Møtested: Rådhuset. Møterom 3. etg. for Plan, miljø og næring Møtedato: kl

Transkript

1 Komité for viltsaker HOV, Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. 11/67 K46 PMN/PMN/ES MØTE I KOMITÉ FOR VILTSAKER SAKLISTE Møtested: Rådhuset. Møterom 3. etg. for Plan, miljø og næring Møtedato: kl SAKLISTE 001/11 Møteplan /11 Orientering om storviltjakta /11 Klage på vedtak i komité for viltsaker forskrift om adgang til jakt og minsteareal 004/11 Utstyr og mannskap mv - Fallviltgruppa Referatsaker: - Revidering av forskrift om jakt- og fangstider - Tiurleikregistrering 2010 Vennligst gi beskjed så snart som mulig dersom du er forhindret fra å møte slik at varamedlem kan innkalles. Einar Struksnæs Skogbrukssjef Postadresse: Besøksadresse: Hovsbakken 1 Hovsbakken 1 Telefon: 2860 HOV HOV Telefaks:

2 Side 2 av 29 Komité for viltsaker HOV, Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. 11/67 K46 PMN/PMN/ES SAK 001/11 MØTEPLAN 2011 KOMITÉ FOR VILTSAKER Vedtak: Bakgrunn og vurdering: Det kan være hensiktsmessig og ønskelig å ha en fast møteplan gjennom året for viltkomiteens virksomhet. På den andre siden er det ikke mange saker som kommer til politisk behandling. De viktigste sakene som inntreffer årvisst er godkjenning av vald og tildeling av hjortevilt som kommunen skal ha behandlet innen 15. juni. Dersom det er behov for det, kan minstearealet for hjortevilt endres. Det må gjøres dersom rammene som minstearealet gir ikke er vide nok til å fange opp behovet for en sterk reduksjon eller økning i avskytingen. Fastsetting av nytt minsteareal må utføres innen 1. mai, mens frist for rettighetshavere eller andre for å fremme endringsforslag er 1. april. Dersom slikt endringsforslag kommer vil det være aktuelt å ha ett møte rett etter 1. april og ett møte før 1. mai. Med 3 ukers høringsfrist blir dette svært korte frister i forhold til forsvarlig saksbehandling, noe fjorårets endringsforslag og politiske behandling viste. Administrasjonens vurdering er at det ikke er påkrevd å endre minstearealet inneværende år. Viltkomiteens formann, nestformann og sekretær har årlig arrangert et samarbeidsmøte med rettighetshaverne for å oppsummere fjorårets jakt og å diskutere årets strategi i forhold til kommunens målsettinger. Dette møtet har vært avholdt etter at all jaktstatistikk er innsamlet og kommunen/rettighetshaverne har mottatt konsulentrapport, for tiden fra Faun naturforvaltning. Det er ønskelig å avholde dette møtet så raskt som mulig i forhold til kommunens og rettighetshavernes løpende forvaltningsarbeid og frister. Vanligvis har det også vært avholdt et møte for storviltjegerne i forkant av jakta. I 2011 foreslås det å fokusere på beitesituasjonen. Det aktualiseres i og med at det skal utarbeides nye bestandsplaner for elg (og hjort?) og at det bør foreligge beitetakseringer i forkant av en slik plan. Storviltjegerne kan da inviteres til en skog- og jegerdag på vårparten mens takseringen er i gang.

3 Side 3 av 29 Ellers vil det kunne oppstå saker mer sporadisk gjennom året som f.eks klage på vedtak, høringer, søknader om tilskudd gjennom Viltfondet som det er vanskelig å tidfeste i forkant. Administrasjonen foreslår da følgende møteplan for 2010: Møte med grunneierlagene 17.2 (kveldstid) Jeger- og skogdag om beitetakst (månedsskiftet mai/juni) 9.6 Møte komité for viltsaker Andre saker som måtte komme opp: etter behov Einar Struksnæs Skogbrukssjef SAK 001/11 MØTEPLAN 2011 KOMITÉ FOR VILTSAKER Vedtak: Bakgrunn og vurdering: Det kan være hensiktsmessig og ønskelig å ha en fast møteplan gjennom året for viltkomiteens virksomhet. På den andre siden er det ikke mange saker som kommer til politisk behandling. De viktigste sakene som inntreffer årvisst er godkjenning av vald og tildeling av hjortevilt som kommunen skal ha behandlet innen 15. juni. Dersom det er behov for det, kan minstearealet for hjortevilt endres. Det må gjøres dersom rammene som minstearealet gir ikke er vide nok til å fange opp behovet for en sterk reduksjon eller økning i avskytingen. Fastsetting av nytt minsteareal må utføres innen 1. mai, mens frist for rettighetshavere eller andre for å fremme endringsforslag er 1. april. Dersom slikt endringsforslag kommer vil det være aktuelt å ha ett møte rett etter 1. april og ett møte før 1. mai. Med 3 ukers høringsfrist blir dette svært korte frister i forhold til forsvarlig saksbehandling, noe fjorårets endringsforslag og politiske behandling viste. Administrasjonens vurdering er at det ikke er påkrevd å endre minstearealet inneværende år. Viltkomiteens formann, nestformann og sekretær har årlig arrangert et samarbeidsmøte med rettighetshaverne for å oppsummere fjorårets jakt og å diskutere årets strategi i forhold til kommunens målsettinger. Dette møtet har vært avholdt etter at all jaktstatistikk er innsamlet og kommunen/rettighetshaverne har mottatt konsulentrapport, for tiden fra Faun naturforvaltning. Det er ønskelig å avholde dette møtet så raskt som mulig i forhold til kommunens og rettighetshavernes løpende forvaltningsarbeid og frister. Vanligvis har det også vært avholdt et møte for storviltjegerne i forkant av jakta. I 2011 foreslås det å fokusere på beitesituasjonen. Det aktualiseres i og med at det skal utarbeides nye bestandsplaner for elg (og hjort?) og at det bør foreligge beitetakseringer i forkant av en

