Svar på uttalelser om kontrollkort for jakt på villrein

Transkript

1 Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet Sentrum RØDBERG Trondheim, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/3959 Saksbehandler: Kari Bjørneraas Svar på uttalelser om kontrollkort for jakt på villrein Vi henviser til brev fra villreinnemnda for Hardangerviddaområdet datert 9. april 2015 om uttalelse vedrørende kontrollkort samt kvotevedtak for Hardangervidda for I dette brevet kommenterer vi først tilbakemeldingene på kontrollkortet. I den siste delen i uttalelsen om kontrollkort uttrykkes et ønske om utforming av et alternativt kontrollkort for Hardangervidda for Dette er evaluert i siste del av brevet. Villreinnemnda uttalt seg om de nye kontrollkortene som ble tatt i bruk i 2014 gjennom brev til Miljødirektoratet. Tilbakemeldingen er konstruktiv og vil på de fleste områder tas til følge og gi forbedret kontrollkortordning for Under sier vi litt om bakgrunnen for kontrollkortene for 2014 og kommenterer videre de ulike punktene villreinnemnda tar opp. Bakgrunn for kontrollkortene 2014 Vinteren 2014 ble det sendt på høring et utkast til nytt kontrollkort for villrein. Bakgrunnen var at kontrollkort for villrein hadde vært relativt uendret i flere tiår, og har inneholdt en blanding av offentligrettslige og privatrettslige bestemmelser. Miljødirektoratet foreslo et nytt felles kontrollkort for alle villreinområder som rendyrket offentligrettslige parametere, dvs. kun det som følger av lov eller forskrift. Gjennom høringsinnspillene kom det fram at det likevel var behov og ønske med enkelte privatrettslige parametere på kontrollkortet, og etter høringen ble kontrollkortet derfor utformet slik vi kjenner det fra jakta Da kontrollkort skulle omfavne behov i alle villreinområder, måtte noen avveiinger foretas i forhold til innspillene som kom fra ulike aktører. Valg av firma for trykking av kontrollkort skjer etter anbudskonkurranse. Etter anbudskonkurransen våren 2014 ble trykkeriet som hadde levert det beste tilbudet valgt som leverandør. Dette var et annet trykkeri enn de som trykte kontrollkortene de foregående årene. Beklageligvis opplevde vi at enkelte kvaliteter ble redusert dette året. Basert på erfaringer og tilbakemeldinger håper vi på bedre kvalitet og gjennomføring kommende jaktsesong. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1

