Fagnotat. Endring av minsteareal som grunnlag for fellingstillatelser på hjort i Bergen kommune. Sluttbehandling.

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Bymiljøetaten Fagnotat Saksnr.: Emnekode: ESARK-8382 Saksbeh: SKSK Til: BBU Stab Kopi til: Fra: Bymiljøetaten Dato: 9. februar 2017 Fagnotat. Endring av minsteareal som grunnlag for fellingstillatelser på hjort i Bergen kommune. Sluttbehandling. Hva saken gjelder: Byrådet behandlet sak om offentlig høring av forslag til ny lokal forskrift i møtet sak , og fattet følgende vedtak: Forslag til forskrift om endring av minsteareal som grunnlag for fellingstillatelser på hjort i Bergen kommune sendes på høring til aktuelle aktører og gjøres til gjenstand for offentlig ettersyn, jf. forvaltningslovens 37. Forslaget til ny forskrift lå ute til offentlig ettersyn i perioden Det er mottatt 7 merknader. Merknadene kommer fra fire ulike jaktvald, Norges Jeger- og Fiskerforbund Hordaland, Hordaland Fylkeskommune og Bergen Bondelag. Kort oppsummert gir de fleste merknadene sin tilslutning til foreslått nytt minsteareal. De spørsmål som stilles til forslag om endring knytter seg i hovedsak til usikkerhet rundt hva foreslått endring av minstearealet innebærer. Det vises til vedlegg 1 for en nærmere gjennomgang av merknadene. Bymiljøetaten har ikke funnet grunnlag for å endre forslag om ny lokal forskrift etter høringsrunden. Foreslått minsteareal på 750 dekar vurderes som en bærekraftig arealstørrelse som vil gi ønsket fleksibilitet i forhold til bestandsregulering. Det bør gjøres en evaluering av nytt minsteareal etter 5 år for å avgjøre hvorvidt nytt minsteareal gir de nødvendige virkemidler for en bærekraftig regulering av hjortebestanden i Bergensområdet. Eventuelt vedtak om ny forskrift må fastsettes av kommunen innen 15. mars, jf. krav i forskrift om forvaltning av hjortevilt (FOR ). Anbefalt forslag fra Bymiljøetaten 1. Forslag om forskrift om åpning av jakt og fastsettelse av minsteareal som grunnlag for fellingstillatelser på hjort i Bergen kommune, Hordaland vedtas. Ny forskrift endrer samtidig nåværende forskrift, FOR Bystyret bes å sette en ikrafttredelsesdato. 3. Forskriften evalueres etter 5 år med sikte på å fastlegge om den virker etter hensikten. Tom J. Sandahl - leder Lise Reinertsen - etatsdirektør Dette dokumentet er godkjent elektronisk. 1

2 Saksutredning: Innhold: 1. Bakgrunn og formål 2. Prosess og medvirkning 3. Innkomne innspill etter høringsrunden 4. Oppsummering Vedlegg: 1. Merknadsskjema 2. Forslag til forskrift om åpning av jakt og fastsettelse av minsteareal som grunnlag for fellingstillatelser på hjort i Bergen kommune, Hordaland. 3. Fagnotat datert Bakgrunn og formål Hjortens arealbruk påvirkes av de endringer som skjer i samfunnet. Faktorer som klimaendringer, tettere bebyggelse, færre utmarksområder og nye veiprosjekter utfordrer hjortens naturlig beite, trekk- og oppholdsområder. Samtidig tar trafikken livet av et stort antall hjort årlig. Hjortebestanden på Vestlandet har de siste tiår økt betraktelig, og også i Bergen antas det at bestanden generelt sett har vært for høy i forhold til habitatets bæreevne. I forvaltningsplanen for hjortevilt i Bergen kommune for , vedtatt den 23. januar 2013, er det derfor et overordnet mål å redusere bestanden med ca. 30 % i forhold til estimert nivå i Siden 2012 er det blitt gitt ut et økt antall fellingsløyver med utstrakt bruk av regelen om fravik fra minstearealet i hjorteviltforskriften 7. Fellingskvoten har i snitt ligget på ca. 420 dyr. Det ble i 2013 skutt det høyeste antallet hjort i Bergen noen sinne; 339 dyr, med en fellingsprosent på ca. 80 %. Fellingsprosenten har i perioden i snitt ligget på 80 %. Samtidig registreres det fortsatt utfordringer knyttet til påkjørsler og beiteskader på skog og innmark i mange vald. Særlig ser vi dette i bynære områder, hvor det stadig rapporteres om skader på hager, beitemark og skog. Bare i 2016 ble det registrert 44 trafikkpåkjørsler i Bergen kommune. Det er viktig at kommunen kan drive en forsvarlig hjorteviltforvaltning, og samtidig ha mulighet til å imøtekomme valdenes ønsker hvor dette vurderes riktig. Valdene har et betydelig ansvar for bestandsplanlegging gjennom koordinering av jakt, samt utarbeidelse og gjennomføring av avskytningsplaner. Det forutsettes derfor et godt samarbeid mellom valdene og kommunen som overordnet forvaltningsorgan. Fastsetting av minsteareal og andre bestandsregulerende tiltak Åpning av jakt og fastsetting av minsteareal er i dag kommunens ansvar, jf. hjorteviltforskriften 6. Fastsetting av minsteareal er kommunens viktigste virkemiddel for bestandsregulering. Dette fremkommer av Miljødirektoratets veileder til hjorteviltforskriften. Minsteareal er arealet som kreves for å opprette et vald, og gir grunnlag for tildeling av fellingstillatelse. For at kommunen skal kunne tildele et vald en fellingstillatelse av en bestemt art, må det aktuelle valdet ha et tellende areal som minimum tilsvarer minstearealet for denne arten. For elg, hjort og rådyr skal kommunen som hovedregel regne skogareal og myr under skoggrensen som tellende areal, jf. hjorteviltforskriften 8. Kommunen kan også 2