4 Side 4 av 29 slik plan. Storviltjegerne kan da inviteres til en skog- og jegerdag på vårparten mens takseringen er i gang. Ellers vil det kunne oppstå saker mer sporadisk gjennom året som f.eks klage på vedtak, høringer, søknader om tilskudd gjennom Viltfondet som det er vanskelig å tidfeste i forkant. Administrasjonen foreslår da følgende møteplan for 2010: Møte med grunneierlagene 17.2 (kveldstid) Jeger- og skogdag om beitetakst (månedsskiftet mai/juni) 9.6 Møte komité for viltsaker Andre saker som måtte komme opp: etter behov Einar Struksnæs Skogbrukssjef SAK 002/11 ORIENTERING OM STORVILTJAKTA 2010 ORIENTERING ELG: Det ble gitt 409 fellingstillatelser på elg i 2010 fordelt på 397 frie dyr i tre bestandsplanområder og 12 dyr fordelt på kjønn og alder til 4 mindre vald uten bestandsplan. Grunneierlagene benyttet ikke alle fellingstillatelsene, men delte ut 338 dyr av kvoten på 409 dyr. Det ble i alt felt 270 dyr. Det tilsvarer en fellingsprosent på 79,9 %. Det var særlig Fluberg Vestre som skilte seg ut med et lavt fellingsresultat. Fordelingen av fellingsresultatet på vald: tillatt Vald tildelt felt felt antall fellings% kalv % Ungdyr % Søndre Land Viltlag m.fl Øst ,9 31,0 23,9 22,5 22,5 Søndre Land Viltlag m.fl Vest ,7 30,8 19,2 20,2 29,8 Fluberg Østre Grunneierlag m.fl ,5 34,0 23,4 17,0 25,5 Fluberg Vestre Grunneierlag ,7 17,9 25,6 17,9 38,5 Fuglerud og Skjærsjøen skog ,0 50,0 25,0 0,0 25,0 Nordre Hov og Lausgarda ,0 50,0 50,0 0,0 0,0 Hornsvaldet ,7 0,0 0,0 50,0 50,0 Lien skog ,0 50,0 50,0 0,0 0,0 SUM ,9 29,6 22, ,8 I Søndre Land viltlag ble bestandsplanen i hovedsak oppfylt, men det ble felt noe færre kuer enn forutsatt på østsiden og noe færre okser enn planlagt på vestsiden. Begge forvaltningsområdene holdt seg innenfor totalrammen i Ku % Okse %

5 Side 5 av 29 I Fluberg Østre ble bestandsplanen ikke oppfylt. Det ble felt færre dyr enn planlagt totalt, det ble felt færre okser og kuer, men derimot vesentlig mer kalv enn forutsatt. I Fluberg Vestre ble det felt ett færre dyr enn bestandsplanen forutsatte, det ble felt under minimumsgrensen for ku og kalv, mens okseandelen lå innenfor forutsatt ramme. Fordeling av fellingsresultat på kjønn og alder: kalv 1,5 år 2,5 år og eldre I alt Hanndyr Hunndyr I alt Sett over hele kommunen tilsvarer fellingsresultatet en kalveandel i uttaket på 30 % og en samlet kalv og ungdyrandel på 52 %. Det er et ganske vanlig kalv- og ungdyruttak. Andelen ku 2,5 år og eldre var 20 %, mens andelen okse 2,5 år og eldre var 28 %. Også dette er ganske normale jaktuttak i en elgbestand. Sett elg pr dagsverk etter område: Kommunen har en målsetting om at elgbestanden skal ligge på et nivå som tilsvarer 0,25 sett elg pr dagsverk. Figuren over viser at med unntak av Fluberg østre inkludert Landåsbygda som ligger 60 % høyere enn målsettingen, så ligger valdene i Søndre Land svært nær 0,25 sett elg pr dv. (Gj.snitt er 0,27) Jakttrykk

6 Side 6 av 29 Jakttrykket på okser har variert over tid, men de siste 3 åra har det økt. Dette er spesielt tydelig i Fluberg Vest. Jakttrykket på kalv har også variert mye over tid, og det varierer mellom vald. Jakttrykket på kalv er lavest i Fluberg Vest, mens nedgangen i jakttrykk er størst i Søndre Land Viltlag Øst. Siden 2005 har jakttrykket økt på kyr, men etter en topp i 2009 ble det redusert i Reduksjonen var særlig stor i Søndre Land Viltlag Øst. Jakttrykket var lavest i Fluberg Vest. Produktivitet Ku/okse forholdet har vært nokså stabilt over mange år. Forholdstallet i 2010 var 1,6. Kommunen har ingen spesiell målsetting for ku/okse-forholdet. Kalveandelen, altså andel ku av alle kyr som har kalv, var i %. Dette var skuffende etter at vi registrerte en oppgang i Kommunenes målsetting er en kalveandel på 70 %. Tvillingraten eller andelen ku med kalv som hadde tvillinger var 15 %. Målsettingen er 25 % Produktiviteten i elgstammen er også et uttrykk for kvaliteten på beitet. Jo bedre beitegrunnlag i form av mengde og kvalitet, desto større kalveproduksjon grunnet kyr i godt hold.

7 Side 7 av 29 Produktiviteten varierer mye mellom valdene som figuren over viser. Jevnt over kan si produktiviteten i Fluberg Østre er god og over målsettingen, mens utviklingen er negativ både i Fluberg Vestre og i Søndre Land Viltlag vest. I Søndre Land Viltlag øst øker både kalvraten og tvillingraten, men sistnevnte ligger fortsatt langt under målsettingen på 25 % tvillingandel. Slaktevekter Kommunens målsetting for slaktevekter er 70 kg for kalv og 140 kg for ungdyr (1,5 år). Kalvevektene har utviklet seg negativt i Fluberg Vestre og Søndre Land viltlag øst, mens det i Fluberg østre og Søndre Land viltlag vest har vært en bedre utvikling, samtidig som kalvevektene der ligger omtrent på målsettingen. Slaktevektene for ungdyr har utviklet seg særlig negativt i Søndre Land Viltlag øst. Det har vært en positiv utvikling i Fluberg øst og Søndre Land viltlag vest, mens det også i Fluberg vest har vært en tilbakegang i Ingen vald har ungdyrvekter over målsettingen på 140 kg. HJORT

8 Side 8 av 29 Det ble gitt fellingstillatelse på 114 hjort fordelt på 4 vald uten bestandsplan. Tildelingen ble foretatt som rettet avskyting, altså fordelt på kjønn og alder. Det ble felt 12 dyr: 8 i Søndre Land viltlag, 3 i Fluberg østre og 1 dyr i Fluberg vestre. Kjønns- og aldersfordeling i uttaket: kalv 1,5 >2,5 i alt hann hunn SUM I kommunal målsetting heter det at det ikke er det ikke ønskelig å øke hjortestammen utover dagens bestandsnivå. Det er en formulering som ble inntatt i de kommunale hjorteviltmålsettingene i 2005 og siden den gang har bestanden økt vesentlig, jf figuren til venstre. En utvidelse av jakttidsrammene for hjort, særskilt oppmerksomhet på hjorteforvaltning i rettighetshavernes bestandsplaner og opprettelse av rene hjortejaktlag på tvers av dagens elgjaktsoner vil kunne være hensiktsmessige virkemidler for å profesjonalisere forvaltningen av hjort. RÅDYR Det ble gitt fellingstillatelse på 70 frie dyr til 5 vald og kvotefri avskyting til to vald i Det ble rapportert om 27 felte dyr med slik fordeling: Kalv > 1,5 år I alt hann hunn SUM Dette er en økning fra 14 rapporterte dyr i Økningen skyldes trolig at rapporteringen har blitt bedre. SKADESKYTING UNDER JAKTA Det ble i 2010 utarbeidet nye skjemaer for påskutte dyr som ikke faller. Hensikten med å revidere skjemaet var å ansvarliggjøre jaktlag og den enkelte skytter i større grad gjennom en større detaljeringsgrad i rapporterte data knyttet til skuddsituasjonen og det påfølgende ettersøket. Skadeskyting, ettersøk og rapportrutiner ble også tatt opp på jegerkveld i forkant av elgjakta i fjor. Kommunen mottok 21 rapporter om påskutte dyr som ikke falt. Av disse var det tre hjorter. I ingen av tilfellene ble dyret gjenfunnet etter ettersøk. I 9 av tilfellene mente jaktlagene at påskutt dyr var friskt/uskadd. Antall rapporter økte kraftig fra 2009 da kommunen mottok 11 meldinger om påskutte dyr. Om økningen skyldes at flere rapporterer som følge av økt fokus på dette eller om det skyldes en reell økning av antall tilfeller er det vanskelig å si noe om. Gjennom beskrivelsen av hendingsforløpet synes det som om de fleste jaktlagene har gode rutiner for ettersøk, men mange har nok også et forbedringspotensial.