2 Kortnummer og sortering Da villreinnemnda mottok kontrollkortene i juni 2014, viste det seg at samtlige kortnummer og kontrollkort lå usortert i eskene fra trykkeriet. Dette medførte mye ekstra arbeid da kortene skulle fordeles ut til valdene, noe som ble kostbart og tidkrevende. I brevet anbefaler villreinnemnda på det sterkeste at nummerrekkene blir forandret i årets utsending. Miljødirektoratet var ikke klar over at kontrollkortene ble sendt ut i usortert rekkefølge før villreinnemndene påpekte dette. Dette er derfor en viktig tilbakemelding. Miljødirektoratet hadde antatt at kontrollkortene ble sendt i sortert rekkefølge, men det viste seg altså å ikke være tilfelle. Vi burde ha presisert dette til trykkeriet, og beklager at det ikke ble gjort. Det ikke er vanskelig å se den store arbeidsmengden usortert nummerering førte til. Ved trykking og utsending i år har vi presisert at nummereringen skal være fortløpende. Perforering Villreinnemnda skriver at perforeringen lett gjorde at kortet ble delt. Dette er en erfaring som kom av ny kvalitet og egenskap, og igjen er tilbakemeldingen viktig for mulig forbedring til neste år. Miljødirektoratet vil i år diskutere med trykkeriet om annen type perforering er mulig og hensiktsmessig, alternativt om vi går tilbake til ren skjæring av kort uten perforering. Overføring av kort til andre vald I fjor hadde vi en høringsrunde hvor vi mottok tilbakemeldinger fra mange aktører. Det er ulike meninger hva som er hensiktsmessig å trykke på kontrollkortet. Dette kommer bl.a. av ulik organisering innen ulike villreinområder, ulikt fokus og ulike behov mellom forskjellige aktører både innen og mellom områder. For å lage en løsning som flest mulig kan dra nytte av, ble en del av kortet designet som en åpen rubrikk på baksiden. Her kan man påføre opplysninger etter behov. Overføring av kort mellom vald og fellesjaktavtaler kan påføres her for de områdene som har dette behovet. Andre meldte behov som heller ikke har en egen rubrikk, men som kan påføres i det åpne feltet på baksiden, er for eksempel opplisting av jaktlagsmedlemmer og tidsavgrensning for kortets gyldighet. Forespørsel om utforming av alternativt kontrollkort for Hardangervidda Om brevet fra villreinnemnda Den siste delen av «uttalelse vedrørende kontrollkort» datert 9. april 2015 er en forespørsel om et alternativt kontrollkort for Hardangervidda hvor kalv er inkludert i simle/ungdyrkortet. Villreinnemnda henviser til at det ble gjort en vurdering relatert til dette i 1998, og foreslår å utforme kontrollkortet noe tilsvarende som i Miljødirektoratet vil fremheve at det siden ovennevnte vurderinger ble foretatt i 1998, har skjedd en betydelig utvikling, både bestandsmessig og forvaltningsmessig på Hardangervidda. Samtidig har det vært en kontinuerlig regelverksutvikling i løpet av de snart 20 år som har gått. 2

3 Villreinnemnda anser det å inkludere kalv på simle/ungdyrkortet som en fordel ved større kvoter for at eventuell mangel på kort hos den enkelte jeger ikke skal hindre felling av eventuelle enslige eller små kalver. Villreinnemnda ber om at det tas hensyn til at Hardangervidda er i særstilling som villreinområde, og at det bør være åpning for en mest mulig lokaltilpasset forvaltning. Miljødirektoratet ser ønsket om et alternativt kontrollkort i sammenheng med kvotevedtak fra villreinnemnda for Det er også opplyst om at tildelingen skal skje i tråd med minsteareal/tellende areal, jf. hjorteviltforskriften. Kravet om kontrollkort i hjorteviltforskriften: 22 Kontrollordninger for villreinjakt For hver villrein som tillates felt, sender villreinnemnda et kontrollkort til valdansvarlig representant. Kortet utformes av Direktoratet for naturforvaltning og skal vise hva slags kategori dyr fellingstillatelsen gjelder for og hvilket vald fellingstillatelsen gjelder på. Kortet skal festes til det felte dyret. Felte dyr eller kjøtt skal være merket med riktig utfylt kontrollkort før transport fra fellingssted starter eller når det etterlates i terrenget over natten. ( ) Vurdering av behovet for alternativt kontrollkort for å redusere antall morløse kalver Villreinnemnda ønsker utformingen av et alternativt kontrollkort hvor kalv er inkludert på simle/ungdyr-kortet. Dette skal ifølge søknaden motvirke at enslige eller små kalver ikke felles. Bakgrunnen er behovet for en stor andel simler i uttaket, noe som kan bidra til at morløse kalver går igjen alene. Det er også uttrykt bekymring for dette fra villreinutvalget. Villreinnemnda skriver i sitt kvotevedtak at det er unødvendig av forvaltningen å sette både villreinen og jegerne i en situasjon som potensielt medfører at morløse kalver ikke blir felt pga. mangel på kalvekort. Villreinnemnda har i sitt kvotevedtak for 2015 satt en fellingskvote for kalv på 5800 dyr. Dette er langt over det antallet som forventes felt, og Miljødirektoratet anser derfor ikke mangel på fellingstillatelser på kalv (herunder tilgang på kontrollkort) som problematisk i denne sammenhengen. Villreinutvalg og villreinnemnd har uttrykt ønske om at antall fellingstillatelser på simler-ungdyr skal harmonisere med antall fellingstillatelser på kalv ved tildeling til valdene. Villreinnemnda viser til villreinutvalget i vedtaket hvor det sies at andel kalv felt er uavhengig av andel fellingstillatelser (kontrollkort) på kalv. Hvordan kortene distribueres kan påvirke fellingsprosenten, men ved god organisering av kontrollkort kan man oppnå samme mulighet for en jeger tol å felle kalv uavhengig av kortenes utforming. Jaktrettshaver har mulighet til å selge/videreformidle simle/ungdyr-kortet sammen med en fellingstillatelse på kalv selv om disse har hvert sitt kontrollkort. En jeger i felt vil ha muligheten til å felle en morløs kalv uavhengig av utformingen på kontrollkortet/ene vedkommende har mottatt. Det er derfor mulig å unngå at dette blir et reelt dilemma for 3

