MØTEINNKALLING. Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. 10/629 K46 PMN/PMN/ES

Transkript

1 Komité for viltsaker MØTEINNKALLING HOV, Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. 10/629 K46 PMN/PMN/ES MØTE I KOMITÉ FOR VILTSAKER Det vises til epost og innkalles med dette til møte i viltkomiteen kl i møterommet i 3. etg. i Råduset. Sakliste: 006/10 Forslag til endring av forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr referatsaker Med vennlig hilsen Søndre Land kommune Einar Struksnæs Skogbrukssjef Postadresse: Besøksadresse: Hovsbakken 1 Hovsbakken 1 Telefon: 2860 HOV HOV Telefaks:

2 Side 2 av 8 Komité for viltsaker HOV, Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. 10/629 K46 PMN/PMN/ES SAK 006/10 FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM ADGANG TIL JAKT ETTER ELG, HJORT OG RÅDYR. Innstilling til vedtak Komité for viltsaker viser til saksutredningen støtter den. Komiteen finner ikke at det er grunngitt argumenter som er tungtveiende nok til å endre gjeldende forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr i Søndre Land kommune. Bakgrunn Søndre Land kommune har i brev datert mottatt endringsforslag fra Bjørn Magne Haug på minsteareal for jakt etter elg, hjort og rådyr i Søndre Land kommune. Følgende forslag er fremsatt: Elg: daa (i dag daa) Begrunnelse: For stor elgstamme, for stort beitepress på bartrær (furu, gran og einer), for store arealer som det ikke gis fellingstillatelse på. Hjort: Ikke adgang til jakt (i dag daa) Begrunnelse: Søndre Land kommune har ikke en bærekraftig hjortestamme med høstingsverdig overskudd. Det vises til naturmangfoldslovens 16. I 2009 ble det gitt 117 fellingstillatelser og felt 10 voksne dyr, ingen kalv. Fellingsprosent 8,5 Haug mener videre at dersom det åpnes for jakt for at hjorten ikke skal etablere seg i Søndre Land må minstearealet bli 10 daa slik at alle landbrukseiendommer kan søke godkjenning av vald. Rådyr: Minsteareal daa ( i dag 500 daa) Begrunnelse: Rådyrstammen er i store deler av kommunen nede på et eksistensminimum, ca 5 % av en stabil stamme Bjørn Magne Haug tar også opp en del andre forhold knyttet til kommunens hjorteviltforvaltning, men som ikke berører endringsforslaget. Brevet hans er vedlagt høringsbrevet.

3 Side 3 av 8 Saken er diskutert med leder og nestleder i komité for viltsaker den 24. mars der det ble bestemt å sende saken på høring. Komité for viltsaker tar stilling til høringsuttalelsene i møte 19. april. Dersom komiteen finner å ville fremme endringsforslag må endelig vedtak fattes av kommunestyret i møte 26. april. Krav og hensyn Prosedyrer for endring av minsteareal er hjemlet i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever, fastsatt av dir. for naturforvaltning i medhold av viltloven. I henhold til forskriftens 5 fastsetter kommunen minstearealet for elg, hjort og rådyr i en forskrift. Forslag om endring skal fremmes innen 1. april og fastsettes av kommunen innen 1. mai. Fastsetting av minsteareal for elg, hjort og rådyr gjøres i samme forskrift som åpning av jakt og etter samme prosedyrer som åpningsforskriften ( 4). Jaktrettshavere, jordbrukere, jegere og andre som har rettslig interesser i hjortevilt, kan fremme forslag overfor kommunen om endring av minsteareal. Kommunen kan etter eget initiativ, endre minstearealet uavhengig av denne fristen. Før fastsetting av minstearealet skal kommunen vurdere følgende: Beiteforholdene og artens livsvilkår ellers, herunder sesongtrekk Skadesituasjonen i landbruket, både jord-, hage- og skogbruk Viltpåkjørsler langs vei (og jernbane) samt annen irregulær avgang siste tre år Bestandens tetthet/størrelse og sammensetning, hovedsakelig basert på jaktstatistikk, Sett elg/sett hjort-data og andre opplysninger om bestandsutviklingen for vedkommende art i kommunen. Før kommunen kan fastsette forskrift skal berørte interesser gis anledning til å uttale seg, jf forvaltningslovens 37. Fastsetting av minstearealet er det viktigste virkemiddel i reguleringen av bestandsstørrelsen og bør samordnes med øvrige virkemidler for å nå målet i hjorteviltforvaltningen. Andre virkemidler er fravik av minstearealet med pluss/minus 50 %, bestandsplanlegging og skadefelling. Situasjonsbeskrivelse status og utvikling i hjorteviltforvaltningen i Søndre Land - samt saksbehandlers foreløpige anbefalinger vedrørende minsteareal Minstearealet for elg er daa, for hjort daa og for rådyr 500 daa. Minstearealet for de jaktbare hjorteviltartene ble vurdert i fjor i en tilsvarende høring. Da ble minstearealet endret fra daa til daa for elg på vestsiden av Randsfjorden. For hjort og rådyr ble det ikke foreslått endringer fra kommunens side og det fremkom heller ingen synspunkter som pekte i retning av endringer fra de som uttalte seg.