9 Side 9 av 29 At ingen rapporterte om vellykket ettersøk er noe underlig. Det kan muligens skyldes at jegerne ikke synes det er nødvendig å rapportere om positivt utfall. Det bidrar i så fall til å gi et skjevt bilde av resultatet av avvikshåndteringen. 21 påskutte dyr som ikke falt tilsvarer 7.4 % av antall felte dyr. Dersom antall friskmeldte dyr stemmer med virkeligheten, betyr det at 12 dyr eller 4,2 % ble skadeskutt under jakta. Det understrekes at dette er et usikkert tall. Det er gjenfunnet et dyr etter jakta. IRREGULÆR AVGANG Det ble i jaktåret 2009/2010 påkjørt og drept 11 elg og 15 rådyr, mens det så langt i jaktåret 2010/2011 er trafikkdrept 5 elg og 15 rådyr. Fallviltgruppa hadde i 2009/ henvendelser/utrykninger, mens det så langt i inneværende jaktår har vært 51 henvendelser. Elgpåkjørslene skjer i hovedsak på rv 33 og 34 nord for Hov der også elgbestanden er klart størst, men også sør i Enger og i Østbygda ble det påkjørt elg. Rådyr blir påkjørt geografisk mer jevnt fordelt i kommunen. OPPSUMMERING OG UTFORDRINGER Elgbestanden er for stor i Fluberg Østre, inkludert Landåsbygda Elgbestanden er en hårfin balanse med beitegrunnlaget og bør trolig reduseres noe for å legge til rette for større robusthet. Grunneierlagene bør gå i gang med nye beitetakseringer i forkant av arbeidet med å utarbeide nye bestandsplaner for perioden Hjorteforvaltningen bør profesjonaliseres. Aktuelle virkemidler er å innta hjort i bestandsplanleggingen, utvide jakttida for hjort og bedre grunneierlagenes organisering av hjortejakta. Det bør rettes økt oppmerksomhet mot skadeskyting og ettersøksjakt. Rettighetshavernes ansvar for skog- og beiteskader og trafikkpåkjørsler bør tydeliggjøres gjennom økte jakttidsrammer slik at rettighetshaverne settes i stand til å ta dette ansvaret. Einar Struksnæs Skogbrukssjef

10 Side 10 av 29 SAK 003/11 KLAGE PÅ VEDTAK I KOMITÉ FOR VILTSAKER FORSKRIFT OM ADGANG TIL JAKT OG MINSTEAREAL VEDLEGG: Viltkomiteens saker nr 6/10 og nr 14/09 og klagebrev fra Haug datert Det er mottatt klage fra Bjørn Magne Haug på Viltkomiteens vedtak i sak 6/10. Klagen var tenkt behandlet i Viltkomiteens møte på forsommeren 2010, men blant annet på grunn av streik måtte saksforberedelsen utsettes. Kommunen beklager sterkt at det deretter har tatt så lang tid før vi er kommet tilbake til den. Haug fremmet forslag om endring av forskriften i brev datert og fikk følgende e-post fra saksbehandleren ( ) om at brevet var mottatt: Jeg bekrefter å ha mottatt ditt brev, datert Slik tidsfristene og prosedyrene er, er det nærmest umulig å behandle saken slik loven forutsetter. Saken er tatt opp med leder og nestleder i viltkomiteen 24.3 som bestemte å sende saken på høring med høringsfrist ca 13. april, behandling i Viltkomiteen 19. april og endelig behandling i kommunestyret 26. april. Høringsfristen blir da kort også tatt i betraktning påsken. Samtidig ble forslaget sendt på høring til berørte med svarfrist 13.april. Viltkomiteen behandlet forslaget i sin sak 6/10 den og fattet følgende enstemmige vedtak: Komité for viltsaker viser til saksutredningen og støtter den. Komiteen finner ikke at det er grunngitt argumenter som er tungtveiende nok til å endre gjeldende forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr i Søndre Land kommune. Klage på vedtak om endring av lokal forskrift er ikke et enkeltvedtak som kan påklages. Den delen av klagen som gjelder det hjorteviltfaglige avvises dermed i henhold til Forvaltningslovens 28 og 33. Haug klager innledningsvis på andre forhold, sitat: Jeg klager på at innkalling, saksforberedelser, vurdering av høringer og behandling av min klage foretas av en saksbehandler som er inhabil og viser grov uforstand i tjenesten. Som følge av Haugs påstander om kommunens saksbehandler for hjortevilt, forberedes denne klagesaken for Viltkomiteen av tjenesteområde-leder. Påstandene tilbakevises og kommenteres ikke utover henvisning til Viltkomiteens sak 14/09 der samme tema ble utførlig behandlet og konkludert.

11 Side 11 av 29 Videre klages det på at, sitat: Innkalling var ikke lagt ut i Servicetorget, S.Land rådhus fredag 16. april 2010 kl Viser til e-post, hvem har tilgang til denne? Når det gjelder saksgangen ble det allerede ved melding om mottatt forslag gjort rede for at tidsskjemaet var stramt; ved at saksforberedelse, høring, behandling i Viltkomiteen og eventuelt vedtak i Kommunestyret i sin helhet måtte gjennomføres i løpet av én måned med påsken inkludert. Vilkomiteens møte ble kunngjort i lokalpressen (ca dager før møtet) sammen med øvrige, åpne møter i folkevalgte organ i april måned Møtet og foreløpig saksliste (sakenes overskrifter) ble kunngjort på kommunens hjemmeside 6. april. Saksutredning og forslag til vedtak ble først lagt ut på hjemmesiden om morgenen fredag 16.april. Høringsfristen var, som nevnt, 13. april. Rutinen er at papirversjon av sakspapirene i tillegg gjøres tilgjengelig for publikum i Servicetorget (hvilket var annonsert). Dette ble ved en feil ikke gjort i dette tilfellet. Forslag til vedtak: I medhold av Forvaltningslovens 28 og 33 avviser Viltkomiteen klage som vedrører forskriftsvedtak. Vilkomiteen finner heller ikke mangler ved saksbehandlingen/saksgangen som tilsier at saken må håndteres på nytt. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland. VEDLEGG: Tore Stenseng Tjenesteområdeleder Plan, miljø,næring

