Hva har forskningen lært oss om villreinen og måten den forvaltes på?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva har forskningen lært oss om villreinen og måten den forvaltes på?"

Transkript

1 Hva har forskningen lært oss om villreinen og måten den forvaltes på? Biologiske og samfunnsmessige kriterier for en bærekraftig villreinforvaltning Norges forskningsråd Direktoratet for Naturforvaltning

2 Hvem er reinen? Tundra og fjelldyr Tilpasset ekstreme omgivelser Lever i lite produktive områder Må derfor bruke store områder for å få nok mat gjennom året

3 Reinens arealbruk Rådyr ca 0,3-1 km 2 Elg ca 10 km km Villrein på HV km 2 Et individ kan bruke hele bestandens utbredelsesområde

4 Et liv på vandring Rovdyrbeskyttelse i store flokker - flukt er eneste forsvar Uten rovdyr er reinen avhengig av god bestandsforvaltning Sommer betyr vekst og forberedelser til vinter Vinteren innebærer marginal overlevelse og kostbar fostervekst Ingen andre klauvdyr føder kalver på vinterføre!

5 Hvordan forvaltes reinen? Bruk og bevaring forutsetter tilstrekkelig kunnskap om artens økologi og effektene av forvaltningen Delegert villreinforvaltning i snart 20 år, hva har vi lært og hvilke effekter har den hatt? Kunnskap om to system Det biologiske systemet Samfunnet og forvaltningen

6 Organisering av bestandsforvaltningen Samsvar mellom biologiske og forvaltningsenheter, - men stort behov for fleksibilitet og lokale tilpasninger De som sitter nærmest har mest innflytelse Samgang mellom erfaringsbasert og formell kunnskap - kriser oppstår, men det er funnet løsninger FM Direktoratet for naturforvaltning Villreinnemnd Kommune a Kommune b Kommune n Definerte mål i driftsplaner har bidratt til felles målforståelse! Overvåkningsdata er brukt både for målvalg og etterprøving av måloppnåelsen Rettighetshaver A Villreinutvalg Rettighetshaver B Rettighetshaver N

7 Har en nådd måla med bestandsforvaltningen? Resultatene viser at en på mange måter har nådd måla i bestandsforvaltningen Problemer med å regulere enkelte bestander Større bestandssvingninger enn ønskelig ut fra økonomiske / jaktmessige hensyn i enkelte områder % voksen bukk År Lavhøgde i cm Kan oppnå større presisjon med andre metoder eg. radiomerking Nådd langsiktige mål Kondisjonsøkning (HV + SR) Forbedring av beiter (HV) År

8 Villreinjakta; kulturtradisjon og verdier Hvem er jegeren? Hvorfor jakter han/ hun Verdisyn Syn på forvaltning og forvaltningsmål Mangfold og alder bakkene blir brattere, rekruttering? 0,7 Spenning år 0,6 0,5 0,4 Forelhogna 0,3 Enslig 0,2 0,1 Tilreisende Felt 0,0 Rekreasjon år Mann -0,4-0,3-0,2 Lokal -0,1 0,0 Kvinne Gift 0,1 0,2 0,3-0,1 70+ Hardangervidda Ikke felt -0, år Lite ønske om tilrettelegging Reinsjegeren er en tradisjonsbunden fyr Ser også jaktas økologiske funksjon og forvaltningen som viktig Opptatt av kvalitet og forutsigbarhet -0,3

9 Det norske landskapet er i endring Avstander til tekniske inngrep kan illustrere disse endringene I SR; ca 75% av arealet < 1 km fra større tekniske inngrep, og ca 5% > 5 km På HV og i SN ca 25% > 5 km fra tyngre tekniske inngrep HV SR Hva er konsekvensene av dette for villrein? < 1 km < 1 km 1-3km 3-5 km > 5 km 1-3 km > 5 km 3-5 km

10 Hvilke konsekvenser har dette for villrein? Reindeer (No. km -2 yr -1 ) 2,5 2,0 1,5 a r s = 0.36, p < 0.01, n = 104 1,0 0,5 0,0 0, Distance to power lines (km) Lichen height (mm) Distance to Rv 7 (km) 30 To skoler eller hovedretninger i forskningen Atferd / fysiologi Landskap / økologi Færre rein i områder med mye forstyrrelser Sterkere beitebelastning i uforstyrra områder Mye forskning på dette fagfeltet - teknisk utvikling som kobler de to tilnærmingene

11 Arealforvaltningen; forskjell på administrative og biologiske enheter Arealforvaltningen er komplisert og fragmentert pga ulike aktører og lovverk Mer usikker kunnskapsplattform Mange og dels motstridende/ konkurrerende interesser Måla er lite/ vagt definert i forvaltningsplanene Ingen evaluering av måloppnåelsen

12 Kriterier for bærekraftig bruk Vi har dokumentert egenskaper hos reinen og forvaltningen som kan brukes som indikatorer Tetthetsavhengige endringer i kondisjon og rekrutteringsrater Verdisyn i lokal forvaltning og hos jegere Bruk av kunnskap - roller Syn på forvaltning og egne roller Mål som er definert av forvaltning Effekter av forvaltningen Langsiktig måloppnåelse Reinens arealbruk i forhold til menneskelig påvirkning Dette er karakterer som ikke dekkes av tradisjonelle høstingsmodeller eller bevaringsbiologiske modeller Resultatene har verdi som referanse- Hva er status om år, Er utviklingen i samsvar med det vi da oppfatter som bærekraftig?