4 Side 4 av 8 Elg Figuren ved siden av viser utviklingen av elgbestanden representert ved sett elg pr dagsverk. Kommunens målsetting er et nivå tilsvarende 0,25 sett elg pr dv. Gjennomsnitt for kommunen ligger på 0,27 og trenden er fallende med den avskytingen vi har i dag. I Fluberg er elgbestanden høyere enn forutsatt, men observasjoner under jakta tyder på at det i Fluberg østre er en utvikling i retning av færre dyr som observeres under jakta, mens det i Landåsbygda også er for mange dyr, samtidig som en ikke observerer samme nedadgående trend her. Også i Fluberg vestre er bestanden for høy i forhold til kommunale målsettinger og bestanden ser også her ut til å øke. Det er altså i Fluberg ønskelig å øke avskytingen, spesielt i Landåsbygda og Fluberg Vestre. I tillegg vil vinterbestanden i Flubergområdet også påvirkes av elgtettheten i deler av Gjøvik og Nordre Land kommuner fordi nordre deler av Randsfjordsbassenget er vinterbeiteområde for deler av disse kommunene, spesielt Nordsinni og Snertingdal. Utnyttelse av fellingsmulighetene innenfor dagens minsteareal: Vald areal Tillatt felt pr år Felt 2009 Fluberg Østre driftsplanområde Fluberg Vestre Fellingstillatelser til grunneierlagene er gitt i form av frie dyr over tre år. Antall dyr som ikke er felt i 2009 kan derfor overføres til 2010 og Det er også grunn til å peke på muligheten bestandsplanområdene har til å variere tildelingen av dyr internt i valdet. Minstearealet har altså ikke vært begrensende faktor for fellingsresultatet. Å senke minstearealet og tildele mer elg medfører på den andre siden risiko for å overbeskatte den stedegne elgen, da det synes å være vinterbestanden som er utfordringen. Utfordringen ligger trolig i å få aksept for at man i deler av nabokommunene feller flere dyr under ordinær jakt og/eller å etablere muligheter for å gjennomføre vinterjakt på trekkende elg. I gamle Søndre Land kommune som i hovedsak er organisert gjennom Søndre Land viltlag er det ingen grunn til å endre minstearealet.

