Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge"

Transkript

1 Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programkoordinator Karine Hertzberg Seminar om samfunnsfaglig klimaforskning, 21. august 2008

2 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning Fremragendesentre Fri forskning/ uten tema Bjerknessenteret Fri prosjektstøtte FME Nasjonale satsinger NORKLIMA Tematiske programmer MILJØ 2015 SAMRISK Natur og næring RENERGI Grunnforskning Anvendt forskning

3 NORKLIMAs hovedmål NORKLIMA skal skaffe ny, nødvendig kunnskap om klimasystemet, klimaets utvikling og effekter av klimaendringer på natur og samfunn, som grunnlag for samfunnsmessige tilpasningstiltak.

4 NORKLIMA - faglige delmål Økt forståelse av klimasystemet og dets variabilitet, samt kvantifisering av usikkerhet 2. Klimaendringer og deres effekt på abiotiske systemer og det bygde miljø 3. Klimaendringer og deres effekt på økologiske systemer både naturlige og kultiverte 4. Klimaendringer og samfunn.

5 Budsjettutvikling (mill. kroner) Finansieringskilde MD 38,1 38,1 39,6 39,6 41,1 KD 5,8 5,5 5,5 5,5 5,5 LMD 3 2, FKD ,5 SD 1 0,8 0,8 Fond 48, Spesielle midler 4,5 Sum 100,7 88,1 86,1 70,7 73,8

6 Utlysninger Tema/søkning/ tildeling 2004 bred utlysning. Alle temaer i programplanen 2006: -Transport -Polar klima -Klimascenarier -Yngre forskere 2007: -Økosystemer -Konsekvenser og tilpasninger -Tilbakekoblinger -Samfunn -Energi Utlyst beløp 68 mill. 186 mill. Ca 200 mill. Søkt beløp 744 mill. 636 mill. 728 mill. Antall søknader Antall prosjekter

7 Fordeling på faglige delmål, mill. kroner Klimaendringer og samfunn Økosystemer og naturressurser 40 Fysisk infrastruktur 20 Klimasystem og klimautvikling

8 NORKLIMA forskningsaktivitet, 2007 Sårbarhet og tilpasning Polar klima Diverse Ekstremvær Klimaeffekter energi Klimaeffekter forurensning Klimaeffekter jord og skog Klimaeffekter marin Klimasystem Klimaeffekter transport Klimaeffekter økosystem

9 Forskning på klimasystemet og klimautviklingen Betydelig arv fra tidligere programmer Har utgjort litt over halvparten av budsjettet Styrket nasjonalt samarbeid - scenarieprosjekter Sterke internasjonale miljøer Svakere dekning mht tilbakekoblingsprosesser og sammenheng klimautvikling-utslippsscenarier

10 Forskning på konsekvenser for infrastruktur/bygg/installasjoner Ingen forskning i de tidligere programmene Store udekkete behov også begrenset tilfang av søknader Særskilte utlysninger gir uttelling (energi, transport)

11 Forskning på økosystemer og naturressurser Betydelig arv fra tidligere program Hovedvekt på marin forskning, økning i forskning på polare og terrestre økosystemer, særlig skog Mye grunnleggende forskning, høy kvalitet Begrenset andel anvendt og tverrfaglig forskning konsekvenser for ressursforvaltning

12 Forskning på samfunnsmessige konsekvenser Liten arv fra tidligere programmer (ett prosjekt) Ett prosjekt startet i 2004, stor økning fra og med 2006 Hovedvekt på forskning på sårbarhet og tilpasninger Svak oppdekning mht forskning på økonomiske konsekvenser, institusjonelle forhold, sikkerhet Vanskelig å nå alle relevante fagmiljøer

13 Strategiske delmål Nasjonal arbeidsdeling: Naturvitenskapelige nasjonalt koordinerte prosjekter vellykket, vanskelig å få gode samf/nat-prosjekter. Kvalitet: I all hovedsak meget god kvalitet. Tverrfaglighet: Antall tverrfaglige prosjekter har økt, men fortsatt lav. Formidling: lav aktivitet, i hovedsak rettet mot forskersamfunnet. Brukerforum nytt tiltak.

14 Revisjon av NORKLIMAs programplan Endringer i økonomiske rammebetingelser Erfaringer fra første del av programperioden Samfunnets endrete behov for kunnskap Hovedmål for programmet ligger fast Sluttbehandles i programstyre og divisjonsstyre i august-september

15 NORKLIMA - faglige delmål 1. Økt forståelse av klimasystemet og dets variabilitet, samt kvantifisering av usikkerhet. 2. Økt kunnskap om klimaendringer og deres effekt på bygninger, infrastruktur og andre fysiske installasjoner, både landbaserte og marine. 3. Økt kunnskap om klimaendringer og konsekvensene for naturlige og kultiverte økologiske systemer samt naturressursbaserte næringer. 4. Økt kunnskap om virkninger av klimaendringer på samfunnsmessige forhold. 5. Økt kunnskap om sammenhengene mellom utslippsutvikling og samfunnsutvikling, samt om internasjonalt samarbeid for å begrense klimaendringer (nytt)

16 Delmål 1: Økt forståelse av klimasystemet og dets variabilitet, samt kvantifisering av usikkerhet. Reduksjon av usikkerhetene i klimascenarier med sikte på å forbedre prediktabiliteten på dekadisk skala Earth System modelling Klimascenarier Forskningen skal gi en god videreføring av sentrale problemstillinger fra det internasjonale polaråret IPY. Forskningen på prosesser i klimasystemet skal bidra til å heve kvaliteten på klimamodellene.

