Klimaendringer. Hvordan kan det påvirke vannmiljøet? Øyvind Kaste, NIVA. 2. Mai Storelva, Foto: Tormod Haraldstad, NIVA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klimaendringer. Hvordan kan det påvirke vannmiljøet? Øyvind Kaste, NIVA. 2. Mai Storelva, Foto: Tormod Haraldstad, NIVA"

Transkript

1 Klimaendringer Hvordan kan det påvirke vannmiljøet? Storelva, Foto: Tormod Haraldstad, NIVA Øyvind Kaste, NIVA 2. Mai 2019

2 Innhold Litt generelt om klimaeffekter på vann Eksempler på observerte hendelser/endringer Implikasjoner/utfordringer for vannforvaltningen

3 Nedbørfelt + vann!

4 Primære drivere: Temperatur og nedbør Indirekte: Via nedbørfeltet Direkte: På vannforekomstene Temperatur: - Snø, is, frost - Fordamping - Biologiske prosesser på land og i vann Nedbør: - Jordvann, vegetasjon - Transport jord->vann - Lekkasje, erosjon - Vannføring i elver

5 Klimascenarier for Agder Generell økning i temperatur og nedbør Hva betyr det i praksis? Norsk Klimaservicesenter

6 Den nye klima-virkeligheten: Større variasjon gjennom året og mellom år Mer «ekstremvær» Mer intens nedbør -> Hyppigere / mer intense flommer Hetebølger -> Tørke Framover i tid: Det «ekstreme» i dag vil bli «normalt» om noen tiår

7 Tørkesommeren 2018 Vil være «normalen» i 2080

8 Effekter på vannmiljø noen eksempler Foto: Frode Kroglund Foto: NJFF

9 Elveovervåkingsprogrammet

10 Vannføring trender Elver på Sør- og Østlandet: P values: Downward (p<0.05) Downward (0.05<p<0.1) Upward (p<0.05) Upward (0.05<p<0.1) Kaste m.fl. 2018

11 Stofftransport trender P values: Downward (p<0.05) Downward (0.05<p<0.1) Upward (p<0.05) Upward (0.05<p<0.1) Kaste m.fl. 2018

12 Økte tilførsler fra land påvirker kystsonen Foto: NRK Foto: Miljøfoto Foto: NIVA / HI

13 Tilførsler fra land til sjø Skarbøvik m.fl. 2017

14 Hvorfor blir vannet brunere? Redusert sur nedbør (de Wit mfl. 2007) Redusert ionestyrke i jordvannet Økt løselighet av humus-molekyler Foto: Heleen de Wit, NIVA Våtere klima Økt utvasking fra jorda (de Wit mfl. 2016) Økt tilgroing (skog og vegetasjon) Mer strøfall og humusdannelse (Finstad mfl. 2016)

15 Konsekvenser av brunere vann Redusert drikkevannskvalitet økt rensebehov Økt transport fra land til ferskvann og fjorder av: Miljøgifter (f.eks. kvikksølv) Organiske næringssalter. Biotilgjengelighet? Dårligere lysforhold i innsjøer og fjorder Redusert algevekst (kan være både positivt og negativt)

16 Flom Store materielle skader Fare for liv og helse Foto: NRK Også store effekter på vannmiljø Kortvarig / midlertidig forstyrrelse Langsiktig / permanent endring Terskelresponser / vippe-punkter Økosystem-endringer Innsjøer Fjorder og kystvann Tovdalselva v. Drangsholt, oktober 2017

17 Fra. Eva Skarbøvik, NIBIO Flom gir stor stofftap fra landbruket Mer erosjon og tap av jordpartikler og næringssalter Kan øke tiltaksbehov og -kostnader Hobølelva, Østfold (Eva Skarbøvik, NIBIO)

18 Flom i by Grimsbekken, Kristiansand (fotos fra Fædrelandsvennen) I dag: Bekken i rør, grøntområdet bebygd/asfaltert

19 Resultatet Fremmedvann på kloakknettet fører til overløp og forurensning av vassdrag og sjøområder med næringssalter, miljøgifter og patogener. NRK Grim, 7. sept 2018 (illustrasjonsfoto)

20 Tørke Uttørking av bekker Surstøt etter første nedbør Birkenes, Aust-Agder, september 2018 Foto: NJFF Kilde: Atle Hindar (upublisert)

