SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning

Transkript

1 SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning Dato Vår Ref... ES-4978/15 Arkiv... K46 Saksnr... 15/751 Deres Ref... SAK 1/15 - ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 214 Kommunen har vedtatt kommunale mål for hjorteviltforvaltningen og er gjeldende for perioden Mål og retningslinjer ligger til grunn for kommunens forvaltning av elg, hjort og rådyr og angir også rammene for utforming av og godkjenning av rettighetshavernes bestandsplaner for elg. Det er lagt vekt på å utforme tydelige og etterprøvbare mål. Følgende operative mål og retningslinjer gjelder: Sunn elgstamme: - Slaktevekt kalv 7 kg, åring 14 kg - Tvillingandel 25 % og kalvrate 7 % Hensyn til andre arter biologisk mangfold: - Beiteutnyttelse ikke over 4 % på Rogn, Osp og Selje (ROS) Hensyn til andre samfunnsinteresser: - Økonomisk bæreevne skogbruk: ikke over 3 % beiteuttak på furu - Trafikk: ikke over 2 påkjørsler pr år Bestandsstørrelse: Elgbestand tilsvarende,2 sett elg pr dagsverk Minsteareal 2.5 daa Avvikshåndtering: Lokal forvaltning har begrensede muligheter innenfor ordinær jakttidsramme til å redusere elgbestanden uten at dette fører til utilsiktede konsekvenser for stedegen stamme. Ytterligere bestandsreduksjon må, i tillegg til fortsatt høye fellingskvoter under ordinær jakt, foregå ved målrettede uttak av trekkende elg i vinterbeiteområdene når skadebeiting og uakseptable forhold i trafikken oppstår. Dette trekket, både internt i kommunen og fra nabokommuner, skjer normalt etter ordinær jakttid på elg og innebærer at rettighetshaverne og kommunen med dagens jakttidsbestemmelser ikke har tilstrekkelig myndighet til å ta det samfunnsansvaret de er pålagt etter Viltlov og hjorteviltforskrift. Jakttidsrammen for elg er 25.9 til Utvidet jakttid etter 31.1 kan iverksettes av grunneierlagene/rettighetshaverne etter behov. I tråd med kommunens begrunnelse for å søke utvidet jakttid mener Viltnemnda at utvidet jakttid bør begrenses til situasjoner der forvaltningsmessige hensyn taler for det. Utvidet jakttid ble iverksatt i Fluberg Vestre og i Søndre Land Viltlag vest i 214. Det er ønskelig å kunne iverksette jakt også i januar som et forebyggende tiltak i forhold til trekkende elg inn i vinterbeiteområdene, spesielt i nordre deler av kommunen. Pr. i dag har kommunen ikke anledning til dette. Adresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnummer: Hovsbakken 1, 286 Hov

2 Organisering av jaktvald Kommunen er organisert i 3 grunneierlag med bestandsplan der fellingstillatelser blir gitt som frie dyr etter avskytingsplan, mens 5 vald blir tildelt fellingstillatelser som målrettet avskytning. Valdstrukturen er i hovedsak tilfredsstillende, men det er likevel rom for visse forbedringer. Bestandsplaner Viltnemnda godkjente i 212 nye femårige bestandsplaner for elg for de tre store grunneierlagene i kommunen; Søndre Land Viltlag, Fluberg Vestre Grunneierlag og Fluberg østre Grunneierlag. Bestandsplanene er utarbeidet slik at de forholder seg til kommunens overordnede målsettinger og retningslinjer for elgforvaltningen. Det innebærer fokus på at beitegrunnlaget fortsatt er svakt, at elgens kondisjon og produktivitet er lavere enn målsettingene og at det fortsatt er for mye beiteskader på skog og trafikkpåkjørsler. Som operativt mål er det fastsatt en størrelse på elgbestanden tilsvarende,2 sett elg pr dagsverk under jakta. Avskytingsplanen er da tilpasset dette. Videre forplikter grunneierlagene seg til å utarbeide beiteanalyser annet hvert år. Elgbeitetakst Det ble utført beitetakst i 213 i regi av Kistefos skogtjenester (taksering) og Faun naturforvaltning (sammenstilling og analyse av data, samt rapport). I sammendraget het det: Utviklingen siden forrige taksering i 211 fremstår som positiv, og beitepresset synes redusert. Dette gjelder særlig gjennom redusert uttak av ROS-artene, men også gjennom redusert uttak av furu. Uttaket av kvist vinterstid har over tid vært høyt i Søndre Land, og man må regne med at en reduksjon i beitepress må opprettholdes over flere sesonger før dette gir seg utslag i bedret beitetilgang gjennom økt skuddproduksjon. Det er store forskjeller i beitepress mellom valdene. I Fluberg Øst er det fortsatt overbeite både på ROS og Furu, mens i Søndre Land Viltlag øst ligger beitepresset under de kommunale målene for begge parameterne. Beiterapporten viser også at beitetilfanget fortsatt er begrenset, målt ved antall beitetrær pr daa. Det skal gjennomføres ny beitekast i 215. Fellingsresultat elg 214 Det ble gitt fellingstillatelser på i alt 321 elg i 214, mens det ble felt 271. Det tilsvarer en fellingsprosent på 84 %. Fellingsprosent regnet ut på grunnlag av grunneierlagenes tildeling er 78 %. Det er tilfredsstillende for kommunen sett under ett, men variasjonen er stor mellom vald. 2