12 Side 12 av 29

13 Side 13 av 29 SAK 006/10 FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM ADGANG TIL JAKT ETER ELG, HJORT OG RÅDYR Innstilling til vedtak: Komité for viltsaker viser til saksutredningen støtter den. Komiteen finner ikke at det er grunngitt argumenter som er tungtveiende nok til å endre gjeldende forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr i Søndre Land kommune. Tilleggsopplysninger i møtet: Saksbehandler orienterte om at det var gitt muntlig tilbakemelding fra Søndre Land Jeger og fiskerforening om at foreningen hadde behandlet saken på sitt styremøte og hadde funnet å støtte administrasjonens forslag. Behandling: Enstemmig som forslaget Vedtak: Komité for viltsaker viser til saksutredningen støtter den. Komiteen finner ikke at det er grunngitt argumenter som er tungtveiende nok til å endre gjeldende forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr i Søndre Land kommune. Bakgrunn: Søndre Land kommune har i brev datert mottatt endringsforslag fra Bjørn Magne Haug på minsteareal for jakt etter elg, hjort og rådyr i Søndre Land kommune. Følgende forslag er fremsatt: Elg: daa (i dag daa) Begrunnelse: For stor elgstamme, for stort beitepress på bartrær (furu, gran og einer), for store arealer som det ikke gis fellingstillatelse på. Hjort: Ikke adgang til jakt (i dag daa) Begrunnelse: Søndre Land kommune har ikke en bærekraftig hjortestamme med høstingsverdig overskudd. Det vises til naturmangfoldslovens 16. I 2009 ble det gitt 117 fellingstillatelser og felt 10 voksne dyr, ingen kalv. Fellingsprosent 8,5 Haug mener videre at dersom det åpnes for jakt for at hjorten ikke skal etablere seg i Søndre Land må minstearealet bli 10 daa slik at alle landbrukseiendommer kan søke godkjenning av vald. Rådyr: Minsteareal daa ( i dag 500 daa) Begrunnelse: Rådyrstammen er i store deler av kommunen nede på et eksistensminimum, ca 5 % av en stabil stamme Bjørn Magne Haug tar også opp en del andre forhold knyttet til kommunens hjorteviltforvaltning, men som ikke berører endringsforslaget. Brevet hans er vedlagt høringsbrevet.

14 Side 14 av 29 Saken er diskutert med leder og nestleder i komité for viltsaker den 24. mars der det ble bestemt å sende saken på høring. Komité for viltsaker tar stilling til høringsuttalelsene i møte 19. april. Dersom komiteen finner å ville fremme endringsforslag må endelig vedtak fattes av kommunestyret i møte 26. april. Krav og hensyn Prosedyrer for endring av minsteareal er hjemlet i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever, fastsatt av dir. for naturforvaltning i medhold av viltloven. I henhold til forskriftens 5 fastsetter kommunen minstearealet for elg, hjort og rådyr i en forskrift. Forslag om endring skal fremmes innen 1. april og fastsettes av kommunen innen 1. mai. Fastsetting av minsteareal for elg, hjort og rådyr gjøres i samme forskrift som åpning av jakt og etter samme prosedyrer som åpningsforskriften ( 4). Jaktrettshavere, jordbrukere, jegere og andre som har rettslig interesser i hjortevilt, kan fremme forslag overfor kommunen om endring av minsteareal. Kommunen kan etter eget initiativ, endre minstearealet uavhengig av denne fristen. Før fastsetting av minstearealet skal kommunen vurdere følgende: Beiteforholdene og artens livsvilkår ellers, herunder sesongtrekk Skadesituasjonen i landbruket, både jord-, hage- og skogbruk Viltpåkjørsler langs vei (og jernbane) samt annen irregulær avgang siste tre år Bestandens tetthet/størrelse og sammensetning, hovedsakelig basert på jaktstatistikk, Sett elg/sett hjort-data og andre opplysninger om bestandsutviklingen for vedkommende art i kommunen. Før kommunen kan fastsette forskrift skal berørte interesser gis anledning til å uttale seg, jf forvaltningslovens 37. Fastsetting av minstearealet er det viktigste virkemiddel i reguleringen av bestandsstørrelsen og bør samordnes med øvrige virkemidler for å nå målet i hjorteviltforvaltningen. Andre virkemidler er fravik av minstearealet med pluss/minus 50 %, bestandsplanlegging og skadefelling. Situasjonsbeskrivelse status og utvikling i hjorteviltforvaltningen i Søndre Land - samt saksbehandlers foreløpige anbefalinger vedrørende minsteareal Minstearealet for elg er daa, for hjort daa og for rådyr 500 daa. Minstearealet for de jaktbare hjorteviltartene ble vurdert i fjor i en tilsvarende høring. Da ble minstearealet endret fra daa til daa for elg på vestsiden av Randsfjorden. For hjort og rådyr ble det ikke foreslått endringer fra kommunens side og det fremkom heller ingen synspunkter som pekte i retning av endringer fra de som uttalte seg.

15 Side 15 av 29 Elg Figuren ved siden av viser utviklingen av elgbestanden representert ved sett elg pr dagsverk. Kommunens målsetting er et nivå tilsvarende 0,25 sett elg pr dv. Gjennomsnitt for kommunen ligger på 0,27 og trenden er fallende med den avskytingen vi har i dag. I Fluberg er elgbestanden høyere enn forutsatt, men observasjoner under jakta tyder på at det i Fluberg østre er en utvikling i retning av færre dyr som observeres under jakta, mens det i Landåsbygda også er for mange dyr, samtidig som en ikke observerer samme nedadgående trend her. Også i Fluberg vestre er bestanden for høy i forhold til kommunale målsettinger og bestanden ser også her ut til å øke. Det er altså i Fluberg ønskelig å øke avskytingen, spesielt i Landåsbygda og Fluberg Vestre. I tillegg vil vinterbestanden i Flubergområdet også påvirkes av elgtettheten i deler av Gjøvik og Nordre Land kommuner fordi nordre deler av Randsfjordsbassenget er vinterbeiteområde for deler av disse kommunene, spesielt Nordsinni og Snertingdal. Utnyttelse av fellingsmulighetene innenfor dagens minsteareal: Vald areal Tillatt felt pr år Felt 2009 Fluberg Østre driftsplanområde Fluberg Vestre Fellingstillatelser til grunneierlagene er gitt i form av frie dyr over tre år. Antall dyr som ikke er felt i 2009 kan derfor overføres til 2010 og Det er også grunn til å peke på muligheten bestandsplanområdene har til å variere tildelingen av dyr internt i valdet. Minstearealet har altså ikke vært begrensende faktor for fellingsresultatet. Å senke minstearealet og tildele mer elg medfører på den andre siden risiko for å overbeskatte den stedegne elgen, da det synes å være vinterbestanden som er utfordringen. Utfordringen ligger trolig i å få aksept for at man i deler av nabokommunene feller flere dyr under ordinær jakt og/eller å etablere muligheter for å gjennomføre vinterjakt på trekkende elg. I gamle Søndre Land kommune som i hovedsak er organisert gjennom Søndre Land viltlag er det ingen grunn til å endre minstearealet.

