økonomisk betydning nasjonalt, regionalt og lokalt. I 2011 var stående volum rundt 880 mill. m3 og en årlig tilvekst på om lag 25 mill. m3. Avvirkningen har ligget på pst. av tilveksten de siste årene. Skogbruk, trelast- og trevareindustri og treforedlingsindustrien produserte varer for i underkant av 46 mrd. kroner i (LMD)

4 Omsetning i næringen 4

5 Produktene Trelast, limtre, impregnert, bygningselementer, emballasje og halvfabrikata til annen treindustri. Råvarer til treforedling, spon- og fiberplater og energiprodusenter. Energi (varme) Bedriftene 90 bedrifter 90 prosent av norsk produksjon Lokalisert nær råvaren Ansatte Trelastindustrien: 5000 årsverk. Totalt i tremekanisk industri: årsverk Energi til produksjon: 72 % bioenergi 25 % vannkraft 3 % fossilt Omsetning Skogbruk, trelast- og trevareindustri og treforedlingsindustrien produserte varer for i underkant av 46 mrd. kroner i ( St.meld ) 5

6 Bringo Sag & Høvleri AS Hollekve Sag Johan G. Olsen AS Langmorkje Almenning Skogmo Bruk AS Stangeskovene AS

7 Trelastens andel av sysselsettingen i verdikjeden Bransje/næring Andel av årsverk i trelastens verdikjede Skogbruk 3000 Trelastproduksjon 5000 Annen tremekanisk ind Annen skogindustri 1500 Prefabrikasjon av trehus 1500 Bygg og anlegg Byggevarehandel 7000 Transport 5000 Hele verdikjeden ~ Hele byggenæringen ~

8 Hva går tømmeret til? 8

9 Varestrømmen i trelastindustrien Trelast 51 % Celluloseflis 26 % Sagflis 14% Tørre biprodukter 4% Tørkesvinn mm. 5% I alt 100% ¾ byggtre ¼ halvfabrikata* Spesialprodusert for papirproduksjon Til plateproduksjon Til annen industri og energi Sagtømmer * 20 prosent av trelasten eksporteres I tillegg kommer ½ mill. kubikkmeter bark. Barken nyttes til energiproduksjon (80 %) og jordforbedring/hage/spesialprodukter (20 %) 9

10 Utfordringer og muligheter 10

11 Skogbasert industri er konkurranseutsatt Tre og skognæringen, en del av global industri Aktivitetsnivået i bygge- og anleggsmarkedet Høyt norsk kostnadsnivå Norsk markedet er attraktivt Topografi Myndighetsbestemte rammebetingelser Mange og sterke særinteresser 11

12 Etter Tofte 1. Usikkerhet i hele verdikjeden knyttet til flis og massevirke 2. Økte transportkostnader 3. Skogeiere leverer til Tyskland og Sverige 4. Råvare eksport til Sverige er økende Vanskelig å få sagtømmer, prisen er uforsvarlig høy Faste kostnader gjør at det allikevel er bedre å produsere 1. Import av ferdigvarer er økende 2. Underskudd i tremekanisk industri 12

13 Status treindustrien 1. Tofte, usikkerhet i hele verdikjeden knyttet til flis og massevirke 2. Leveranser til Borregaard og Sverige gir økte transportkostnader 3. Skogeiere leverer til Tyskland og Sverige lav avvirkning gir lavere tilgang enn forbruk 4. Sverige: Tomme lager etter stormer Økt sagkapaistet ( 2 nye sagbruk, Sødra og Holmen) Medfører underskudd av sagtømmer Eksport til Sverige er økende Vanskelig å få sagtømmer, prisen er uforsvarlig høy. Faste kostnader gjør at det allikevel er bedre å produsere 13

14 Status treindustrien 5. Fallende etterspørsel etter trelast, medfører prisfall. Belaster Norge ekstra grunnet valutakurs 6. Industrien går med tap 7. Lagrene i Norden har falt så mye, at de dekker ikke et lavt forbruk Svak prisøkning som følge av mangel på tilbud, skyldes ikke økt forbruk 5. Lav avvirkning gir økt pris på tømmer, medfører eksport 6. Ubalansen mellom tilbud og etterspørsel både på trelast og tømmer gir store prisutslag 7. Lav etterspørsel av sponplater i Europa, medfører tvang av eksport av sagflis. Medfører volumproblemer 8. Hovedproblemet er dermed lav inntjening 9. Norsk kostnadsnivå og myndighets 14 bestemte rammebetingelser