21 Økt temperatur økt potensial for algevekst Mer skadelige alger i innsjøer: Varmere vann Lengre vekstsesong Mer alger i elver, også i fjellet: Varmere vann Lengre vekstsesong Vansjø, Østfold (foto: J. R. Selvik, NIVA) Utløpet til Helin, Valdres (foto: R. Wright, NIVA)

22 Implikasjoner for vannforvaltning Klima medfører en tilleggsbelastning i forhold til andre miljøtrusler (multi-stress) Skaper usikkerhet ift. vannforvaltning / samfunnsplanlegging Skaper usikkerhet rundt måloppnåelse ifm Vanndirektivet (middel-tilstanden endres) Stor variasjon i vannkvalitet er utfordring mht representativ overvåking, typifisering og klassifisering Større krav til dimensjonering av miljøtiltak gir høyere kostnader (spes. byområder og jordbruk) Anbefalinger: Se systemene integrert: land ferskvann kyst Satse på langsiktig miljøovervåking for å lære mer om klimaeffektene på vann

23 Takk for oppmerksomheten!

Klima og vannmodellering

Klima og vannmodellering Foto: Eva Skarbøvik Klima og vannmodellering - hva med Agder? Øyvind Kaste 28.11.13 1 Typiske vannforekomster i Agder Større elver Forsuring Regulering Krypsiv Lokal forurensning Kystnære vassdrag Landbruk

Detaljer

Vannforvaltning i et klima i endringvanndirektivet

Vannforvaltning i et klima i endringvanndirektivet Vannforvaltning i et klima i endringvanndirektivet og klimatilpasning Line Johanne Barkved Seksjons for vann og samfunn(niva) Verden vanndag Ciens 24.mars 2015 Line Barkved 24.03.2015 1 Et klima i endring

Detaljer

Klimaendring og vannkvalitet

Klimaendring og vannkvalitet Klimaendring og vannkvalitet Kjemisk vannkvalitet hva kan vi vente oss? Heleen de Wit Norsk Institutt for Vannforskning God vannkjemi betingelse for liv i norske innsjøer Systematisk innsamling av vannkjemiske

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa 21 05 2012 Flom i Hobølelva i september 2011. Foto: Landbrukskontoret i Hobøl 1 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringer i vannområde Morsa

Detaljer

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Karakterisering og klassifisering + noko attåt Karakterisering og klassifisering + noko attåt Jon Lasse Bratli, Klima- og forurensningsdirektoratet Vannressurskonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Økosystembasert - Helhetlig - Kunnskapsbasert

Detaljer

Innspillskonferanse - evaluering av vanndirektivet

Innspillskonferanse - evaluering av vanndirektivet Innspillskonferanse - evaluering av vanndirektivet Bjørn Gimming, 1. nestleder i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! Stortinget om matproduksjon Komiteen viser til at fundamentet for en høy matproduksjon,

Detaljer

Nasjonal Vannmiljøkonferanse mars 2019

Nasjonal Vannmiljøkonferanse mars 2019 Nasjonal Vannmiljøkonferanse 26. 28. mars 2019 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! Stortinget om matproduksjon Komiteen viser til at fundamentet for en høy matproduksjon,

Detaljer

Klimaendringer - effekter på vannkvalitet, økologisk tilstand og biodiversitet i ferskvann

Klimaendringer - effekter på vannkvalitet, økologisk tilstand og biodiversitet i ferskvann ? Klimaendringer - effekter på vannkvalitet, økologisk tilstand og biodiversitet i ferskvann? 19. mars 2010 1 Innhold Fysiske styringsfaktorer Effekter på vannkvalitet Effekter på økologisk tilstand Effekter

Detaljer

Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA

Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA TILTAK I ENDRET KLIMA BAKGRUNNSAVRENNING Eva Skarbøvik Med hjelp fra Marianne Bechmann, Inga Greipsland, Robert Barneveld, Og kolleger fra NIVA Tiltak mot forurensing og klimautslipp i jordbruket: To dagers

Detaljer

Blir vannkvaliteten i elvene våre bedre?