13 Kontaktadresser Genetikk Knut Røed; Norges veterinærhøgskole Kulturhistorie Per Jordhøy; Norsk institutt for naturforskning Villreinen og samfunnet Hans Olav Bråtå; Østlandsforskning Villreinjegeren Øystein Ås; Norsk Institutt for Naturforskning Villrein og arealbruk Økologi og bestandsdynamikk

Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet

Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet Til adressater iht.liste Vår ref: Sak21/2015 Vår dato: 22.04.2015 Deres ref: Deres dato: 09.04.2015 Kvotevedtak - Hardangervidda villreinområde 2015 Saken gjelder:

Detaljer

Bestandsforvaltning - bestandsplaner, fellingskvoter og litt forvaltningsrett. Kari Bjørneraas - oppstartsmøte februar 2016

Bestandsforvaltning - bestandsplaner, fellingskvoter og litt forvaltningsrett. Kari Bjørneraas - oppstartsmøte februar 2016 Bestandsforvaltning - bestandsplaner, fellingskvoter og litt forvaltningsrett Kari Bjørneraas - oppstartsmøte februar 2016 Tema Begrep og oppgaver hjorteviltforskriften forvaltningsloven offentlighetsloven

Detaljer

GPS-prosjektet - bakgrunn og status høsten 2004 v/kjetil Bevanger og Olav Strand

GPS-prosjektet - bakgrunn og status høsten 2004 v/kjetil Bevanger og Olav Strand GPS-prosjektet - bakgrunn og status høsten 2004 v/kjetil Bevanger og Olav Strand Problemstillinger i forhold til villreinforskning og forvaltning i Norge knyttet til arealforvaltning-fragmentering-barrierer

Detaljer

Referat, arbeidsmøte GPS-prosjekt Rondane

Referat, arbeidsmøte GPS-prosjekt Rondane Referat, arbeidsmøte GPS-prosjekt Rondane Spidsbergseter, 23.01.09 Deltagere: Olav Strand (NINA), Roy Andersen (NINA), Kirstin Fangel (NINA), Espen Rusten (SNO/Norsk Villreinsenter), Trond Veskje (Rondane

Detaljer

«Hjortevilt 2012» 18. april Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning

«Hjortevilt 2012» 18. april Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning «Hjortevilt 2012» 18. april 2012 Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning Nasjonalt resultatmål «Alle bestander som kan høstes av planter og dyr i skog skal være forvaltet økosystembasert og høstet

Detaljer

Prinsippene bak bestandsforvaltningen

Prinsippene bak bestandsforvaltningen Prinsippene bak bestandsforvaltningen Bestandsutvikling i SR Antall 5000 4000 3000 2000 1000 0 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2020 År Antall dyr fra minimumstellinger (Svarte sirkler), jaktkvoter (åpne

Detaljer

SETESDAL AUSTHEI VILLREINOMRÅDE

SETESDAL AUSTHEI VILLREINOMRÅDE SETESDAL AUSTHEI VILLREINOMRÅDE BESTANDSPLAN 2014 2018 Foto: Svein Ekre Godkjent av villreinnemnda 16.04.15 FORORD Dette er den sjette bestandsplanen som utarbeides for Setesdal Austhei villreinområde.

Detaljer

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet en er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt

Detaljer

SETESDAL AUSTHEI VILLREINOMRÅDE

SETESDAL AUSTHEI VILLREINOMRÅDE SETESDAL AUSTHEI VILLREINOMRÅDE BESTANDSPLAN 2014 2018 OG AVSKYTINGSPLAN 2014 Foto: Svein Ekre FORORD Dette er den sjette bestandsplanen som utarbeides for Setesdal Austhei villreinområde. Den omhandler

Detaljer

«SørHjort» - Et merkeprosjekt for hjort på Sørlandet og i Telemark

«SørHjort» - Et merkeprosjekt for hjort på Sørlandet og i Telemark «SørHjort» - Et merkeprosjekt for hjort på Sørlandet og i Telemark Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark Erling L. Meisingset Bioforsk Bakgrunn Litt om utvikling av hjortebestanden i Norge Krav til kunnskap

Detaljer

Fjellheimen villreinområde Biologi og utfordringer , Myrkdalen Siri Wølneberg Bøthun, Sogn Naturforvaltning Med foto av Olav Strand, NINA

Fjellheimen villreinområde Biologi og utfordringer , Myrkdalen Siri Wølneberg Bøthun, Sogn Naturforvaltning Med foto av Olav Strand, NINA Fjellheimen villreinområde Biologi og utfordringer 03.10.2017, Myrkdalen Siri Wølneberg Bøthun, Sogn Naturforvaltning Med foto av Olav Strand, NINA «En villrein er en villrein når den kan leve i flokker

Detaljer

Villreinbestandene på Hardangervidda og Nordfjella: hvordan kan vi hinder spredning og eventuelt

Villreinbestandene på Hardangervidda og Nordfjella: hvordan kan vi hinder spredning og eventuelt Villreinbestandene på Hardangervidda og Nordfjella: hvordan kan vi hinder spredning og eventuelt utrydde CWD? Olav Strand NINA 23 villreinområder, CWD er så langt påvist i sone 1 I Nordfjella Samla har

Detaljer

Villrein & Samfunn. ViSa Villrein og Samfunn

Villrein & Samfunn. ViSa Villrein og Samfunn Villrein & Samfunn Villreinfjellet som et landskap Utfordringer & Muligheter Villreinfjellet som et landskap Utfordringer Konkurrerende behov på begrensede arealer Muligheter Fokus på økologiske og kulturelle

Detaljer

Nytt fra Miljødirektoratet Vemund Jaren og Kari Bjørneraas Fagdag Villreinrådet Oppdal 3.juni 2015