15 Situasjonene i treindustrien Toftenedleggelsen skapte usikkerhet i hele verdikjeden, spesielt hva gjaldt leveranser av celluloseflis og massevirke. Industrien kastet seg rundt, og har oppnådd leveranser dels til Borregaard og dels til svenske kjøpere. Felles er imidlertid økte transportkostnader, og siden kjøper dekker transportkostnaden har prisen på produktet falt med inntektssvikt som resultat. Slikt sett er Begna problemstillingen relevant, men vi snakker om inntektssvikt og ikke kostnadsøkning på sagbrukets hånd. 3. Skogeierleverandørene har også funnet nye avtager for massevirke hovedsakelig i Tyskland og Sverige. Det har gått overraskende greit, og skyldes nok lav avvirkning i mange land, slik at tilgangen er lavere enn forbruket. 4. Samtidig med denne situasjonen i Norge, er lagrene av sagtømmer i Sverige etter Gudrun og Per stormene tømt. Dertil har avvirkningen i Sverige falt, mens etterspørselen etter tømmer har holdt seg fordi sagkapasiteten ikke har falt. Den har egentlig økt med etablering av to storsagbruk (Sødra og Holmen). Ubalansen gjelder særlig syd Sverige. Dermed har det blitt underskudd på sagtømmer i syd-sverige, og eksporten til Sverige tar seg opp. Det er mer et spørsmål om å få fatt i tømmer enn at prisnivået er forsvarlig. For et sagbruk er det alltid bedre å produsere enn å stå pga høye faste kostnader. 5. Etterspørselen etter trelast er vesentlig lavere enn tidligere, og hittil har det ført til prisfall på trelast. Norge er blitt ekstra belastet pga valutakurs. Finland er det landet som klarer seg best pga sin EURO. 6. Industrien både i Norge og Sverige går med tap, men det er alltid hederlige unntak. 7. Det som er nytt nå i september er at trelastlagrene i Norden er falt så mye, at lagrene ikke lenger dekker selv et lavt forbruk. Vi ser derfor nå tegn til prisøkning på trelast. Økningen er drevet av mangel på tilbudssiden snarere enn økt forbruk. 8. Samtidig er det lav tømmeravvirkning, og dermed øker også prisen på tømmer med eksport som resultat. 9. Trelastnæringen har det vi økonomer kaller overproporsjonal prising. Det betyr at selv små uendringer i balansen mellom tilbud og etterspørsel både på trelast og tømmer gir store prisutslag langt over hva man skulle tro var mulig. Eller normalt i andre bransjer. 10. Det siste punktet som er alvorlig er leveransen av sagbruksflis til sponplatefabrikken på Braskereidfoss. Etterspørselen etter sponplater er lav i hele Europa pga reduksjon i byggeriet. Dermed reduseres produksjonen og forbruket av sponplater. Sagbrukene må dermed eksportere sagflis, noe både Moelven og Bergene Holm gjør. Celluloseflis og sagflis utgjør enorme volumer når de frigjøres fra tømmerstokken (mye luft mellom partiklene). Derfor blir det meget raskt et volumproblem. 11. Hovedproblemet er imidlertid svak inntjening som gjør at vi har økonomiske pustevansker. 12. Valutakurs og norsk kostnadsnivå kjenner du. 15

16 ALT HENGER SAMMEN MED ALT 16

17 Sammenhengene i norsk skognæring - 55 % prima til treindustrien Bioenergi Foredling i verdikjede Varme Skog -45 % sekunda til treforedling Mek. treindustri Foredling i verdikjede Byggevarer Treforedling Foredling i verdikjede Papir og kjemi Marked Gjensidig avhengighet mellom verdikjedene 17

18 -45 % sekunda til treforedling - 55 % prima til treindustrien 26 % celluloseflis 18

19 Skogtilstanden i Skandinavia De ressursmessige forutsetninger for skogindustriell virksomhet i Norge er gode. Kartet: Jo mørkere farge, desto mer hogstmoden skog. Vi avvirker mindre enn 40 prosent av tilveksten i skogen i Norge! 19