4 en jeger ved at jegere konsekvent tildeles kontrollkort for kalv sammen med et kontrollkort for simle/ungdyr. Ønsket om å kunne tildele en kalv sammen med simle/ungdyr er uttrykt fra både villreinnemnd og villreinutvalg, og vil derfor anses som mulig å gjennomføre i stor grad. Det er positivt at den lokale forvaltingen viser hensyn til morløse kalver. Miljødirektoratet ser imidlertid ikke at løsningen på dette problemet er et særskilt utformet kontrollkort med simle/ungdyr og kalv på samme kort. I sin søknad til Miljødirektoratet diskuterer ikke villreinnemnda utfordringen med morløse kalver kan reduseres gjennom opplysende arbeid til jegere for å øke bevisstheten rundt problemstillingen blant jegerne. Om særskilt tilpassing for Hardangervidda Villreinnemnda ber om at det tas hensyn til at Hardangervidda er i særstilling som villreinområde, og at det bør være åpning for en mest mulig lokaltilpasset forvaltning. Behovet for lokalt tilpasset forvaltning kan i stor grad løses innenfor de rammene hjorteviltforskriften gir. I dag er det, etter de ulike valg som finnes i hjorteviltforskriften, ulik praksis på for eksempel organisering mellom områder, benyttelse av fellesjaktavtaler, tilpasninger gjennom bestandsplaner mv. Hardangervidda er Norges største villreinområde, og har slik sett det største fellingstallet for et villreinområde alene. Hardangervidda feller ca. 1/3 av alle villrein som felles i Norge. Hardangervidda er ikke i noen særstilling når det gjelder forvaltning etter hjorteviltforskriften. Det er imidlertid ingen tvil om at det er viktig å bevare det store villreinområdet vi har på Hardangervidda med en sunn og frisk villreinbestand. Om utforming av kontrollkortet for 2014 og inkludering av kjevelappen I fjor hadde Miljødirektoratet utforming av kontrollkort på høring. Vi mottok en rekke innspill som ble gjennomgått før den endelige utformingen av kortet ble bestemt. Over har vi kommentert dette ytterligere. Vi har ikke hatt noen offisiell høring for å endre kortet vesentlig i år, men tar imot alle innspill og registrerer alle ønsker. Vi har mottatt tilbakemelding fra ulike aktører, og har basert på dette gjort noen små presiseringer i teksten som ble påpekt som relevante (for eksempel presisert at valdnummer kan skrives på som fellingssted). I 2014 ble kjevelappen inkludert som en del av kontrollkortet. Hensikten var å få en større grad av innlevering av kjever for overvåking og analyse til bruk i forvaltningen. Innlevering av underkjever fra felt rein økte betraktelig i 2014 ifølge villreinutvalgets analyse av felling og kontrollkort for Villreinutvalget antok at dette trolig skyldtes at kontrollkortet nå var utformet med en kjevelapp. I det nasjonale overvåkingsprogram for hjortevilt inngår seks villreinområder på fastlandet, hvor Hardangervidda er ett av de. I alle disse villreinområdene samles det inn kjever for å få et bedre datagrunnlag, som igjen kan gi bedre kunnskap om bestanden i området. Overvåkingsprogrammet for hjortevilt drives av NINA på oppdrag fra Miljødirektoratet. I NINA-rapporten «Hjortevilt Oppsummeringsrapport fra Overvåkingsprogrammet for hjortevilt» vises det til en lav oppslutning om kjeve- og vektinnsamlingene på 4