16 Side 16 av 29 Saksbehandler anbefaler at dagens minsteareal for elg opprettholdes som i dag for hele kommunen. Hjort Minstearealet for hjort er daa og reflekterer implisitt at det ikke er noe mål å øke hjortestammen i Søndre Land. Likevel er nettopp en oppbygging av stammen som skjer, jf figur nedenfor. Naturmangfoldsloven 16 (høsting av vilt og lakse- og innlandsfisk) lyder: Vedtak om å tillate høsting av vilt treffes med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven). Vedtak om å tillate høsting av lakse- og innlandsfisk treffes med hjemmel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. (lakse- og innlandsfiskloven). Høsting kan bare tillates når best tilgjengelig dokumentasjon tilsier at arten produserer et høstingsverdig overskudd. Ved avgjørelsen om å tillate høsting og om fremgangsmåten ved høsting skal det videre legges vekt på artens funksjon i økosystemet og den virkning høstingen kan ha på det biologiske mangfold for øvrig. Det skal også legges vekt på artens betydning for næring eller rekreasjon, høstingstradisjon i vedkommende område og på skade som arten gjør. Tredje og fjerde ledd gjelder ikke ved vedtak om høsting av fremmede organismer. Det går klart fram at avskytingen av hjort i Søndre Land ikke holder tritt med veksten i stammen. Samtidig felles det få koller. Siden det er andelen hunndyr som styrer veksten i hjortestammen, synes det nokså åpenbart at dagens minsteareal og tildeling av hjort ikke reduserer vår hjortestamme, men tvert imot fortsatt fører til vekst i stammen. I kommunens overordnede målsetting for hjortevilt heter det om hjort: Hjortestammen er i sterk vekst på Østlandet og over noe tid registreres og felles noe mer hjort også hos oss. I Søndre Land er det ikke ønskelig å øke hjortestammen utover dagens bestandsnivå. Dette er primært begrunnet i nedslitte beiter forårsaket av elg, selv om beitepreferansene for elg og hjort er noe forskjellige. Bl. a. av beredskapshensyn er det ønskelig at det skjer en viss profesjonalisering av

17 Side 17 av 29 hjortejakta, f. eks ved å utvide jakttiden i forhold til jakttiden på elg. Minstearealet for hjort er daa. Saksbehandler mener kommunens forvaltning av hjort ligger innenfor de rammene som naturmangfoldsloven setter, og vil anbefale at dagens minsteareal for hjort opprettholdes. Rådyr Minstearealet for rådyr er 500 daa og er også et klart signal om at det i dag aksepteres et hardt jakttrykk på rådyr. Rovdyrpredasjon og strenge vintrer oppfattes å ha vel så stor innflytelse på rådyrbestanden som jakta. Jakta oppfattes snarere som noe dårlig utnyttet. I 2002 ble det rapportert 68 felte rådyr, i dyr. Fra 2004 til 2008 ble det ikke samlet inn fellingsstatistikk, mens det i 2009 ble rapportert 37 felte rådyr. Antakelig er det en del underrapportering. Følgende figur viser rapportert avgang av rådyr, det vesentligste påkjørsler i trafikken: Det er rimelig å anta at det er nær sammenheng mellom avgang av rådyr og stammens størrelse. Figuren kan da tyde på at bestanden er i størrelsesorden halvert på 2000 tallet sammenlignet med på 90 tallet. Hva dette skyldes er uvisst, men både milde vintre på 90 tallet og en større gaupebestand enn tidligere har trolig større innvirkning på bestanden enn jakttrykket. Argumentasjonen for å nytte et så vidt lavt minsteareal som 500 daa har også vært at rådyrjakten skal kunne nyttiggjøres også av de noe mindre landbrukseiendommene, særlig fordi rådyra i sterk grad er knyttet til jordbrukets kulturlandskap. Saksbehandler mener dagens minsteareal på 500 daa for rådyr kan opprettholdes. HØRING Saken er sendt på høring til faglagene i jord- og skogbruket, viltlagene, lokal naturvernorganisasjon, nabokommuner og fylkeskommunen

18 Side 18 av 29 Kommunen har mottatt følgende svar: Fluberg Østre Bestandsplanområde støtter saksbehandlers forslag til vedtak. Søndre Land og Fluberg skogeierlag sluttet seg også til saksbehandlers anbefaling om at dagens misteareal opprettholdes for samtlige tre hjorteviltarter. Nordre Hov og Lausgarda grunneierlag mener dagens minsteareal for elg kan opprettholdes. De mener videre at minstearealet for hjort bør reduseres slik at alle vald som jakter elg også kan skyte hjort. De mener det er mye mindre rådyr i dag sammenlignet for 20 år siden og peker på gaupa og lite uttak av denne som årsak. De mener Søndre Land kommune må be om større gaupekvote i Vest-Oppland. Minstearealet for rådyr bør settes til daa for noen år. Søndre Land bondelag er enig med saksbehandler både når det gjelder areal på elg, hjort og rådyr. De peker på at elgbestanden må reguleres ved ulik avskyting i de ulike valdene, ikke ved å sette ned minstearealet. Videre mener de at det er særlig viktig ikke å få en større hjortestamme så denne må holdes lav. Nordre Land kommune skriver: Etter gjennomgang av saken og diskusjon med leder og nestleder i utvalg for vilt- og fiskeforvaltning, er vel vår konklusjon at Søndre Land kommune har et minsteareal som står i forhold til den elgstammen som kommunen har. Når det gjelder forvatning av hjort og rådyr og tildeling av fellingstillatelser er det varslet en endring av krav til kommunene. Fram til dags dato er det opptil den enkelte kommune om forvaltning av disse. Vurdering av høringsuttalelsene: Elg Administrasjonens syn sammenholdt med innkomne svar gir intet grunnlag for å endre minstearealet for elg. Hjort Nordre Hov og Lausgarda grunneierlag argumenterer for å legge til rette for hjortejakt i alle godkjente vald for elg, fordi det er et kommunalt mål ikke å øke hjortebestanden i kommunen. Siden der er noen vald godkjent for elg som er under daa, er det ikke adgang til å jakte hjort på disse arealene. Dette er et godt poeng, men mot dette kan det innvendes at det allerede i dag er svært stort avvik mellom antall fellingstillatelser og hva som faktisk blir felt av hjort, og at en halvering av minstearealet for hjort ytterligere vil øke dette avviket. Dessuten er det en del av den kommunale målsettingen å arbeide for større vald generelt og problemstillingen er ellers ganske lik den som gjelder i Lausgarda for elg, der også er ikke ubetydelige arealer som ikke er jaktbare for elg. For hjortejakta isolert sett er det neppe særlig hensiktsmessig med så vidt små vald som daa. Rådyr Det er rimelig sikkert at rådyrbestanden er redusert. Alle innkomne synspunkter med unntak av Nordre Hov og Lausgarda grunneierlag (og forslagsstiller) synes likevel å være enige om at dagens minsteareal kan opprettholdes. Det er saksbehandlers oppfatning at rådyrbestanden påvirkes i stor grad av variasjonen i klimatiske forhold, rovdyrpredasjon og trafikkpåkjørsler, i tillegg til jakt. Det ble rapportert 37 felte rådyr i Det er sannsynligvis en del underrapportering, slik at det riktige antallet trolig er i størrelsesorden dyr. (Det ble rapportert 68 dyr felt i 2002). Dersom det var et mål å halvere avskytingen til 30 dyr pr år, måtte minstearealet