5 Side 5 av 8 Saksbehandler anbefaler at dagens minsteareal for elg opprettholdes som i dag for hele kommunen. Hjort Minstearealet for hjort er daa og reflekterer implisitt at det ikke er noe mål å øke hjortestammen i Søndre Land. Likevel er nettopp en oppbygging av stammen som skjer, jf figur nedenfor. Naturmangfoldsloven 16 (høsting av vilt og lakse- og innlandsfisk) lyder: Vedtak om å tillate høsting av vilt treffes med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven). Vedtak om å tillate høsting av lakse- og innlandsfisk treffes med hjemmel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. (lakse- og innlandsfiskloven). Høsting kan bare tillates når best tilgjengelig dokumentasjon tilsier at arten produserer et høstingsverdig overskudd. Ved avgjørelsen om å tillate høsting og om fremgangsmåten ved høsting skal det videre legges vekt på artens funksjon i økosystemet og den virkning høstingen kan ha på det biologiske mangfold for øvrig. Det skal også legges vekt på artens betydning for næring eller rekreasjon, høstingstradisjon i vedkommende område og på skade som arten gjør. Tredje og fjerde ledd gjelder ikke ved vedtak om høsting av fremmede organismer. Det går klart fram at avskytingen av hjort i Søndre Land ikke holder tritt med veksten i stammen. Samtidig felles det få koller. Siden det er andelen hunndyr som styrer veksten i hjortestammen, synes det nokså åpenbart at dagens minsteareal og tildeling av hjort ikke reduserer vår hjortestamme, men tvert imot fortsatt fører til vekst i stammen. I kommunens overordnede målsetting for hjortevilt heter det om hjort: Hjortestammen er i sterk vekst på Østlandet og over noe tid registreres og felles noe mer hjort også hos oss. I Søndre Land er det ikke ønskelig å øke hjortestammen utover dagens bestandsnivå. Dette er primært begrunnet i nedslitte beiter forårsaket av elg, selv om beitepreferansene for elg og hjort er noe forskjellige. Bl. a. av beredskapshensyn er det ønskelig at det skjer en viss profesjonalisering av

6 Side 6 av 8 hjortejakta, f. eks ved å utvide jakttiden i forhold til jakttiden på elg. Minstearealet for hjort er daa. Saksbehandler mener kommunens forvaltning av hjort ligger innenfor de rammene som naturmangfoldsloven setter, og vil anbefale at dagens minsteareal for hjort opprettholdes. Rådyr Minstearealet for rådyr er 500 daa og er også et klart signal om at det i dag aksepteres et hardt jakttrykk på rådyr. Rovdyrpredasjon og strenge vintrer oppfattes å ha vel så stor innflytelse på rådyrbestanden som jakta. Jakta oppfattes snarere som noe dårlig utnyttet. I 2002 ble det rapportert 68 felte rådyr, i dyr. Fra 2004 til 2008 ble det ikke samlet inn fellingsstatistikk, mens det i 2009 ble rapportert 37 felte rådyr. Antakelig er det en del underrapportering. Følgende figur viser rapportert avgang av rådyr, det vesentligste påkjørsler i trafikken: Det er rimelig å anta at det er nær sammenheng mellom avgang av rådyr og stammens størrelse. Figuren kan da tyde på at bestanden er i størrelsesorden halvert på 2000 tallet sammenlignet med på 90 tallet. Hva dette skyldes er uvisst, men både milde vintre på 90 tallet og en større gaupebestand enn tidligere har trolig større innvirkning på bestanden enn jakttrykket. Argumentasjonen for å nytte et så vidt lavt minsteareal som 500 daa har også vært at rådyrjakten skal kunne nyttiggjøres også av de noe mindre landbrukseiendommene, særlig fordi rådyra i sterk grad er knyttet til jordbrukets kulturlandskap. Saksbehandler mener dagens minsteareal på 500 daa for rådyr kan opprettholdes. HØRING Saken er sendt på høring til faglagene i jord- og skogbruket, viltlagene, lokal naturvernorganisasjon, nabokommuner og fylkeskommunen

