MØTEINNKALLING. Møtet starter med befaring til Krokåsdalen oppmøte kl utenfor hovedinngang i Rådhuset. Kleppestø

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTEINNKALLING. Møtet starter med befaring til Krokåsdalen oppmøte kl. 09.45 utenfor hovedinngang i Rådhuset. Kleppestø 07.06.2016"

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnd Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:45 (med oppmøte utenfor hovedinngang i Rådhuset) Vararepresentanter møter etter nærmere avtale. Eventuelt forfall må meldes snarest på skjema på Lokaldemokrati Politisk møtekalender Skjema eller på tlf Møtet starter med befaring til Krokåsdalen oppmøte kl utenfor hovedinngang i Rådhuset. Kleppestø Kristian Fossum Leder i vilt og innlandsfiskenemd 1

2 2

3 SAKSLISTE Utvalgssaksnr PS 1/16 PS 2/16 Innhold U.off. Arkivsaksnr GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE GODKJENNING AV PROTOKOLL PS 3/16 Mål for forvaltning av hjort i Askøy kommune PS 4/16 Søknad om driftsmidler til Askøy Nord Hjortevald 2015 og / /3233 PS 5/16 Tildeling av fellingsløyver på Askøy /3269 PS 6/16 PS 7/16 Gbnr 14/17 - Klage på avslag av søknad om felling av grågås 2016 MELDINGER 2015/3210 RS 1/16 Skadefelling og yngletidsfredning 2013/5681 3

4 PS 1/16 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE 4

5 PS 2/16 GODKJENNING AV PROTOKOLL 5

6 MÅL FOR FORVALTNING AV HJORT I ASKØY KOMMUNE Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Vilt- og innlandsfiskenemnd 3/ Saksbehandler: Målfrid Eide Arkivsaknr.: 2013/ RÅDMANNENS INNSTILLING: Revidert måldokument med tittel «Mål for forvaltning av hjort i Askøy kommune » sendes ut på høring til berørte lag og foreninger samt aktuelle høringsinstanser. Høringen kunngjøres i Askøyværingen med 8 ukers høringsfrist. SAMMENDRAG Forskrift om forvaltning av hjortevilt (FOR ) stiller krav til kommunene om å utarbeide og vedta målsettinger for utvikling av hjortebestanden. Målene skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg. Måldokumentet skal fungere som et styringsverktøy for forvaltningen av hjort på Askøy. Dokumentet har ett hovedmål, fem delmål og forslag om en rekke tiltak. Dette er omtalt i måldokumentets kapittel 4. Hovedmål: Askøy kommune skal bevare og forvalte en livskraftig hjortestamme i et langsiktig perspektiv hvor det også tas hensyn til biologiske prosesser, ressursgrunnlag, samt samfunns- og næringsinteresser. Det er foreslått fem delmål som er inndelt på følgende måte: Mål for bærekraftig forvaltning Mål for administrativ forvaltningsstruktur Mål for viltpåkjørsler Mål for næring og rekreasjon Mål for utvikling av hjortebestanden 6

7 Revidert måldokument sendes på høring til aktuelle høringsinstanser samt berørte lag og foreninger, med høringsfrist på 8 uker. Avgjøres av: Vilt- og innlandsfiskenemnda (VFN) Behandles i følgende utvalg: VFN Videre saksgang: 1. Vilt- og innlandsfiskenemnda legger ut forslaget «Mål for forvaltning av hjortevilt på Askøy » til høring, eventuelt foreslår endringer før det legges ut til høring. 2. Innkomne merknader behandles politisk av Vilt- og innlandsfiskenemnda hvor en vedtar dokumentet som det er eller med mindre justeringer, eventuelt sender det på ny høringsrunde dersom det er vesentlige endringer. Saksopplysninger: Rammene for hjorteviltforvaltningen er fastsatt i Naturmangfoldloven og Viltloven, med tilhørende forskrifter. Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller fatter beslutninger med konsekvenser for naturen. Loven vektlegger vern og bevaring. Viltloven regulerer høsting av vilt. Forskrift om forvaltning av hjortevilt (FOR ) har satt mål for forvaltingen av hjortevilt. Jf 3, så skal kommunene vedta mål for utviklingen av bestandene av elg, hjort, og rådyr der det er åpnet for jakt på arten(e). Målene skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på naturmangfold, jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane. Før 1990 var det statlig oppnevnte viltnemnder i kommunene. Siden 1990 har hjorteviltforvaltningen i Norge gjennomgått store endringer, blant annet ved at kommunene og rettighetshaverne har fått betydelig mer ansvar for bestandsforvaltningen. Kommunene er myndighet etter viltloven, mens rettighetshaverne har ansvar for den praktiske forvaltningen. Rettighetshavernes forvaltningsansvar skal skje innenfor de rammene som er satt av det offentlige, og skal være basert på planer. Hjorteviltforvaltningen skal være kunnskapsbasert. Ved utarbeidelse og gjennomføring av bestandsplaner i privat regi, er det en forutsetning at de mål og virkemidler som utformes er basert på eksisterende kunnskap. Dette gjelder både kunnskap om hjorteviltbestandene, leveområdet og hvordan hjorteviltet påvirker andre samfunnsinteresser lokalt. Askøy kommune har, ved utarbeidelsen av målene, tatt utgangspunkt i de sentralt fastsatte målene. Måldokumentet ble utarbeidet første gang i Det var på høring i perioden Det kom den gang inn 3 høringssvar. Fylkesmannen ga tilbakemelding på at deres oppgaver var ivaretatt i dokumentet. Askøy Sør Hjortevald stilte seg positiv til dokumentet, men mente det var for generelt og for lite konkret. Hordaland fylkeskommune ga sin høringsuttale etter fristen, og hadde en rekke detaljerte synspunkter i sin uttale. Måldokumentet er nå revidert og har tatt hensyn til innspillene fra Hordaland fylkeskommune, blant annet ved å bedre strukturen på dokumentet. I tillegg er målene presisert og det er foreslått en rekke tiltak for å nå målene. 7

8 Vurdering: Revidert måldokument må sendes på ny høringsrunde ettersom det inneholder vesentlige endringer fra første forslag. Høringsforslaget kunngjøres i Askøyværingen og det settes en høringsfrist på 8 uker. Hjorteviltforvaltningen skal være kunnskapsbasert. Dette gjelder kunnskap om hjorteviltbestandene, leveområdet og hvordan hjorteviltet påvirker andre samfunnsinteresser lokalt. Noen av Askøys viktigste kunnskapskilder i forbindelse med planlegging av bestandsutviklingen, er fellingsstatistikker, «sett hjort»-registreringer, vårtellinger av hjort, statistikk for irregulær avgang (fallvilt) og merkeprosjektet «Hordahjort». Revidert måldokument foreslår at Askøy kommune skal kreve inn informasjon av valdene. Det vil si at vald og jaktfelt plikter å levere utfylt «sett hjort»-skjema og skjema for slaktevekter av dyr skutt under jakten. Slaktevekt sier mye om dyrenes kondisjon. Det er et mål at hvert dyr i stammen skal øke i vekt, fremfor at stammen blir større men har dyr som får en lavere vekt. Samtidig er det viktig at såkalte «skrapdyr» blir tatt ut under jakten, for at disse dyrene ikke skal føre sine gener videre. Som følge av dette kan det, på kort sikt, se ut som om et vald har mange små dyr i forhold til slaktevekt, mens de i realiteten bygger opp stammen ved å verne om de sunne dyrene en periode. Registrerte data gir viktig informasjon om hjortestammen når de brukes riktig. Det skal ses helhetlig på hjorteviltforvaltningen og andre interesser skal hensyntas, som jordog skogbruk og omfanget av viltulykker. Folkehelseperspektiv: Jakt har stor rekreasjonsverdi, og kan for mange være en grunn til å holde seg i form. Å drive jakt er også en interesse som gjør at en kommer svært nær naturen. Jakt har vært drevet så lenge det har vært folk i dette området. Kunnskap om antall ulykker i forbindelse med påkjørsel av hjort er også viktig i et folkehelseperspektiv. Økonomi Måldokumentet vil ikke føre til noen endringer for Askøy kommunes økonomi. Vedlegg: 1 Høringsdokument -Mål for forvaltning av hjort i Askøy kommune Kleppestø, Eystein Venneslan Rådmann Knut Natlandsmyr Fagsjef 8

9 Tekstboks Lim inn tekst her Mål for forvaltning av hjort i Askøy kommune Høringsdokument 2. høring Datert

10 Innholdsliste 1 Innledning s Formål s Bakgrunn s Viltloven s Naturmangfoldloven s Lov om skogbruk s Strategi for forvaltning av hjortevilt s Forskrift om forvaltning av hjortevilt s. 5 2 Overordnede rammer, retningslinjer og føringer for s. 6 hjorteviltforvaltningen 2.1 Offentlig hjorteviltforvaltning s Forvaltningsnivå s Regionalt samarbeid s Retningslinjer s Adgang til jakt og minsteareal s Tellende areal s Jakttider, fellingsavgift, viltfond s Årskalender for lokal forvaltning av hjort s Lokal organisering av hjorteviltforvaltningen s Bestandsplanbasert forvaltning s Bestandsplaner innhold og planprosess s Virkemidler og suksesskriterier for bestandsplanbasert s. 14 forvaltning Avvik fra bestandsplanene s Rapportering og bearbeiding av fellingsdata s Indikatorer i hjorteviltforvaltningen, s. 15 kunnskapsgrunnlaget 3 Hjorteviltet på Askøy s Bestandsutvikling s Fellingsresultater s Hjortetelling s Sett Hjort registreringer på Askøy s Merkeprosjekt Hordahjort s Hjort og trafikk omfang av viltulykker s Beitegrunnlag og arealbruk s Beiteskader s Oppsummert om hjorteviltet på Askøy s Bestandsutvikling s Bestandssammensetning s Mål for forvaltning av hjort s Sentralt fastsatte hovedmål for hjorteforvaltningen s Hovedmål for forvaltning av hjort på Askøy s Delmål s Mål for bærekraftig forvaltning s Mål for administrativ forvaltningsstruktur s Mål for viltpåkjørsler s

11 4.3.4 Mål for næring og rekreasjon s Mål for utvikling av hjortebestanden s Innledning Både hjortestammen og rammene for hjorteviltforvaltningen har vært i endring nasjonalt og lokalt de siste årene. Dette dokumentet omtaler først bakgrunn og formålet med dokumentet, og rammene for hjorteviltforvaltningen nasjonalt, regionalt og lokalt. Deretter ser en nærmere på hjorten på Askøy, og siste del av dokumentet inneholder mål for forvaltning av hjort på Askøy med hovedmål, delmål og strategier. Dette er det første måldokumentet for hjorteviltet i Askøy kommune. Måldokumentet skal fungere som et styringsverktøy for forvaltningen av hjort på Askøy, både den kommunale og den grunneierstyrte forvaltningen. Dokumentet må rulleres jevnlig, gjerne med fire års mellomrom, slik at mål kan spilles inn til rullering av kommuneplanens arealdel og annen overordnet planlegging, eller når en ser endringer i hjortebestanden eller i regelverket som gjør det nødvendig å endre kommunens mål for hjortebestanden Formål Formålet med dette dokumentet er å gi en oversikt over hjorteviltforvaltningen og å fastsette mål for hjorteforvaltningen i kommunen. Målene skal være styrende for den kommunale forvaltningen og skal være et rammeverk for rettighetshavernes planlegging. For at rettighetshavernes bestandsplaner skal bli godkjent må de følge de rammer og føringer som er gitt i kommunens måldokument. Dokumentet skal også gi en oversikt over hvordan utviklingen av hjortebestanden har vært på Askøy. Dokumentet skal medvirke til at kommunens målsetninger for hjorteforvaltningen blir oppnådd Bakgrunn Ved revisjon av viltloven i 2002 og innføring av tilhørende forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever, ble mer av forvaltningsansvaret for hjortevilt overført til kommunene. Innføring av Naturmangfoldloven i 2009 og senere justeringer i Viltloven (senest i 2014), samt innføring av den nye hjorteviltforskriften fra , legger et enda større ansvar på kommunene for å legge til rette for en målstyrt og planmessig hjorteviltforvaltning Viltloven Viltloven (LOV nr 38: Lov om jakt og fangst av vilt) Viltloven gir regelverket for det meste i forhold til utøving av jakt, fangst og forvaltning av vilt. En del av dette er direkte hjemlet i loven, men også gjennom en rekke forskrifter til loven, blant annet Forskrift om forvaltning av hjortevilt. 3 11