19 Side 19 av 29 settes til daa. (totalt ca daa tellende areal i kommunen). Forslaget om en økning til daa eller til daa vil i praksis ikke gi noen begrensninger i avskytingen totalt, og vil derfor neppe gi noen effekt. Trolig ville det da være et bedre alternativ å frede rådyrene i noen år, men administrasjonen ønsker ikke å foreslå dette. Rådyrene er sterkt knyttet til kulturlandskapet og det er mange gode grunner til å opprettholde adgangen for de mange ulike eiendommene og eierne i bygda til slik jakt. Trolig vil det være greit å forholde seg til at rådyrstammen er undergitt klimatiske variasjoner, rovdyrpredasjon og avgang i trafikken, og at bestandsstørrelsen derved varierer sterkt over tid i et område som også ligger noe i grenseland for rådyrstammens utbredelse. Med det jakttrykket som er på rådyr i Søndre Land fører ikke forvaltningen av rådyrstammen på noen måter til utryddelse, men man høster av et lite overskudd. Endelig mener saksbehandler at det er et selvstendig argument at minstearealet for hjorteviltartene så langt det er mulig er stabilt over tid, og at det således må være åpenbare skjevheter før det er hensiktsmessig å foreta endringer i forskriften. Konklusjon Administrasjonen mener det ikke er grunnlag for å gjøre endringer av gjeldende minsteareal for hjorteviltartene i Søndre Land kommune. Einar Struksnæs Skogbrukssjef Sak 014/09 KLAGE PÅ VEDTAK I KOMITE FOR VILTSAKER Innstilling til vedtak: Med hjemmel i Forvaltningslovens 28 og 33 avvises Bjørn Magne Haugs klage. Det fattes imidlertid nytt vedtak om tildeling av hjort i henhold til Haugs påpeking av at hjort ikke kan tildeles som frie dyr. Saksutredning og vedtak sendes Fylkesmannen i Oppland. Behandling Enstemmig vedtak som innstillingen. Vedtak Med hjemmel i Forvaltningslovens 28 og 33 avvises Bjørn Magne Haugs klage. Det fattes imidlertid nytt vedtak om tildeling av hjort i henhold til Haugs påpeking av at hjort ikke kan tildeles som frie dyr. Saksutredning og vedtak sendes Fylkesmannen i Oppland.

20 Side 20 av 29 Bakgrunn Søndre Land kommune har mottatt klage fra Bjørn Magne Haug, datert (VEDLEGG 1). Klagen er adressert til Fylkesmannen i Oppland og gjelder vedtak fattet av komité for viltsaker i sak 002/2009, pkt 1.3, 3.2, 3.6 og 3.7 der det stilles spørsmål om en kommune kan velge å ikke forvalte en viltart (rådyr) og om en kommune kan beskatte en viltart som ikke er bærekraftig (hjort). Videre påpekes det feil og mangler ved saksbehandling, lovforståelse, argumentasjon og vurderinger ved saksbehandling knyttet til endring av forskrift om minsteareal for hjortevilt (sak 005/2009) og flere enkeltvedtak som komité for viltsaker har fattet (sakene 006/09 013/09). Det er ikke uttrykt eksplisitt at det klages på disse vedtakene. I siste del av klagebrevet rettes det sterk kritikk mot kommunens saksbehandler i hjorteviltsaker, skogbrukssjef Einar Struksnæs. Det hevdes at innsynsrett i dokumenter hindres, at hjorteviltforskriftens krav til saksbehandling ikke følges ved at f. eks høring kun skjer til utvalgte og at saksbehandler er inhabil fordi han har økonomisk utbytte fra Søndre Land viltlag gjennom sitt medlemskap i dette grunneierlaget. Etter et foreløpig svar fra saksbehandler om fremdriften i saksbehandlingen har B. M. Haug i nytt brev datert (VEDLEGG 2) presisert at saksbehandler Einar Struksnæs er part i saken og at han således ikke skal legge til rette for avgjørelse, i det det vises til forv. loven 6a. Haug viser også til forv. loven 42 og ber om utsatt iverksetting av vedtakene. Klagens status Etter forvaltningslovens 28 første ledd kan enkeltvedtak påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken. Bjørn Magne Haug uttrykker eksplisitt at han klager på sak 002/09. Han kommenterer også flere andre saker der komité for viltsaker har fattet vedtak uten å nevne hvorvidt han faktisk klager på dem. Kommunen velger å legge til grunn at Haug ønsker å klage på samtlige vedtak som brevet omhandler. Sak 002/09 er vedtak fattet av komité for viltsaker om å sende utkast til Mål og retningslinjer for hjorteviltforvaltningen på høring. Vedtaket er ikke et enkeltvedtak og det er således ikke klageadgang på vedtaket. Eventuelle merknader til måldokumentet kunne vært sendt til kommunen som høringsuttalelse gjennom Nordre Hov og Lausgarda grunneierlag som fikk saken til uttalelse, og som klager er medlem av. Sak 005/09 er et vedtak fattet av komité for viltsaker som anbefaler kommunestyret å endre minstearealet for elg fra daa til daa på vestsiden av Randsfjorden. Vedtaket er en del av arbeidet med endring av forskrift og er heller ikke gjenstand for klage. Eventuelle

21 Side 21 av 29 merknader til forskriftsendringen kunne vært sendt som høringsuttalelse gjennom Nordre Hov og Lausgarda grunneierlag som fikk saken til uttalelse. Når det gjelder prosedyren som er fulgt ble den beskrevet i saksframlegget til 005/09 slik: Prosedyrer for endring av minsteareal er hjemlet i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever, fastsatt av dir. for naturforvaltning i medhold av viltloven. I henhold til forskriftens 5 fastsetter kommunen minstearealet for elg, hjort og rådyr i en forskrift. Forslag om endring skal fremmes innen 1. april og fastsettes av kommunen innen 1. mai. Fastsetting av minsteareal for elg, hjort og rådyr gjøres i samme forskrift som åpning av jakt og etter samme prosedyrer som åpningsforskriften ( 4). Jaktrettshavere, jordbrukere, jegere og andre som har rettslig interesser i hjortevilt, kan fremme forslag overfor kommunen om endring av minsteareal. Kommunen kan etter eget initiativ, endre minstearealet uavhengig av denne fristen. Før fastsetting av minstearealet skal kommunen vurdere følgende: Beiteforholdene og artens livsvilkår eller, herunder sesongtrekk Skadesituasjonen i landbruket, både jord-, hage- og skogbruk Viltpåkjørsler langs vei (og jernbane) samt annen irregulær avgang siste tre år Bestandens tetthet/størrelse og sammensetning, hovedsakelig basert på jaktstatistikk, Sett elg/sett hjort-data og andre opplysninger om bestandsutviklingen for vedkommende art i kommunen. Før kommunen kan fastsette forskrift skal berørte interesser gis anledning til å uttale seg, jf forvaltningslovens 37. Saken er sendt på høring til grunneierlagene i kommunen, næringsorganisasjonene i landbruket, lokal jeger- og fiskeforening, Lensmannen, nabokommunene og fylkesmannens miljøvernavdeling. Fastsetting av minstearealet er det viktigste virkemiddel i reguleringen av bestandsstørrelsen og bør samordnes med øvrige virkemidler for å nå målet i hjorteviltforvaltningen. Andre virkemidler er fravik av minstearealet med pluss/minus 50 %, bestandsplanlegging og skadefelling. Vedtak om endring av minsteareal er ikke delegert til komité for viltsaker, men fattes av kommunestyret Etter kommunestyrets vedtak ble forskriften kunngjort hos Lovdata og med annonse i Oppland Arbeiderblad. De øvrige sakene som kommenteres av Haug er alle enkeltvedtak som gjelder godkjenning av driftsplan/tildeling av fellingstillatelser ( 15) til kommunens vald. Haug har ikke klagerett på