7 Side 7 av 8 Kommunen har mottatt følgende svar: Fluberg Østre Bestandsplanområde støtter saksbehandlers forslag til vedtak. Søndre Land og Fluberg skogeierlag sluttet seg også til saksbehandlers anbefaling om at dagens misteareal opprettholdes for samtlige tre hjorteviltarter. Nordre Hov og Lausgarda grunneierlag mener dagens minsteareal for elg kan opprettholdes. De mener videre at minstearealet for hjort bør reduseres slik at alle vald som jakter elg også kan skyte hjort. De mener det er mye mindre rådyr i dag sammenlignet for 20 år siden og peker på gaupa og lite uttak av denne som årsak. De mener Søndre Land kommune må be om større gaupekvote i Vest-Oppland. Minstearealet for rådyr bør settes til daa for noen år. Søndre Land bondelag er enig med saksbehandler både når det gjelder areal på elg, hjort og rådyr. De peker på at elgbestanden må reguleres ved ulik avskyting i de ulike valdene, ikke ved å sette ned minstearealet. Videre mener de at det er særlig viktig ikke å få en større hjortestamme så denne må holdes lav. Nordre Land kommune skriver: Etter gjennomgang av saken og diskusjon med leder og nestleder i utvalg for vilt- og fiskeforvaltning, er vel vår konklusjon at Søndre Land kommune har et minsteareal som står i forhold til den elgstammen som kommunen har. Når det gjelder forvatning av hjort og rådyr og tildeling av fellingstillatelser er det varslet en endring av krav til kommunene. Fram til dags dato er det opptil den enkelte kommune om forvaltning av disse. Vurdering av høringsuttalelsene: Elg Administrasjonens syn sammenholdt med innkomne svar gir intet grunnlag for å endre minstearealet for elg. Hjort Nordre Hov og Lausgarda grunneierlag argumenterer for å legge til rette for hjortejakt i alle godkjente vald for elg, fordi det er et kommunalt mål ikke å øke hjortebestanden i kommunen. Siden der er noen vald godkjent for elg som er under daa, er det ikke adgang til å jakte hjort på disse arealene. Dette er et godt poeng, men mot dette kan det innvendes at det allerede i dag er svært stort avvik mellom antall fellingstillatelser og hva som faktisk blir felt av hjort, og at en halvering av minstearealet for hjort ytterligere vil øke dette avviket. Dessuten er det en del av den kommunale målsettingen å arbeide for større vald generelt og problemstillingen er ellers ganske lik den som gjelder i Lausgarda for elg, der også er ikke ubetydelige arealer som ikke er jaktbare for elg. For hjortejakta isolert sett er det neppe særlig hensiktsmessig med så vidt små vald som daa. Rådyr Det er rimelig sikkert at rådyrbestanden er redusert. Alle innkomne synspunkter med unntak av Nordre Hov og Lausgarda grunneierlag (og forslagsstiller) synes likevel å være enige om at dagens minsteareal kan opprettholdes. Det er saksbehandlers oppfatning at rådyrbestanden påvirkes i stor grad av variasjonen i klimatiske forhold, rovdyrpredasjon og trafikkpåkjørsler, i tillegg til jakt. Det ble rapportert 37 felte rådyr i Det er sannsynligvis en del underrapportering, slik at det riktige antallet trolig er i størrelsesorden dyr. (Det ble rapportert 68 dyr felt i 2002). Dersom det var et mål å halvere avskytingen til 30 dyr pr år, måtte minstearealet

8 Side 8 av 8 settes til daa. (totalt ca daa tellende areal i kommunen). Forslaget om en økning til daa eller til daa vil i praksis ikke gi noen begrensninger i avskytingen totalt, og vil derfor neppe gi noen effekt. Trolig ville det da være et bedre alternativ å frede rådyrene i noen år, men administrasjonen ønsker ikke å foreslå dette. Rådyrene er sterkt knyttet til kulturlandskapet og det er mange gode grunner til å opprettholde adgangen for de mange ulike eiendommene og eierne i bygda til slik jakt. Trolig vil det være greit å forholde seg til at rådyrstammen er undergitt klimatiske variasjoner, rovdyrpredasjon og avgang i trafikken, og at bestandsstørrelsen derved varierer sterkt over tid i et område som også ligger noe i grenseland for rådyrstammens utbredelse. Med det jakttrykket som er på rådyr i Søndre Land fører ikke forvaltningen av rådyrstammen på noen måter til utryddelse, men man høster av et lite overskudd. Endelig mener saksbehandler at det er et selvstendig argument at minstearealet for hjorteviltartene så langt det er mulig er stabilt over tid, og at det således må være åpenbare skjevheter før det er hensiktsmessig å foreta endringer i forskriften. Konklusjon Administrasjonen mener det ikke er grunnlag for å gjøre endringer av gjeldende minsteareal for hjorteviltartene i Søndre Land kommune. Einar Struksnæs Skogbrukssjef