3 godkjenne andre arealtyper som tellende areal der disse er av stor betydning for vedkommende art. Minstearealet i Bergen kommune er i dag 1000 dekar. Etter hovedregelen om tildeling av fellingstillatelser i hjorteviltforskriftens 6, skal det altså tildeles fellingstillatelse på ett hjortedyr per 1000 dekar. Kommunen har med hjemmel i hjorteviltforskriften 7 mulighet til å fravike minstearealet med inntil 50 % ved tildeling av fellingstillatelser. Dette innebærer at det er mulig å gi fellingstillatelse på to hjortedyr dersom minstearealet er 1000 dekar, eller 0,5 dyr motsatt vei. Fravik fra minstearealet skal gjøres på bakgrunn av ulikheter i artens levevilkår i kommunen, bestandens størrelse og utvikling, viltpåkjørsler, den skade viltet volder på jord-, skog- eller hagebruk eller andre ekstraordinære forhold. Beslutning om fravik fra minstearealet er et enkeltvedtak som gjøres for særskilte vald og for en begrenset periode. Regelen om fravik fra minstearealet er for kommunen et ekstra virkemiddel for å regulere bestandsstørrelsen utenom fastsettelse av selve minstearealet. Fravik fra minstearealet kan derfor eksempelvis gi mulighet til å tildele ytterligere fellingstillatelser hvor hjortens arealbruk kommer i konflikt med andre samfunnsinteresser, som beiteskader på produksjonsskog og innmark. I henhold til Miljødirektoratets veileder til hjorteviltforskriften skal kommunen vurdere en forskriftsendring i de tilfeller en har benyttet seg av fravik fra minstearealet over lengre tid, i stedet for å benytte mulighetene som ligger i 7. Fremtidig forvaltning For å møte de utfordringer hjortens arealbruk har medført, i lys av en vurdering om til dels for høy hjortebestand i forhold til bæreevnen, har kommunen de siste årene tildelt fellingstillatelser etter regelen om fravik på ca. 50 % fra det tellende areal for alle vald. I praksis har altså regelen om fravik fra minstearealet blitt brukt som hovedregel ved tildeling av fellingstillatelser. Dette har ført til en lite fleksibel hjorteviltforvaltning, ved at man ikke har mulighet til å tildele ytterligere fellingstillatelser i de vald der dette anses å være nødvendig. Bymiljøetaten ønsker å endre denne praksisen og benytte seg av regelverket slik det er ment, slik at hjortestammen kan forvaltes på en god måte i samarbeid med valdene. Et lavere minsteareal gjør det mulig å tildele flere fellingstillatelser etter hovedregelen i hjorteviltforskriftens 6 enn i dag. Samtidig blir det mulig å benytte seg av regelen om fravik i minstearealet i hjorteviltforskriftens 7, i de tilfeller hjortens arealbruk skaper konflikter og det er behov for ytterligere virkemidler for bestandsregulering. Endringer i minstearealet gjør det mulig for kommunen å drive en mer differensiert og fleksibel hjorteviltforvaltning i tråd med valdenes kunnskap og ønsker, samtidig som det gir større rom for konflikthåndtering. Endring av minstearealet vil også gjøre det enklere å opprette nye vald. Per i dag kreves et sammenhengende minsteareal på 1000 dekar for å opprette et vald. Arealene som er egnet til eller benyttes til hjortejakt i Bergen kommune er ofte usammenhengende, noe som gjør det vanskelig å opprette nye vald. Flere vald vil gjøre hjortejakt mer tilgjengelig i kommunen. Dersom kommunen samtidig oppfordrer valdene til å gå sammen om å opprette bestandsplanområder for samarbeid om jakten, vil bestandsreguleringen kunne bli mer helhetlig og målrettet. Dette vil i større grad kunne bidra til at kommunen oppnår sine mål om en hjortebestand som ligger på det ønskede bestandsnivået, jf. forvaltningsplan for hjort i Bergen. 3