12 1.2.2 Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven (LOV nr.100) er en overordnet lov i forhold til all arts- og arealforvaltning. Den gir ikke konkrete regler for jakt, fangst og forvaltning av vilt annet enn i forhold til skadefellingsløyver, det vil si uttak av vilt utenom regler for vanlig jakt og fangst for å avverge skade på ulike interesser. Dette er hjemlet i 17. alminnelige regler om annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk, og i 18. annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfiske etter vurdering av myndighetene. Prinsippene i Naturmangfoldloven skal likevel legges til grunn ved all forvaltning både av areal og av enkeltarter i forhold til formålsparagrafen. 1. (lovens formål) Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur Lov om skogbruk Også skogloven har bestemmelser som kan legge føringer for forvaltning av hjortevilt dersom hjortebestandene medfører store skader på skog jfr. Lovens 9, 2. ledd. 9 Førebyggjande tiltak (.) Der beiting av hjortevilt fører til vesentlege skadar på skog som er under forynging, eller der beitinga er ei vesentlig hindring for å overhalde plikta til å forynge skog etter 6 i denne lova, skal kommunen som viltorgan vurdere om det er behov for å regulere bestanden av hjortevilt slik at beitetrykket blir redusert Strategi for forvaltning av hjortevilt Direktoratet for Naturforvaltning fastsatte i 2009 strategi for forvaltning av hjortevilt (DN-raport ). Strategien prøver å synliggjøre utfordringene en vil møte i forhold til forvaltningen av hjorteviltartene i årene fremover. Denne utgjør den overordnede målsetningen for hvordan en ønsker forvaltningen fremover, uttrykt gjennom 5 konkrete mål: Forvaltningen skal sikre livskraftige og sunne hjorteviltbestander, rikt biologisk mangfold og fremtidig produksjon. Forvaltningen skal ha bred samfunnsmessig legitimitet. Forvaltningen skal sikre samarbeid og samhandling mellom lokale, regionale og nasjonale aktører. Forvaltningen skal være basert på høy kompetanse på alle nivå. 4 12

13 Forvaltningen skal stimulere til økt kvalitet og mangfold av opplevelser, tjenester og produkt Forskrift om forvaltning av hjortevilt I følge Forskrift om forvaltning av hjortevilt (hjorteviltforskriften - FOR nr.134) skal kommunen utarbeide mål for forvaltning av hjortevilt. 3 Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr Kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort og rådyr der det er åpnet for jakt på arten(e). Målene skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane. Dagens hjortebestand utgjør viktige ressurser både som grunnlag for rekreasjon gjennom jakt, andre naturopplevelser og som kjøttprodusenter. Disse ressursene er en berikelse for jegere og jaktrettshavere og kan gi grunnlag for næringsmessig utnyttelse. Mange jegere og grunneiere ønsker derfor en tett hjortebestand. Samtidig påvirker hjorteviltet andre næringsinteresser som jord, skog og hagebruk der beiteskader av hjort kan medføre økonomisk tap av betydelig omfang. Skade i private hager og på gravplasser kan enkelte steder være et problem. I forhold til samferdsel er kollisjoner mellom kjøretøy og hjort et problem. Det kan medføre alvorlige personskader og i verste fall tap av menneskeliv. Slike kollisjoner har oftest store økonomiske konsekvenser gjennom skade på kjøretøy, eventuelle kostnader for helsevesenet og kostnader med ettersøk og avliving av skadde dyr. Store konsentrasjoner av hjortevilt påvirker også vegetasjonen i vesentlig grad, noe som igjen kan få betydning for det biologiske mangfoldet. Det gjelder både i forhold til vegetasjonen samt endret livsmiljø og levekår for andre viltarter og organismer. Forskning viser at effekter av hjortebeiting kan være både positive og negative avhengig av hvilket forvaltningsmål en har for det biologiske mangfoldet. 1 i Forskrift om forvaltning av hjortevilt sier: Formålet med denne forskriften er at forvaltningen av hjortevilt ivaretar bestandenes og leveområdenes produktivitet og mangfold. Det skal legges til rette for en lokal og bærekraftig forvaltning med sikte på nærings- og rekreasjonsmessig bruk av hjorteviltressursene. Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som fører til at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser. 5 13

14 Kommunen har dermed ansvar for å ta hensyn til en rekke interesser når de gjennom de kommunale målene skal legge føringer for hjorteforvaltningen. De kommunale målene skal være konkrete og kunne etterprøves. 2. Overordnede rammer, retningslinjer og føringer for hjorteviltforvaltningen Rammevilkårene er fastsatt i Naturmangfoldloven og Viltloven med tilhørende forskrifter. Siden 1990 har hjorteviltforvaltningen i Norge gjennomgått store endringer. Blant de viktigste er at kommuner og jaktrettshavere har fått betydelig mer ansvar for bestandsforvaltningen. Kommunen har fått myndighet etter viltloven. Rettighetshaverne har fått ansvar for den praktiske forvaltningen basert på planer og skal handle innenfor rammer satt av det offentlige. Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger med konsekvenser for naturen. Loven vektlegger vern og bevaring mens viltloven og lakse- og innlandsfiskeloven regulerer høsting av vilt og fisk Offentlig hjorteviltforvaltning Forvaltningsnivå Statlig myndighet 1.juli 2013 ble Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) slått sammen til én etat; Miljødirektoratet. Miljødirektoratet sin viktigste rolle i hjorteviltforvaltningen er å være et forvaltningsorgan som gjennomfører statlig politikk gitt gjennom rammer og føringer i statsbudsjettet og stortingsmeldinger. Fylkeskommunen Fra og med 2010 ble fylkeskommunene innlemmet som et nytt forvaltningsorgan i viltforvaltningen, og har overtatt ansvaret på de fleste områder for de jaktbare viltartene, herunder også hjort. Dette innebærer at det er fylkeskommunen som har førstelinjeansvaret på regionalt nivå, primært i rollen som tilrettelegger og koordinator. Pedagogiske og økonomiske virkemidler er fortsatt viktige, og fylkeskommunene har en viktig rolle med å bygge opp den faglige kompetansen på lokalnivået, både hos kommunene og hos jaktrettshaverne. Kompetanse, både i form av kunnskap og vilje, er avgjørende for å lykkes i den lokale forvaltningen. 6 14

15 Fylkesmannen Fylkesmannens rolle i hjorteviltforvaltningen er å være rettsikkerhetsinstans og veileder i tilknytning til klagebehandling av kommunale vedtak. Kommunen Kommunen har ulike roller i den lokale hjorteviltforvaltningen. Det er roller som myndighetsutøver, tjenesteyter, arealplanmyndighet og lokalpolitisk styringsorgan. For å sikre en god hjorteviltforvaltning er det ønskelig og nødvendig at kommunen legger klare føringer for en god administrativ organisering på alle plan. Som forvaltningsorgan er noen av de viktigste oppgavene å: Godkjenne lokale mål og retningslinjer og forvaltningsplaner for hjortevilt Følge opp at de forskjellige aktører innenfor hjorteviltforvaltningen etterlever lover, forskrifter, lokale mål og retningslinjer og forvaltningsplaner for hjortevilt Fastsette forskrift om åpning av jakt på hjort Fastsette forskrift for minsteareal for hjort Godkjenne oppretting og endring av vald Behandle og godkjenne bestandsplaner for vald godkjent for jakt etter hjort Utstede fellingstillatelser Gi skadefellingstillatelser Håndtere fallvilt Forvalte viltfondet Som tjenesteprodusent skal kommunen bidra til å motivere private til å ta ansvar i hjorteviltforvaltningen, arbeide for kompetanseoppbygging og legge til rette for lokalt og regionalt samarbeid. En annen viktig oppgave som tjenesteyter kan være å bidra med støttefunksjon i rådgivende samarbeidsorgan. Som lokalpolitisk styringsorgan må kommunen ha et bredt perspektiv i hjorteviltforvaltningen, der lokale mål og rammer blir satt ut fra hensyn til viltet, evt. næringsvirksomheten innenfor jaktsalg og interessene og behovet i ulike samfunnssektorer. Her nevnes spesielt skog og innmark og omfanget av påkjørsler på vei. Askøy kommune har egen Vilt- og innlandsfiskenemnd. 2.2 Regionalt samarbeid Askøy har deltatt i prosjektet Hordahjort; Merke- og Utviklingsprosjekt Hjort - Hordaland og Sogn (2013), hvor en har fått ny kunnskap om bevegelsesmønsteret til hjorten i vår region. Prosjektområdet omfattet kommuner i deler av Sogn og Fjordane samt hele Hordaland fylke, til sammen 42 kommuner. 7 15

16 Prosjektet har vært delt inn i 4 soner som utgangspunkt for prosjektorganisering og gjennomføring. Askøy har vært del av sone 1 sammen med Meland, Lindås Austrheim, Masfjorden, Gulen, Modalen, Osterøy og Øygarden. Bioforsk Økologisk har vært faglig ansvarlig for prosjektet. Hovedmål for prosjektet har vært; Stammeretta forvaltning mer forutsigbar bestandsutvikling. 2.3 Retningslinjer Dette punktet sier en del om overordnede retningslinjer i hjorteviltforvaltningen, samt hvordan Askøy kommune har fulgt opp disse retningslinjene. Det er også med en årskalender som viser frister for i forhold til lokal forvaltning av hjortevilt Adgang til jakt og minsteareal Kommunen må åpne for jakt på hjort og fastsette minsteareal i henhold til hjorteviltforskriften 7 og 8. Kommunen må gjøre en rekke vurderinger før minsteareal kan fastsettes. Minstearealet for jakt på hjort er en lokal forskrift godkjent av kommunestyret og kunngjort i Norsk Lovtidend. I henhold til rundskriv (2012) til hjorteviltforskriftens 8 skal kommunen før fastsetting/endring av minstearealet vurdere følgende: Kommunens målsettinger for utvikling av bestanden Bestandens tetthet/størrelse og sammensetning, hovedsakelig basert på jaktstatistikk, sett hjort og andre tilgjengelige opplysninger om bestandsutviklingen i kommunen Beiteforholdene og artens livsvilkår ellers, herunder sesongtrekk Eventuelle konflikter i forhold til jord-, hage- og skogbruk Viltpåkjørsler langs vei og annen irregulær avgang Andre mulige konfliktpunkter Fastsetting av minstearealet er det viktigste virkemiddelet i reguleringen av bestandsstørrelsen. Minstearealet bør samordnes med de øvrige virkemidler for å nå målet i hjorteviltforvaltningen. Andre virkemiddel er fravik av minstearealet, 9 i hjorteviltforskriften og bestandsplanlegging ( 19). I noen få tilfeller der øvrige virkemidler er forsøkt uten hell, eller der akutte situasjoner oppstår, kan kommunen vurdere skadefelling (Naturmangfoldloven 18.4). Det normale bør være det samme minstearealet for en art i hele kommunen. Det kan imidlertid fastsettes forskjellige minsteareal i ulike deler av kommunen dersom det er vesentlig forskjell på produksjonsgrunnlag, bestandstetthet eller skadepress. Ved fastsetting av forskjellig minsteareal bør grensen mellom områder med ulike minsteareal følge klare skillelinjer i terrenget, eksempelvis riksveg, større vassdrag etc. 8 16