Nytt fra Miljødirektoratet Vemund Jaren og Kari Bjørneraas Fagdag Villreinrådet Oppdal 3.juni 2015 Nytt fra Miljødirektoratet Vemund Jaren og Kari Bjørneraas Fagdag Villreinrådet Oppdal 3.juni 2015 14th Arctic Ungulate Conference Villrein/caribou, tamrein og moskus 4.hvert år går på omgang mellom land

Detaljer

Villrein og klimaendringer

Villrein og klimaendringer Villrein og klimaendringer Klimaendringer Det er i dag enighet om at vi nå opplever en global endring av klimaet Det er enighet om at dette er menneskeskapt, og skiller seg fra naturlige fluktuasjoner

Detaljer

Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet

Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet Til Adressater iht. liste Vår ref: 19/2016 Vår dato: 25.04.2016 Deres ref: Deres dato: 12.04.2016 Kvotevedtak Hardangervidda Villreinområde 2016 Saken gjelder:

Detaljer

Den følgende presentasjon tar utgangspunkt i rapporten som ble laget etter prosjektet Villrein og Samfunn (ViSa-prosjektet), men med en fokusering

Den følgende presentasjon tar utgangspunkt i rapporten som ble laget etter prosjektet Villrein og Samfunn (ViSa-prosjektet), men med en fokusering Den følgende presentasjon tar utgangspunkt i rapporten som ble laget etter prosjektet Villrein og Samfunn (ViSa-prosjektet), men med en fokusering mot utfordringer i Oppland. De fleste av figurene er hentet

Detaljer

Horisont Snøhetta: Det hele fjellet (et framtidsretta tilbakeblikk) Olav Strand, Frode Flemsæter og Vegard Gundersen

Horisont Snøhetta: Det hele fjellet (et framtidsretta tilbakeblikk) Olav Strand, Frode Flemsæter og Vegard Gundersen Horisont Snøhetta: Det hele fjellet (et framtidsretta tilbakeblikk) Olav Strand, Frode Flemsæter og Vegard Gundersen Villreinforvaltningen er et eksempel på; Et forvaltningssystem som har utviklet seg

Detaljer

Vedtak vedrørende søknad om utvidet jakttid i Blefjell Villreinområde 2015.

Vedtak vedrørende søknad om utvidet jakttid i Blefjell Villreinområde 2015. Til Adressetater iht. liste Vår ref: Sak 13/2015 Vår dato: 28.04.15 Deres ref: Deres dato: 21.04.15 Vedtak vedrørende søknad om utvidet jakttid i Blefjell Villreinområde 2015. Saken gjelder: Villreinnemnda

Detaljer

Villreinnemnda for Forollhogna Referat fra møte lørdag 21. april 2012, kl 1000, sammen med villreinutvalgets årsmøte i Budalen.

Villreinnemnda for Forollhogna Referat fra møte lørdag 21. april 2012, kl 1000, sammen med villreinutvalgets årsmøte i Budalen. Villreinnemnda for Forollhogna Referat fra møte lørdag 21. april 2012, kl 1000, sammen med villreinutvalgets årsmøte i Budalen. Saksliste 06/12 Referat fra møte 28.02.12, Spidsbergseter 07/12 Søknad om

Detaljer

Effekter av infrastruktur på rein. Christian Nellemann Ingunn Vistnes

Effekter av infrastruktur på rein. Christian Nellemann Ingunn Vistnes Effekter av infrastruktur på rein Christian Nellemann Ingunn Vistnes Ca. 1000 rein beiter rolig under kraftlinje i Nordfjella -er da utbygging så farlig? 3 typer effekter av inngrep 1. Lokale direkte fotavtrykkseffekter

Detaljer

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 Skriftlig semesterprøve i Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 30 studiepoeng totalt over fire semester, høsten 2010 7,5 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 15.12.2010 Sensur faller innen 08.01.2011 BOKMÅL

Detaljer

Forvaltning av moskus på Dovrefjell

Forvaltning av moskus på Dovrefjell 1 Forvaltning av moskus på Dovrefjell Bjørn Rangbru Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hjerkinn 2. juni 2015 2 Rein Utbredelse Moskus (blå utsatt) Moskus lever lenger nord 3 Forvaltning av moskus på Dovrefjell

Detaljer

Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim et al.

Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim et al. Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd Solberg, Rolandsen, Austrheim et al. Fryktens økologi Frykt er en følelse hos alle høyerestående dyr Ofte, men ikke alltid, relatert til predasjonsrisiko

Detaljer

Adaptiv forvaltning et gyllent verktøy? Olav Strand, NINA

Adaptiv forvaltning et gyllent verktøy? Olav Strand, NINA Adaptiv forvaltning et gyllent verktøy? Olav Strand, NINA Skala, kunnskapsproduksjon, læring, deltagelse og bruk av kunnskap Fra bestand til landskap og økosystemer Vi opplever en utvikling der både forskning

Detaljer

Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet

Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet Til adressater iht. liste Vår ref: SAK 14/2011 Vår dato: 4/5-2011 Deres ref: Deres dato: Vedtak - Kvote Hardangervidda villreinområde 2011 Melding om vedtak villreinutval.

Detaljer

Forskning. Villrein og romfart......ny teknologi og ny kunnskap

Forskning. Villrein og romfart......ny teknologi og ny kunnskap 2003 Forskning Villrein og romfart......ny teknologi og ny kunnskap 25 Vidda kartlegges og villreinen overvåkes fra verdensrommet På Hardangervidda går romfartsteknologi og villreinforskning hånd i hånd.

