Slaktevekter - jegerdata gir ny kunnskap

Transkript

1 Slaktevekter - jegerdata gir ny kunnskap Sluttrapport til Svalbard Miljøvernfond Åshild Ønvik Pedersen Norsk Polarinstitutt 1

2 Forord Jeg takker Svalbards miljøvernfond for finansiering av 200 digitale vekter for å veie reinsdyrslakt (prosjekt ). Spesielt ønsker jeg å takke Sysselmannen på Svalbard (SMS) sin resepsjon for utdeling av vekter og informasjon til jegerne, Bjarte Benberg (SMS) for innsamling og håndtering av jaktrapporter, reinsdyrkjever og kvalitetssikring av data, Rupert Krapp (Norsk Polarinstitutt, NP) for bistand med innsamling av slaktevekter og alle jegere på Svalbard som har levert jaktrapporter og samlet inn slaktevekter. Longyearbyen Åshild Ønvik Pedersen Forsidefoto: Ruben Eidesen Foto side 2 (NP fotodatabase), side 3 (Tore Nordstad), side 4 (Tor Punsvik) 2

3 Sammendrag De viktigste resultatene Svalbardreinens kroppsvekt forteller mye om bestandens tilstand og reproduksjonsevne. Slaktevekter sammen med informasjon fra reinsdyrkjevene gir økte muligheter for å studere disse forholdene i jaktområdene. Jegeren er nøkkelen til slik informasjon og bidrar dermed aktivt til en god forvaltning av svalbardreinen. Prosjektet har bidratt til at samtlige jegere får tilbud om å ta med en liten lett digital vekt og veie reinsdyrslaktet i felt. Over de to årene, 2016 og 2017 som prosjektet har foregått, har henholdsvis 74 % og 91 % av jegerne som felte dyr levert inn slaktevekter. I 2017 ble jaktrapporteringen utvidet til å omfatte også slaktevekt og fellingssted. Dette vil sikre at informasjon om slaktevekt inngår som et viktig tilstandsmål i den samlede overvåkingen av svalbardrein. Miljøgevinst og viktighet for miljøforvaltningen Slaktevekt er et godt tilstandsmål på reinsdyrenes kondisjon og helsetilstand og gjenspeiler reinens levemiljø. Slaktevekt på kalv er bl.a. en av over 70 tilstandsvariabler som måles i COAT. En fullskala slaktevektinnsamling fra samtlige jegere som feller dyr vil sikre dette tilstandsmålet, samt gi en betydelig mengde data som kan settes sammen med de årlige bestandstellinger og miljøvariabler i den samlede overvåkingen av svalbardrein. Forslag til tiltak og oppfølging Et tett samarbeid med Sysselmannen på Svalbard, Norsk Polarinstitutt og jegerne er viktig for å få til innsamling av slaktevekter. SMS er sentral i informasjonsarbeidet, utlevering av utstyr og organisering av innsamlingen. Først og fremst med å dele ut nødvendig utsyr for å veie dyret i felt og en jegerprotokoller for hvordan slaktevekta skal måles. Det er fortsatt behov for å minne jegerne på at slaktevekt skal måles nøyaktig og etter standard definisjon, samt at den digitale vekta leveres inn etter endt jakt. 3

4 Innhold 1. Bakgrunn og mål med prosjektet Metoder Resultater og bruksområder for data Videre arbeid med innsamling av slaktevekter Litteratur Vedlegg