4 2. Prosess og medvirkning Forslaget til ny forskrift lå ute til offentlig ettersyn i perioden , og ble sendt på høring til blant annet alle vald, Hordaland fylkeskommune, fylkesmannen i Hordaland, Bergen Bondelag, Norges Jeger- og Fiskerforening Hordaland, Bergen Jeger- og Fiskerforening, Åsane Jeger- og Fiskerforening, Vestskog, Statskog, Naturvernforbundet, Statens vegvesen, Politiet i Hordaland, tilgrensende kommuner og interne instanser i Bergen kommune. Høring av forslag til ny forskrift ble også kunngjort i Bergens Tidende og lå ute på kommunens nettsider i høringsperioden. 3. Innkomne innspill etter høringsrunden Det er mottatt 7 merknader etter høringsrunden. Merknadene kommer fra fire ulike jaktvald, Norges Jeger- og Fiskerforbund Hordaland, Hordaland Fylkeskommune og Bergen Bondelag. Det vises til vedlegg 1 for en nærmere gjennomgang av merknadene. Kort oppsummert gir de fleste merknadene sin tilslutning til foreslått nytt minsteareal. De spørsmål som stilles til forslag om endring knytter seg i hovedsak til usikkerhet rundt hva endring av minstearealet innebærer. Hordaland fylkeskommune støtter forslaget om endring av minsteareal fra 1000 til 750 dekar, men spiller samtidig inn at de mener en endring til 600 dekar vil være en bedre tilnærming i forhold til intensjonen i regelverket. Et tellende areal på 600 dekar vil normalt gi en fellingskvote på ca. 370 dyr, beregnet ut fra samlet tellende areal for alle dagens vald. Til sammenligning vil et minsteareal på 750 dekar danne grunnlaget for normaltildeling på ca. 296 dyr. En fellingskvote på 370 dyr ligger nært kvoten kommunen har operert med de siste årene for å oppnå en bestandsreduksjon (423 dyr). Fellingsprosenten har i perioden ligget på ca. 80 %, og gitt et gjennomsnitt antall felte dyr på 330. I enkelte vald har fellingsprosenten vært nede i mellom %, med enkelt-år uten felte dyr. Før 2012 har fellingsprosenten stort sett ligget opp mot 100 % samlet (statistikk tilgjengelig fra 2004). Bymiljøetaten mener en normal fellingskvote på 370 dyr kan være noe høyt på lang sikt. Kommunen er usikker på om det vil være behov for å tildele et like høyt antall fellingsløyver etter at en har nådd en bestandsstørrelse som ligger nærmere ønsket nivå. Dersom minstearealet reduseres for mye kan en risikere at «fraviksregelen» må benyttes motsatt vei som verktøy for å holde igjen fellingsløyver. Dette som resultat av at hjortebestanden blir lagt under for stort jakttrykk over lengre tid, særlig i enkelte områder med mer lokale populasjoner. Dette vil heller ikke være en ønskelig situasjon. Et minsteareal på 750 dekar synes derfor som mer balansert i forhold til både hjortebestanden og øvrige samfunnsinteresser, og vil også være en mindre dramatisk endring enn et forslag om endring til 600 dekar. Bymiljøetaten anbefaler at det gjøres en evaluering av nytt minsteareal etter 5 år for å avgjøre hvorvidt endringen har gitt det nødvendige virkemiddel og den fleksibilitet som trengs for en bærekraftig regulering av hjortebestanden i Bergensområdet. Det vises for øvrig til vedlegg 1 for mer utfyllende svar på de merknader som er kommet inn etter høringsrunden. 4. Oppsummering Forslag om forskrift om åpning av jakt og fastsettelse av minsteareal som grunnlag for fellingstillatelser på hjort i Bergen kommune, Hordaland fremlegges for sluttbehandling etter at forslaget har vært gjenstand for høring og offentlig ettersyn i perioden Bymiljøetaten har mottatt 7 merknader i forbindelse med høringsrunden. En overvekt av de mottatte merknadene stiller seg positive til forslag om ny forskrift og endring av minstearealet. Det vises til vedlegg 1 for en nærmere gjennomgang av merknadene. 4

5 Bymiljøetaten har ikke funnet grunnlag for å endre forslag om ny lokal forskrift etter høringsrunden. Foreslått minsteareal på 750 dekar vurderes som en langsiktig arealstørrelse for å sikre en bærekraftig forvaltning av hjortebestanden, samtidig som fleksibiliteten i verktøyet om fravik fra minstearealet i hjorteviltforskriften 7 øker sett fra dagens situasjon. En ny forskrift for Bergen kommune forutsetter at gjeldende forskrift om minsteareal må endres. Dagens minsteareal følger av forskrift om jakt etter hjortevilt i Hordaland, en samleforskrift for alle kommuner i Hordaland, fastsatt av Fylkesmannen i Hordaland 13. juni 2001 (FOR ). Bymiljøetaten anbefaler at det gjøres en evaluering av nytt minsteareal etter 5 år for å avgjøre hvorvidt endringen har gitt det nødvendige virkemiddel og den fleksibilitet som trengs for en bærekraftig regulering av hjortebestanden i Bergensområdet. 5