17 Minstearealet på Askøy før 1999 var 1700 dekar per fellingstillatelse. Fra 1999 til 2009 var minstearealet 1200 dekar. I denne perioden var det flere tegn på at hjortestammen stadig var økende, og «50%-regelen»( 9) ble brukt en del for å kompensere for økningen. I 2009 ble minstearealet endret til 600 dekar per fellingstillatelse for hjort. I 2012 viste fellingsresultatene for Askøy og for regionen en nedadgående trend. Dersom kommunen ønsker å øke minstearealet for hjort i kommunen, så må dette fastsettes som forskrift av kommunen innen 15. april i aktuelt jaktår, etter å ha vært ute på høring Tellende areal Hva som kan regnes som tellende areal er oppført i Forskrift om forvaltning av hjortevilt, 10 Krav til valdet ; Valdet skal være sammenhengende og ha en avgrensning og en form som gjør det egnet til jakt på vedkommende viltart eller viltarter. Valdet kan omfatte annet areal enn tellende areal. For elg, hjort og rådyr skal kommunen regne som tellende areal: Skogareal og myr under skoggrensa. Med skogareal menes både produktiv og uproduktiv skog, og både lauvskog og barskog. Kommunen kan også godkjenne andre arealtyper som tellende areal, der disse er av stor betydning for vedkommende art. Videre kan kommunen bestemme at områder som er omdisponert slik at arealet ikke naturlig nyttes av vedkommende viltart, ikke skal medtas som tellende areal. ( ) I rundskriv februar 2012 til Viltloven forvaltning av hjortevilt, er det i forhold til hjorteviltforskriftens 10 presisert at kravet om områdets sammenheng, form og avgrensning kan skape enkelte vanskeligheter. Det er viktig at området er egnet til jakt, og det må utøves faglig skjønn i tilfeller som for eksempel; - Eiendommer der jaktrettshaveren ikke har stilt sin jaktrett til disposisjon, kan godtas innenfor valdets grenser, men ikke som en del av valdets areal. Dersom en eller flere slike eiendommer deler valdet i to, kan imidlertid ikke valdet betraktes som sammenhengende og det kan dermed ikke godkjennes. - Eiendommer som skilles av større veier eller veier med viltgjerder er helt klart ikke sammenhengende og kan ikke godkjennes som vald. Eiendommer som derimot kun skilles ved mindre veger kan godkjennes som ett vald dersom den/de aktuelle bestandene naturlig benytter de berørte eiendommene og at dette gir en bedre bestandsforvaltning. Det er viktig at kommunens egnethetsvurdering legges til grunn her. Slik godkjenning skal normalt ikke tillates for å bringe små eiendommer opp i minstearealstørrelsen. - Det er opp til søkeren om valdet skal omfatte andre arealtyper enn tellende areal. Det er hensiktsmessig at valdgrensene følger eiendomsgrenser ( ) 9 17

18 I mange kommuner felles mer enn 50% av hjorten på innmark, ( ). I slike områder vil det være helt naturlig at hele eller deler av innmarksarealet regnes med i det tellende arealet, og legges til grunn for godkjenning og kvotetildeling. Askøy kommune består hovedsakelig av lettere kupert terreng i lavlandet. Kommunen har et svært godt kartverktøy som beregner arealet for hver enkelt eiendom som er med i valdet. Valdets areal utgjør summen av alle arealene i valdet. Dette kan også beregnes på jaktfelt-nivå. Kommunen trenger derfor som regel ikke trekke fra arealer i forhold til tettbebyggelse, større vann eller industri. Det eneste unntaket er fratrekk av areal fra en større fellesteig ved Storebotn næringsområde. I forbindelse med oppretting av storvald på Askøy gjorde Vilt- og innlandsfiskenemnda et grep i forhold til krav om sammenheng i valdet. I sak 14/09 «Tildeling av fellingsløyver på Askøy» omtalte vedtaket «Arealvurdering av vald»: *Vilt- og innlandsfiskenemnda tar hensyn til registrerte hjortetrekk, *Øyer må være over 100 dekar, *For øvrig følges hjorteviltforskriftens 8, krav til valdet. Formålet med å ta hensyn til hjortetrekk var at ved innføring av storvald på Askøy, kunne det i noen tilfeller være vanskelig å ha en fullstendig sammenheng i valdet. Askøy er en utbyggingskommune og en presskommune. Det er viktig å kunne opprettholde et fornuftig jakttrykk på øyen. Nemnda mente at opprettelse av storvald burde ikke hindres på grunn av at ikke alle jaktområder grenset direkte mot andre jaktområder men kanskje hadde noen hustomter, vei eller næringsareal i mellom. Ved å ta hensyn til hvor hjortetrekkene går, mente nemnda å kunne forsvare sammenheng i valdet Jakttider, fellingsavgift, viltfond Jakttider ble fastsatt av Direktoratet for Naturforvaltning i Jakttiden for hjort endret til 1.september 23. desember. Tidligere var jakttiden fra 10. september til 15. november. Fellingsavgiften vedtas som regel årlig i forbindelse med tildeling av fellingsløyver. Vilt- og innlandsfiskenemnda har som regel fulgt maksimalsats gitt av Direktoratet for naturforvaltning. Fellingsavgift for hjort 2015; kr. 390,- for voksen hjort og kr 236,- for kalv. Viltfondet kan brukes til å gi tilskudd til tiltak for å fremme viltforvaltningen, styrke kunnskapen om viltet, jaktorganisering, dekke utgifter i forbindelse med fallvilt-håndtering samt tiltak for å forebygge skade på landbruksnæring voldt av hjortevilt. Fondet kan ikke brukes til kommunal administrasjon av viltforvaltning, erstatte skader voldt av vilt eller til skuddpremier i henhold til 10 18

19 Forskrift om kommunale og fylkeskommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort datert Kommunale viltfond ble opprettet i Askøy kommunes viltfond får årlig inntekter fra fellingsavgifter basert på antall felte dyr i kommunen. De tre første årene valgte den kommunale viltforvaltningen å ikke bruke penger fra viltfondet, for å spare opp litt penger. I 2003 var viltfondet kommet opp i ca kr ,-. I de påfølgende år var de årlige utgiftene ca tilsvarende de årlige inntektene. I 2004 og 2005 var dette i underkant av kr ,-. I 2008 førte inntekter fra 5 skadefellingsløyver (i 2007) og et tilskudd fra statlig viltorgan til at saldo ved utløpet av året var ca kr ,-. Fra 2009 har viltfondet årlig brukt mer penger enn det som ble tilført fondet. Fra 2008 til og med 2012 har kommunen årlig betalt i overkant av kr til Hordahjort-prosjektet og ca til opprettelse og tilskudd til drift av de to storvaldene. Utgifter til ettersøk av påkjørt hjort varierer år for år (gjerne mellom kr), det samme gjør kjøregodtgjørelse til ettersøk, hjortetelling og noen få møter. Viltfondet har støttet et par forskningsprosjekter, samt gitt støtte til opplærings-materiell (videokanon) til Askøy jeger og fiskeforening (kr i 2009) i forbindelse med overgang til digital opplæring til jegerprøven. I 2010 og 2011 ble det leid inn foredragsholder til et møte før jakten, kr 3000,- per år. I 2011 støttet viltfondet kr ,- til mårfeller i Askøy Sør Hjortevald. Saldo var om lag kr ,-. Etter 2012/13 har fondet vært så godt som tomt ved årsskiftet. I 2013 fikk fondet inntekt fra fellingsavgiften, ca kr til å dekke utgifter til ettersøk av påkjørt/skadet hjort, og kjøregodtgjørelse for hjortetellingen. Beløpet for tilskudd til drift av storvaldene ble redusert, og støtte til gode tiltak må nok også reduseres, for at ikke fondet skal komme i minus. Kommunen er av den oppfatning at storvaldene ikke trenger så mye som kr hver for å dekke inn møteutgifter, kontor- og telefoner og liknende for å kunne drive storvaldet. Storvaldene burde nok kunne få dekket utgifter til kunnskapsoppbygging (kurs o.l.) basert på søknad, men her må kommunen se på hvor mye penger som er tilgjengelig på viltfondet. Etter jakten i 2015 ble viltfondet kun tilført kr samtidig som det allerede var et etterslep av utgifter til ettersøk fra året før på vel kr Dette er bekymringsfullt

20 2.3.4 Årskalender for lokal forvaltning av hjortevilt Dato Hva, ref. Hjorteviltforskriften Hvem 1. mars Forslag om endring i minsteareal fremmes ovenfor Hvem som helst kommunen ( 8) 1. april Melding til kommunen om eventuelle endringer i valdet Valdansvarlig representant ( 12) 15. april Forskrift om minsteareal fastsettes ( 8) Kommunen 1. mai Bestands- og avskytningsplan (hvert 3-4 år) ( 15) Valdansvarlig representant 1. mai Søknad om godkjenning av vald sendes til kommunen ( Valdansvarlig representant 11) 15. juni Godkjenning av vald for jakt på hjortevilt ( 13) Kommunen 15. juni Fellingstillatelsene er sendt valdansvarlig representant ( 18) Kommunen Lokal organisering av hjorteviltforvaltningen Tidligere bestod valdorganiseringen på Askøy av inntil 12 mindre vald. Fra statlig hold var det sterke føringer for sammenslåing av vald til større enheter, for å kunne utføre en mer stammerettet forvaltning. I 2008 inviterte Askøy kommune alle de daværende valdene om å bli med på en prosess for å se på muligheten for å danne storvald på Askøy. Denne prosessen ble ledet av en representant for Hordaland Bondelag. Det viste seg ganske tidlig i prosessen at det var interesse for å danne to storvald, Askøy Sør Hjortevald (ASH) og Askøy Nord Hjortevald (ANH). Dette ble gjennomført i Kun noen få vald helt i sør valgte ikke å være med i storvald, ett av disse har senere gått inn i Askøy Sør Hjortevald (ASH). Det er på nåværende tidspunkt to vald utenom de to storvaldene; Kleppe/Krokås/Follese Storebotn

21 Oversikt over hjortevaldene i Askøy kommune (fig 2) 2.4 Bestandsplanbasert forvaltning En av intensjonene med lokal forvaltning er at hjorteforvaltningen skal være basert på bestandsplaner som er utarbeidet av rettighetshaverne i samarbeide med lokale myndigheter og berørte organisasjoner Bestandsplaner innhold og planprosess Hjorteviltforskriftens 19 omhandler bestandsplan og fellingstillatelse for hjort: Kommunene kan godkjenne en flerårig, maksimalt 5-årig, bestandsplan for et vald eller et bestandsplanområde godkjent for jakt etter hjort og som disponerer et areal på minimum 20 ganger minstearealet. Planen skal inneholde målsetting for bestandsutviklingen og plan for den årlige avskytningen i antall, fordelt på alder og kjønn. Planens målsetting skal være i samsvar med kommunens mål, jf 3, for å bli godkjent. For bestandsplanområder skal planen beskrive hvordan ulike dyrekategorier i fellingskvoten årlig fordeles på de enkelte valdene. Når godkjent bestandsplan 13 21

