ICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø,

Transkript

1 ICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø,

2 Innhold Hovedmål for prosjektet Eksempler på prosesser som studeres

3 F u es Motivasjon og hovedmål for prosjektet Vi klarer ikke forklare og simulere observerte endringer i isdekket. Dette skyldes mangelfull kunnskap om de grunnleggende prosessene, både på liten og stor skala. Hovedmål for ICE-Fluxes: 1) Få mer kunnskap om utvalgte nøkkelprosesser som styrer utviklingen av isdekket i Arktis. 2) Forbedre måten disse prosessene beskrives i numeriske modeller (f.eks. klimamodeller).

4 F u es Hva bestemmer hvordan isdekket er? 1) Energibalansen: a) solstråling + utstråling fra is/snø b) varmeutveksling med luften over isen c) varmeutveksling med havet under isen 2) Isdynamikk: a) vind og havstrømmer flytter is, og b) endrer strukturen mekanisk (rygger/kjøler, råker)

5 F u es Noen av prosessene vi ser på 1) Strålingsbalanse refleksjon/absorpsjon/transmisjon av strålingsenergi; smeltedammer, snødekke, aerosoler 2) Varmetransport fra hav til is turbulente flukser 3) Transport og dynamikk på regional skala; hvordan fordeles det varme atlantiske vannet, og hvordan fungerer isdriften? 4) Hva sier sluttproduktet (det som strømmer ut gjennom Framstredet) om prosessene som skjer inne i selve Polhavet?

6 Studieområde - Innstrømning av varmt Atlantisk vann ved Svalbard - Isdynamikk nord for Svalbard og i Framstredet - Transport av is og vann ut gjennom Framstredet IBCA-kart fra

7 Photos: S.Gerland, NPI Stråling og havis Solinnstråling gir mye varme til isen i sommerhalvåret. Hvor mye energi som reflekteres avhenger av om isen er dekket av snø, smeltevann og partikler (aerosoler). Det som ikke reflekteres vil delvis absorberes i isen, og delvis gå gjennom isen til vannet under.

8 Photos: S.Gerland, NPI Stråling og havis Ved å måle hvor mye stråling som kommer ned til isen, hvor mye som reflekteres, og hvor mye som trenger gjennom isen, får vi kontroll på hvilken oppvarming solinnstråling gir ved ulike typer isdekke, ved ulike årstider. Isen gir også fra seg energi (gjennom langbølget stråling) og dette må også måles for å kunne beregne hele varmebudsjettet. måles.

9 Stråling og havis Photos: S.Gerland, NPI

10 Photo: S.Gerland, NPI Måling av istykkelse d EM d Laser Z i = d EM d Laser (snow + ice)

11 Helikopterflygninger med EM-bird + kamera, ICE-tokt aug 2010 Fordeling av istykkelse

12 F u es Varmefluks fra hav til is Instrumenter som plasseres like under isen kan måle variasjon i strøm, salt og temperatur på liten skala (turbulens). Slike data gir mål på varmetransport og frigjøring av salt ved frysing.

13 F u es Prosesser Montering av instrumentmast gjennom isen. Alt utstyr på plass, datafangst i gang!

14 Varmetransport fra Atlantisk vann til overflaten Lignende målinger gjøres nedover i vannet, med frittfallende instrumenter. Sammen med data på variasjon i strøm, temperatur og salinitet i dypet kan vi si hvordan og HVORFOR varmetransporten er som den er. F u es

15 Innstrømning av atlantisk vann A A Temperature and salinity distribution at the transect A, from Rijpfjorden to the north

16 Isdynamikk Isdriftsbaner kan beregnes ut fra satelittbilder og GPSbøyer på isen. Drift of deployed buoy:

17 Isutbredelse nord for Svalbard for juli, august, september Variasjon! Trend?!? Iskanten i september

18 F u es Status for prosjektet Startet for halvannet år siden, godt i gang med andre feltsesong. Har primært dekket sensommer/høst (2010) og vår (2011). Målinger i fjord, kyst og i dyphavet. Mye godt materiale på plass. Trenger mer data på noen områder, mens noen er modne for analyse og beskrivelse. Neste års feltaktivitet kan bli mer målrettet på færre prosesser/geografiske områder/tidsrom.

19 Medarbeidere NP Mats Granskog, Sebastian Gerland, Christina Pedersen, Vladimir Pavlov, Edmond Hansen, Ole Anders Nøst, Angelika HH Renner, Stein Tronstad, Tor Ivan Karlsen, Kristen Fossan ++++ Samarbeidspartnere UiTromsø, UiBergen, UNIS, APN, FMI, AWI, +++