Detaljer

Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander

Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Dagens bestandstetthet - hvor mye elg har vi? Litt generell teori Geografisk variasjon i bestandskondisjon vekter, reproduksjonsrater, naturlig dødelighet

Detaljer

Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst

Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst Utfordringer med forvaltningen av hjort i Agder Erling L. Meisingset Bioforsk Kvinnesdal, 08.04.2015 Felt hjort i Norge 1950-2014 Bestandsutvikling

Detaljer

Fjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fjell. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fjell Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/fjell/ Side 1 / 5 Fjell Publisert 09.12.2016 av Miljødirektoratet Stadig flere drar til fjells, og det skaper ny aktivitet og arbeidsplasser

Detaljer

Bruk og vern i Norsk institutt for naturforskning (NINA) Seminar 13. januar 2009 Adm. direktør Norunn S. Myklebust

Bruk og vern i Norsk institutt for naturforskning (NINA) Seminar 13. januar 2009 Adm. direktør Norunn S. Myklebust Bruk og vern i Norsk institutt for naturforskning (NINA) Seminar 13. januar 2009 Adm. direktør Norunn S. Myklebust Meny Om NINA Forskningsfelter, erfaringer Anbefalinger/kunnskapsbehov Om NINA Privat stiftelse

Detaljer

Konsekvenser for friluftsliv og hjortevilt?

Konsekvenser for friluftsliv og hjortevilt? Konsekvenser for friluftsliv og hjortevilt? Henrik Lindhjem, John Linnell, Erling Solberg, Ketil Skogen Disposisjon 1. Mål og litt om gjerdestandarden 2. Hovedspørsmål 3. Konsekvenser for friluftsliv og

Detaljer

REVIDERT UTKAST RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE. Sist revidert

REVIDERT UTKAST RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE. Sist revidert REVIDERT UTKAST RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE Sist revidert 06.03.2017 INNHOLD Innledning...2 Lovgrunnlag...2 DEFINISJONER...2 Målsetning...3 Retningslinjer...3 Effektive

Detaljer

Referat fra møte i Arbeidsgruppe 3, GPS-prosjekt SR, Åseral 03.09.13 Dyreantallet

Referat fra møte i Arbeidsgruppe 3, GPS-prosjekt SR, Åseral 03.09.13 Dyreantallet Referat fra møte i Arbeidsgruppe 3, GPS-prosjekt SR, Åseral 03.09.13 Tilstede: Kristian Steine, Kristian Eiken Olsen, Tor Punsvik, Inge Olav Fjalestad, Audun Rossevatn, Arve Aasemoen og Svein Olav Stegarud

Detaljer

Direktoratets ansvar og oppfølging. Hardangerviddarådet og Nordfjellarådet 14. mars 2017

Direktoratets ansvar og oppfølging. Hardangerviddarådet og Nordfjellarådet 14. mars 2017 Direktoratets ansvar og oppfølging Hardangerviddarådet og Nordfjellarådet 14. mars 2017 Veien videre etter mars 2016 Foto: Jon J. Meli Roller og ansvar Ansvar: vilt Ansvar: dyresykdommer Viltsykdommer

Detaljer

Lanseringspresentasjon av nytt nasjonalt Hjorteviltregister

Lanseringspresentasjon av nytt nasjonalt Hjorteviltregister Lanseringspresentasjon av nytt nasjonalt Hjorteviltregister Hjorteviltregisteret en forutsetning for en moderne og framtidsrettet hjorteviltforvalting? Odd N. Lykkja NINA naturdata as Røyrvikkonferansen

Detaljer

Høringsuttalelse på revisjon av forskrift om forvaltning av hjortevilt, Midtre Gauldal kommune

Høringsuttalelse på revisjon av forskrift om forvaltning av hjortevilt, Midtre Gauldal kommune Saksframlegg Arkivnr. K46 Saksnr. 2011/2220-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Kai Børge Amdal Høringsuttalelse på revisjon av forskrift om forvaltning av hjortevilt,

Detaljer

Villrein og arealforvaltning

Villrein og arealforvaltning Villrein og arealforvaltning Norsk Villreinsenter Sør Jan Heggenes, daglig leder Anders Mossing, fagkonsulent Tina Dahl, naturveileder (SNO) Brita Homleid, naturveileder (SNO) Foto: Olav Strand Villrein

Detaljer

Evaluering av regionale planer for villreinområder

Evaluering av regionale planer for villreinområder Evaluering av regionale planer for villreinområder Foreløpig status oktober 2012 Av Hans Olav Bråtå, hob@ostforsk.no, Hovedstruktur i datainnsamling Gjennomgang av alle planprogram, planer, referater mm

Detaljer

BLEFJELL VILLREINOMRÅDE. Forvaltningsplan

BLEFJELL VILLREINOMRÅDE. Forvaltningsplan Forvaltningsplan 2010-2012 1 Blefjell villreinområde Innledning. Denne bestandsplanen er en videreføring at tidligere driftsplaner og bestandsplan for villreinen på Blefjell. Den første planen utarbeidet

Detaljer

Setesdal Ryfylke Villreinlag sitt innspill til revisjon av Sira-Kvina konsesjon

Setesdal Ryfylke Villreinlag sitt innspill til revisjon av Sira-Kvina konsesjon Setesdal Ryfylke Villreinlag sitt innspill til revisjon av Sira-Kvina konsesjon Info om Villreinlaget Villreinlaget er rettighetshavernes organ, og står for den utøvende forvaltning av villrein i Setesdal

Detaljer

Foto: Anders Mossing. Anders Mossing, fagkonsulent, Norsk Villreinsenter Sør

Foto: Anders Mossing. Anders Mossing, fagkonsulent, Norsk Villreinsenter Sør Foto: Anders Mossing Anders Mossing, fagkonsulent, Norsk Villreinsenter Sør Bakgrunn for opprettelsen Internasjonalt ansvar Våre villreinområder er med få unntak små og oppdelte Sterkt press fra en rekke

Detaljer

Hjorteviltforvaltningen i Nord-Trøndelag fra Rune Hedegart Regional utviklingsavdeling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Hjorteviltforvaltningen i Nord-Trøndelag fra Rune Hedegart Regional utviklingsavdeling Nord-Trøndelag fylkeskommune Hjorteviltforvaltningen i Nord-Trøndelag fra 2010 Rune Hedegart Regional utviklingsavdeling Nord-Trøndelag fylkeskommune Bakgrunn Regionreformen. MEN fortsatt ligger det aller meste av offentlig forvaltning

Detaljer

Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim mfl.

Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim mfl. Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd Solberg, Rolandsen, Austrheim mfl. Fryktens økologi Frykt er en følelse hos alle høyerestående dyr Ofte, men ikke alltid, relatert til predasjonsrisiko

Detaljer

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Elgens beitegrunnlag i Norge: Elgens beitegrunnlag i Norge: Hva er spesielt med Trøndelag? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen

Detaljer

Villreinnemnda for Hardangviddaområdet

Villreinnemnda for Hardangviddaområdet Villreinnemnda for Hardangviddaområdet Til Kommunal- og moderniseringsdepartementet Vår ref: Sak 7 Vår dato: 17.02.15 Deres ref: 14/3982 Deres dato: Uttalelse angående rapport fra fagruppe: Forenkling

Detaljer

Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø

Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Sendes elektronisk Til Miljødirektoratet post@miljodir.no Vår ref.arkivsak Vår saksbehandler Deres ref. Dato 2015/8240 Tore Rødseth Ulvund 2015/10586 25.11.2015 DOKUMENTER

Detaljer

Status for hjort i Agder SØRHJORT GPS-merking av hjort i Agder og Telemark. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune

Status for hjort i Agder SØRHJORT GPS-merking av hjort i Agder og Telemark. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune Status for hjort i Agder SØRHJORT GPS-merking av hjort i Agder og Telemark. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune Utviklingen av felt hjort i Norge Bakgrunn Bakgrunn Bakgrunn Bakgrunn Bakgrunn Bakgrunn

Detaljer

Elgforvaltning i ulveområder. Strategi Handling

Elgforvaltning i ulveområder. Strategi Handling Elgforvaltning i ulveområder Strategi Handling Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold Utmarksavdelingen Havass Skog SA Viken Skog SA Akershus Grunneierlag Østfold Utmarkslag Østfold Bondelag Akershus

Detaljer

BLEFJELL VILLREINOMRÅDE. Forvaltningsplan

BLEFJELL VILLREINOMRÅDE. Forvaltningsplan Forvaltningsplan 2013-2015 1 Innhold Innholdsfortegnelse 2 Innledning og målsetting 3 Området 4 Tellende areal 5 Reinstammens utvikling fra sekstitallet til i dag 6 Registreringer 2009 2013 7 Beite gjennom

Detaljer

Årsrapport fra NINA s Elgmerkingsprosjekt i grenseområdet Akershus, Hedmark og Østfold i 2003

Årsrapport fra NINA s Elgmerkingsprosjekt i grenseområdet Akershus, Hedmark og Østfold i 2003 Årsrapport fra NINA s Elgmerkingsprosjekt i grenseområdet Akershus, Hedmark og Østfold i 2003 Erling Johan Solberg Morten Heim & Bernt-Erik Sæther NINA Minirapport 33 NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding

Detaljer

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. seniorrådgiver Jørund T. Braa, DN Røros, 15. nov 2012

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. seniorrådgiver Jørund T. Braa, DN Røros, 15. nov 2012 Utvalgte naturtyper og prioriterte arter seniorrådgiver Jørund T. Braa, DN Røros, 15. nov 2012 1 Utvalgte naturtyper Felles regler for bærekraftig forvaltning av natur utenfor verneområder Noe natur utenfor

Detaljer

Blefjell villreinområde BESTANDSSPLAN

Blefjell villreinområde BESTANDSSPLAN BESTANDSSPLAN 2007-2009 - 1 - Innledning. Denne bestandsplanen er en videreføring at tidligere driftsplaner og bestandsplan for villreinen på Blefjell. Den første planen utarbeidet i 1991. Den plan avløser

Detaljer

Avskytningen av hjort i Rogaland Hvor går veien? Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi

Avskytningen av hjort i Rogaland Hvor går veien? Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi Avskytningen av hjort i Rogaland Hvor går veien? Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi Litt om dagens tema: Utviklingstrekk for avskytningen av hjort Hva avgjør bestandenes utvikling? Utfordringer

Detaljer

Naturmangfoldloven Hvordan vektlegge denne i praktisk forvaltning?

Naturmangfoldloven Hvordan vektlegge denne i praktisk forvaltning? Naturmangfoldloven Hvordan vektlegge denne i praktisk forvaltning? Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Seminar om «Villrein og fragmentering Utfordringer og muligheter forbundet med vannkraft og infrastruktur»

Detaljer

Forvaltning av hjortevilt i Nordland fylkeskommune

Forvaltning av hjortevilt i Nordland fylkeskommune Forvaltning av hjortevilt i Nordland fylkeskommune Dag Bastholm, plan- og miljøleder 19.05.2011 19.05.2011 1 Mye nytt har skjedd for fylkeskommunen på kort tid - Revidert plandel til plan og bygningsloven

Detaljer

ØF-notat nr. 11/2005. Hytter, hoteller og bilveier på Høvringen og Putten 1927-2004. Av Hans Olav Bråtå og Kjell Overvåg

ØF-notat nr. 11/2005. Hytter, hoteller og bilveier på Høvringen og Putten 1927-2004. Av Hans Olav Bråtå og Kjell Overvåg ØF-notat nr. 11/2005 Hytter, hoteller og bilveier på Høvringen og Putten 1927-2004 Av Hans Olav Bråtå og Kjell Overvåg Østlandsforskning er et forskningsinstitutt som ble etablert i 1984 med Oppland, Hedmark