22 foreligger, skal kommunen gi en samlet fellingstillatelse for hele planperioden som valgfrie dyr. Kommunen kan vedta å trekke godkjenningen tilbake og tildele ny fellingstillatelse ved vesentlig uforutsette endringer i bestanden i området eller ved vesentlige avvik fra godkjent bestandsplan, herunder avvik i forhold til årlig planlagt avskytning i antall, kjønn eller alder. I henhold til rundskriv til hjorteviltforskriften (2012), så bør alt hjortevilt forvaltes etter en plan, og kommunen må gjøre vedtak om målsetningen for forvaltningen. Dette er et viktig grunnlag for den private planleggingen, og for den offentlige godkjenningen av en bestandsplan. Kommunen skal legge til rette for og stimulere jaktrettshaverne til å planlegge en god, målrettet bestandsforvaltning gjennom utarbeiding av bestandsplan. Kommunen kan etter søknad fra rettighetshaverne benytte midler fra det kommunale viltfondet til å bidra til etablering av gode planer. Bruk av bestandsplan skal være hovedregelen ved forvaltning av (elg og) hjort. Det er i første rekke jaktrettshavernes ansvar å planlegge forvaltningen og avskytningen i det enkelte bestandsområde og i vald som tilfredsstiller arealkravet til å få godkjent en bestandsplan. Denne planleggingen kan være resultat av en dialog mellom privat og offentlig sektor da det er knyttet både private og offentlige interesser til hjortevilt. Private interesser kan være opptatt av å maksimere utbyttet av jakten i form av antall dyr, antall kg kjøtt, penger osv. Offentlig myndighet kan være mer opptatt av å sikre det biologiske mangfoldet, samt å opprettholde en viltbestand som gir opplevelser samtidig som ulemper for trafikk og andre allmenne interesser holdes på et akseptabelt nivå. Kommunen skal påse at bestandsplanens målsetting og den planlagte avskytingen er i samsvar med målene kommunen har vedtatt. En bestandsplan skal inneholde en oversikt over planlagt årlig uttak av ulike kjønns- og alderskategorier av dyr. Alle kjønns- og alderskategorier skal inngå i planen hvert år, med mindre det er særlige tilfeller som gjør at noen dyrekategorier ikke bør felles. Slike tilfeller må begrunnes særskilt Virkemidler og suksesskriterier for bestandsplanbasert forvaltning En privat hjorteforvaltning som skal fungere godt, krever organisasjoner som er formaliserte og demokratiske, og som har myndighet til å treffe flertallsbeslutninger. God organisering i hjorteviltforvaltning handler ikke bare om at samarbeid må fungere internt i laget. Like viktig er det å etablere et samarbeide mellom flere lag over et tilstrekkelig stort geografisk område. Uten samarbeid hvor det blir skapt mest mulig lik virkelighetsoppfatning, og der man drøfter felles mål og tiltak, kan det være fare for at hjorteforvaltningen ikke lykkes

23 Kunnskapsutveksling er viktig i viltforvaltningen. Kommunen må etablere rutiner som sikrer flyt av kunnskap, biologiske data og annen informasjon mellom kommunen, valdene og andre aktører i forvaltningen. Valdene selv har også en viktig informasjons-oppgave med å formidle kunnskap til sine medlemmer. Roller og ansvar må klargjøres. Det beste er å utvikle dette i felles møter. Man må se den lokale hjorteforvaltningen i sammenheng med politiske føringer og endringer i lover og forskrifter. Kommunen må se sin rolle som tjenesteprodusent, men den skal også være premissleverandør og ivareta et helhetsansvar ved å se ulike samfunnsinteresser i sammenheng Avvik fra bestandsplanene Bestands- og avskytningsplanen er en bindende avtale mellom storvaldet og kommunen. I rundskriv til hjorteviltforskriften (2012) er det beskrevet at dersom det oppstår vesentlige avvik fra det planlagte årlige totaluttaket av dyr og antallet av de ulike kategoriene, kan kommunen vedta å trekke godkjenningen tilbake. ( ) Hva som er vesentlig avvik kan ikke defineres eksakt, og det vil være opp til den enkelte kommune å utvise skjønn i forhold til avvikets omfang målt opp mot planens og kommunens mål. Generelt er det slik at både en underbeskatning og en overbeskatning i forhold til planlagt årlig kvote, både i antall totalt eller for en spesifikk kjønns- eller alderskategori vil ha konsekvenser i forhold til planens måloppnåelse. Kommunen bør derfor vurdere om avvikene fører til et jaktuttak som ikke er forenelig med målsettingene til kommunen og bestandsplanen. Det må utvises en betydelig grad av skjønn fra kommunenes side i slike saker, men det antydes at avvik i størrelsesorden over 10% normalt skal regnes som vesentlige. Det må imidlertid tas hensyn til hvor detaljert avskytningen er beskrevet i bestandsplanen. Tilsvarende vil det ikke være anledning til å overføre en større del av en ubenyttet kvote fra ett år til et annet. Kommunen kan imidlertid godkjenne at en mindre ubenyttet kvote, her anslås samme størrelsesorden som ovenfor, overføres til neste års kvote.( ) Rapportering og bearbeiding av fellingsdata I følge hjorteviltforskriften 25 skal valdansvarlig representant årlig rapportere fellingsresultat på fastsatt skjema til kommunen innen 14 dager etter jaktens utløp. Kommunen skal innen 30 dager etter siste jaktdag rapportere dette for statistisk bruk gjennom Hjorteviltregisteret. Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet), fylkesmannen, fylkeskommunen, kommunen og villreinnemda kan hver for seg eller i fellesskap pålegge jegerne og /eller jaktrettshaverne å rapportere opplysninger om 15 23

24 viltbestanden i sitt jaktfelt eller vald ved å registrere sett elg eller hjort, samle inn kjever, kjønnsorganer og lignende til analyse og bruk i forvaltningen. I henhold til rundskriv i hjorteviltforskriften 19 skal kommunen påse at bestandsplanens målsetting og den planlagte avskytningen er i samsvar med målene kommunen har vedtatt. Måloppnåelsen i planen skal løpende evalueres i forhold til de overordnede målsettingene som kommunen har vedtatt for sitt område. En god og dynamisk oppfølging av slike bestandsplaner vil gi kommunen bedre styring med hva som er den reelle utvikling av hjorteviltbestandene. En aktiv bruk av Hjorteviltregisteret vil på en enkel måte sikre tilstrekkelig innsikt fra kommunen sin side. ( ) Både jaktrettshaverne og kommunene må vurdere planperiodens lengde i forhold til faren for uforutsette endringer i bestanden, og sørge for en løpende vurdering av planen i forhold til målsettingene. 2.5 Indikatorer i hjorteviltforvaltningen, kunnskapsgrunnlaget Hjorteviltforvaltningen skal være kunnskapsbasert. I forbindelse med utarbeidelse og gjennomføring av bestandsplaner i privat regi er det derfor en forutsetning at de mål og virkemidler som utformes, er basert på eksisterende kunnskap. Dette gjelder både kunnskap om hjorteviltbestandene, leveområdet og hvordan hjorteviltet påvirker andre samfunnsinteresser lokalt. Noen av dagens viktigste kunnskapskilder i forbindelse med planlegging av bestands-utvikling er: Fellingsstatistikk Tilvekstrater Slaktevekter Sett hjort registreringer Vårtellinger av hjort Statistikk, irregulær avgang Merkeprosjekter Kjeveanalyser/aldersbestemmelse + annet biologisk materiale (livmor) Bestandsstruktur (kjønns- og aldersfordeling) I den grad en har data, må disse benyttes som kunnskapsgrunnlag. I Askøy kommune har vi fellingsstatistikk over en lang tidsperiode, med tall fra 1984 lett tilgjengelig. Fallvilt/påkjørt vilt har vi tall fra Vårtellinger av hjort på innmark startet vi med i år 2000, og Sett Hjort registreringer startet opp i 2004 på Askøy. Askøy kommune har deltatt i det regionale merkeprosjektet Hordahjort ( ). Askøy kommune bør også kreve innrapportering av slaktevekter av skutte dyr under jakten, som kommunen har oppfordret til siden jakten

25 (Foto: Terje Haugland) 3 Hjorteviltet på Askøy Askøy har en livskraftig hjortebestand. Hjorten reproduserer seg relativt raskt, og har vært jaktet på siden steinalderen i Hordaland. Men de første kart over hjortens utbredelse i Norge indikerer at hjorten var borte fra store deler av Vestlandet på 1800-tallet. Utviklingen av hjortebestanden på Askøy har i stor grad fulgt samme trend som i resten av landet. Over 90 % av avgangen i stammen skyldes jakten, derfor er det viktig at jegerne og viltforvaltningen har fokus på en variert og levedyktig bestand. Antall felte hjorteviltet i Norge , kilde SSB: (fig.1) 17 25

26 3.1 Bestandsutvikling På Askøy, som i resten av hjorte-områdene i Norge, har hjortestammen økt kraftig fra ca 1990 og frem til i dag. Det er bare i løpet av de siste få årene kommet tegn på at man har ikke har en ukontrollert vekst i stammen på landsbasis og i regionen. Måten man heretter forvalter hjortestammen på, vil derfor få mye å si for hvordan hjortestammen utvikler seg fremover på Askøy. På Askøy har man prøvd å skyte jevnt med hanndyr, koller og kalv siden 1997, såkalt rettet avskytning Fellingsresultater på Askøy Hjortejakt på Askøy ble startet opp på slutten av 1960-tallet. I starten var hjortestammen lav, og få fellingsløyver ble gitt. På 1980-tallet tok stammen seg opp, og på 80- og 90-tallet ble det gitt ca 20 løyver hvert år. I 1984, 1985 og 1986 var det en felling som kunne tilsi at avskytningen var i tråd med fellingsløyvene. Men så kom noen år med sterk nedgang i antall felte dyr, selv om det ble gitt samme antall løyver. Fra 1988 til 1997 var det i en periode kun gitt løyver til felling av hanndyr og kalv. Dette var nok medvirkende til en økning av hjortestammen på Askøy, og i viser avskytningen en økende trend. Antall løyver ble derfor økt fra ca 20 dyr i 1997 til 40 dyr i 1998, og økt igjen til vel 60 dyr i Avskytning var opp mot 60 dyr i 2001, men sank igjen til 37 dyr i I perioden 2005 til 2010 økte så avskytningen år for år fra rundt 50 til godt over 70 dyr per år. Men fra 2011 har avskytningen igjen sunket til under 50 dyr i Tildelte og felte hjortedyr på Askøy : (fig.2) Tildelte dyr Felte dyr 20 0 år1985 år1987 år1989 år1991 år1993 år1995 år1997 år1999 år2001 år2003 år2005 år2007 år2009 år2011 år 2013 År 2015 Tildelte og felte dyr på Askøy år : Fra år 2000: År 00 År 01 År 02 År 03 År 04 År 05 År 06 År 07 Tildelt Felte År 08 År 09 År 10 År 11 År 12 År 13 År 14 År