17 Delmål 2: Økt kunnskap om klimaendringer og deres effekt på bygninger, infrastruktur og andre fysiske installasjoner, både landbaserte og marine Forskning som bygger opp under tilpasningstiltak på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå med sikte på å redusere sårbarhet for gradvise klimaendringer Forskning på klimarelaterte skader fra ekstremhendelser Stimulere samspill mellom naturvitenskapelig, teknologisk og samfunnsvitenskapelig forskning. Et visst omfang av kunnskapsprosjekter med brukermedvirkning (KMB-er)

18 Delmål 3: Økt kunnskap om klimaendringer og konsekvensene for naturlige og kultiverte økologiske systemer samt naturressursbaserte næringer Modellbaserte analyser av klimaeffekter på økosystemnivå, med sikte på å utvikle scenarier for norske økosystemendringer under framtidig klima. Sektorrettet forskning på samfunnsmessige og næringsmessige konsekvenser for naturressursbaserte næringer som skogbruk, jordbruk, reindrift, fiskeri, oppdrett. Et visst omfang av KMB-er. Samvirkning mellom klimaendringer og annen menneskelig påvirkning på økosystemene (forurensning og inngrep) gjerne i samarbeid med andre programmer.

19 Delmål 4: Økt kunnskap om virkninger av klimaendringer på samfunnsmessige forhold Metode og teori mht sosial og økonomisk sårbarhet og tilpasninger på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, både for Norge og for utviklingsland. Institusjonelle forhold knyttet til tilpasningsstrategier. Juridiske spørsmål: hvilke juridiske problemstillinger reiser klimaendringene med hensyn til konsekvenser av klimaendringer, ansvar på kort og lang sikt, samt ansvar for tilpasninger? Behandling av usikkerhet i klimascenariene mht risikovurdering og anvendelse på viktige samfunnsområder, inkl. samfunnsøkonomisk usikkerhet.

20 Delmål 5: Økt kunnskap om sammenhengene mellom utslippsutvikling og samfunnsutvikling, samt om internasjonalt samarbeid for å begrense klimaendringer Nytt! Kobling av klimascenarier og samfunnsscenarier, med sikte på bedre kunnskap om framtidig utslippsutvikling og betydningen dette har for samfunns- og klimautviklingen. Karbonkretsløpet og overvåkning av tiltak i forhold til avtalte internasjonale klimaforpliktelser. Internasjonale klimaavtaler, hva som påvirker utforming og oppslutning om ulike typer avtaler og hvilke resultater dette kan gi for klimautviklingen

21 NORKLIMA: Internasjonale perspektiver Klimaprosessene foregår på global skala. De direkte og indirekte konsekvensene av klimaendringer er svært ulikt fordelt i verden Kunnskap som kan støtte utviklingsland i å møte klimaendringer er spesielt viktig Norge kan bidra. Internasjonale perspektiver, særlig mht utviklingsland, styrket for alle faglige delmål

22

23 NORKLIMA ønsker innspill om: Hvordan kan samfunnsfaglig forskning bidra til å nå NORKLIMAs målsetninger slik de er skissert i programplanen, og sett ut fra aktuelle fagmiljøer? Hva vurderes som sentrale forskningsspørsmål i tilknytning til konsekvenser og tilpasninger til et endret klima? Hva skal til for at NORKLIMA i større grad appellerer til samfunnsviteren? Gir eksisterende programplan et godt grunnlag for å få fram ny og relevant samfunnsforskning på feltet? Hva er utfordringene i forhold til at samfunnsvitere skal bidra i større grad? Er det eksempelvis behov for bedre samarbeidsarenaer mellom naturfaglige disipliner og samfunnsfag, og mellom samfunnsfagene?

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo,

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, 11.09.2009 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning Fremragendesentre Fri forskning/ uten tema Bjerknessenteret

Detaljer

NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge.

NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge. NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge. Noen samfunnsvitenskapelige momenter fra programplanen 2004-2013 Knut H. Alfsen, 2.2.2006 Klimaforskning: Faglige utfordringer Renergi NORKLIMA - ClimIt

Detaljer

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.