5 1. Bakgrunn og mål med prosjektet Svalbardreinens kroppsvekt speiler bestandens tilstand og forteller mye om bestandens tilstand og reproduksjonsevne. Slaktevekter sammen med informasjon fra reinsdyrkjevene gir økte muligheter for å studere disse forholdene i jaktområdene. Jegeren er nøkkelen til slike data og bidrar dermed til en god forvaltning av svalbardreinen. På fastlandet har jegere rapportert slaktevekter som en del av jaktrapporteringen av felte reinsdyr i mange år. Innsamlingen av nøyaktige slaktevekter fra jegerne har vist seg å være utfordrende på Svalbard og har ikke vært samlet over lengre perioder tidligere. Gjennom to prøveprosjekt i 2012 og 2013 samlet Norsk Polarinstitutt inn slaktevekter fra jegerne i samarbeid med Longyearbyen Jeger og Fiskerforening (LJFF). I 2012 satte vi opp to veiestasjoner der jegeren veide slaktet etter ankomst i Longyearbyen og i 2013 utstyrte vi 38 jegere med ei lita vekt som ble brakt med på jakt. Tilbakemeldingene fra jegerne var dårlige med tanke på bruk av veiestasjon, som på fastlandet, men gode med tanke på å ha med ei vekt i felt. Prosjektet ble derfor videreført i 2014 og Se Tabell 1 for en oppsummering av andel felte dyr med slaktevektmåling i perioden Målsetningen under dette prosjektet har vært å øke datainnsamlingen av slaktevekter for felte reinsdyr. Tabell 1. Oversikt over andel av felte reinsdyr med tilhørende slaktevekt. År Andel felte dyr med slaktevekt (%) I 2014 leverte vi rapporten «Jegernes egne data analyser av jaktstatistikk og kjevemateriale» (Pedersen et al. 2014) der vi viste at kjeveinnsamlingen og tilhørende jaktrapporter gir verdifull informasjon som er egnet til å overvåke reinens tilstand (kroppsstørrelse, vekstvilkår og helse). Vi viste der en god sammenheng mellom slaktevekt og kjevelengde for dyr som er i vekst. For simlene øker kjevelengden opptil 3-5 års alder før sammenhengen mellom kjevelengde og alder flater ut og simlene er utvokste, mens bukkene vokser fram til de når en alder på 6-7 år. Derfor vil slaktevekter fra voksne dyr være av stor betydning for overvåking av svalbardreinens vektutvikling og dermed kondisjon (uttrykk for evne til å overleve og reprodusere). På basis av disse resultatene anbefalte vi i rapporten å øke innsamlingen av slaktevekt rapporteres for felte dyr, og at det samles inn tilstrekkelig med data hvert år (f.eks. 50 % av felte dyr) og at rapporteringen bør organiseres gjennom den vanlige jaktrapporteringen etter en standard definisjon for slaktevekt (jf. fastlandet). Høsten 2015 ble det tildelt midler kun til innkjøp av vekter. Av denne grunn og siden tidsserien med slaktevekter er kort (kun 2 år med datainnsamling), har jeg her i denne lille rapporten gitt en kort oppsummering av innsamlede data. For å kunne sette slaktevekter i sammenheng med miljøvariabler trenges det flere år med data for å kunne gjøre statistiske analyser. I planen for COAT «Klimaøkologisk observasjonssystem for arktisk tundra» (Ims et al. 2013) er innsamling av slaktevekter fra reinsdyr en prioritet overvåkingsparameter, og NP ønsker å inkludere slaktevekter sammen med kjevematerialet som en del av bestandsovervåkingen av svalbardrein. De innkjøpte vektene vil roteres mellom jegere/år og NP vil stå for den praktiske organiseringen med enkel bistand fra SMS (utdeling av skjema/vekt). 5