27 I perioden hadde de to storvaldene på Askøy hver sin bestandsplan. Bestandsplanen for hvert av område var bygget på samme lest og hadde samme målsetninger. På slutten av perioden merket begge storvaldene at hjortetettheten gikk ned, og at det var færre dyr i valdet både under hjortetellingen og i jakten. Storvaldet i sør merket dette mer enn storvaldet i nord. Sett i ettertid burde kommunen trukket inn bestandsplanene de siste to årene, og bedt om at det ble utarbeidet ny bestandsplan med færre tillatte fellingstillatelser, eller at det ble gitt færre løyver direkte til valdene etter rettet avskytning. Da ville ikke gapet mellom tildelte og felt dyr skulle bli så stort Tildelt Felte 0 År 00 År 01 År 02 År 03 År 04 År 05 År 06 År 07 År 08 År 09 År 10 År 11 År 12 År 13 År 14 År 15 For øvrig valgte valdene selv ikke å dele ut/skyte hele kvoten disse siste to årene på grunn av nedgangen i antall dyr. Ved ny bestandsplan fra 2013 har valdene hatt en skjev avskytning av hjortestammen, spesielt i forhold til avskytning av eldre dyr. Særlig Askøy Sør hjortevald har hatt en ønske om å spare elder koller. Utviklingen fremover må følges nøye med fremover. Avskytning eldre dyr: % hanndyr eldre % hunndyr eldre

28 3.1.2 Hjortetelling I Askøy kommune har frivillige hjorteinteresserte siden år 2000 foretatt vårtelling av hjort på Askøy. Dette foregår ved at man kjører seks faste ruter med bil og lyser med sterke lykter på innmark om kvelden. En teller det antall hjort som blir sett. Siden beitet er best på innmark om våren blir også hjortetellingen foretatt på denne årstiden (april). Grunnen til at det telles flere ganger, er at våren kommer til ulik tid hvert år, og man prøver å fange opp tidspunktet når gresset er på sitt mest næringsrike, og når det da er flest dyr som beiter på innmark. Hvilket tidspunkt dette er varierer fra år til år. Når man i ettertid ser på telleresultater, regner man den tellingen med flest dyr det enkelte år, som den mest aktuelle tellingen det året. Man bør være klar over at en slik hjortetelling ikke gir oss et eksakt tall om hvor stor hjortestammen er, da det alltid vil være flere dyr enn det vi kan se. Hjortetelling på innmark kan gi en indikasjon på hvorvidt bestanden øker eller minker fra år til år. Kommunen startet opp med tre telledatoer hvert år, men under perioden med Hordahjort har de frivillige stilt opp seks helger hver vår i årene Fra 2013 gikk vi tilbake til tre telledatoer. (se fig. 3) År År År År År År År År År År År År År År År År Vårtelling av hjort på innmark år : (fig.3) Sett Hjort registreringer på Askøy Sett hjort er en god og viktig kilde til kunnskap om hjorten. Man kan få ut tabeller og grafer som sier noe om utvikling i bestandens størrelse, kjønnssammensetning og reproduksjon, samt jakttrykket på ulike kategorier dyr. Det er viktig å se på tallene over tid, og vurdere om området er stort nok til å kunne gjøre gode beregninger

29 For å få best mulig tall og for å unngå feilkilder, er det viktig at Sett Hjort blir riktig utfylt. De første årene hadde vi litt «startvansker» på Askøy hvor noen av skjemaene kun hadde notert de dagene de faktisk så dyr men ikke hadde skrevet opp de andre dagene de også var på jakt. Da blir statistikken feil, og disse skjemaene ble ikke ført inn i hjorteviltregisteret. Ved utskiftninger av mannskap i styrer til jaktfelt eller jaktlag, kan feil-registreringer også skje hvis ikke registreringsrutinene blir videreført. Fra 2012 skal Sett Hjort-data registreres inn i hjorteviltregisteret i henhold til hjorteviltforskriftens 24. Første Sett-Hjort registrering på Askøy var i Da leverte 10 vald Sett-Hjort skjema. Disse valdene ble innlemmet i storvald og leverer nå dataene på jaktfeltnivå. Hvert jaktfelt og vald kan gå inn og finne tilbake data som de har rapportert inn på Figurene under tar for seg alle registrerte data for hele Askøy i perioden 2004 til En bør være oppmerksom på at det i 2005 og 2006 kun ble levert 4 og 5 godkjente skjema, som kan være en feilkilde i forhold til de tallene en får ut. For de andre årene fra 2007 er det levert mellom 10 og 13 godkjente skjema. Figuren viser tall for hele Askøy. 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Sett hjort pr. jegerdag år 2004 år 2005 år 2006 år 2007 år 2008 år 2009 år 2010 år 2011 år 2012 År 2013 År 2014 År ,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Sett kalv pr. kolle År 2004 År 2005 År 2006 År 2007 År 2008 År 2009 År 2010 År 2011 År 2012 År 2013 År 2014 År Sett kolle pr. bukk år 2004 år 2005 år 2006 år 2007 år 2008 år 2009 År 2010 år 2011 år 2012 År 2013 År 2014 År ,5 1 0,5 0 Spissbukk pr. bukk år 2004 år 2005 år 2006 år 2007 år 2008 år 2009 år 2010 år 2011 år 2012 År 2013 År 2014 År 2015 Sett hjort per jegerdag eller per jegertime kan si oss noe om utviklingen i bestandsstørrelsen, tettheten av hjort som blir observert i terrenget under jakten. Tallene i grafen er ikke helt i tråd med de høye fellingstallene i perioden , 21 29

30 med mindre tallene har feilkilder, eller at man har måttet legge mer innsats i å felle hvert enkelt dyr. Sett kalv per kolle kan si noe om reproduksjonen/rekrutteringen i bestanden. Jo høyere tall, jo flere av kollene har kalv. Ut fra grafen kan det se ut som at det har vært en nedgang i antall koller med kalv. Sett kolle per bukk sier noe om kjønnsfordelingen i bestanden. Jo høyere tall, jo lavere bukkeandel. Tall under 3:1 regnes normalt som bra. For Askøy ble det registrert opp mot 5 koller per bukk i 2013, noe som ikke er en optimal bestandssammensetning. Tallet har blitt bedre etter dette. Sett spissbukk per bukk sier noe om alderssammensetningen blant bukker. Ut fra de siste års tall, ser det ut til at hjortestammen ikke er helt optimal i vårt område. Det er for få kalver per koller og at det kan være litt få bukker i bestanden. Imidlertid viser hjortetellingen 2016 høyrere tall enn på flere år, noe som kan bety at hjortestammen øker Merkeprosjekt Hordahjort Askøy har deltatt i prosjektet Hordahjort; Merke- og Utviklingsprosjekt Hjort - Hordaland og Sogn (2013), hvor en har fått mye ny kunnskap om bevegelsesmønsteret til hjorten i vår region. Prosjektområdet omfattet kommuner i deler av Sogn og Fjordane samt hele Hordaland fylke, til sammen 42 kommuner. Prosjektet har vært delt inn i 4 soner som utgangspunkt for prosjektorganisering og gjennomføring. Askøy har vært del av sone 1. Bioforsk Økologisk har vært faglig ansvarlig for prosjektet. Totalt ca 180 hjort har vært merket med GPSsender i løpet av prosjektperioden, men området er stort og kun 2 dyr har blitt merket på Askøy. Alle de merkede dyrene har gitt mye informasjon om bevegelsesmønstrene til hjorten innenfor prosjektområdet. Mål for prosjektet har vært: Hovedmål i prosjektet: Stammeretta forvaltning mer forutsigbar bestandsutvikling. Delmål «Hordahjort»: Samordne forvaltninga i tjenlige hjorteviltregioner - For å drive ei god, stammeretta forvalting som gjør oss i stand til å styre utviklingen. Samle og anvende kunnskap om trekkmønster, vandring og arealbruk - Til bruk i arealforvaltningen og oversiktsplanlegging m.m. Samle og anvende relevant bestandsinformasjon - For å registre utviklingstrekk (tetthet, struktur, kondisjon) og velge forvaltings

«Hjortevilt 2012» 18. april Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning

«Hjortevilt 2012» 18. april Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning «Hjortevilt 2012» 18. april 2012 Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning Nasjonalt resultatmål «Alle bestander som kan høstes av planter og dyr i skog skal være forvaltet økosystembasert og høstet

Detaljer

Kommunal målsetning for elg- og hjorteforvaltning i Verran

Kommunal målsetning for elg- og hjorteforvaltning i Verran Kommunal målsetning for elg- og hjorteforvaltning i Verran 2016-2021 Vedtatt av Grønn Nemnd i Verran den 00.00.2016 Side 2 av 10 1. INNLEDNING Kommunal forvaltning skal ta hensyn til viltet og viltets

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Jon-Håvar Haukland TVERRELVDALEN GRUNNEIERLAG - SØKNAD OM GODKJENNING AV ELGVALD

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Jon-Håvar Haukland TVERRELVDALEN GRUNNEIERLAG - SØKNAD OM GODKJENNING AV ELGVALD SAKSFREMLEGG Saksnummer: 16/1454-5 Arkiv: K40 Saksbehandler: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: TVERRELVDALEN GRUNNEIERLAG - SØKNAD OM GODKJENNING AV ELGVALD Planlagt behandling: Hovedutvalg for næring,drift

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Torleif Bjelde Jensen Arkiv: K46 - Arkivsaksnr.: 12/4802 Behandles i: UTVALG

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Torleif Bjelde Jensen Arkiv: K46 - Arkivsaksnr.: 12/4802 Behandles i: UTVALG SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torleif Bjelde Jensen Arkiv: K46 - Arkivsaksnr.: 12/4802 Behandles i: UTVALG JAKT PÅ HJORT I HAMAR KOMMUNE INNSTILLING: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Vilt- og

Detaljer

Forskrift om forvaltning av hjortevilt

Forskrift om forvaltning av hjortevilt Forskrift om forvaltning av hjortevilt Dato FOR- 2016-01- 08-12

Detaljer

Muligheter og begrensninger i den nye hjorteviltforskriften. Hva sier lovverket? Naturdatas viltkonferanse 2013

Muligheter og begrensninger i den nye hjorteviltforskriften. Hva sier lovverket? Naturdatas viltkonferanse 2013 Muligheter og begrensninger i den nye hjorteviltforskriften. Hva sier lovverket? Naturdatas viltkonferanse 2013 Uttak av hjortevilt flere regelverk Forbud mot uttak uten hjemmel, Naturmangfoldloven 15

Detaljer

Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HARSTAD KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Viltnemnda Møtedato: 03.06.2011 Møtested: Harstad Rådhus, Formannskapssalen Tidspunkt: 12:00 Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Trøgstad kommune Viltnemnd

Trøgstad kommune Viltnemnd INNKALLING/SAKSLISTE TIL VILTNEMNDSMØTE Tidspunkt: 19. mars 2013 kl. 18.30 Sted: Skjønnhaug, Trøgstad kommunehus Deltakere: Ellers møter: Ta med: Torbjørn Tveter, Henning Holtet, Kjetil Risebråthe, Jon

Detaljer

Fagnotat. Endring av minsteareal som grunnlag for fellingstillatelser på hjort i Bergen kommune. Sluttbehandling.