Detaljer

Revidert programplan NORKLIMA: Klimaendringer og konsekvenser for Norge

Revidert programplan NORKLIMA: Klimaendringer og konsekvenser for Norge Revidert programplan 2004-2013 NORKLIMA: Klimaendringer og konsekvenser for Norge 28.8.2008 1 Innhold SAMMENDRAG...3 INNLEDNING...5 BAKGRUNN...5 PERSPEKTIVER FOR KLIMAFORSKNINGEN...7 MÅL FOR PROGRAMMET...8

Detaljer

Samfunnsforskning i framtidas NORKLIMA

Samfunnsforskning i framtidas NORKLIMA Samfunnsforskning i framtidas NORKLIMA ved Arild Vatn Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier, UMB Innlegg NFR, 21. august 2008 2 1. Hva er sentrale forskningsspørsmål? Programplana fokuserer

Detaljer

Det nye klimaforskningsprogrammet

Det nye klimaforskningsprogrammet Det nye klimaforskningsprogrammet Presentasjon på et seminar om institusjonar, klima og tilpassing Sogndal, 12.06.2013 Carlo Aall Klimaforskingsprogrammet (1) Overordnede føringer Del av «store programmer»

Detaljer

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning

Detaljer

Programplan 2004-2013 NORKLIMA: Klimaendringer og konsekvenser for Norge

Programplan 2004-2013 NORKLIMA: Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programplan 2004-2013 NORKLIMA: Klimaendringer og konsekvenser for Norge Innhold INNLEDNING...2 HVORFOR KLIMAFORSKNING?...2 MÅL OG PRIORITERINGER...3 HOVEDMÅL...3 DELMÅL...4 Faglige delmål...5 Strategiske

Detaljer

HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet

HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator Havbruksprogrammet Figure A1.1 - World production (million tonnes) from capture fisheries and aquaculture Excluding aquatic plants Source

Detaljer

Klimaendring og sårbarhet

Klimaendring og sårbarhet Klimaendring og sårbarhet Klimaet endrer seg raskere enn noen gang i historisk tid. Det blir villere, våtere og varmere - oftere Hvor sårbart er det norske samfunnet for klimaendringene - særlig når de

Detaljer

betydning for ressursforvaltningen

betydning for ressursforvaltningen Nytt senter for klima og miljø i Tromsø betydning for ressursforvaltningen Inger Johanne Wiese, Miljøverndepartementet Hurtigruta 30.11.09 Foto: Marianne Gjørv Sea Ice Extent of the Arctic Ocean Production

Detaljer

Årsrapport Innledning. Aktiviteter

Årsrapport Innledning. Aktiviteter Årsrapport 2005 Innledning Navn på programmet: NORKLIMA - Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programmets hovedmål: NORKLIMA skal gi nødvendig ny kunnskap om klimasystemet, klimaets utvikling i fortid,

Detaljer

Programplan 2004-2013 NORKLIMA: Klimaendringer og konsekvenser for Norge

Programplan 2004-2013 NORKLIMA: Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programplan 2004-2013 NORKLIMA: Klimaendringer og konsekvenser for Norge Innhold INNLEDNING... 2 HVORFOR KLIMAFORSKNING?... 2 MÅL OG PRIORITERINGER... 3 HOVEDMÅL... 3 DELMÅL... 4 Faglige delmål... 5 Strategiske

Detaljer

Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode

Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode Nordområdekonferansen, 21. november 2013 Bo Andersen, leder av Polarkomiteen Foto: Carsten Egevang Illustrasjon: Trond Abrahamsen Foto: Lucie Strub-Klein/UNIS

Detaljer

NorACIA. Norsk oppfølging av Arktisk Råd-prosjektet Arctic Climate Impact Assessment. Handlingsplan 2006-2009

NorACIA. Norsk oppfølging av Arktisk Råd-prosjektet Arctic Climate Impact Assessment. Handlingsplan 2006-2009 NorACIA Norsk oppfølging av Arktisk Råd-prosjektet Arctic Climate Impact Assessment Handlingsplan 2006-2009 Vedtatt av styringsgruppa 7. juni 2006 INNHOLD 1 Bakgrunn 3 2 Visjon og målsettinger 3 2.1 Visjon

Detaljer

cuvudssruw Norges forskningsråd

cuvudssruw Norges forskningsråd 2PUnGHWIRU0LOM RJXWYLNOLQJ cuvudssruw 'HO,,3URJUDPEHVNULYHOVHU Norges forskningsråd 1RUJHVIRUVNQLQJVUnG Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03

Detaljer

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Strategiske satsingsområder Bærekraft Dokumentasjon

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 8/17 23.02.2017 Dato: 10.02.2017 Arkivsaksnr: 2014/11859 Organisering av universitetets strategiske satsinger - Forslag til organisering

Detaljer

Ti år med klimaforskning

Ti år med klimaforskning Ti år med klimaforskning Sluttrapport for NORKLIMA 2004 2013 Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Ti år med klimaforskning Sluttrapport for NORKLIMA 2004-2013 Stort program

Detaljer

ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt

ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) 2001-2004 Noen nøkkelfunn: - Oppvarmingen

Detaljer

HAV21 og nordområdene. Tittel. Og undertittel skal være. Lars Horn, leder HAV21-sekretariatet. Nordområdekonferansen 2012, 28.