Blir vannkvaliteten i elvene våre bedre? Blir vannkvaliteten i elvene våre bedre? Eva Skarbøvik Med innspill fra kollegaer ved NIBIO og NIVA Fotos: Eva Skarbøvik Kråkstadelva Sætertjn Bindingsvn Langen Våg Tangen Mjær UtløpMjær Hobølelva Moss

Detaljer

HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA

HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA RINGSAKER KOMMUNE HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA Sluttbehandles i: ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler: 12/5429 14/38843 K2 - M10, K3 Ole Roger Strandbakke -

Detaljer

Overvåkingsmetodikk av kjemi i elver og bekker

Overvåkingsmetodikk av kjemi i elver og bekker Overvåkingsmetodikk av kjemi i elver og bekker Vannmiljøkonferansen 16 mars 2011 Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø 60 Vannføring TP konsentrasjon 50 40 30 20 10 800 700 600 500 400 0 16.10.09 29.10.09

Detaljer

Karakterisering og klassifisering. - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder

Karakterisering og klassifisering. - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder Karakterisering og klassifisering - informasjonsmøte om vanndirektivet for vannområdene i Aust-Agder 1 juni 2010 Innhold Karakterisering av vannforekomster Vurding av mulig risiko Klassifisering av miljøtilstand

Detaljer

Cyanobakterier-et økende problem som følge av klimaendringene?

Cyanobakterier-et økende problem som følge av klimaendringene? Cyanobakterier-et økende problem som følge av klimaendringene? Sigrid Haande, Norsk institutt for vannforskning Fagtreff i Vannforeningen, 27. mai 2019 TUNEVANNET 1975 (Foto: Sarpsborg kommunale fotoarkiv)

Detaljer

KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET

KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET Marianne Bechmann Lillian Øygarden, Inga Greipsland, Anne Falk Øgaard, Till Seehausen, Eva Skarbøvik, Jannes Stolte NIBIO Miljø og naturressurser

Detaljer

Vannforvaltning når klimaet er i endring. Anders Iversen 11. mars 2010

Vannforvaltning når klimaet er i endring. Anders Iversen 11. mars 2010 Vannforvaltning når klimaet er i endring Anders Iversen 11. mars 2010 Konklusjoner: Vannforvaltning når klimaet er i endring 1. Fremskrivninger av klimaendringer skal brukes i vurderingen av påvirkninger

Detaljer

Vannforeningen og Jordforeningens seminar 8. oktober 2015 om flom, ras og jordtap. Eva Skarbøvik, NIBIO

Vannforeningen og Jordforeningens seminar 8. oktober 2015 om flom, ras og jordtap. Eva Skarbøvik, NIBIO KONSEKVENSER AV FLOM OG RAS FOR VANNKVALITET I JORDBRUKSOMRÅDER Vannforeningen og Jordforeningens seminar 8. oktober 2015 om flom, ras og jordtap. Eva Skarbøvik, NIBIO 1 SANNSYNLIGE KLIMAENDRINGER FREMOVER

Detaljer

Velkommen til Workshop om tap av jord pga. ekstremvær, flom og ras

Velkommen til Workshop om tap av jord pga. ekstremvær, flom og ras Velkommen til Workshop om tap av jord pga. ekstremvær, flom og ras Eva Skarbøvik Foto: Eva S. Foto: Eva S. Jord og vann To sider av samme sak God agronomi er god vannhusholdning Tap av jord er negativt

Detaljer

Har vannkvaliteten i indre Oslofjord blitt dårligere og hva er i så fall årsakene?

Har vannkvaliteten i indre Oslofjord blitt dårligere og hva er i så fall årsakene? NOTAT 22. september 2017 Har vannkvaliteten i indre Oslofjord blitt dårligere og hva er i så fall årsakene? Bakgrunn Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord har ansvar for miljøovervåking

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:

Detaljer

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Livet i ferskvann Biologi tiltak Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Vassdraget en fremmed verden Isolert fra verden omkring men avhengig av verden omkring Ingen fluktvei for innbyggerne Reetablering

Detaljer

Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS

Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Stryneelva juli 2005, Foto: Roger Vik Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter Hovedbudskap Foto:

Detaljer

Brunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring?

Brunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring? Brunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring? Heleen de Wit Norsk Institutt for Vannforskning 1 Hvorfor bry seg om brunere vann? Brunfargen forårsakes av humus, altså omdannede planterester

Detaljer

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10

Detaljer

Klimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i. landbruket Atle Hauge Bioforsk

Klimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i. landbruket Atle Hauge Bioforsk 1 Klimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i landbruket Atle Hauge Bioforsk 2 Hvordan blir klimaet framover? 3 4 Framtidens klima: Jordas vannbalansel water balance

Detaljer

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva Ferskvann Marint Noen begreper Karakterisering: Identifisering av vannforekomster og vanntyper Kartlegging av belastninger (tilførsler, inngrep)

Detaljer

Presentasjon av nasjonale pilotprosjekter på klimatilpasning. Nasjonal klimatilpasningskonferanse 29. november 2018 Lillestrøm