20 Hvorfor er ikke tiltakene tilstrekkelige? Krisen er akutt Tiltakene som er iverksatt er langsiktige 20

21 Konkurransedyktige rammevilkår Internasjonalt konkurransedyktige rammevilkår SKOG 22: Strategisk satsning på skogen som nasjonal ressurs skal bidra til bærekraftig utvikling Nye produkter og produksjonsmetoder: Omfattende forsknings- og utviklingsinnsats MEN det krever at vi sikrer eksisterende industri Regjeringen må etablere dialog for å berge verdikjeden på kort sikt Kommuner og fylker må legge premisser for bruk av fornybare ressurser Energiløsninger Bygg Bidra til innovasjon 21

22 Tre- en del av løsningen 1. Fornybar ressurs 2. Grønn industri klimanøytral bioenergi i produksjonen 3. Fornybare bygningsmaterialer 4. Lagring av karbon i bygg er bedre enn at skogen dør på rot 5. Tilveksten er høyere enn hogsten 6. Bærekraftig skogdrift 7. Råstoffet utnyttes fult ut 8. Tre produkter har god holdbarhet 9. Tre produkter kan gjenvinnes 10. Tre har positiv effekt på innemiljø 1. Puster Tar opp og avgir fukt Bidrar til temperaturutvikling Lunt innemiljø Levende kulturlandskap 22

23 SAMARBEID I VERDIKJEDEN SAMFERDSEL SKATT OG AVGIFTER KAPITAL FORNYBARE RESSURSER 23

24 Satsing på skogbasert næring Tiltakspakken NTP FoU Statsbudsjettet Samarbeidsavtalen Regjeringsplattformen 24

25 Samarbeid med regionale myndigheter 1. Rollemodell og innovatør 2. Samferdsel 3. Næringsutvikling gjennom å være en pådriver for innovasjon ved å benytte sin innkjøpsmakt 4. Klimaplaner fra ord til handling! 5. Regional planlegging 6. Samarbeidsarena 7. Sette dagsorden positivt 25

26 Samferdsel Videreføre satsingen på samferdsel: NTP: Bevilgninger til bygging og vedlikehold av vei og jernbane minst på nivå med NTP. Helhetlig og sammenhengende utbygging må vektlegges. Dilemmaer 24 meter og 60 tonn Kommuner og fylker må følge opp forskriftsendringen for tømmertransport, slik at kapasiteten i vegnettet utnyttes. 26

27 ØKONOMISK EFFEKT Hele landet 170,7 mill. Økonomiske gevinster ved økt vogntoglengde til 24 meter og 60 tonn totalvekt Hedmark 33,2 mill. Oppland 20,6 mill. Akershus 19 mill. Buskerud 22 mill. Telemark 14 mill. 27

28 Innovasjon gjennom innkjøp Offentlige anskaffelser Benytt mulighetene Etterspør innovasjon = Næringsutvikling Pris versus kvalitet Krav til dokumentasjon knyttet til miljøegenskaper (EPD) Overvåke at sluttproduktet er i overenstemmelse med bestilling DIBK har ikke tilstrekkelig kapasitet til kontroll, det stiller ekstra krav til bestiller Gå utover minstekrav på miljøsiden Ved anbud, etterspør lærebedrifter og stille krav til bruk av lærlinger Seriøsitet Ensidig prisfokus fremmer useriøse aktører 28

29 Klimaplaner - fra ord til handlinger Fylker og kommuner skal bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Materialbruk i bygg er sentralt i forhold til klimautfordringene - fokus på fornybare løsninger. Verktøy til beregning av klimagassregnskap for ulike byggematerialer finnes tilgjengelig, og dette må tas aktivt i bruk i kommunale klima og energiplanene. (Statsbygg) Fornybar ressurs Grønn industri klimanøytral bioenergi i produksjonen Fornybare bygningsmaterialer Lagring av karbon i bygg er bedre enn at skogen dør på rot 29