6 2. Metoder Innsamling av slaktevekter gjennomføres ved at hver jeger får levert ut en liten pose med utstyr som tas med under jakten. Posen inneholder digital vekt, et informasjonsark, blyant, litt tau til å henge slaktet på vekta med og batterier til vekta (Figur 1). Slaktet veies enten helt eller i deler etter følgende definisjon: Dyrets vekt uten innvoller, skinn, hode og klauver. Hode og klauver kappes på vanlig måte. Skuddskadet kjøtt og kroppsfett på dyret regnes med. Personell ved NP klargjør hvert år poser med veieutstyr (2016, 240 poser med utstyr; 2017, 350 poser med utstyr) som deles ut sammen med jaktkortet i SMS sin resepsjon når jegeren henter det. Utstyret leveres tilbake sammen med underkjeven i en kasse utenfor Sysselmannen sitt bygg etter endt jakt. Slaktevektdata legges i dag inn i den årlige jaktstatistikken til SMS som settes sammen og lagres i en jaktdatabase som NP forvalter. I 2016 var det lagt med et egent veieskjema til jegeren, men fra 2017 er hver jeger pliktet til å påføre slaktevekt direkte på jaktkort som leveres til SMS etter endt jakt. Figur 1. To typer lette digitale slaktevekter er til disposisjon for jegerne. Vektene kan veie dyr opptil 40 kg. Dersom vekta overstiger dette tallet, må dyret veies i deler og samlet sum rapporteres. 6

7 3. Resultater og bruksområder for data Prosjektet kjøpte inn 200 vekter i I tillegg hadde NP fra før av investert i 40 vekter. Dette ble toppet med ny finansiering gjennom COAT Infrastructure ( som gjorde at samtlige jegere fikk utdelt en slaktevekt i 2017 (se Figur 1). Rapporteringen av slaktevekter var høy for begge år og økte fra 2016 til 2017 (Tabell 1). I 2016 ble den tyngste voksne bukken felt i jaktområde Colesdalen og den tyngste voksne simla i Grøndalen. I 2017 ble den tyngste bukken felt under opplæringsjakt i Adventdalen og den tyngste simla i jaktområde Reindalen. Tabell 1. Oppsummering av slaktevektinnsamlingen for felte reinsdyr i År Antall vekter delt ut Antall dyr felt Antall felte dyr med vekt rapportert fra jeger Gjennomsnittlig slaktevekt (kg) (74 %) Simle (voksen): 31.4 ± 12.9 Simle (ungdyr): 27.6 ± 12.6 Bukk (voksen): 42.3 ± 20.3 Bukk (ungdyr): 30.4 ± Kalv: 17.5 ± (91 %) Simle (voksen): 30.1 ± 6.2 Simel (ungdyr): 23.3 ± 5.1 Bukk (voksen): 38.4 ± 8.8 Bukk (ungdyr): 28.7 ± 3.6 Kalv: 17.3 ± 3.1 I tidligere SMF-rapport (Pedersen et al. 2014) har vi vist at det er en god sammenheng mellom slaktevekt og kjevelengde for dyr som er i vekst. For simlene øker kjevelengden opptil 3-5 års alder før sammenhengen mellom kjevelengde og alder flater ut og simlene er utvokste, mens bukkene vokser fram til de når en alder på 6-7 år. Derfor er det særdeles viktig å ha slaktevekter fra voksne dyr for der har vi ikke samme mulighet til å knytte kjevelengde opp mot dyrets tilstand. Det å kunne samle inn informasjon om både kjevelengde og slaktevekt styrker datagrunnlaget for overvåkning av reinsdyrbestandene i jaktområdene, som vi antar er representative for bestanden generelt på Nordenskiöld Land. Det er mange ulike bruksområder for slaktevektdata. Innenfor forskning og forvaltning er dyrets kroppsmasse ofte det mest brukte tilstandsmålet for å overvåke endringer i bestandene. Når slike data finnes over flere år vil dyrenes vekt kunne fordeles over faktisk alder (bestemt fra kjeven) og kjønn og settes i sammenheng med miljøvariasjon (f.eks. vinterforhold [grad/tykkelse av isdekte beitelandskap]; Stien et al. 2012, Hansen et al. 2013, Albon et al. 2017) og sommerforhold [sommertemperatur og plantebiomasse]; van der Wal and Stien 2014, Albon et al. 2017). Tilstandsmålet, slaktevekt, er særdeles viktig å samle inn på Svalbard der reinen lever i et naturmiljø som er i stor endring som følge av klimaoppvarmingen. Høstvekta antas å ha stor betydning for reinsdyrenes kondisjon gjennom vinteren og er således et viktig målet på hvordan dyrene er berett til å møte en arktisk vinter. Årlig variasjon i reinsdyrets kroppsvekt kan settes i sammenheng med mange ulike miljøvariabler. Studier som har et godt grunnlag for å gjøre slike sammenstillinger er det individbaserte merkeprosjektet i Reindalen (nært knyttet til COAT) og det SMF-finansierte studiet («Svalbardreinen til himmels eller på tynn is; 13/60) der dyr følges fra kalvestadiet og gjennom livet sitt. Kroppsvekt er en av de viktigste variabler som samles. Kroppsvekt er allerede satt i sammenheng med f.eks. reproduksjon hos svalbardreinen og det er vist at kroppsvekt om høsten er avgjørende for at simla har eggløsning om høsten (Albon et al. 7