3 3 ELG: Tildeling, fellingsresultat og bestandssituasjon 214 Vald Areal daa Tildelt Min Tild. fra Felt Fell % Gr.l Sett elg Kalv Ung d% Maks gr.lag S. Land Viltlag øst , S. Land Viltlag vest , Fluberg østre , Fluberg vestre , N. Hov og Lausgarda ,8 5 5 Fuglerud og ,21 1 Skjærsjøen Lien skog , Landåsen skog , Hornsvaldet , SUM , Ku % Okse % Bestandsutvikling i valdene sett elg pr dv Bestandsutviklingen viser at veksten fra 212 til 213 er snudd til en bestandsreduksjon i begge valdene på vestsida i kommunen fra 213 til 214. Fortsatt ligger Fluberg Vestre en del

4 høyere enn målet for bestandsstørrelsen. I Fluberg Østre er også bestandsstørrelsen målt ved sett elg pr dv redusert kraftig. Det har skjedd til tross for lavere avskyting i dette valdet i 214. Sannsynligvis er noe av forklaringen på dette at bestandsutviklingen her avhenger av situasjonen i nabokommunene. I Søndre Land Viltlag øst er bestandsutviklingen stabil og i nærheten av bestandsmålet. Måloppfyllelse i forhold til bestandsplanene Figurene nedenfor viser hvilken grad av måloppfyllelse det har vært i de ulike valdene over tid, sammenholdt med bestandsutviklingen. 4 Søndre Land Viltlag Øst- Bestand og avskytning 12 1,,9 1,8 8,7 skutt,6 6,5 minst,4 maks 4,3 sett pr dv 2,2,1, ved å senke både øvre og nedre ramme. I Søndre Land Viltlag øst har bestandsutviklingen de seinere åra vist en flat utvikling i nærheten av kommunens og grunneierlagenes målsetning om et bestandsnivå tilsvarende,2 sett elg pr dv. Denne gode situasjonen foreligger til tross for at avskytingen de seinere åra ligger noe i underkant av nedre ramme for avskyting iht plan. Dette innebærer at bestandsplanen bør justeres Søndre Land Viltlag Vest - Bestand og avskytning Søndre Land Viltlag vest har i hele bestandsplanperioden felt færre dyr enn nedre ramme for avskyting angir. Konsekvensene av dette ble tydelig i 213 da valdet opplevde en klar vekst i elgstammen (25 % økning fra året før). Dette ble det tatt tak i i 214 med økt tildeling og gjennomføring av utvidet jakttid. I 214 ble det således felt hele 121 elg, dvs så vidt over øvre tildelte ramme på 12 dyr. Denne gode innsatsen medførte bestandsreduksjon i fjor, men siden sett elg pr dv fortsatt er om lag 2 % høyere enn måltallet, bør avskytingen også i 215 ligge innenfor bestandsplanens rammer. 1,9,8,7,6,5,4,3,2,1 skutt minst maks sett pr dv

5 Fluberg Vestre - Bestand og avskytning 1,9,8,7,6,5,4,3,2,1 skutt minst maks sett pr dv Også i Fluberg Vestre erfarte man en sterk oppgang i elgbestanden i 213. Tilsvarende S. Land Viltlag vest lå man i underkant eller under nedre ramme for avskyting årene forut for bestandsveksten. Det ble gjort en stor innsats under elgjakta 214, slik at den oppadgående trenden er snudd. Også i 215 bør avskytingen ligge godt over nedre ramme for avskyting. Andelen okser i uttaket kan reduser noe Fluberg Østre - Bestand og avskytning -Landåsen skog 1,,9,8,7,6,5,4,3,2,1, I Fluberg Østre derimot reduserte en avskytingen kraftig i 214 i forhold til høy avskyting i 213. I dette valdet er bestandssituasjonen sterkt influert av bestandsutviklingen i nordenforliggende vald. Elgstammen her synes nå å være i nærheten av måltallet på,2 sett elg pr dv. Den lave avskytingen i 214 sammenholdt med lavt kuuttak borger for økt vekst i stammen isolert sett. Totalt uttak bør i 215 bringes over minimumsuttaket og antall kyr bør økes. skutt minst maks sett pr dv Produktivitet Produktiviteten i elgstammen er også et uttrykk for kvaliteten på beitet. Jo bedre beitegrunnlag i form av mengde og kvalitet, desto større kalveproduksjon grunnet kyr i godt hold. I alle valdene var det en forverring i alle produktivitetstall i 214 og ingen vald var i nærheten av måltallene for kalv- og tvillingratene på henholdsvis,7 og 1,25. At produktiviteten er forholdsvis lav og har vært det gjennom lang tid, skyldes nok beitetilgang og kvaliteten på dette, samt naturgrunnlaget som funksjon av berggrunn og jordsmonn. Det er vanskelig å forklare den tydelige nedgangen i 214 med annet enn klimatiske parametere. Fluberg østre ligger som tidligere bedre an enn de øvrige valdene. Det skyldes trolig at naturgrunnlaget er bedre her.