HAV21 og nordområdene. Tittel. Og undertittel skal være. Lars Horn, leder HAV21-sekretariatet. Nordområdekonferansen 2012, 28. Tittel HAV21 og nordområdene Lars Horn, leder HAV21-sekretariatet Og undertittel skal være her Nordområdekonferansen 2012, 28. november HAV21 peker mot nord Nordområdene er en hovedprioritering i HAV21:

Detaljer

Rapport fra Klima21-arbeidsgruppe 2: Innspill til prioritering av norsk forskning på konsekvenser av klimaendringer og klimatilpasninger

Rapport fra Klima21-arbeidsgruppe 2: Innspill til prioritering av norsk forskning på konsekvenser av klimaendringer og klimatilpasninger Rapport fra Klima21-arbeidsgruppe 2: Innspill til prioritering av norsk forskning på konsekvenser av klimaendringer og klimatilpasninger Innhold Innledning Kunnskapsstatus og kunnskapsbehov Organisering

Detaljer

Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012

Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012 Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor, hvordan og hvor mye

Detaljer

BIONÆR Programkoordinator Unni Røst

BIONÆR Programkoordinator Unni Røst BIONÆR Programkoordinator Unni Røst Innspillsmøte 7. februar 2013 Bionær 2012-21 En framtidsrettet strategisk plattform for forskning og innovasjon En sammenslåing av Matprogrammet og Natur og næring Bioøkonomi

Detaljer

Utkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll

Utkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll Utkast til programplan RENERGI.X Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll Programplanutvalget Kunnskapsgrunnlaget Samling av energiforskningen CLIMIT 2010- RENERGI 2004-2013 FME 2009- RENERGI.X bygger på en lang

Detaljer

Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program

Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Programkonferansen HAVBRUK 2004 23. 24. mars 2004 Clarion Hotell, Gardermoen Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Direktør Karin Refsnes Norges forskningsråd, Divisjon for

Detaljer

Foreløpig programplan Transport2025

Foreløpig programplan Transport2025 Innhold Foreløpig programplan Transport2025... 2 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Faglige prioriteringer og arbeidsformer... 3 3.1 Tematiske prioriteringer... 3 3.2 Strukturelle prioriteringer...

Detaljer

Europas fremste energi- og miljønasjon. - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren?

Europas fremste energi- og miljønasjon. - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren? Europas fremste energi- og miljønasjon - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren? Hans Otto Haaland, Norges forskningsråd Klimautfordringene og klimaforliket

Detaljer

Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer. Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør

Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer. Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør Tre nivåer Overordnet budsjettnivå Programnivå Prosjektnivå Tre nivåer Overordnet

Detaljer

NORKLIMA Forskningsprogram om klimaendringer og konsekvenser for Norge

NORKLIMA Forskningsprogram om klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Forskningsprogram om klimaendringer og konsekvenser for Norge Hjemmeside: http://www.program.forskningsradet.no/norklima/no/ Programperiode: 2004-2013 Finansieringspartnere: Disponibelt budsjett

Detaljer

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 NANO2021 og BIOTEK2021 er to av Forskingsrådets Store programmer, med historie tilbake til 2002 gjennom deres respektive forløpere NANOMAT

Detaljer

Forskningsrådets nordområdestrategi hvilken forskjell skal den gjøre? Administrerende direktør Arvid Hallén Bodø, 14.

Forskningsrådets nordområdestrategi hvilken forskjell skal den gjøre? Administrerende direktør Arvid Hallén Bodø, 14. Forskningsrådets nordområdestrategi hvilken forskjell skal den gjøre? Administrerende direktør Arvid Hallén Bodø, 14. november 2011 Velkommen til Forskningsrådets sjette nordområdekonferanse! God utvikling

Detaljer

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle Adm.direktør Arvid Hallén Forskning og næring skjer innenfor politiske rammer Suksesshistorie både for verdiskaping og forskning I

Detaljer

PETROMAKS Program for maksimal utnyttelse av petroleumsressursene

PETROMAKS Program for maksimal utnyttelse av petroleumsressursene Vedlegg 1 PETROMAKS Program for maksimal utnyttelse av petroleumsressursene Bakgrunn: Petroleumsnæringen er den klart største bidragsyteren til norsk økonomi, og kan vedbli å være det i de kommende tiår.

Detaljer

Forskningsrådet som nasjonal konkurransearena. Arvid Hallén, Forskningsrådet Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 22.