8 2017). Derfor vil høstvekta ha stor betydning for svalbardreinens reproduksjon og dermed antall. Innsamlingen av slaktevekter vil være et verdifullt supplement til den pågående overvåkingen og et viktig bidrag fra jegerne til den samlede overvåking av både individer og bestander av reinsdyr på Svalbard. 4. Videre arbeid med innsamling av slaktevekter Nedenfor listes opp noen viktige punkter for det videre arbeidet med innsamling av slaktevekter. SMS er sentral i informasjonsarbeidet og organisering av innsamlingen. Først og fremst med å dele ut nødvendig utsyr for å veie dyret i felt og en jegerprotokoller for hvordan slaktevekta skal måles (se vedlegg). Det er viktig at dette arbeidet opprettholdes. I 2017 ble jaktrapporteringen utvidet med slaktevekt fra felte dyr. Slaktevekta ble påført jaktrapporten direkte og det ble ikke anvendt eget skjema der jegerne hadde anledning til å skrive inn avvik fra hvordan vekta ble målt. Selve definisjonen av slaktevekt utfordrer, særlig med tanke på at fettet skal veies og er en del av slaktevekta. Det er behov for å kvalitetssikre data slik at slaktevekta måles på riktig måte. Et planlagt tiltak neste år er å legge små, tydelige informasjonsark i hver veiepose som lett minner jegeren på hvordan slaktet skal veies, samt å anvende Svalbardposten og SMS sin resepsjon til å avhjelpe informasjonsarbeidet. Det er fortsatt behov for påminning om innlevering av utstyr inkl. vekt da det er et årlig svinn av vekter på mellom %. SMS har vært behjelpelig med å sende ut påminnere fra sin interne epostliste som følger tildelte dyr. Denne innsatsen, samt bruk av Svalbardposten, er viktig for å ha tilstrekkelig med vekter også i tiden framover. I løpet av prosjektet har flere jegere etterspurt tilbakemelding om data for sitt felte dyr. I samarbeid med NP vil SMS sende ut informasjon via sin epostliste over reinsdyrjegere slik at hver enkelt jeger kan få informasjon om sitt dyr fra NP sin jaktdatabase. Informasjonen knyttes opp mot jaktkortnummer (dvs. personer navngis ikke) og skal inneholde informasjon om: dyrets kjønn, eksakt alder (bestemt ved hjelp av framtenner i nedre kjever), dyrets kjevelengde (bestemt fra prøve levert fra jeger) og slaktevekt. Prosjektet har aktivt brukt Svalbardposten for å informere jegerne om hvorfor slaktevekt er et viktig tilstandsmål for å kunne si noe om bestandens helsetilstand og enkeltindividers kondisjon (se vedlegg fra SP og NP-web). Dette vil fortsette framover. Slaktevekt er et godt tilstandsmål på individers kondisjon og helsetilstand. Slaktevekt på kalv er en av over 70 tilstandsvariabler som måles i COAT. Slaktevekten skal kunne knyttes til å miljøvariabler og gjenspeile reinens levemiljø. En fullskala slaktevektinnsamling fra samtlige jegere som feller dyr vil sikre dette tilstandsmålet, samt gi en betydelig mengde data som vil inngå i den samlede økosystemovervåkingen i regi av COAT. 8