Fagnotat. Endring av minsteareal som grunnlag for fellingstillatelser på hjort i Bergen kommune. Sluttbehandling. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Bymiljøetaten Fagnotat Saksnr.: 201602432-48 Emnekode: ESARK-8382 Saksbeh: SKSK Til: BBU Stab Kopi til: Fra: Bymiljøetaten Dato: 9. februar 2017 Fagnotat. Endring av minsteareal

Detaljer

Revisjon av forskrift om forvaltning av hjortevilt. Erik Lund, DN

Revisjon av forskrift om forvaltning av hjortevilt. Erik Lund, DN Revisjon av forskrift om forvaltning av hjortevilt Erik Lund, DN Hvorfor skal vi revidere? Vi har jo verdens beste forvaltning av hjortevilt! (Hafjell 2002) For fortsatt å være i tetsjiktet - kreves at

Detaljer

NORDLAND BYGG AS - SØKNAD OM NÆRINGSTILSKUDD

NORDLAND BYGG AS - SØKNAD OM NÆRINGSTILSKUDD Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: NÆRINGS- OG FORVALTNINGSUTVALGET Møtested: Møterom 3. etasje Møtedato: 13.05.2013 Tid: 10.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 07 40 00 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Målsettinger for utviklingen av hjortevilt i Ås kommune. Saksbehandler: Morten Lysø Saksnr.: 14/02229-8

Målsettinger for utviklingen av hjortevilt i Ås kommune. Saksbehandler: Morten Lysø Saksnr.: 14/02229-8 Ås kommune Målsettinger for utviklingen av hjortevilt i Ås kommune Saksbehandler: Morten Lysø Saksnr.: 14/02229-8 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og miljø 19.08.2015 Rådmannens innstilling:

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ELG OG HJORT

BESTANDSPLAN FOR ELG OG HJORT BESTANDSPLAN FOR ELG OG HJORT - 2017-2019 AVTALEPARTER: Bamble Kommune Rørholt Bestandsplanområde. BESTANDSPLANPERIODE: Bestandsplanen er utarbeidet for perioden 2017-2019 Skal være sendt kommunen innen

Detaljer

Høringsuttalelse på revisjon av forskrift om forvaltning av hjortevilt, Midtre Gauldal kommune

Høringsuttalelse på revisjon av forskrift om forvaltning av hjortevilt, Midtre Gauldal kommune Saksframlegg Arkivnr. K46 Saksnr. 2011/2220-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Kai Børge Amdal Høringsuttalelse på revisjon av forskrift om forvaltning av hjortevilt,

Detaljer

Mål og retningslinjer for det jaktbare viltet (viltforvaltningen) i Kongsvinger kommune

Mål og retningslinjer for det jaktbare viltet (viltforvaltningen) i Kongsvinger kommune KONGSVINGER KOMMUNE STRATEGIDOKUMENT Mål og retningslinjer for det jaktbare viltet (viltforvaltningen) i Kongsvinger kommune Foto av Per Rudi Vedtatt i Utvalg for teknikk 15. november 2005 STRATEGIDOKUMENT...1

Detaljer

Jaktorganisering - hjorteviltforskrift

Jaktorganisering - hjorteviltforskrift Jaktorganisering - hjorteviltforskrift Viltfaglig møte - Bamble 30.09.2013 Ole B. Bårnes Telemark fylkeskommune Alle tegninger: Oscar Jansen (Viltforvaltning, Storaas & Punsvik) Bilder: Ole B. Bårnes Bestandsvurdering

Detaljer

MØTEINNKALLING. Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. 10/629 K46 PMN/PMN/ES

MØTEINNKALLING. Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. 10/629 K46 PMN/PMN/ES Komité for viltsaker MØTEINNKALLING HOV, 15.04.2010 Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. 10/629 K46 PMN/PMN/ES MØTE I KOMITÉ FOR VILTSAKER 19.04.2010 Det vises til epost 14.04 og innkalles med dette

Detaljer

BESTANDSPLAN ELG 2015-19

BESTANDSPLAN ELG 2015-19 BESTANDSPLAN ELG 2015-19 Foto: Arnold Hamstad TRONDHEIM STORVILTVALD FORORD Bestandsplanen for årene 2015-19 er den 3. femårsplanen for elg som Trondheim Viltråd har utarbeidet etter at prinsippene om

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 Vedtatt på årsmøte i Alvdal Grunneierlag SA 18.04.2013 Vedtatt av Alvdal kommune Alvdal Grunneierlag SA INNHOLDSFORTEGNELSE Side 2 Side 3 Side 4 Side

Detaljer

"FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018".

FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018. "FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018". Vedtatt i plan- og miljøstyret 10.01.2014. Kommunens rolle i viltforvaltningen: Ivareta viltinteressene som en viktig del av det biologiske mangfoldet

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Viltnemnda. Johan Arnt Lian, Einar Bugten, Jorid Sættem. Per Morten Nygård, Anne Karin Hofset

MØTEPROTOKOLL. Viltnemnda. Johan Arnt Lian, Einar Bugten, Jorid Sættem. Per Morten Nygård, Anne Karin Hofset Hemne kommune MØTEPROTOKOLL Viltnemnda Møtested: Møterommet i Lidalsbygget Møtedato: 28.06.2006 Fra kl.: 19.00 Til kl.: 21.45 Til stede på møtet Medlemmer: Johan Arnt Lian, Einar Bugten, Jorid Sættem Forfall:

Detaljer

JAKTRETTSHAVERE JAKTLAG - ELG- OG HJORTEJEGERE I NORDRE LAND.

JAKTRETTSHAVERE JAKTLAG - ELG- OG HJORTEJEGERE I NORDRE LAND. VALDANSVARLIGE JAKTLAGSLEDERE JAKTRETTSHAVERE JAKTLAG - ELG- OG HJORTEJEGERE I NORDRE LAND. ELGAVSKYTING HØSTEN 2013: Valdene er med bakgrunn i godkjente bestandsplaner tildelt fem-årige fellingstillatelser

Detaljer

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning Dato... 24.04.2014 Vår Ref... ES-4376/14 Arkiv... K46 Saksnr... 14/695 Deres Ref... SAK 01/2014 - ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 2013 Kommunen

Detaljer

AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK

AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK MØTEINNKALLING Viltnemnd innkalles til møte på Rådhuset 03.05.2016 kl. 19:30-00:00 Vararepresentanter

Detaljer

Ny målsetting om forvaltning av

Ny målsetting om forvaltning av Ny målsetting om forvaltning av hjortevilt i Averøy kommune Med ny forskrift om minsteareal for jakt på hjortevilt i Averøy kommune Dagens program Hvorfor målsetting? Hva skal målsettingen brukes til Lovhjemler

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Grønn Nemnd

Utvalg Utvalgssak Møtedato Grønn Nemnd Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2013/922-7 Saksbehandler: Ole Edvard Silderen,Landbruksrådgiver Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak

Detaljer

REVIDERT UTKAST RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE. Sist revidert

REVIDERT UTKAST RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE. Sist revidert REVIDERT UTKAST RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE Sist revidert 06.03.2017 INNHOLD Innledning...2 Lovgrunnlag...2 DEFINISJONER...2 Målsetning...3 Retningslinjer...3 Effektive

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ELG

BESTANDSPLAN FOR ELG BESTANDSPLAN FOR ELG VALD 015 STORVANN SYD og VALD 09 SANDTORG-HAUKEBØ-ÅRBOGEN og VALD 07-ELGVALD OLDRA-FORHAMN-ROGLA (SØNDRE HARSTAD DRIFTSPLANOMRÅDE) PERIODEN 2015 2019 (5 ÅR) VIDEREFØRING AV BESTANDSPLANER

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: skogbrukssjef Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 12/1337-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: skogbrukssjef Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 12/1337-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: skogbrukssjef Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 12/1337-2 VINJE STORVILTOMRÅDE - REVISJON AV DRIFTSPLAN FOR DRIFTSPLANOMRÅDE 2 Ferdigbehandles i: Viltnemnda Saksdokumenter: Forslag til

Detaljer

FOR 2002-03-22 nr 314: Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever.

FOR 2002-03-22 nr 314: Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever. FOR 2002-03-22 nr 314: Forskrift om forvaltning av hjortevilt og DATO: DEPARTEMENT: AVD/DIR: FOR-2002-03-22-314 MD (Miljøverndepartementet) Dir. for naturforvaltning PUBLISERT: I 2002 hefte 3 IKRAFTTREDELSE:

Detaljer

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016 Søndre Land Viltlag Side 2 av 13 Innhold: 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse... 3 2. Planperiode... 3 3. Bestandssituasjon... 4 4. Målsetning for planperioden...

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR UTVALG FOR VILT- OG FISKEFORVALTNING

MØTEINNKALLING FOR UTVALG FOR VILT- OG FISKEFORVALTNING MØTEINNKALLING FOR UTVALG FOR VILT- OG FISKEFORVALTNING TID: 13.05.2008 kl. 10.00 STED: MØTEROM 4. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Viltnemda har møte. den kl. 08:30. i møterom Kommunestyresalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Viltnemda har møte. den kl. 08:30. i møterom Kommunestyresalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Viltnemda har møte den 13.02.2017 kl. 08:30 i møterom Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Idar Ole Nordahl

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Idar Ole Nordahl Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Utvalg: Viltutvalget Møtested: Rom 1, Kommunehuset Dato: 17.06.2009 Tidspunkt: 14:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Idar Ole

Detaljer

Mål og retningslinjer for forvaltning av elg og hjort i Gol kommune Kommunal temaplan

Mål og retningslinjer for forvaltning av elg og hjort i Gol kommune Kommunal temaplan Kommunal temaplan Behandlet og vedtatt i Vilt og innlandsfiskenemnda i sak 8/14 den 12.05.2014 og Utval for natur og næring i sak xx/14 den xx.xx.2014 1. Innholdsliste Innhold 1. Innholdsliste... 2 2.

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 17/1361-1 Klageadgang: Ja Tildeling elg 2017 Administrasjonssjefens innstilling: Følgende dyr tildeles for jakt

Detaljer

Hjorteforvaltning i Jølster. Finn Olav Myhren

Hjorteforvaltning i Jølster. Finn Olav Myhren Hjorteforvaltning i Jølster Finn Olav Myhren Om Jølster Ca 3000 innbyggere Viktigste næringen er landbruk. 11 millioner liter melk. 8 9000 sau på beite 196 000 dekar tellendeareal. Årlig kvote på ca500

Detaljer

Forskrift om forvaltning av hjortevilt

Forskrift om forvaltning av hjortevilt Side 1 av 9 Forskrift om forvaltning av hjortevilt DATO: FOR-2012-02-10-134 DEPARTEMENT: MD (Miljøverndepartementet) PUBLISERT: I 2012 hefte 4 s 565 IKRAFTTREDELSE: 2012-02-15 ENDRER: FOR-2002-03-22-314

Detaljer

SAKSFREMLEGG - HURUM Sak nr. 19/2014. Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 19/2014 Natur- og landbruksnemnda i Hurum 01.12.