Forskningsrådet som nasjonal konkurransearena. Arvid Hallén, Forskningsrådet Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 22. Forskningsrådet som nasjonal konkurransearena Arvid Hallén, Forskningsrådet Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 22. nov 2011 Hvorfor har de fleste land forskningsråd? Forskningsrådet skal

Detaljer

Norsk kornforskning hvor går Forskningsrådet? Rådgiver Kirsti Anker-Nilssen, Matprogrammet Sandefjord, 3. februar 2009

Norsk kornforskning hvor går Forskningsrådet? Rådgiver Kirsti Anker-Nilssen, Matprogrammet Sandefjord, 3. februar 2009 Norsk korn hvor går Forskningsrådet? Rådgiver Kirsti Anker-Nilssen, Matprogrammet Sandefjord, 3. februar 2009 Norsk korn og Forskningsrådet Innsatsen skal reflektere prioriteringer i samfunnet, næringene,

Detaljer

Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode

Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode 24. September 2014 Torill Engen Skaugen, Avd. for klima og polar Foto: Carsten Egevang Illustrasjon: Trond Abrahamsen Foto: Lucie Strub-Klein/UNIS Politisk

Detaljer

Fra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet

Fra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet Fra FUGE til BIOTEK2021 XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet Agenda Oppsummering av FUGE (2001-2011) Prosess fram mot nytt program Lansering av BIOTEK2021 Utlysning av midler til bioteknologi i 2012 Store programmer

Detaljer

Forskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015

Forskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015 Forskningsrådet og akademisk frihet Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015 Forskningsrådet i det forskningspolitiske systemet 15 departementer UD KLD ASD OED

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

6 Miljøverndepartementet

6 Miljøverndepartementet 6 Miljøverndepartementet 6.1 Sektoranalyse og utfordringer Miljøutfordringene samfunnet står overfor er i stadig større grad grenseoverskridende. Klimaendringer, langtransportert forurensning, spredning

Detaljer

Olje og gass programmet OG

Olje og gass programmet OG Olje og gass programmet OG Seminar 10. 11. mars 2004 hos Statoil i Trondheim AVSLUTNING Forskningsrådets oppgaver Forskningspolitisk rådgiver for regjeringen, departementene og andre institusjoner og miljøer

Detaljer

Retningslinjer for store programmer

Retningslinjer for store programmer Retningslinjer for store programmer Store programmer er et viktig virkemiddel i Forskningsrådet for å realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer. De skal gi et kunnskapsmessig løft av langsiktig

Detaljer

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar Programplan 2015-2024 1 Sammendrag Forskningsrådets dedikerte programmer innenfor og bedriftenes samfunnsansvar og ansvarlig teknologiutvikling

Detaljer

Forskningsrådets satsinger innenfor miljø- og marin forskning

Forskningsrådets satsinger innenfor miljø- og marin forskning Forskningsrådets satsinger innenfor miljø- og marin forskning Seminar: Forskning, overvåking og kartlegging i forbindelse med økosystembasert havforvaltning Christian Wexels Riser (PhD), Avdeling for Marine

Detaljer

Hva påvirker økosystemene våre

Hva påvirker økosystemene våre Hva påvirker økosystemene våre Stor felles utlysning mellom 4 programmer i Forskningsrådet Divisjonsdirektør Fridtjof Fossum Unander og spesialrådgiver Per Backe Hansen «Alt henger sammen med alt» Store

Detaljer

Kommunikasjonsplan NORKLIMA

Kommunikasjonsplan NORKLIMA Kommunikasjonsplan NORKLIMA 1. Bakgrunn og tre utfordringer...2 2. Mål, målgrupper og budskap...2 3. Mer om kanalene, og planer for 2006...3 3.5 Andre kanaler...6 4. Ansvar...6 5. Budsjett...7 6. Oppsummert

Detaljer

Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord.

Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord. Rolle Foto: Erlend Lorentzen, Norsk Polarinstitutt Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord. Framsenteret Er

Detaljer

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan MARINFORSK ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan Avslutningskonferanse for Havet og kysten Hurtigruten, 7.-9. april 2015 Peter Gullestad Signaler fra divisjonsstyret

Detaljer

Status energiforskningen etter Energiutredningen, Klimameldingen og Klimaforliket før Forskningsmeldingen. Fridtjof Unander Divisjonsdirektør

Status energiforskningen etter Energiutredningen, Klimameldingen og Klimaforliket før Forskningsmeldingen. Fridtjof Unander Divisjonsdirektør Status energiforskningen etter Energiutredningen, Klimameldingen og Klimaforliket før Forskningsmeldingen Fridtjof Unander Divisjonsdirektør Landskapet har endret seg For ti år siden: små fremskritt til

Detaljer

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Presentasjon på Maritim Innovasjon 2009 13. mars 2009 Sigurd Falch Programkoordinator MAROFF Innhold Målgrupper Nasjonal maritim strategi Aktiviteter og

Detaljer

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskningsrådets hovedroller Strategisk rådgiver Hvor, hvordan og hvor mye skal det

Detaljer

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Anders Hanneborg Divisjonsdirektør i Norges forskningsråd NSG-seminar 3. november 2010 Innhold Et blikk på finansiering av UH-sektoren

Detaljer

Program for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk

Program for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk Program for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk Bjørn Bjerkli, leder av programstyret for Samisk forskning II, Institutt for arkeologi og sosialantropologi, Universitetet i Tromsø Program for

Detaljer

Hva gjør Forskningsrådet for å fremme brukermedvirkning i helseforskning?