9 5. Litteratur Albon, S. D., R. J. Irvine, O. Halvorsen, R. Langvatn, L. E. Loe, E. Ropstad, V. Veiberg, R. Van Der Wal, E. M. Bjorkvoll, E. I. Duff, B. B. Hansen, A. M. Lee, T. Tveraa, and A. Stien Contrasting effects of summer and winter warming on body mass explain population dynamics in a food-limited Arctic herbivore. Global Change Biology 23: Hansen, B. B., V. Grøtan, R. Aanes, B. E. Sæther, A. Stien, E. Fuglei, R. A. Ims, N. G. Yoccoz, and Å. Ø. Pedersen Climate events synchronize the dynamics of a resident vertebrate community in the High Arctic. Science 339: Ims, R. A., J. U. Jepsen, A. Stien, and N. G. Yoccoz Science Plan for COAT: Climate-ecological Observatory for Arctic Tundra. Fram Centre, Tromsø. Pedersen, Å. Ø., B. J. Bårdsen, V. Veiberg, and B. B. Hansen Jegernes egne data. Analyser av jaktstatistikk og kjevemateriale fra svalbardrein. Norsk Polarinstitutt Kortrapport 27. Stien, A., R. A. Ims, S. D. Albon, E. Fuglei, R. J. Irvine, E. Ropstad, O. Halvorsen, L. E. Loe, V. Veiberg, and N. G. Yoccoz Congruent responses to weather variability in high arctic herbivores. Biology Letters 8: van der Wal, R., and A. Stien High arctic plants like it hot: a long term investigation of between-year variability in plant biomass across habitats and species.. Ecology 95: Vedlegg 1. Oversikt over titler og lenker til artikler fra NP sin webside og Svalbardposten. 2. Slaktevektinnsamling jegerprotokoll 3. Slaktevektinnsamling jegerprotokoll 9

10 PROSJEKT 15/110 WEB-DOKUMENTASJON FRA NORSK POLARINSTITUTT OG SVALBARDPOSTEN SINE SIDER OM PROSJEKTET «Slaktevekter - jegerdata gir ny kunnskap». Denne dokumentasjonen er skrevet av Åshild Ønvik Pedersen og kolleger. 2017: Høyt uttak av reinsdyr og mange slaktevekter Høyt uttak av reinsdyr og mange slaktevekter : Slaktevekter jegerdata skal gi ny kunnskap Jegerdata skal gi ny kunnskap Jegerne bidrar til overvåking av reinsdyr *****