SAKSFREMLEGG - HURUM Sak nr. 19/2014. Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 19/2014 Natur- og landbruksnemnda i Hurum 01.12. SAKSFREMLEGG - HURUM Sak nr. 19/2014 Saksmappe nr: 2013/3354 Arkiv: K46 Saksbehandler: Håkon Bergø Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 19/2014 Natur- og landbruksnemnda i Hurum 01.12.2014 Kommunale

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/508-1 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/508-1 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/508-1 Klageadgang: Ja TILDELING ELG 2016 Administrasjonssjefens innstilling: Følgende dyr tildeles for jakt etter

Detaljer

Øvre Sunndal Hjorteviltlag

Øvre Sunndal Hjorteviltlag Øvre Sunndal Hjorteviltlag Forvaltningsplan (bestandsplan) Utkast 30.03.2007 Innhold: FORVALTNINGSPLAN... 3 HVILKE EIENDOMMER AVTALEN OMFATTER:... 3 PLANPERIODE... 3 HOVEDMÅL... 3 MÅL FOR HJORT... 3 MÅL

Detaljer

PLAN FOR ELGFORVALTNINGEN SUNDLIA OG OMEGN BESTANDSPLANOMRÅDE FOR

PLAN FOR ELGFORVALTNINGEN SUNDLIA OG OMEGN BESTANDSPLANOMRÅDE FOR PLAN FOR ELGFORVALTNINGEN I SUNDLIA OG OMEGN BESTANDSPLANOMRÅDE FOR 2016-2017 - 2018 INNLEDNING Planen er bygget på føringer gitt av Miljøvern- og Landbruksdepartementet for norsk hjorteviltforvaltning

Detaljer

KOMMUNAL MÅLSETTING FOR ELGFORVALTNING I NOTODDEN

KOMMUNAL MÅLSETTING FOR ELGFORVALTNING I NOTODDEN KOMMUNAL MÅLSETTING FOR ELGFORVALTNING I NOTODDEN PLAN FOR PERIODEN 2007 2009 Vedtatt av Vilt- og fiskeutvalget i Notodden den 26/02-2007 i sak 03/07. Innhold: 1. FORORD 2. INNLEDNING 3. OVERORDNA RAMMER

Detaljer

Forskrift og retningslinjer til forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt

Forskrift og retningslinjer til forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt Forskrift og retningslinjer til forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt Innledning I juni 2009 trådte Naturmangfoldloven i kraft og setter, sammen med viltloven, rammene for all

Detaljer

Muligheter i dagens Hjorteviltregister

Muligheter i dagens Hjorteviltregister Muligheter i dagens Hjorteviltregister Foto: Synnøve Ingulfsvann Naturdatas viltkonferanse 7. november 2013 Ane Johansen Tangvik Disposisjon Hva er Hjorteviltregisteret Tilpasset forvaltning Sett og skutt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ragna Gunn Bye Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ragna Gunn Bye Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ragna Gunn Bye Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Kommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Meråker For perioden

Kommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Meråker For perioden Forslag til revidering av: Kommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Meråker For perioden 2017-2022 Versjon 06.06.2017 Den kommunale forvaltningen av hjorteviltet bygger på naturmangfoldloven og

Detaljer

RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested: Stemmen - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 19:00

RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested: Stemmen - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 19:00 Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested: Stemmen - Kommunehuset Dato: 20.04.2017 Tidspunkt: 19:00 Forfall meldes via skjema som ligger under «Politikk» på

Detaljer

Tellende areal Minsteareal Tildeling etter minsteareal Handlingsrom, ant. dyr

Tellende areal Minsteareal Tildeling etter minsteareal Handlingsrom, ant. dyr Interkommunalt utmarksråd for Aure, Halsa og Hemne Kommune : Halsa Art: Hjort og rådyr Vald: Valsøyfjord Tellende areal Minsteareal Tildeling etter minsteareal Handlingsrom, ant. dyr 51.800 2000 26 17-52

Detaljer

Saksbehandler: spesialkonsulent Jan Jansen / rådgiver natur og miljø Kari-Anne Steffensen Gorset

Saksbehandler: spesialkonsulent Jan Jansen / rådgiver natur og miljø Kari-Anne Steffensen Gorset Arkivsaksnr.: 16/2558 Lnr.: 23165/16 Ark.: K4 Saksbehandler: spesialkonsulent Jan Jansen / rådgiver natur og miljø Kari-Anne Steffensen Gorset Forskrift om adgang til jakt etter hjort i Lunner kommune

Detaljer

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA I BALESTRAND 2011-2013 Ei nasjonal omlegging av forvaltning av vilt- og fiskeressursane har pågått dei siste åra. Den langsiktige målsettinga er at innan 2006 skal

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: 08/1132-1 Arkiv: K1-

Deres ref.: Vår ref.: 08/1132-1 Arkiv: K1- RAUMA KOMMUNE Åndalsnes 12.06.2008 Alf Gunnar Sæbø 6386 MÅNDALEN Deres ref.: Vår ref.: 08/1132-1 Arkiv: K1- STORVILTJAKTA 2008 I sak i kommunestyret 20.05.2005 ble disse valgt som medlemmer med personlige

Detaljer

MØTEINNKALLING TOLGA VILTNEMND SAKLISTE VALDSTRUKTUR FOR JAKT PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR I TOLGA KOMMUNE

MØTEINNKALLING TOLGA VILTNEMND SAKLISTE VALDSTRUKTUR FOR JAKT PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR I TOLGA KOMMUNE Møtested: Storstua kommunehuset Møtedato: 01.06.2015 Tid: 19:30-21:30 MØTEINNKALLING TOLGA VILTNEMND SAKLISTE Saksnr. 13/15 14/15 15/15 Tittel VALDSTRUKTUR FOR JAKT PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR I TOLGA KOMMUNE

Detaljer

MÅL OG RETNINGSLINJER

MÅL OG RETNINGSLINJER MÅL OG RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING AV HJORTEVILT I OPPDAL 2016-2021 Oppdal kommune 2016 (vedtak 16/125) 2 Forord Forskrift om forvaltning av hjortevilt (Hjorteviltforskriften) 3 sier at kommunen skal

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 14/09 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 22:00

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 14/09 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 22:00 Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 14/09 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 22:00 Følgende medlemmer møtte: Terje Skriudalen, Ingebjørg Ulbåsen

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Utvalg Utvalgssak Møtedato TYDAL KOMMUNE Arkiv: K46 Arkivsaksnr: 2014/215-7 Saksbehandler: Hilde R. Kirkvold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal, miljø og teknikk Bestandsplaner for hjortevilt i Tydal, 2014-2016

Detaljer

Møteprotokoll. Evje og Hornnes kommune. Vilt- og fiskenemnd Landbrukskontoret DATO: TIDSPUNKT: 18:00 19:00 UTVALG: MØTESTED:

Møteprotokoll. Evje og Hornnes kommune. Vilt- og fiskenemnd Landbrukskontoret DATO: TIDSPUNKT: 18:00 19:00 UTVALG: MØTESTED: Evje og Hornnes kommune Møteprotokoll UTVALG: MØTESTED: Vilt- og fiskenemnd Landbrukskontoret DATO: 21.02.2017 TIDSPUNKT: 18:00 19:00 Følgende medlemmer møtte: Rune Telhaug Odd Helge Liestøl Følgende medlemmer

Detaljer

Møteinnkalling. Viltnemnd. Dato: Møtested: Kommunehuset, Formannskapsalen Tidspunkt: 10:00. Oppsummering av viltnemd-møte

Møteinnkalling. Viltnemnd. Dato: Møtested: Kommunehuset, Formannskapsalen Tidspunkt: 10:00. Oppsummering av viltnemd-møte Møteinnkalling Viltnemnd Dato: 09.06.2016 Møtested: Kommunehuset, Formannskapsalen Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall meldes snarest til leder Kenneth Norum tlf. 990 00 930. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

MØTEINNKALLING VILTNEMNDA SAKLISTE

MØTEINNKALLING VILTNEMNDA SAKLISTE TYNSET KOMMUNE Møtested: Servicetorget Møtedato: 08.06.2011 Tid: Kl. 08.00 MØTEINNKALLING VILTNEMNDA SAKLISTE Saksnr. Tittel 2/11 SAKER HJORTEVILTFORVALTNING 2011 TYNSET, den 17.06.2011 Asbjørn Strømseng

Detaljer

Utvalg: Viltnemnda i Levanger Møtested: Herredshuset 3 etg, Verdal Dato: Tid: 09:30

Utvalg: Viltnemnda i Levanger Møtested: Herredshuset 3 etg, Verdal Dato: Tid: 09:30 Møteinnkalling Utvalg: Viltnemnda i Levanger Møtested: Herredshuset 3 etg, Verdal Dato: 16.06.2010 Tid: 09:30 Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer

Detaljer

Vi viser til høring av forslag til målsettinger for hjortevilt i Ås kommune. Deres ref. 14/00123

Vi viser til høring av forslag til målsettinger for hjortevilt i Ås kommune. Deres ref. 14/00123 Fra: Eli Moe Sendt: 29. oktober 2014 19:20 Til: Ås kommune Kopi: Ellen Hougsrud Emne: Målsetting for hjortevilt i Ås kommune - høring. Deres ref 14/00123 Vedlegg: 14-03776-1

Detaljer

MIUETDALEN VILTLAG 201 1-2015. Jaktfeltene: Ytre Mittet Indre Mittet Sletfjerding Grovanes Dale Staurset

MIUETDALEN VILTLAG 201 1-2015. Jaktfeltene: Ytre Mittet Indre Mittet Sletfjerding Grovanes Dale Staurset 1 MIUETDALEN VILTLAG 201 1-2015 Jaktfeltene: Ytre Mittet Indre Mittet Sletfjerding Grovanes Dale Staurset I Bakgrunn Bakgrunnen for denne planen er dels de foregående planene for Mittetdalen viltiag, dels

Detaljer

Arbeidsutvalget for kommunal viltforvaltning- Vest Agder 2012. Ny hjorteviltforskrift. -En veileder til kommunene i Vest-Agder. -vi jobber med natur

Arbeidsutvalget for kommunal viltforvaltning- Vest Agder 2012. Ny hjorteviltforskrift. -En veileder til kommunene i Vest-Agder. -vi jobber med natur Arbeidsutvalget for kommunal viltforvaltning- Vest Agder 2012 Ny hjorteviltforskrift -En veileder til kommunene i Vest-Agder -vi jobber med natur Forord Den nye hjorteviltforskriften, «Forskrift om forvaltning

Detaljer

Møteinnkalling. Sakliste. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 5/08 05/503 SØKNAD OM GODKJENNING AV BESTANDPLAN FOR ELG I SALANGSDALEN OG FOSSBAKKEN

Møteinnkalling. Sakliste. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 5/08 05/503 SØKNAD OM GODKJENNING AV BESTANDPLAN FOR ELG I SALANGSDALEN OG FOSSBAKKEN Utvalg: VILTNEMNDA Møtested: Lille Møtesal Møtedato: 11.06.2008 Tid: 1600 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 18 52 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møteinnkalling Sakliste Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark Vedtatt av fylkestinget sak 57/15

Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark Vedtatt av fylkestinget sak 57/15 Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark 2014 2018 Vedtatt av fylkestinget 21.05 2015 sak 57/15 Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark 2014 2018 2 Innhold

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 ENDRING AV MINSTEAREAL FOR ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar,

Detaljer

HOV, 16.06.2009. Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. 09/921 K46 PMN/PMN/ES

HOV, 16.06.2009. Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. 09/921 K46 PMN/PMN/ES Komité for viltsaker HOV, 16.06.2009 Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. 09/921 K46 PMN/PMN/ES REFERAT FRA MØTE I KOMITÉ FOR VILTSAKER 15.06.2009 Følgende møtte: Erik Bjørnsveen, Tom Inge Jevnesveen,

Detaljer

Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune

Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune I henhold til sak 8/13 viltnemda, sak 26/13 Komite for kommunal utvikling og sak 52/13 Kommunestyre ble det vedtatt: «Meråker kommune starter

Detaljer

Forvaltningsplan for hjortevilt.