Hva gjør Forskningsrådet for å fremme brukermedvirkning i helseforskning? Hva gjør Forskningsrådet for å fremme brukermedvirkning i helseforskning? Mari Nes Avdeling for helse Brukermedvirkning i forskning, fra ord til handling Oslo, 4. november 2014 HelseOmsorg21 Økt brukermedvirkning

Detaljer

Gode og effektive helse-,omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Søkeseminar i Trondheim 14. februar

Gode og effektive helse-,omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Søkeseminar i Trondheim 14. februar Gode og effektive helse-,omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Søkeseminar i Trondheim 14. februar Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL), 2015-2024 Hovedmål Programmet skal

Detaljer

Årsrapport Polarforskningsprogrammet / POLARPROG (2012 -)

Årsrapport Polarforskningsprogrammet / POLARPROG (2012 -) Årsrapport 2012 - Polarforskningsprogrammet / POLARPROG (2012 -) Året 2012 Norske interesser i Arktis og Antarktis, samt nasjonale og internasjonale forpliktelser, gjør at vi har et særlig ansvar for å

Detaljer

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer

Tilpasning til klimaendringer Tilpasning til klimaendringer Framtidens byer 21.august 2008 Seniorrådgiver Cathrine Andersen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaet er

Detaljer

NORKLIMA-prosjektet B I V U A C Buildings and Infrastructure Vulnerability and Adaptive Capacity to Climate Change

NORKLIMA-prosjektet B I V U A C Buildings and Infrastructure Vulnerability and Adaptive Capacity to Climate Change NORKLIMA-prosjektet B I V U A C Buildings and Infrastructure Vulnerability and Adaptive Capacity to Climate Change Seniorforsker Cecilie Flyen Øyen SINTEF Byggforsk SINTEF Building and Infrastructure 1

Detaljer

Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge?

Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Div.dir. Anne Kjersti Fahlvik store satsinger Biomedisinske sensorer; Biomedisinsk diagnostikk Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Strategisk relevant

Detaljer

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet Programplanutvalget Forskning er nøkkelen til omlegging energisystemet Energiomlegging og kutt i klimagasser er vår tids største prosjekt Forskningsinnsats nå, vil gjøre totalkostnaden lere X Samling energiforskningen

Detaljer

Klima i endring: konsekvenser og mulig tilpasning

Klima i endring: konsekvenser og mulig tilpasning Klima i endring: konsekvenser og mulig tilpasning Cappelen Damm, 26. oktober 2011 Haakon Vennemo Innhold Om Vista Analyse Klimaendringer i Norge Konsekvenser for fire områder Klimaendringer i verden virkninger

Detaljer

Klimamanipulering og etikk Forskning, nasjonale prioriteringer og problemstillinger knyttet til regulering

Klimamanipulering og etikk Forskning, nasjonale prioriteringer og problemstillinger knyttet til regulering Klimamanipulering og etikk Forskning, nasjonale prioriteringer og problemstillinger knyttet til regulering NENT, Åpent møte 11. juni 2015, Litteraturhuset Jon Børre Ørbæk, Avdeling for Klima og Polar,

Detaljer

Energipolitikk, samfunn og økonomi. Energisystem. Nye konsepter

Energipolitikk, samfunn og økonomi. Energisystem. Nye konsepter ENERGIX skal utvikle ny kunnskap og løsninger for: Energipolitikk, samfunn og økonomi Fornybar energi Energisystem Effektivt energibruk Nye konsepter ENERGIX skal utvikle ny kunnskap og løsninger for:

Detaljer

Russland i nordområdene vårt nye samarbeid

Russland i nordområdene vårt nye samarbeid Russland i nordområdene vårt nye samarbeid Nordområdekonferansen 2010 Tromsø 10.-12.november Jesper Simonsen, avdelingsdirektør, Globale utfordringer Godt naboskap nye muligheter Felles grense, felles

Detaljer

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU?