Detaljer

Europeiske villreinregioner

Europeiske villreinregioner Europeiske villreinregioner Presentasjon for nye villreinnemnder i nordre del av Sør-Norge Dovre 4. februar 2016 Av Hans Olav Bråtå Østlandsforskning E-mail: hob@ostforsk.no Europeiske villreinregioner

Detaljer

Forsvarlig villreinjakt et jeger- og forvaltningsansvar

Forsvarlig villreinjakt et jeger- og forvaltningsansvar Villreinjakta 1989 Sidetall: 4 Tabell som viser resultatene fra villreinjakta i de forskjellige jaktområdene i Norge i 1989. Kvoter og felte dyr fordelt på kategorier for de ulike områdene blir presentert.

Detaljer

Sjunkhatten nasjonalpark - Søknad om dispensasjon fra motorferdselsforbudet - Leon Pettersen

Sjunkhatten nasjonalpark - Søknad om dispensasjon fra motorferdselsforbudet - Leon Pettersen Besøksadresse Storjord 8255 Røkland Postadresse Moloveien 10 8002 Bodø Kontakt Sentralbord +47 75 53 15 00 Direkte 400 35 630 fmnopost@fylkesmannen.no Leon Pettersen Strømhaugvegen 17 8215 VALNESFJORD

Detaljer

Fjellområdene arealer for vern og verdiskaping

Fjellområdene arealer for vern og verdiskaping Fjellområdene arealer for vern og verdiskaping Statssekretær Heidi Sørensen Fjellkonferansen 2011 Lom, 12. ma1 2011 Foto: Per Jordhøy Natur i særklasse I fellesskap har vi ansvaret for at det mest verdifulle

Detaljer

HARDANGERVIDDA VILLREINUTVAL

HARDANGERVIDDA VILLREINUTVAL HARDANGERVIDDA VILLREINUTVAL Anbefaling om villreinkvote for Hardangervidda høsten 2010 Villreinutvalet sender denne anbefalingen til villreinemnda vedrørende fastsetting av villreinkvote for Hardangervidda

Detaljer

Framtidas hjorteforvaltning

Framtidas hjorteforvaltning Norsk Hjortesenter: Framtidas hjorteforvaltning Framtidas hjorteforvaltning Stein Joar Hegland FoU-leiar Norsk Hjortesenter Norsk Hjortesenter Norsk Hjortesenter: Framtidas hjorteforvaltning Kompetansesenter

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE - SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED ETABLERING AV SNØSCOOTERTRASEER I UTMARK OG PÅ ISLAGTE VASSDRAG

RENDALEN KOMMUNE - SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED ETABLERING AV SNØSCOOTERTRASEER I UTMARK OG PÅ ISLAGTE VASSDRAG Side 1 av 5 Rendalen kommune SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 13/1009-10 Saksbehandler: Øyvind Fredriksson RENDALEN KOMMUNE - SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED ETABLERING AV SNØSCOOTERTRASEER I UTMARK OG

Detaljer

Saksnr. Utval Møtedato 012/17 Formannskapet Revisjon av Forvaltningsmål for hjortebestanden i Bremanger kommune

Saksnr. Utval Møtedato 012/17 Formannskapet Revisjon av Forvaltningsmål for hjortebestanden i Bremanger kommune Bremanger kommune JournalpostID: 16/11898 Sakshandsamar: Bjørn Henry Marthinussen Dato: 14.11.2016 Saksframlegg Saksnr. Utval Møtedato 012/17 Formannskapet 18.01.2017 Revisjon av Forvaltningsmål for hjortebestanden

Detaljer

Postet den 14. april april 2017 av Johan Trygve Solheim

Postet den 14. april april 2017 av Johan Trygve Solheim Postet den 14. april 201717. april 2017 av Johan Trygve Solheim I moderne hjorteviltforvaltning er det å skyte kalv en viktig del av en målrettet bestandsforvaltning. Ikke fordi det å skyte kalv er et

Detaljer

Norsk viltforvaltning. Lovgiving, normer og idealer.med hovedvekt på hjorteviltforvaltningen

Norsk viltforvaltning. Lovgiving, normer og idealer.med hovedvekt på hjorteviltforvaltningen Norsk viltforvaltning. Lovgiving, normer og idealer.med hovedvekt på hjorteviltforvaltningen Rollefordeling i viltforvaltningen Viltmyndighetene skal: Gi rammevilkår og tilrettelegge Informere Overvåke

Detaljer

Høringssvar ny forskrift om jakt og fangsttider for perioden

Høringssvar ny forskrift om jakt og fangsttider for perioden Høringssvar ny forskrift om jakt og fangsttider for perioden 2017 2022 Hjort: Selv om jakttid på rådyr, hjort og villrein ikke er gjenstand for høring, må det likevel påpekes at den tidlige jaktstarten

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)

Detaljer

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Naturmangfoldloven 15. (forvaltningsprinsipp) Høsting og annet uttak av naturlig viltlevende

Detaljer

Hvordan få til god samhandling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen?

Hvordan få til god samhandling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen? Hvordan få til god samhandling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen? Eksempel Setesdalsområdet - Heiplan v/ viltforvalter Tor Punsvik Fylkesmannen i Vest-Agder Foto: Kjell Erik Moseid & Tor Punsvik Ill.