Presentasjon av nasjonale pilotprosjekter på klimatilpasning. Nasjonal klimatilpasningskonferanse 29. november 2018 Lillestrøm Presentasjon av nasjonale pilotprosjekter på klimatilpasning Nasjonal klimatilpasningskonferanse 29. november 2018 Lillestrøm Nasjonale pilotprosjekter på klimatilpasning Samarbeid mellom flere fylkesmenn,

Detaljer

Klimaprofiler og klimatilpassing. Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS

Klimaprofiler og klimatilpassing. Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS Klimaprofiler og klimatilpassing Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS Globale utslippsscenarioer, CO 2 HØYT MIDDELS LAVT Fra globale utslipp til klima i Norge Globale utslippsscenarier Global klimamodell

Detaljer

Sammen for vannet. Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram

Sammen for vannet. Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Foto: Carina Isdahl Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 4 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Morsa Innhold 1. Innledning...

Detaljer

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala: Målet med vanndirektivet og den norske vannforskriften Hovedformålet vårt er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet i Norge. Målet er også at tilstanden ikke skal bli dårligere enn den er i

Detaljer

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING 1 Vannforskriften gjennomfører Vanndirektivet i norsk rett Forskrift om rammer for vannforvaltningen (heretter vannforskriften), trådte i kraft

Detaljer

Modeller som brukes i Norge på overordnet nivå (vassdragsnivå)

Modeller som brukes i Norge på overordnet nivå (vassdragsnivå) Modeller som brukes i Norge på overordnet nivå (vassdragsnivå) TEOTIL, INCA muligheter og begrensninger Øyvind Kaste og John-Rune Selvik, NIVA 1 To eksempler på modeller i operativ bruk Overordnet karakterisering

Detaljer

Klimaendringers virkning på norske vassdrag og norsk vannkraft. Hege Hisdal, NVE og KSS

Klimaendringers virkning på norske vassdrag og norsk vannkraft. Hege Hisdal, NVE og KSS Klimaendringers virkning på norske vassdrag og norsk vannkraft Hege Hisdal, NVE og KSS Hvordan går det med utslippene? 2018 Hva har vi observert? Det har blitt varmere, ca 1 0 C siden 1900 Det har blitt

Detaljer

Klimatilpasning innenfor natur- og miljøsektoren

Klimatilpasning innenfor natur- og miljøsektoren Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Nasjonal vannmiljøkonferanse 2016 Klimatilpasning innenfor natur- og miljøsektoren Iver Øfsti Tanem Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 2.11.2016 2 Om prosjektet Klimatilpasning innenfor

Detaljer

Miljøgåten er løst! Tiltakseffekter reduseres av miljøendringer

Miljøgåten er løst! Tiltakseffekter reduseres av miljøendringer Miljøgåten er løst! Tiltakseffekter reduseres av miljøendringer Rolf D. Vogt NFR, Miljø2015 -Tvers Prosjekt (190028/S30) 2009 2013 O. Røyseth, A. Engebretsen, C. W. Mohr, T. Andersen, K. Tominaga, P.J.

Detaljer

Klimaendringer og naturskade

Klimaendringer og naturskade Klimaendringer og naturskade GOVRISK 20.4.2015 Hege Hisdal 1. Bakgrunn 2. Klima nå og i fremtiden 3. Effekter på flom og skred 4. Klimatilpasning Opo i Odda oktober 2014, Foto: NVE NOU 2010:10 Tilpassing

Detaljer

Sammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord

Sammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord Foto: Vegard Næss Innhold

Detaljer

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Høringsmøte vesentlige vannforvaltningsspørsmål, 3. oktober 2012 V/ Vegard Næss, Prosjektleder, Vannregion Rogaland Vannregion Rogaland Vannregion

Detaljer

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen?

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Leder av Norsk klimaservicesenter I. Hanssen-Bauer Presentasjon ved grønt fagseminar 15. oktober 2013 Foto: Torunn Sandstad Næss Disposisjon:

Detaljer

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning Åsa Renman, vannkoordinator FRIFO - Friluftslivets fellesorganisasjon SABIMA - Samarbeidsrådet for biologisk mangfold SRN - Samarbeidsrådet for Naturvernsaker

Detaljer

Vannforskriften og lokale tiltaksplaner i vannområdene

Vannforskriften og lokale tiltaksplaner i vannområdene Vannforskriften og lokale tiltaksplaner i vannområdene «Drenering og tiltak i vannveier på landbrukseiendommer» Sole hotell 25.10.2016 Per Rønneberg Hauge Seniorrådgiver Planens hovedinnhold Planen gjelder

Detaljer

Kolbotnvannet utsatt innsjø i urbant område

Kolbotnvannet utsatt innsjø i urbant område Kolbotnvannet utsatt innsjø i urbant område Hva vet vi? Hva bør gjøres? Hvordan bør vi måle effekten av det vi gjør? Hvor lang tid vil det ta? Hva vet vi? Vassdragene i Oppegård overvåket siden 1970-tallet.