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Oversikt over infrastruktur tildelinger 2015 2014 veikart Sum 29 14 50 NTNU 13 13 24 UiO 14 9 23 UiB 11 7 21 SINTEF 8 5 13 NOFIMA 1 3 NMBU 1 1 5 IFE 4 5 1,4 mrd

Detaljer

Områdegjennomgang av Norges forskningsråd

Områdegjennomgang av Norges forskningsråd Områdegjennomgang av Norges forskningsråd OVERLEVERT KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OG FINANSDEPARTEMENTET 7.FEBRUAR 2017 Ekspertgruppens arbeid Tre medlemmer: Siri Hatlen (leder), Kari Melby, Erik Arnold Innspill

Detaljer

Forskningsrådet og EU -

Forskningsrådet og EU - Forskningsrådet og EU - Muligheter for finansiering Olaug Råd, Programkoordinator VERDIKT Forskning lønner seg! Evaluering av 609 innovasjonsprosjekter: Forskningsrådet 1,6 mrd Bedrifter 3,7 mrd N=609

Detaljer

Notat Emne: Behandling av søknader om finansiering av forskningsinfrastruktur 2009 Dato: 25. august 2009

Notat Emne: Behandling av søknader om finansiering av forskningsinfrastruktur 2009 Dato: 25. august 2009 Notat Emne: Behandling av søknader om finansiering av forskningsinfrastruktur 2009 Dato: 25. august 2009 Innledning Med forankring i strategien Verktøy for forskning, 1 og på grunnlag av statsbudsjettet

Detaljer

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet

Detaljer

Samarbeidsavtalen BKK-UiB. Utlysning av midler for tildeling i 2013.

Samarbeidsavtalen BKK-UiB. Utlysning av midler for tildeling i 2013. U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Forskningsadministrativ avdeling Det humanistiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det juridiske fakultet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Detaljer

IPY og norsk innsats Olav Orheim, Per Backe-Hansen og Fridtjof Mehlum, Norges Forskningsråd, november/desember 2005

IPY og norsk innsats Olav Orheim, Per Backe-Hansen og Fridtjof Mehlum, Norges Forskningsråd, november/desember 2005 IPY og norsk innsats Olav Orheim, Per Backe-Hansen og Fridtjof Mehlum, Norges Forskningsråd, november/desember 2005 www.polaryear.no/ www.forskningsradet/ipy Innhold i foredraget: De tidligere polarårene

Detaljer

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )

Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller ( ) Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller (2008 20012) Året 2008 Programplanen ble godkjent av divisjonsstyret for Vitenskap i juni 2008. Programmet har gitt en bevilgning til Nasjonalt

Detaljer

Klimatilpasning til hvilken pris?

Klimatilpasning til hvilken pris? NORKLIMA brukerforum om tilpasning til klimaendringer Klimatilpasning til hvilken pris? Hva koster det å tilpasse seg klimaendringer og hva er kostnaden ved å la det være? Asbjørn Aaheim CICERO senter

Detaljer

INVITASJON. Forskningsrådet ønsker innspill på nasjonale utfordringer der. bioteknologisk FoU kan bidra til løsninger

INVITASJON. Forskningsrådet ønsker innspill på nasjonale utfordringer der. bioteknologisk FoU kan bidra til løsninger INVITASJON Forskningsrådet ønsker innspill på nasjonale utfordringer der bioteknologisk FoU kan bidra til løsninger Bakgrunn Forskningsrådet starter nå en prosess som skal lede fram til retning og satsingsområder

Detaljer

Er forskningsmålene nådd?

Er forskningsmålene nådd? Er forskningsmålene nådd? Delprogram C: Bioøkonomi og forvaltning Arild Buanes, Norut Samfunnsforskning Hovedmål (1998): Utvikle ulike forvaltningsmodeller/strategier for vurdering av samfunnsøkonomiske

Detaljer

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Høringskonferanse 14. januar 2008

Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Høringskonferanse 14. januar 2008 Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond Arvid Hallén, Norges forskningsråd Høringskonferanse 14. januar 2008 Forskningsrådet har utredet forslag til rammer for organisering og forvaltning

Detaljer

Forskningsrådets BIA program, utlysning av FoUmidler i 2011, og brukerstyrt forskning generelt BA-nettverket møte i Forskningsrådet, 4.1.

Forskningsrådets BIA program, utlysning av FoUmidler i 2011, og brukerstyrt forskning generelt BA-nettverket møte i Forskningsrådet, 4.1. Forskningsrådets BIA program, utlysning av FoUmidler i 2011, og brukerstyrt forskning generelt BA-nettverket møte i Forskningsrådet, 4.1.2011 Senior rådgiver Jørn Lindstad BA-Nettverket: Nettverk for bedre

Detaljer

Søknader og innvilgelse av prosjekter for 2011 sammenlignet med Havbruksprogrammet en næring i vekst

Søknader og innvilgelse av prosjekter for 2011 sammenlignet med Havbruksprogrammet en næring i vekst Søknader og innvilgelse av prosjekter for 2011 sammenlignet med 2010 Havbruksprogrammet en næring i vekst Norges forskningsråd 2011 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon:

Detaljer

RENERGI - Veien videre. Veien Videre 28. September 2011 Rune Volla, Norges forskningsråd

RENERGI - Veien videre. Veien Videre 28. September 2011 Rune Volla, Norges forskningsråd RENERGI - Veien videre Veien Videre 28. September 2011 Rune Volla, Norges forskningsråd Plan ny satsing Rev 12 ATB 18.05.2011 Overgangsfase nye store satsinger 2010 2011 2012 2013 2014 Kunnskapsgrunnlag