6 6 Man ser det samme mønsteret også i andre kommuner, f. eks på Ringerike. 1,2 1,1 Sett kalv pr ku - kalvrate 1,,9,8,7,6 Søndre Land Viltlag øst Søndre Land Viltlag vest Fluberg Østre Driftsplanområde Fluberg Vestre Driftsplanområde mål,5,4, ,6 Sett kalv pr kalvku - Tvillingrate 1,5 1,4 1,3 1,2 Søndre Land Viltlag øst Søndre Land Viltlag vest Fluberg Østre Driftsplanområde Fluberg Vestre Driftsplanområde mål 1,1 1, Slaktevekter I et regionalt og nasjonalt perspektiv er slaktevektene ganske gode, selv om de i hovedsak ligger under måltallene. De utviklet seg i positiv retning i 214. Det synes vanskelig å forklare at ikke produktivitetstallene i større grad følger slaktevektene. Søndre Land Viltlag øst Søndre Land Viltlag vest

7 7 Fluberg Øst Fluberg Vestre Konklusjon Faun naturforvaltning har også for 214 utarbeidet bestandsvurdering etter jakta. Elgtettheten er beregnet til 53 elg etter jakt. Dette tilsvarer om lag 8 dyr pr 1. daa. Faun anbefaler at uttaket blir ca. 245 dyr i 215, dvs at gjeldende bestands- og avskytingsplaner videreføres. Det anbefales også at uttaket vris noe i retning av et større ku-uttak for å reversere utviklingen mot et skjevere kjønnsforhold. Hjort Det ble gitt fellingstillatelser på 62 hjort fordelt på 18 frie dyr etter plan og 44 etter målrettet fellingstillatelse. Det ble i alt felt 2 dyr, fordelt på 8 i Søndre Land Viltlag, 4 i Fluberg østre og 8 i Fluberg Vestre. Kjønns og aldersfordeling i uttaket: kalv 1,5 >2,5 i alt hann hunn 7 7 SUM Kommunen har etter søknad vedtatt å sette ned minstearealet for hjort fra 5. daa til 2.5 daa i Fluberg. Det vil gi en smidigere forvaltning ved at kravet til valdstørrelse for å utarbeide bestandsplan senkes fra 1. daa til 5. daa. Rådyr Det ble gitt fellingstillatelse på 56 frie dyr og til 6 vald og kvotefri avskyting til to vald i 214 som i 213. Det ble rapportert felt 34 dyr. Skadeskyting under jakta Kommunen mottok 12 rapporter i 214 (17 rapporter i 213) om påskutte dyr som ikke falt. I ett av tilfellene ble det rapportert at dyret ble gjenfunnet dødt etter ettersøk. I de øvrige tilfellene ble det konkludert med at dyrene ikke var skadet eller ikke gjenfunnet. Gjennom beskrivelse av hendelsesforløpet synes det som om de fleste jaktlagene har gode rutiner for ettersøk, men mange jaktlag har nok også et forbedringspotensial. Irregulær avgang Fallviltgruppa tok i jaktåret til hånd om 74 henvendelser om skadet vilt.

8 Dette fordeler seg på 31 elg, 36 rådyr, 1 hjort, samt gaupe, bever, grevling, og hønsehauk. Av dyrene ble 12 elg, 25 rådyr, 4 grevlinger og én gaupe trafikkdrept. Fallviltgruppa gjør en stor innsats for kommunen med å ta seg av skadd og dødt vilt i trafikken, samt annet skadd og irregulær avgang av vilt. Kommunalt viltfond Regnskapet for 214 viser inntekter til viltfondet på kr ,- De største postene er fellingsavgifter for elg og hjort, samt salg av viltkjøtt til Hovli og renter. Utgiftene i 214 var kr ,-. De største utgiftspostene var lønn mv til fallviltmannskapene kr og bestandsvurderingsrapport Faun kr 12.95,-. Overskuddet kr ,- er kreditert viltfondet som pr var stort kr 5 6,-. 8 Einar Struksnæs Skogbrukssjef