11 Slaktevekter fra reinsdyr 2016 Svalbardreinens kroppsvekt forteller mye om bestandens tilstand og reproduksjonsevne. Slaktevekter sammen med informasjon fra reinsdyrkjevene gir økte muligheter for å studere disse forholdene i de jaktede bestandene. Jegeren er nøkkelen til slike data og kan dermed bidra til en god forvaltning av svalbardreinen! Foto NP På fastlandet rapporterer jegere inn slaktevekt som en del av jaktrapporteringen. I 2012 startet Norsk Polarinstitutt (NP) et prøveprosjekt der vi ba hver enkelt jeger rapportere inn vekter fra felte dyr. Siden da har jegerne rapportert inn årlig slaktevekter fra mellom % av de felte dyrene. Målsetningen for 2016 er å øke innsamlingen av slaktevektdata. Jeg ber derfor jegere, som har fått tildelt simle/ungdyr, om å ta med ei lita lett digitale vekt på jakt og veie dyret i felt. Dette vil sikre innsamling av nøyaktige slaktevekter selv om bein og kroppsvekt fjernes fra stykningsdelene før hjemtransport. Tusen takk for at du vil bidra med nyttig kunnskap! Sammen med de digitale vektene følger en pose som inneholder veieskjema (baksiden av dette arket), blyant, litt tau til å henge slaktet på vekta med og batterier til vekta. Jakter du sammen med flere jegere oppfordres selvsagt alle til å registrere nøyaktige slaktevekter uavhengig av type dyr og om de får utdelt digitale vekter eller ikke (bruk merknadsfeltet på baksiden av arket). NB! Slaktevekt: Dyrets vekt uten innvoller, skinn, hode og klauver. Hode og klauver kappes på vanlig måte. Skuddskadet kjøtt og kroppsfett på dyret regnes med. Slaktet henges direkte på vekta og samlet vekt noteres på baksiden av dette arket. Er dere flere i jaktlaget er det fint om dere kan veie alle dyrene som felles og notere vekt på baksiden av dette ark. NB! Innlevering: Posen med innhold leveres tilbake sammen med kjeven etter jakten. Den legges i en egen kasse som står ved siden av kjevekassa utenfor Sysselmannens administrasjonsbygg. Kontaktinformasjon Åshild Ønvik Pedersen Norsk Polarinstitutt /

12 Slaktevektskjema svalbardrein 2016 Informasjon om utfylling Fyll inn feltene i skjema og sett ett kryss for type dyr felt. Noter nøyaktig slaktevekt på det enkelte dyret i hele kilo. Er dere flere i jaktlaget er det fint om dere kan veie alle dyrene det er flere rader nedenfor. NB! Slaktevekt er dyrets vekt uten innvoller, skinn, hode og klauver. Hode og klauver kappes på vanlig måte. Skuddskadet kjøtt og kroppsfett på dyret regnes med. År: 2015 Jeger: Jaktkortnr: Fellingsdato Kalv hunn Kalv hann Ungdyr (1,5 år hunn) Ungdyr (1,5 år hann) Bukk Simle Slaktevekt (kg) Merknad: NB! Skjema legges i merket kasse som står ved siden av kjevekassen.

13 Jegerdatainnsamling 2017 Slaktevekt Fra 2017 inngår slaktevekt som en del jaktrapporteringen og dyrets slaktevekt påføres jaktkortet som følger dyret. Svalbardreinens kroppsvekt forteller mye om bestandens tilstand og reproduksjonsevne. Slaktevekter sammen med informasjon fra reinsdyrkjevene gir økte muligheter for å studere disse forholdene i de jaktede bestandene. Sammen med vekta er det også en blyant, litt tau til å henge slaktet på vekta med og ett ekstra sett med batterier. Definisjonen på slaktevekt er: Dyrets vekt uten innvoller, skinn, hode og klauver. Hode og klauver kappes på vanlig måte. Skuddskadet kjøtt og kroppsfett på dyret regnes med. Vevsprøve for genetiske studier I posen finner du også en liten brun konvolutt. I denne lille posen ønsker jeg svært gjerne at du legger en liten vevsprøve som kan brukes til å studere svalbardreinens genetikk. Slike data kan brukes bl.a. til å studere slektskapsforhold, inn/utvandring mellom områder og bestandsinndeling. En genetisk prøver er: En liten bit av øret til reinen (kapp bare av en liten flik på noen få cm 2 ) eller en liten muskelprøve (ca. 2 cm 3 ). Husk å påføre jaktkortnummer eller navn på konvolutten. Legg konvolutten i zip-lockposen om nødvendig. Innlevering av utstyr og genetisk prøve Utstyret og prøve leveres tilbake i en egen kasse som står ved siden av kjevekassa utenfor Sysselmannens administrasjonsbygg. Tusen takk for at du vil bidra med nyttig kunnskap! Kontaktinformasjon: Åshild Ønvik Pedersen, Norsk Polarinstitutt, /