22 Side 22 av 29 disse sakene som berører spesifikke vald, representert ved valdansvarlig representant. Haug er heller ikke valdansvarlig i Nordre Hov og Lausgarda grunneierlag der han for øvrig er medlem. Det vises for øvrig til Fylkesmannens brev til Haug av vedrørende nettopp dette. Forsinket rapportering fra jakta 08 og forsinket leveranse av rapport fra konsulent basert på disse dataene medførte at høringsfristene for Mål og retningslinjer for hjorteviltforvaltningen og for forskriftsendringen om minsteareal kun ble 14 dager. Endringen av minsteareal som de omforente målsettingene krevde, måtte behandles i Kommunestyret. For å unngå å kalle inn Kommunestyret ens ærend for dette ble minsteareals-endringen behandlet på Kommunestyrets ordinære junimøte - etter at tildeling/godkjenning av driftsplaner var gjort i Viltkomiteen. Viltkomiteen var ved behandlingen av tildelingssakene kjent med at deres vedtak i en del av disse sakene forutsatte at Kommunestyret i sitt påfølgende møte vedtok forslaget til endring av minsteareal for elg da en slik endring var en følge av de nylig vedtatte Mål og retningslinjer for hjorteviltforvaltningen Dette forbeholdet ble da også tatt inn i den skriftlige meddelelsen av viltkomiteens vedtak til de valdene det gjaldt for eksempel Fluberg Vest. (VEDLEGG 3.) Klagen avvises fordi de lovbestemte vilkår for å fremme klage ikke foreligger, jf. forvaltningsloven 28 og 33. Kommunen finner det utfra dette ikke hensiktsmessig å gå inn i og kommentere alle de punktene som Haug tar opp. Tre forhold skal likevel kommenteres. 1. Jaktrett Haug hevder bl. a at Søndre Land kommune hindrer ham i å bruke sin jaktrett. Jaktretten er en grunneierrett og dersom en eiendom oppfyller kravet til minsteareal for elg, hjort eller rådyr og for øvrig er arrondert på en slik måte at eiendommen er egnet for jakt, har grunneier krav på fellingstillatelse for aktuell(e) art(er). Haugs eiendom har et totalt areal på ca 126 daa og er i likhet med de fleste landbrukseiendommer i Søndre Land for liten som et selvstendig vald. Dersom grunneierne skal kunne benytte seg av jaktretten sin må de fleste gå sammen med andre eiendommer og organisere seg slik at de til sammen oppnår et sammenhengende jaktbart areal med en størrelse og form som tilfredsstiller kravene til minsteareal for den eller de hjorteviltartene som det er aktuelt å jakte på. Haug har valgt å organisere seg gjennom Nordre Hov og Lausgarda grunneierlag som i hans nærområde ikke har tilstrekkelig store nok arealer for å kunne godkjennes som selvstendig vald. Disse arealene er dermed ikke jaktbare. Haugs alternativer er enten, gjennom Nordre Hov og Lausgarda grunneierlag, å arbeide for å leie aktuelle arealer av Søndre Land viltlag som grenser mot hans eiendom/n.h.l.g sine arealer i nærområdet eller å melde sin eiendom inn i Søndre Land viltlag. Kommunen finner på bakgrunn av erfaring fra tidligere forsøk på megling mellom disse partene (NHLG og SLV) at det ikke er en kommunal oppgave å gjøre ytterligere forsøk. 2. Tildeling av hjort

23 Side 23 av 29 Kommunen finner at Haugs påpeking av at tildeling av hjort ikke kan foretas som frie dyr, medfører riktighet. Det er en praksis som kommunen har fulgt i mange år og lenge før Struksnæs overtok som saksbehandler. Det innebærer at gjeldende vedtak er ugyldige og at nye vedtak må fattes. Valdene er underrettet om dette og inneforstått med at viltkomiteen vil fatte nye vedtak (møte ) om tildeling av hjort i tråd med hjorteviltforskriftens bestemmelser og Haugs påpeking av disse. 3. Saksbehandlers habilitet Ved å påpeke at saksbehandler har personlige økonomiske interesser gjennom sitt medlemskap i et av hjorteviltvaldene i kommunen og ved presiseringen i brev datert 31.7 der Haug hevder at saksbehandler er part i saken, går det frem at han mener at saksbehandler ikke er habil etter forvaltningsloven til å behandle og forberede en del saker vedrørende hjorteviltforvaltningen i kommunen. Forvaltningslovens 6 omhandler habilitet: 6. (habilitetskrav). En offentlig tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak a) når han selv er part i saken; b) når han er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken; c) når han er eller har vært gift med eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til en part; d) når han er verge eller fullmektig for en part i saken eller har vært verge eller fullmektig for en part etter at saken begynte; e) når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for, et selskap som er part i saken og ikke helt ut eies av stat eller kommune, et samvirkeforetak, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken. ( 6 forts.) Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part. Er den overordnede tjenestemann ugild, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan. Ugildhetsreglene får ikke anvendelse dersom det er åpenbart at tjenestemannens tilknytning til saken eller partene ikke vil kunne påvirke hans standpunkt og verken offentlige eller private interesser tilsier at han viker sete.