5 Hardangervidda. Fram til 1995 ble kjeveinnsamlinger gjennomført med ulike mellomrom. Etter intensiveringen av overvåkingsprogrammet i 1995 fikk vi så årlige registreringer av slaktevekt og kjevelengde. I rapporten framgår det videre at det er spesielt beklagelig at det kommer inn så lite data gjennom kjeveinnsamlingene på Hardangervidda. Realitetene er derfor at vi i dag har mangelfull kunnskap om utviklingen på Hardangervidda. Med økt innsamling av kjever og vekt vil den reelle nytteverdien av innsamlede data øke. Det er derfor særdeles positivt at villreinutvalget kunne rapportere at antall innleverte underkjever fra felt rein økte betraktelig i I forslaget til alternativ utforming av kontrollkort er ikke betydningen av økt innsamling av kjever til overvåkingsprogrammet diskutert. Vi anser at å kutte ut kjevelappen fra kontrollkort vil føre til at den positive økningen i antall innleverte kjever reverseres. Om administrasjon av kontrollkort Vi har forståelse for at fellingstillatelser gir en del administrativt arbeid. I kvotevedtaket påpeker villreinnemnda at man ved å inkludere en kalv på hvert av simle/ungdyr-kortene oppnår færre kontrollkort, noe som følgelig vil redusere det administrative behovet for villreinnemnda. For kontrollkort alene vil dette være tilfelle. Det villreinnemnda ikke berører er at forslaget til kontrollkort som inkluderer kalv på hvert simle/ungdyr-kort ikke inneholder kjevelapper. Som følge vil da fellingstillatelser på en kalv og ett simle/ungdyr føre til et kontrollkort og to kjevelapper og administrere gitt at villreinnemndas ønske om alternativt kontrollkort blir imøtekommet. Med det gjeldende kontrollkortet vil det bli to papirer å administrere da kjevelappen er inkludert på kontrollkortet. Vi ser imidlertid at det vil bli flere påføringer av opplysninger som valdnavn/valdnummer når kalv og simle/ungdyr har hvert sitt kontrollkort. I fjor fikk 138 vald tildelt fellingstillatelser og kontrollkort på Hardangervidda. En mindre andel av disse som har mange fellingstillatelser, for eksempel hadde 14 prosent fellingstillatelse på over 100 dyr i Konklusjon Det er i all hovedsak ønskelig med en mest mulig lik og oversiktlig kontrollordning for alle områdene det jaktes villrein i. Det er ulike behov i ulike områder, og med dagens sentrale utforming av kontrollkort er det ønskelig å lage ett kort som ivaretar flest mulig hensyn i de fleste områder. Miljødirektoratet anser ikke at utfordringen med morløse kalver er tilstrekkelig grunn til å lage et eget kort for Hardangervidda, da en jeger i felt vil ha muligheten til å felle en morløs kalv uavhengig av om vedkommende har ett kontrollkort (simle/ungdyr med kalv) eller to kontrollkort (en for kalv og en for simle/ungdyr). Når det gjelder administrasjon vil det tilkomme to kjevelapper per alternativt kontrollkort for simle/ungdyr som inkluderer kalv, noe som fører til økt administrasjon i form av antall kort/lapper. Av årsakene nevnt over vil kontrollkortet for jakt på villrein være utformet likt for alle områder for høsten

6 Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Terje Bø seksjonsleder Kari Bjørneraas rådgiver 6