Detaljer

Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark Vedtatt av fylkestinget sak 57/15

Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark Vedtatt av fylkestinget sak 57/15 Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark 2014 2018 Vedtatt av fylkestinget 21.05 2015 sak 57/15 Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark 2014 2018 2 Innhold

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Deres referanse Vår referanse Arkiv nr. Dato 2011/221 434.0 22.02.2011 I følge adresseliste Vedtak om lisensfelling på ulv i region 2

Detaljer

"FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018".

FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018. "FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018". Vedtatt i plan- og miljøstyret 10.01.2014. Kommunens rolle i viltforvaltningen: Ivareta viltinteressene som en viktig del av det biologiske mangfoldet

Detaljer

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Heidi Marie Gabler /

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Heidi Marie Gabler / Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Heidi Marie Gabler 77 64 22 31 03.04.2014 2014/2159-3 433.52 Deres dato Deres ref. 31.03.2014 Nils Ole Henrik Oskal Sagelvvatn 9050 Storsteinnes Avslag

Detaljer

Nyhetsbrev fra Elgmerkeprosjektet i Akershus november 2010 55 elg utstyrt med GPS halsband i området ved Gardermoen i 2009 og 2010

Nyhetsbrev fra Elgmerkeprosjektet i Akershus november 2010 55 elg utstyrt med GPS halsband i området ved Gardermoen i 2009 og 2010 Nyhetsbrev fra Elgmerkeprosjektet i Akershus november 2010 55 elg utstyrt med GPS halsband i området ved Gardermoen i 2009 og 2010 Gjennom dette nyhetsbrevet gis en kort og uformell oppdatering på noe

Detaljer

Vurdering av risiko for viltulykker langs veg og bane. Christer Moe Rolandsen m.fl.

Vurdering av risiko for viltulykker langs veg og bane. Christer Moe Rolandsen m.fl. Vurdering av risiko for viltulykker langs veg og bane Christer Moe Rolandsen m.fl. Vilt, trafikk og tiltak DN-rapport 8 2009: Strategi for forvaltning av hjortevilt Nasjonal transportplan 2014 2023 Prioritere

Detaljer

Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer. Erling J. Solberg NINA

Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer. Erling J. Solberg NINA Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer Erling J. Solberg NINA Viktige faktorer i elgens bestandsdynamikk: Predasjon: Tidligere svært viktig Nå, hovedsakelig lokal effekt Ulykker, sykdomer,

Detaljer

BUSKERUD TILSYNSUTVALG HARDANGERVIDDA NASJONALPARK. Møteinnkalling

BUSKERUD TILSYNSUTVALG HARDANGERVIDDA NASJONALPARK. Møteinnkalling BUSKERUD TILSYNSUTVALG HARDANGERVIDDA NASJONALPARK Møteinnkalling Saksnr: 01-11 / 2015 Utvalg: Buskerud tilsynsutvalg Møtested: Numedal Utmarkssenter på Rødberg Dato: Mandag 02.02.2015 Tidspunkt: 19.00

Detaljer

Radiomerking et alternativ til dagens minimumstelling?

Radiomerking et alternativ til dagens minimumstelling? Radiomerking et alternativ til dagens minimumstelling? Bestandsstørrelse, beite, bestandsstruktur, produksjon og jaktuttak er hjørnesteinene i all viltforvaltning. Så enkelt i teorien. Å bestemme størrelsen

Detaljer

HARDANGERVIDDA VILLREINUTVAL

HARDANGERVIDDA VILLREINUTVAL HARDANGERVIDDA VILLREINUTVAL Anbefaling om villreinkvote for Hardangervidda høsten 2011 Villreinutvalet sender denne anbefalingen til villreinemnda vedrørende fastsetting av villreinkvote for Hardangervidda

Detaljer

CWD og hjorteviltforvaltninga. Førde 17. mars 2017

CWD og hjorteviltforvaltninga. Førde 17. mars 2017 CWD og hjorteviltforvaltninga Førde 17. mars 2017 Hva vet vi om skrantesjuke i Norge? Mars 2016: skrantesjuke påvises på villrein Nordfjella Smittsom CWD som i Amerika Villrein med skrantesjuke i Nordfjella.

Detaljer

Utfordringer for villreinens arealbruk på Dovrefjell og i Rondane Dombås Olav Strand NINA

Utfordringer for villreinens arealbruk på Dovrefjell og i Rondane Dombås Olav Strand NINA Utfordringer for villreinens arealbruk på Dovrefjell og i Rondane 7.4.2016 Dombås Olav Strand NINA Utfordringen Utmarksarealene og fjellet representerer STORE verdier for MANGE brukergrupper.

Detaljer

Naturmangfoldloven krav til og synliggjøring av vurderinger Vemund Jaren, samling for villreinnemndenes sekretariater

Naturmangfoldloven krav til og synliggjøring av vurderinger Vemund Jaren, samling for villreinnemndenes sekretariater Naturmangfoldloven krav til og synliggjøring av vurderinger Vemund Jaren, samling for villreinnemndenes sekretariater 01.06.16 «Grunnmuren» i naturmangfoldloven kap. II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig

Detaljer

Europeiske villreinregioner

Europeiske villreinregioner Europeiske villreinregioner - Hva kan de bli? Av Hans Olav Bråtå (ØF) og Olav Strand (NINA) Skinnarbu, 5. september 2013 Om oppdraget fra MD Sett av problemstillinger reflektert i presentasjonen Arbeidsmetode

Detaljer

MØTEINNKALLING TOLGA VILTNEMND SAKLISTE VALDSTRUKTUR FOR JAKT PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR I TOLGA KOMMUNE

MØTEINNKALLING TOLGA VILTNEMND SAKLISTE VALDSTRUKTUR FOR JAKT PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR I TOLGA KOMMUNE Møtested: Storstua kommunehuset Møtedato: 01.06.2015 Tid: 19:30-21:30 MØTEINNKALLING TOLGA VILTNEMND SAKLISTE Saksnr. 13/15 14/15 15/15 Tittel VALDSTRUKTUR FOR JAKT PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR I TOLGA KOMMUNE

Detaljer

FOR 2002-03-22 nr 314: Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever.