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning

Helhetlig vannforvaltning Helhetlig vannforvaltning Jordbrukets sektor 15. september 2015 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 17.09.2015 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet:

Detaljer

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik:

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik: Konsekvensanalyse - Lokal forskrift om avgrensing av spredeperiode for hysdygjødsel og annen organisk gjødsel Hensikt: Den lokale forskriften har til formål å redusere avrenning/utlekking av næringsstoffer,

Detaljer

Sammen for vannet. Hovedutfordringer i Jæren vannområde

Sammen for vannet. Hovedutfordringer i Jæren vannområde 16. mai 2019 Sammen for vannet Hovedutfordringer i Jæren vannområde Foto: Svein Oftedal Innhold 1. Innledning... 3 2. Vannområdet vårt... 4 3. Miljøtilstanden i vannområdet hvordan står det til med vannet

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset Arkivsaksnr.: 12/1445-3 Arkivnr.: K54 &13 Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA Hjemmel:

Detaljer

O. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl.

O. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl. Flere gode grunner til at vi ikke ser den forventede forbedring av vannkvaliteten NFR, Miljø215 -Tvers Prosjekt 29 213 Rolf D. Vogt Universitetet i Oslo T. Andersen, R. Vogt m.fl. O. Røyseth m.fl. D. Barton

Detaljer

Hva skjer i bekkene våre når det blir varmere, villere og våtere, og tørrere

Hva skjer i bekkene våre når det blir varmere, villere og våtere, og tørrere Hva skjer i bekkene våre når det blir varmere, villere og våtere, og tørrere Frode Kroglund Våre bekker er en bitteliten brikke i et stort globalt puslespill Vi skal ikke løse globens problem, det holder

Detaljer

Drenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet, men ikke jord og fosfor? - trenger vi nye anbefalinger til bonden? Atle Hauge Bioforsk

Drenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet, men ikke jord og fosfor? - trenger vi nye anbefalinger til bonden? Atle Hauge Bioforsk Drenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet, men ikke jord og fosfor? - trenger vi nye anbefalinger til bonden? Atle Hauge Bioforsk 1 Drenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet,

Detaljer

Klimaprojeksjoner for Norge

Klimaprojeksjoner for Norge Klimaprojeksjoner for Norge Inger Hanssen-Bauer, MET og KSS Presentasjon for Klimarisikoutvalget, 18.01.2018 Norsk klimaservicesenter (KSS) Et samarbeid mellom Meteorologisk institutt Norges vassdrags-

Detaljer

Systematisk arbeid med oppgradering av separate avløpsanlegg eksempel fra Morsa Helga Gunnarsdóttir daglig leder Vannområdeutvalget Morsa

Systematisk arbeid med oppgradering av separate avløpsanlegg eksempel fra Morsa Helga Gunnarsdóttir daglig leder Vannområdeutvalget Morsa Systematisk arbeid med oppgradering av separate avløpsanlegg eksempel fra Morsa Helga Gunnarsdóttir daglig leder Vannområdeutvalget Morsa 2500 2 300 2000 1500 1000 700 500 0 270 P 2001 P nå P når alle

Detaljer

«Skogen og vann, sett med samme blikk».

«Skogen og vann, sett med samme blikk». «Skogen og vann, sett med samme blikk». Ved Frode Kroglund, Fylkesmannen i Aust-Agder. Heidi Kielland Hvem kom først, skogen eller vannet? Vannet kom først Og fisken kom til Agder før skogen Men dette

Detaljer

Tørkesommeren 2018 og framtida

Tørkesommeren 2018 og framtida Tørkesommeren 2018 og framtida Hanne Heiberg Reidun Gangstø Skaland Hans Olav Hygen Hervé Colleuille (NVE) 25.02.2019 Hvor uvanlig var sommeren 2018? Hvorfor ble det tørke? Hvor alvorlig var tørken? Hva