24 Side 24 av 29 Rekkevidden av annet og fjerde ledd kan fastlegges nærmere ved forskrifter som gis av Kongen Note til 6: Som utgangspunkt må 6første ledd bokstav e tolkes antitetisk slik at tilknytning til et selskap eller en sammenslutning som er mindre direkte enn det som er regnet opp i bestemmelsen, ikke uten videre fører til inhabilitet. En vil således ikke bli inhabil bare fordi en blant mange andre er medlem i en forening som saken angår. Heller ikke vil en normalt og uten videre bli inhabil bare fordi en er tilsatt eller har aksjer i et selskap som er part i saken. Her skal det likevel ikke så meget til for at mulige fordeler, tap eller ulemper en kan få ved sakens avgjørelse, kan føre til inhabilitet etter 6 andre ledd Forvaltningen avgjør selv habilitetsspørsmålet, jf. forv. loven 8: 8. (avgjørelse av habilitetsspørsmålet). Tjenestemannen avgjør selv om han er ugild. Dersom en part krever det og det kan gjøres uten vesentlig tidsspille, eller tjenestemannen ellers selv finner grunn til det, skal han forelegge spørsmålet for sin nærmeste overordnede til avgjørelse. I kollegiale organ treffes avgjørelsen av organet selv, uten at vedkommende medlem deltar. Dersom det i en og samme sak oppstår spørsmål om ugildhet for flere medlemmer, kan ingen av dem delta ved avgjørelsen av sin egen eller et annet medlems habilitet, med mindre organet ellers ikke ville være vedtaksført i spørsmålet. I sistnevnte tilfelle skal alle møtende medlemmer delta. Medlem skal i god tid si fra om forhold som gjør eller kan gjøre ham ugild. Før spørsmålet avgjøres, bør varamann eller annen stedfortreder innkalles til å møte og delta ved avgjørelsen dersom det kan gjøres uten vesentlig tidsspille eller kostnad. Saksbehandlers egen beskrivelse og vurdering: Saksbehandler ser det slik at dersom det foreligger inhabilitet i spørsmål vedrørende konkrete saker som gjelder Søndre Land viltlag, vil det samtidig implisere inhabilitet i saker som omhandler overordnede saker i hjorteviltforvaltningen fordi de fleste sakene får føringer med økonomiske konsekvenser for rettighetshaverne, herunder Søndre Land viltlag som det klart

25 Side 25 av 29 største hjorteviltvaldet i kommunen. Spørsmål reiser seg da hvorvidt en saksbehandler som samtidig er grunneier kan arbeide med hjorteviltforvaltning i en kommune, eventuelt hvor store de økonomiske interessene må være før vedkommende må anses å være inhabil. Saksbehandler har jobbet i Søndre Land kommune som skogbrukssjef siden 1988 og ble i 2002 pålagt av arbeidsgiver å overta saksbehandlingen også for hjorteviltforvaltningen. Saksbehandlers private roller og interesser i landbruksnæringen var kjent for arbeidsgiver og det antas at habilitetsspørsmålet ble vurdert på det grunnlaget den gangen. For øvrig ble habilitetsspørsmålet senere vurdert av enhetsleder Tore Stenseng etter klage fra Bjørn Magne Haug, datert og vurderingen referert til ham pr telefon, jfr nedenfor. I det følgende skal likevel gis en kort beskrivelse og vurdering av situasjonen slik saksbehandler ser det: Det medfører riktighet at saksbehandler er grunneier og er innmeldt i Søndre Land viltlag, men innehar ingen styreverv eller andre verv i andelslaget. Som grunneier mottar saksbehandler i størrelsesorden årlig 2 % andelsutbytte (arealbasert) av overskuddet som samlet har vært ca 1.2 mill. kr i gjennomsnitt de siste årene. Utbyttet har nær sammenheng med antall fellingstillatelser/felte dyr. Ved å legge frem forslag til målsetninger for hjorteviltforvaltningen i kommunen, utarbeide forslag til fastsettelse av minsteareal og å delta i diskusjoner med rettighetshavere og innleide konsulenter om bestandsplanlegging mv, bidrar saksbehandler til å legge føringer for avskytingsnivå både på kort og lang sikt. Dette får konsekvenser for økonomisk utbytte for grunneierlaget han er medlem i, og dermed også ham selv. Fokus i offentlig hjorteviltforvaltning er operative og etterprøvbare mål for elgstammen, dens leveområder og skader på andre sektorer forårsaket av hjorteviltet. Det er samme måltall for hele kommunen og alle vald. Rettighetshavernes bestandsplaner utarbeides av eksternt konsulentfirma der kommunale, politisk fastsatte mål og retningslinjer utgjør planenes ramme. Avskytingen fremkommer der som et teknisk eller matematisk bestandsuttak for å nå kommunale mål. Saksbehandler fremmer synspunkter og gjør vurderinger i sin saksforberedelse og har således påvirkningsmulighet overfor politisk nivå i forhold til å bestemme størrelsen på elgbestanden totalt i kommunen. Muligheten for å forfordele spesielle vald foreligger teoretisk, men er trolig i praksis begrenset av innsynsrett til dokumenter og politisk behandling og kontroll. Saksbehandler mener beslutningsprosessene i kommunen er åpne og at data kan etterprøves, f.eks gjennom hjorteviltregisteret. Saksbehandler har aldri oppfattet dobbeltrollen som saksbehandler med grunneierinteresser som problematisk eller å komme i konflikt med habilitetsreglene i forhold til å legge fram beslutningsgrunnlag for politiske utvalg. Det skal likevel ikke underslås at ulike viltforvaltere og saksbehandlere har forskjellige holdninger og synspunkter i avveiningen av de hensyn som skal vektlegges i forvaltningen, og at disse vil avhenge av bakgrunn, interesser og ståsted hos saksbehandler. Mine holdninger og synspunkter som grunneier påvirker nok til en viss grad

26 Side 26 av 29 mine avveininger i viltfaglige spørsmål, spesielt når det gjelder størrelsen på elgbestanden i forhold til beitegrunnlaget og hensynet til skader på skog. Dette er synspunkter som er allment kjent i kommunen blant rettighetshavere, jegere og politikere, og som bør være legitime så lenge forvaltningen er konsekvent, prosessene er åpne og ryddige, og vedtakene fattes innenfor gjeldende lovverk. Saksbehandler viser til forvaltningsloven 8 1. ledd og mener saken er av slik natur at det er grunn til å be nærmeste overordnede om å ta avgjørelse i habilitetsspørsmålet. Plan, miljø og næringssjefens vurdering og beslutning i habilitetsspørsmålet: Habilitetsspørsmålet ble vurdert av enhetsleder Tore Stenseng etter klage fra Bjørn Magne Haug, datert og vurderingen referert til ham pr telefon slik: Vi kan ikke se at saksbehandler Einar Struksnæs på noe tidspunkt har vært inhabil pga at han som privatperson er medlem av SLV. Han har ikke styreverv og ihht forvaltningsloven er han habil til å saksforberede saker som omfatter og får konsekvenser for dette laget. Vi kan heller ikke se at han har gått utover sine fullmakter. Forvaltningsvedtak som er gjort i medhold av viltloven er fattet av komité for viltsaker eller fattet som delegert vedtak i samråd med leder og referert i neste møte med komiteen. Forvaltningslovens 2e definerer hvem som er part i saken: 2. (definisjoner). e) part, person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder Note: Etter lovens definisjon er part en person som saken gjelder. Dette dekker ikke bare myndige «fysiske personer», organisasjoner og andre «juridiske personer», også umyndige barn vil kunne være part i denne forstand. Einar Struksnæs er utfra dette ikke å betrakte som part i saken og er etter min vurdering ikke inhabil etter Forvaltningslovens 6a. Struksnæs sitter ikke i styret i Søndre Land viltlag. Han har heller ikke andre verv i laget (arbeidsutvalg eller lignende), men er et ordinært enkeltmedlem.