Detaljer

Innledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim

Innledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim Innledning Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim 1970 1972 1974 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 Driftsutgifter til FoU i UoH- og instituttsektor

Detaljer

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning 1 IPCCs klimascenarier for 2030 og ( 2007 (IPCC 2100 2 Utviklingen av klimascenarier 3 Nåværende utslipp av CO2

Detaljer

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale

Detaljer

HAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger. Aud Skrudland Programstyreleder

HAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger. Aud Skrudland Programstyreleder HAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger Aud Skrudland Programstyreleder Kunnskapsgrunnlag og signaler HAV21: «Stø kurs mot nye muligheter» Videreføre vinnerresept Møte nye utfordringer

Detaljer

The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects

The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects Bakgrunn Klimaendringene er globale, effektene er lokale. Norge er på mange måter robust, men vil oppleve konsekvenser

Detaljer

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Forskningsløft for regionene - etablering av regionale forskningsfond Ot.prp. nr. 10: Norges forskningsråd

Detaljer

Medisinsk og helsefaglig forskning i Forskningsrådet. Møteplass kliniske studier 22. januar 2014 Henrietta Blankson

Medisinsk og helsefaglig forskning i Forskningsrådet. Møteplass kliniske studier 22. januar 2014 Henrietta Blankson Medisinsk og helsefaglig forskning i Forskningsrådet Møteplass kliniske studier 22. januar 2014 Henrietta Blankson Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor, hvordan og hvor mye skal det satses?

Detaljer

www.vestforsk.no Tilpasning til klimaendringer: den nye store utfordringen for beredskaps-norge?

www.vestforsk.no Tilpasning til klimaendringer: den nye store utfordringen for beredskaps-norge? Tilpasning til klimaendringer: den nye store utfordringen for beredskaps-norge? Innlegg på konferansen SAMFUNNSSIKKERHET OG NYE TRUSSELBILDER Nasjonal konferanse Universitetet i Stavanger 03. Januar 2011

Detaljer

FKDs rolle framover: Langsiktig ressursforvaltning for samfunnet og stimulering til bærekraftig verdiskaping

FKDs rolle framover: Langsiktig ressursforvaltning for samfunnet og stimulering til bærekraftig verdiskaping FKDs rolle framover: Langsiktig ressursforvaltning for samfunnet og stimulering til bærekraftig verdiskaping Innlegg på Møteplass Marin 20. april ved Departementsråd Jørn Krog FKDs 1999-strategi Fra næringsreguleringer

Detaljer

IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014

IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 Nasjonal strategi for IKT-FoU (2013-2022) IKT-forskning og utvikling Styrke den grunnleggende forskningen med vektlegging

Detaljer

Norges forskningsråd 2014 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: Telefaks:

Norges forskningsråd 2014 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: Telefaks: Stort program klima - KLIMAFORSK Programplan 2014-2023 Programstyret vil i løpet av våren 2014 ferdigstille programplan. Denne vil da bli lagt ut på programmets nettside som endelig. Denne versjonen er

Detaljer

HAVBRUK en næring i vekst Programstyreleder Anna Sonesson

HAVBRUK en næring i vekst Programstyreleder Anna Sonesson HAVBRUK en næring i vekst 2006-2015 Programstyreleder Anna Sonesson HAVBRUK en næring i vekst 2006-2015 Visjon Norge verdens fremste havbruksnasjon Mål Framskaffe kunnskap for å oppnå økonomisk, miljømessig

Detaljer

Impact. virkning, innvirkning, påvirkning. treffvirkning, anslag. affect, touch, shock. innovasjon, forskning, samfunnsbygging

Impact. virkning, innvirkning, påvirkning. treffvirkning, anslag. affect, touch, shock. innovasjon, forskning, samfunnsbygging Impact virkning, innvirkning, påvirkning treffvirkning, anslag affect, touch, shock innovasjon, forskning, samfunnsbygging kommersialisere, ta i bruk kunnskap gjøre en forskjell Tverrfaglige arbeidsmetoder

Detaljer

Svart gull og grønne skoger

Svart gull og grønne skoger Espen Solberg Forskningsleder/NIFU 19-10-2016 Svart gull og grønne skoger Status for miljø-, klima og energirelatert FoU i Norge Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, 19. oktober 2016 Energi og miljø

Detaljer

Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL. Kommunikasjonsplan

Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL. Kommunikasjonsplan Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL Kommunikasjonsplan Kommunikasjonsplan SAMKUL Kommunikasjonsplanen er forankret i Forskningsrådets kommunikasjonsstrategi og SAMKULs programplan. SAMKUL

Detaljer

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt av rektor 20.12.2016 1 Innhold NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 3 Visjon... 3 3 hovedmål... 3 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling,

Detaljer