Detaljer

Småkraft og klimaendringer. Fredrik Arnesen Ressursseksjonen, NVE Haugesund, 16.3.2010

Småkraft og klimaendringer. Fredrik Arnesen Ressursseksjonen, NVE Haugesund, 16.3.2010 Småkraft og klimaendringer Fredrik Arnesen Ressursseksjonen, NVE Haugesund, 16.3.2010 Min plan Hva tror vi om fremtiden? Konsekvenser for planlegging av småkraftverk Hva tror vi om fremtiden? Forskjeller

Detaljer

Presentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

Presentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Presentasjon av Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Hvorfor en egen veileder for landbruket? Hva inneholder veilederen? Eksempler på verktøy den peker til Litt om tiltak og tiltakspakker Hvorfor en egen

Detaljer

Klimaendringer i Osloregionen og vannrelaterte konsekvenser på 2000-tallet

Klimaendringer i Osloregionen og vannrelaterte konsekvenser på 2000-tallet Avdeling for regional utvikling Klimaendringer i Osloregionen og vannrelaterte konsekvenser på 2000-tallet Erfaringsseminar Pura/Morsa Ås, 26.01.10 Stig Hvoslef, Akershus fylkeskommune stig.hvoslef@akershus-fk.no

Detaljer

Europas vann på bedringens vei, men store utfordringer gjenstår

Europas vann på bedringens vei, men store utfordringer gjenstår Europas vann på bedringens vei, men store utfordringer gjenstår Sommeren 2018 offentliggjorde det europeiske miljøbyrået (EEA) sin rapport om tilstanden i Europas vann. Det er oppnådd forbedringer i vannmiljøet

Detaljer

TILTAKSOVERVÅKING Kostnadseffektiv gjennomføring i et landbrukslandskap. Eva Skarbøvik NIBIO

TILTAKSOVERVÅKING Kostnadseffektiv gjennomføring i et landbrukslandskap. Eva Skarbøvik NIBIO TILTAKSOVERVÅKING Kostnadseffektiv gjennomføring i et landbrukslandskap Eva Skarbøvik NIBIO Kostnadseffektiv overvåking Mest mulig informasjon til lavest mulig kostnad (Kr, tid) Hva slags informasjon?

Detaljer

Klimaendringer og nye påvirkninger

Klimaendringer og nye påvirkninger Klimaendringer og nye påvirkninger Scenariokonferanse Bodø, 8.mai 2019 Aase Kristine Lundberg, seniorforsker akl@nforsk.no Klimaendringene vil i Nordland særlig føre til behov for tilpasning til kraftig

Detaljer

Mjøsa lange tidsserier på vannkvalitet og tilførsler

Mjøsa lange tidsserier på vannkvalitet og tilførsler Mjøsa lange tidsserier på vannkvalitet og tilførsler 1 Bakgrunn Fra og med 1950-tallet: stadig forverring av Mjøsas miljøtilstand (eutrofiering, organisk belastning, tarmbakterier, miljøgifter). Økende

Detaljer

Hvordan få helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Sammenhengen mellom fosforkilder/fraksjoner/tiltak og algevekst?

Hvordan få helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Sammenhengen mellom fosforkilder/fraksjoner/tiltak og algevekst? Hvordan få helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Sammenhengen mellom fosforkilder/fraksjoner/tiltak og algevekst? Uønsket algevekst i Svinna 2003 Giftige blågrønnalger i vestre Vansjø 2005 Uferdig

Detaljer

Karbonlagring i terrestriske økosystemer

Karbonlagring i terrestriske økosystemer Karbonlagring i terrestriske økosystemer hvilken rolle spiller bekker og innsjøer? Heleen de Wit SIS seminar Heleen de Wit 1 Globalt karbonkretsløp Globale CO2 utslipp Hvor havner utslippene? Land Atmosfære

Detaljer

Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås

Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås Hvilke klimaendringer forventer vi? Met.no fremtidsklima Met.no fremtidsklima Mer regn, men kanskje

Detaljer

Med blikk for levende liv

Med blikk for levende liv Blå Arkitekter Landskap v/ Louise Robinson Stockholm Oslo, 3. april 2019 Vurdering av bekken i Strømsdalen, i forhold til vannforskriften 12 Det vises til Rælingen kommunes kvalitetskrav i en reguleringsplanprosess

Detaljer

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) johh@dirnat.no Når vi målene? Hvor trengs nye tiltak? Karakterisering & analyse av miljøtilstand Skal danne grunnlaget for: Behov for videre