FOR 2002-03-22 nr 314: Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever. FOR 2002-03-22 nr 314: Forskrift om forvaltning av hjortevilt og DATO: DEPARTEMENT: AVD/DIR: FOR-2002-03-22-314 MD (Miljøverndepartementet) Dir. for naturforvaltning PUBLISERT: I 2002 hefte 3 IKRAFTTREDELSE:

Detaljer

Felt hjortevilt i Norge. Hjort Elg Villrein Rådyr

Felt hjortevilt i Norge. Hjort Elg Villrein Rådyr Nasjonale mål for hjorteviltet - hvordan kan de nås? Erik Lund 4. november 2010 Felt hjortevilt i Norge 70000 Hjort Elg Villrein Rådyr 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 1991 1992 1993 1994 1995 1996

Detaljer

Sett pr JDV - NOTODDEN

Sett pr JDV - NOTODDEN 2007 2008 2009 2010 2011 291 260 253 278 285 324 353 367 2006 2005 2004 350 2003 Felt elg i Notdden 545 573 448 415 391 1999 2000 2001 2002 431 1998 399 1997 366 1996 375 416 1994 1995 1993 185 233 269

Detaljer

Oppfølging av regionale planer. Vemund Jaren Lillehammer

Oppfølging av regionale planer. Vemund Jaren Lillehammer Oppfølging av regionale planer Vemund Jaren Lillehammer 20.09.11 Sluttord Villreinen som paraplyart Viktig med et helhetlig regionalt perspektiv, og at dette også følges opp i kommuneplanene God planbeskrivelse

Detaljer

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet Avskytningsmodell Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv Beitekvalitet fordi man mente dette ga størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte

Detaljer

Praktiske konsekvenser av endret hjorteviltforskrift. Naturdatas Viltkonferanse 2015 Kari Bjørneraas

Praktiske konsekvenser av endret hjorteviltforskrift. Naturdatas Viltkonferanse 2015 Kari Bjørneraas Praktiske konsekvenser av endret hjorteviltforskrift Naturdatas Viltkonferanse 2015 Kari Bjørneraas Om hjorteviltforskriften Rammer for forvaltning av hjortevilt Ny i 2012 Høring på mindre enderinger i

Detaljer

Målsettinger for utviklingen av hjortevilt i Ås kommune. Saksbehandler: Morten Lysø Saksnr.: 14/02229-8

Målsettinger for utviklingen av hjortevilt i Ås kommune. Saksbehandler: Morten Lysø Saksnr.: 14/02229-8 Ås kommune Målsettinger for utviklingen av hjortevilt i Ås kommune Saksbehandler: Morten Lysø Saksnr.: 14/02229-8 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og miljø 19.08.2015 Rådmannens innstilling:

Detaljer

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var.

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var. En naturlov Alle organismer må ha næringsrik og nok mat for å være i god form, formere seg optimalt og holde seg friske. Elgen er intet unntak! Som skogeier/entreprenør må du ta hensyn til elgbeite ved

Detaljer

Å R S M E L D I N G for NORDFJELLA OG FJELLHEIMEN VILLREINNEMND, 2008

Å R S M E L D I N G for NORDFJELLA OG FJELLHEIMEN VILLREINNEMND, 2008 Å R S M E L D I N G for NORDFJELLA OG FJELLHEIMEN VILLREINNEMND, 2008 Nordfjella og Fjellheimen villreinnemnd har i år 2008 bestått av følgende medlemmer: Nordfjella Kommune Fjellheimen Kommune: Martin

Detaljer

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig

Detaljer

Målsettinger med hjorteviltforskriften. Kari Bjørneraas, Naturdatas viltkonferanse 7. oktober 2013

Målsettinger med hjorteviltforskriften. Kari Bjørneraas, Naturdatas viltkonferanse 7. oktober 2013 Målsettinger med hjorteviltforskriften Kari Bjørneraas, Naturdatas viltkonferanse 7. oktober 2013 Hva er Miljødirektoratet? Forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700

Detaljer

2/9/2016. Scandlynx Midt-Norge (2012 ) Rovdyrkompetanse på NINA. Status Scandlynx Midt-Norge. Scandlynx (1994 >) Individbaserte data

2/9/2016. Scandlynx Midt-Norge (2012 ) Rovdyrkompetanse på NINA. Status Scandlynx Midt-Norge. Scandlynx (1994 >) Individbaserte data Rovdyrkompetanse på NINA Status Scandlynx Midt-Norge John Linnell NINA Rovvilt John Linnell - Trondheim John Odden - Oslo Jenny Mattisson - Trondheim Rein Torkild Tveraa - Tromsø Audun Stien - Tromsø Sammfunsforskning

Detaljer

Jaktprat i Dalane Knut Slettebak

Jaktprat i Dalane Knut Slettebak Jaktprat i Dalane 12.4.2012 Knut Slettebak Viltforvalter Rogaland fylkeskommune Forvaltningsreformen Arbeidsdeling mellom Rogaland fylkeskommune(fk) og Fylkesmannen i Rogaland(FM) FK: Jaktbare arter. FM:

Detaljer

Elgstammen etter jakta 2011

Elgstammen etter jakta 2011 Elgstammen etter jakta 211 Bestandsstørrelsen I Aurskog-Høland skal det : Være en produktiv og sunn elgstamme som gir kilde til rekreasjon og næringsutvikling. Tas hensyn til andre samfunnsinteresser.

Detaljer