30 Kommuner og fylker er også markedsaktører 30

31 Nye utfordringer nye muligheter Dette stiller store krav til kommunen og utbyggere om å sikre de fysiske kvalitetene ved bymiljøet kvalitet i utforming av bebyggelse miljømål for by - og tettstedsutvikling Stor Elvdal kommuneskoger via Nordtømmer virker leveranser til Sverige Moelven Koppang 54 ansatte fjernvarmeavtale med Stor Elvdal Ikke satser på lokal verdiskaping måtte kjøpe tømmer fra Sverige selv Elverum via Nordtømmer til Sverige Grue via Nordtømmer til Sverige 31

32 Skatt Skatt og avgifter Eiendomsskatt må fjernes for bedrifter og industri. Avskrivningsreglene må endres, og tilpasses teknisk levetid og behov for produktutvikling. Endre og redusere formueskatt. Internasjonale energipriser må legges til grunn for vurdering av bio- og fjernvarmeprosjekter hvor det gis statlig støtte/garantier for differanser. Skattefunn opprettholdes som ordning for å ivareta løpende utvikling i industrien 32

33 TILTAK VEI TRANSPORT 1. Gjennomgang av fylkes -og kommunale veg lister - utnyttelsen av veinettets kapasitet 2. Flaskehalser for godstransport fjernes ved enkle tiltak som skilting og lysregulering 3. Kommuner og fylkeskommuner må snarest prioritere utbedringer av flaskehalser 4. Veier med 8 tonn sommeraksellast og 10 tonn vinteraksellast må åpnes for 60 tonn totalvekt 5. Modulvogntogordningen = permanent ordning 6. NTP for veg investeringer må følges opp 33

34 TILTAK KAI OG JERNBANE 1. Tømmerkai i tilknytning til jernbane (Drammen og Herre i Bamble) 2. Kapasitetsøkende tiltak på jernbane (forlengelse av eksisterende, krysningsspor på Kongsvingerbanen) 3. Utbedre terminaler for omlasting fra bil til bane, på terminalene ved Kongsvinger, Bø i Telemark, Elverum, og Koppang 4. Ny terminal for omlasting av tømmer fra bil til jernbane i Hønefossområdet og i Kvam 5. Gradvis oppbygging av kai struktur langs norskekysten som har store tømmerressurser, for å sikre eksisterende norsk treforedlingsindustri. 6. Utbedre terminalstruktur og sidespor til tømmerterminaler på Sørlandsbanen og Treungenbanen (Jordøya/Simonstad i Åmli kommune). 7. Forsere elektrifisering av Solør- og Rørosbanene 34

35 Transportstøtte Distriktspolitisk virkemiddel Regional ordning Fylkene bevilger midler over sine budsjetter Oppland, Buskerud, Vestfold, AustAgder, Telemark og Hedmark faller utenfor Transportstøtteordninger kan kun omfatte transport over 400 km Valdres: 11,9 mill. i tapte inntekter som følge av nedleggelse av Tofte og Follum Begna Bruk: 4,8 mill. tapte inntekter som følge av nedleggelse av Tofte og Follum Halvfabrikata og ferdigvarer Forskriftsendring 1.juli 2014 Det prinsipielle grunnlaget for transportstøtteordning er ikke er tilstede pr. i dag, og det vil være svært ressurs og tidkrevende å jobbe frem endringer. 35

36 FORSKRIFTSENDRING TØM Vi gir n tømme å rtransp o ramme rten be vil dr e hensyn kår, samtidig et til s om og fram trafikksikker het komme li g h e t blir iva samfer retatt, sier dselsm iniste Arnstad r Marit ME RVO GN TO G6 0T Vi ber videre Vegdirektoratet oppjustere riksveglister for tømmertransport så snart aktuelle strekninger er ferdig vurdert. Vi ber også direktoratet følge opp arbeidet i forhold til å få vurdert fylkes/kommunalvegnettet for økt totalvekt. 36

37 KOMMUNER OG FYLKER Hva kan kommuner og fylker bidra med? -Kapasitet på veier må utnyttes nå: - Flaskehalser - Veg lister -Eiendomsskatt - Uforutsigbarhet - Varierende satser - Ulik bruk av bunnfradrag - Maskiner og utstyr - Bygninger versus produksjonskabinetter -Klimaplaner - Fornybare ressurser - CO2 utslipp - Fjernvarme 37

38 -og alt henger sammen med alt! IKKE LA NORGE RÅTNE PÅ ROT! 38