Detaljer

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB Klimautfordringer Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB Seminar: Vått og vilt? Klimatilpasning Strømsø som eksempel, 28. mars 2011 Noen klimaendringer og effekter : Temperaturen

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 1.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - bakgrunn prinsipper - mål - Anders Iversen, DN Oversikt: A. Bakgrunn B. Prinsipper C. Mål A. Bakgrunn Foto: Anders Iversen fra Innerdalen Foto: Svein Magne

Detaljer

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Grethe Helgås og Turid Bakken Pedersen, Tønsberg 6. november 2012 Bakgrunn NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan

Detaljer

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Kim H. Paus, COWI (kipa@cowi.no) Verdens vanndag 2015 CIENS Forum, 24.mars 2015 Hva venter i fremtiden? Klimaendringer: Høyere gjennomsnittstemperatur

Detaljer

Eutrofitilstand og tiltaksgjennomføring i næringsrike vassdrag

Eutrofitilstand og tiltaksgjennomføring i næringsrike vassdrag Eutrofitilstand og tiltaksgjennomføring i næringsrike vassdrag Helga Gunnarsdóttir Seniorrådgiver vannseksjonen Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Eutrofi - overvåkningsdata hele landet - 2014 140 (85, 32,

Detaljer

Flom og ras i Morsa-vassdraget utfordringer for vannkvaliteten og mulige tiltak. Marit Ness Kjeve, daglig leder vannområde Morsa

Flom og ras i Morsa-vassdraget utfordringer for vannkvaliteten og mulige tiltak. Marit Ness Kjeve, daglig leder vannområde Morsa Flom og ras i Morsa-vassdraget utfordringer for vannkvaliteten og mulige tiltak Marit Ness Kjeve, daglig leder vannområde Morsa Vannområde Morsa Morsa-prosjektet: Samarbeid etablert i 1999 mellom 8 kommuner,

Detaljer

Hovedutfordringer i Dalane vannområde

Hovedutfordringer i Dalane vannområde Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Hovedutfordringer i Dalane vannområde Foto: Vegard Næss Innhold 1. Innledning... 3 2. Om dokumentet... 4 2.1.

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Vest-Agder. Foto Tormod Haraldstad

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Vest-Agder. Foto Tormod Haraldstad Vest-Agder Foto Tormod Haraldstad Foto: Tormod Haraldstad Foto Carl Erik Kilander Foto: Jon Erling Skåtan Foto: Carl Erik Kilander Fylkets vassdragsutfordringer Sur nedbør: Laks og biologisk mangfold i

Detaljer

Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene. Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune

Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene. Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune Vannregion Rogaland - Grensene følger omtrent fylkesgrensene

Detaljer

Klimaendringenes betydning for eutrofiering av innsjøer og elver og hvilke utfordringer gir det for tiltaksgjennomføring? Vannmiljøkonferansen 2012

Klimaendringenes betydning for eutrofiering av innsjøer og elver og hvilke utfordringer gir det for tiltaksgjennomføring? Vannmiljøkonferansen 2012 Klimaendringenes betydning for eutrofiering av innsjøer og elver og hvilke utfordringer gir det for tiltaksgjennomføring? Vannmiljøkonferansen 2012 1 Klimaendringene kommer fortere enn vi tror Det blir

Detaljer

Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS

Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS Målestasjon Nervoll i Vefsna, Foto: NVE Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter

Detaljer

Hydrologi og kantsoner

Hydrologi og kantsoner Høringskonferanse 21. februar 2019: Planprogram til Regionalplan for klimatilpasning i Rogaland. 21. februar 2019, Stavanger Hydrologi og kantsoner i jordbrukslandskapet. Med eksempler fra Jæren. Eva Skarbøvik

Detaljer

Klimautfordringer og vannhåndtering

Klimautfordringer og vannhåndtering Klimautfordringer og vannhåndtering Klima i Norge mot 2100 Gordana Petkovic, Vegdirektoratet 16.10.2014 Klimautvikling i Norge Klima i Norge 2100 Hvor finner man data om klimaendringer? Dimensjoneringsgrunnlag

Detaljer

Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning

Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning Foto: Anders Iversen Hva konkret skal du gjøre for å hindre tap av naturmangfold? Det vi

Detaljer

Fylkesmannen og vannforvaltningen

Fylkesmannen og vannforvaltningen 08.05.2019 Fylkesmannen og vannforvaltningen Fylkesmannens roller Kunnskapsgrunnlag Utfordringer sett fra Fylkesmannen 2 Fylkesmannens roller i vannforvaltningen Sektormyndighet etter lover og forskrifter

Detaljer

Vurdering av vannmiljø og tiltaksgjennomføring i eutrofe vassdrag

Vurdering av vannmiljø og tiltaksgjennomføring i eutrofe vassdrag Vurdering av vannmiljø og tiltaksgjennomføring i eutrofe vassdrag Helga Gunnarsdóttir Seniorrådgiver seksjon for vannforvaltningen Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Utslipp fra avløp og jordbruk = eutrofi

Detaljer

Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko

Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko Kap 6 og 7 i versjon 1.0 av karakteriseringsveilederen Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) Miljøtilstandskurs, 20.10.09 Prosentandel

Detaljer

Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal

Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal Foto: H.M. Larsen, NTB Scanpix Innhold Bakgrunn Klimaendringers effekt på flom Konsekvenser for dimensjonering

Detaljer

Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen

Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Innhold Helhetlig vannforvaltning

Detaljer

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere

Detaljer

Prosjektområde Ytre Oslofjord

Prosjektområde Ytre Oslofjord Prosjektområde Ytre Oslofjord Samarbeidsprosjekt på tvers av kommune- /fylke- og vannregiongrenser om forvaltningen av kystvannet v/ Prosjektleder Petter Torgersen Ytre Oslofjordkonferansen 22. oktober

Detaljer

Ålen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen

Ålen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen Ålen på Sørlandet Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen 1 Ålens livssyklus Driver med havstrømmene fra Sargassohavet til Europa En andel går opp i elvene,

Detaljer

Damtjern i Lier Dialogmøte

Damtjern i Lier Dialogmøte Damtjern i Lier Dialogmøte 30.10.2017 Morten Eken Vannregionkoordinator Vest-Viken Utgangspunkt for arbeidet EUs vanndirektiv (22.12.2000) Vannforskriften 1: Formål: Sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

KLIMAPROFIL MØRE OG ROMSDAL - KVA NO?

KLIMAPROFIL MØRE OG ROMSDAL - KVA NO? KLIMAPROFIL MØRE OG ROMSDAL - KVA NO? Brigt Samdal Regionsjef NVE Region Vest Region Vest Driv registrering og kartlegging Planlegg og utfører sikringstiltak mot flaum, erosjon og skred Gir råd og rettleiing

Detaljer

Bruk av avrenningsmodeller i tiltaksanalyser utfordringer for å nå klassegrensene

Bruk av avrenningsmodeller i tiltaksanalyser utfordringer for å nå klassegrensene Bruk av avrenningsmodeller i tiltaksanalyser utfordringer for å nå klassegrensene Håkon Borch, Bioforsk 26.03.2012 1 Tiltaksplaner modellering og verktøy presisjon, usikkerhet og erfaringer Tiltaksanalyser

Detaljer

EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN

EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN INNEN LAKSEFORVALTNING En liten intro Vitenskapsrådet og vårt arbeid Sann fordi den er offentlig? Gytebestandsmål hvorfor & hvordan Gytebestandsmål fra elv til fjord og kyst

Detaljer

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET KILDESPORING, KARTLEGGING OG TILTAK Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Seniorforsker NIBIO Adam Paruch, Marianne Bechmann, Lisa Paruch, alle NIBIO BAKGRUNN

Detaljer

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER VANNKVALITETSMÅL GOD ØKOLOGISK TILSTAND GOD KJEMISK TILSTAND BRUKERMÅL KOBLE GOD ØKOLOGISK TILSTAND TIL BRUKERMÅL VIKTIG DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER EUTROFIERING GJENSLAMMING PARTIKULÆRT MATERIALE GJENSLAMMING,

Detaljer

Landbrukets ansvar for godt vannmiljø

Landbrukets ansvar for godt vannmiljø Landbrukets ansvar for godt vannmiljø Fagsamling om oppfølging av vannforskriften i jordbruket Line Meinert Rød seniorrådgiver Hurdal 17. april 2012 Vi er en del av et felles europeisk løft for vannmiljøet

Detaljer

Klima i Norge Norsk klimaservicesenter

Klima i Norge Norsk klimaservicesenter Klima i Norge 2100 Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Hege Hisdal, NVE og Presentasjon ved Kommuneplankonferansen 08.02.2016 er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Hovedbudskap 1 Foto: Anette

Detaljer

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klima i Norge Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009. Hovedprinsipper vurdering av miljøtilstand Iht 15 og Vedl II- Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet

Detaljer