Forvaltningsplan for hjortevilt. Forvaltningsplan for hjortevilt. Lurøy kommune 2017-2021 Vedtatt av... den dd.mm.åååå Utbygging- og næringsetaten: 750 91 600 Epost: utbygg@luroy.kommune.no Side 1 Innledning I forskrift om forvaltning

Detaljer

Leka kommune, 7994 Leka Telefon: Telefaks:

Leka kommune, 7994 Leka Telefon: Telefaks: 1 2 3 4 5 6 7 8 LEKA KOMMUNE SÆRUTSKRIFT Saksgang: Utvalg: Møtedato: FORMANNSKAP 08.06.11 Sak nr. Tittel: 29/11 Godkjenning av bestandsplan for rådyr tildeling av kvote Votering: Rådmannens innstilling

Detaljer

Møteinnkalling. Side1. Utvalg: Viltnemnd Møtested: Møterom 2, Administrasjonsbygget Dato: Tid: 19:00

Møteinnkalling. Side1. Utvalg: Viltnemnd Møtested: Møterom 2, Administrasjonsbygget Dato: Tid: 19:00 Møteinnkalling Utvalg: Viltnemnd Møtested: Møterom 2, Administrasjonsbygget Dato: 16.06.2014 Tid: 19:00 Forfall meldes til kommunens ekspedisjon på tlf. 37 17 02 00, post@vegarshei.kommune.no, eller sms

Detaljer

Målsetting for hjorteviltforvaltningen

Målsetting for hjorteviltforvaltningen !!Eksempel!! Målsetting for hjorteviltforvaltningen Fauske kommune 2014 2018 Forslag til mal Vedtatt dato Malen er utarbeidet av Salten Viltforvaltningsråd (SaV) i samarbeid med Prosjekt Utmark. 1 Innledning

Detaljer

Regional viltforvaltning. Viltfaglig møte - Bamble Ole B. Bårnes Telemark fylkeskommune

Regional viltforvaltning. Viltfaglig møte - Bamble Ole B. Bårnes Telemark fylkeskommune Regional viltforvaltning Viltfaglig møte - Bamble 27.02.2012 Ole B. Bårnes Telemark fylkeskommune Tema: Fylkeskommunens rolle Overførte oppgaver jf. Forvaltningsreformen Lovverk Hjorteviltforskriften Øvrige

Detaljer

Vedtatt den med hjemmel i Viltlovenforvaltning av hjortevilt Rundskriv fra februar

Vedtatt den med hjemmel i Viltlovenforvaltning av hjortevilt Rundskriv fra februar MÅLSETTINGER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I GILDESKÅL KOMMUNE 2017-2021 Vedtatt den 26.07.2017 med hjemmel i Viltlovenforvaltning av hjortevilt Rundskriv fra februar 2012 3. Innledning Forskrift om forvaltning

Detaljer

Forvaltning av hjortevilt i Nordland fylkeskommune

Forvaltning av hjortevilt i Nordland fylkeskommune Forvaltning av hjortevilt i Nordland fylkeskommune Dag Bastholm, plan- og miljøleder 19.05.2011 19.05.2011 1 Mye nytt har skjedd for fylkeskommunen på kort tid - Revidert plandel til plan og bygningsloven

Detaljer

' 'r. Leirfjord Vest. Planperioden settes til 5 år f.o.m høsten 2015 t.o.m høsten 2019.

' 'r. Leirfjord Vest. Planperioden settes til 5 år f.o.m høsten 2015 t.o.m høsten 2019. Driftsplan forelgforvaltning j " " i /5/W ' 'r Leirfjord Vest F'- 'FA H å {.2 i 1. Bakgrunn ' i LW Driftsplanen er utarbeidet på grunnlag av lov av 29.05.1981 om viltet og forskrift av 15.02.2012 om forvaltning

Detaljer

Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet

Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet Til adressater iht.liste Vår ref: Sak21/2015 Vår dato: 22.04.2015 Deres ref: Deres dato: 09.04.2015 Kvotevedtak - Hardangervidda villreinområde 2015 Saken gjelder:

Detaljer

Kommunal målsetning. for. hjorteviltforvaltningen. i Rømskog kommune.

Kommunal målsetning. for. hjorteviltforvaltningen. i Rømskog kommune. Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Rømskog kommune. Vedtatt i viltnemda. 05.03.2013 sak.06/13. Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Rømskog Den kommunale forvaltningen av hjortevilt

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Utvalg: Viltutvalget Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 25.05.2010 Tidspunkt: 14:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Idar

Detaljer

Bærer vi kraftig?? Økologisk bærekraftig Økonomisk bærekraftig Sosialt bærekraftig

Bærer vi kraftig?? Økologisk bærekraftig Økonomisk bærekraftig Sosialt bærekraftig Bærer vi kraftig?? Økologisk bærekraftig Økonomisk bærekraftig Sosialt bærekraftig Skoglovens formålsparagraf Viltlovens formålsparagraf Naturmangfoldloven?? Verdi for hvem - optimering Grunneier som aktiv

Detaljer

LANDBRUKSKONTORET HOBØL - SPYDEBERG- ASKIM

LANDBRUKSKONTORET HOBØL - SPYDEBERG- ASKIM LANDBRUKSKONTORET HOBØL - SPYDEBERG- ASKIM Viltnemnda i Askim Deres ref.: Vår ref.: Dato: 03/275-137/FA-K40/JGW 20.12.2012 PROTOKOLL FRA VILTNEMNDA I ASKIM 12.12.2012 Sted: Fossum gård. Tidspunkt: 18.00

Detaljer

Endring av minsteareal som grunnlag for fellingstillatelser på hjort i Bergen kommune. Forslag om ny lokal forskrift.

Endring av minsteareal som grunnlag for fellingstillatelser på hjort i Bergen kommune. Forslag om ny lokal forskrift. Vedlegg 1 Saksnr. 201602432 Endring av minsteareal som grunnlag for fellingstillatelser på hjort i Bergen kommune. Forslag om ny lokal forskrift. Dok Avsender Sammendrag innspill Kommentar 40 Steinar Matre,

Detaljer

REFERATSAKER/ DRØFTINGSSAKER TOLGA VILTNEMND

REFERATSAKER/ DRØFTINGSSAKER TOLGA VILTNEMND Møtested: Storstua kommunehuset Møtedato: Mandag 18.01.2016 Tid: 19:30-22:00 MØTEINNKALLING TOLGA VILTNEMND SAKLISTE Saksnr. 1/16 2/16 Tittel REFERATSAKER/ DRØFTINGSSAKER TOLGA VILTNEMND 18.01.2016 STORVILTJAKT

Detaljer

Målsettinger for hjorteviltforvaltningen

Målsettinger for hjorteviltforvaltningen Målsettinger for hjorteviltforvaltningen 2012-2015 Målsettinger for hjorteviltforvaltningen...1 Rammer for viltforvaltningen...1 Organisering av Storviltområder/bestandsplanområder:...2 Bestandsplanen

Detaljer

Høring av forslag til endring av forskrift om minsteareal for hjortevilt og bever -

Høring av forslag til endring av forskrift om minsteareal for hjortevilt og bever - Mottakerliste Offentlig høring Deres dato: Vår dato: 20.03.2014 Saksbehandler: Ole Martin Aanonsen Deres ref: Vår ref: 14/930-1 Oppgis ved svar. Avdeling: Miljø og samferdsel K1- Høring av forslag til

Detaljer

Målsetting for elgforvaltningen

Målsetting for elgforvaltningen Målsetting for elgforvaltningen Vefsn kommune 14 17 Foto: Ivar Rystad Vedtatt av Vefsn kommunestyre dato Vefsn kommune. Servicetorg: 75 10 10 00, Epost: post@vefsn.kommune.no Side 1 Innledning Forskrift

Detaljer

Kommunal målsetting for elgforvaltning. (Høringsutkast)

Kommunal målsetting for elgforvaltning. (Høringsutkast) Kommunal målsetting for elgforvaltning. (Høringsutkast) Bardu kommune forvaltningsområde. Kommunal målsetting for elgforvaltning 2013-2015. Side 1 Innhold Bakgrunn... 3 Historikk... 3 Organisering... 4

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR HJORT, ÅSE-VØLLESTAD SKOGEN

BESTANDSPLAN FOR HJORT, ÅSE-VØLLESTAD SKOGEN BESTANDSPLAN FOR HJORT, ÅSE-VØLLESTAD SKOGEN. 2012-2014 1 INNHOLD 1.0 BESTANDPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE.... 3 2.0 PLANPERIODE.... 3 3.0 FORUTSETNINGER BESTANDEN.... 3 3.1 GENERELL SITUASJON.... 3

Detaljer

Overordna strategi for hjorteforvaltning i Høyanger kommune

Overordna strategi for hjorteforvaltning i Høyanger kommune Overordna strategi for hjorteforvaltning i Høyanger kommune 216-219 Innhold Rammer for forvaltning av hjortevilt i Høyanger kommune... 1 Naturmangfaldlova og viltlova... 1 Strategi for forvaltning av hjortevilt...

Detaljer

MØTEINNKALLING FORVALTNINGSSTYRET TILLEGGSSAKLISTE

MØTEINNKALLING FORVALTNINGSSTYRET TILLEGGSSAKLISTE FOLLDAL KOMMUNE Møtested: Kommunehuset Nyberg Møtedato: 18.03.2015 Tid: kl. 19.30 MØTEINNKALLING FORVALTNINGSSTYRET TILLEGGSSAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/15 15/149 KOMMUNALT VILTFOND 2015 13/15

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/499-2 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/499-2 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/499-2 Klageadgang: Ja BESTANDSPLAN FOR ELG 2016-2019 LEIRFJORD ØST Administrasjonssjefens innstilling: Søknad

Detaljer

FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I MODUM

FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I MODUM MODUM KOMMUNE FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I MODUM Vedtatt i hovedutvalg for teknisk sektor i møte 29.5.213 sak 26/13. Bakgrunn Forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 gir grunnlaget for kommunenes

Detaljer

Villreinnemnda for Forollhogna Referat fra møte lørdag 21. april 2012, kl 1000, sammen med villreinutvalgets årsmøte i Budalen.

Villreinnemnda for Forollhogna Referat fra møte lørdag 21. april 2012, kl 1000, sammen med villreinutvalgets årsmøte i Budalen. Villreinnemnda for Forollhogna Referat fra møte lørdag 21. april 2012, kl 1000, sammen med villreinutvalgets årsmøte i Budalen. Saksliste 06/12 Referat fra møte 28.02.12, Spidsbergseter 07/12 Søknad om

Detaljer

MÅL OG RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING AV: HJORTEVILT. Orkdal, Meldal, Rennebu, Rindal

MÅL OG RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING AV: HJORTEVILT. Orkdal, Meldal, Rennebu, Rindal MÅL OG RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING AV: HJORTEVILT Orkdal, Meldal, Rennebu, Rindal 2013-2018 2 FORORD I ny Forskrift om forvaltning av hjortevilt (Hjorteviltforskriften) skal kommunen vedta målsettinger

Detaljer

MØTEINNKALLING. Side1. Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnd Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 12:00

MØTEINNKALLING. Side1. Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnd Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 12:00 MØTEINNKALLING Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnd Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 24.06.2014 Tidspunkt: 12:00 Vararepresentanter møter etter nærmere avtale. Eventuelt forfall må meldes snarest

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Utvalg Utvalgssak Møtedato Selbu kommune Arkivkode: K46 Arkivsaksnr: 2015/9-26 Saksbehandler: Unni Killi Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling Tildeling av fellingstillatelser hjortevilt - 2015

Detaljer

Indre - Mittet Sletfjerding - Grovanes Dale Staurset. Sist endra av årsmøtet 2006 (side 6, 7, 8 og 9) Mittet, 7. februar 2005 Trond Dahle

Indre - Mittet Sletfjerding - Grovanes Dale Staurset. Sist endra av årsmøtet 2006 (side 6, 7, 8 og 9) Mittet, 7. februar 2005 Trond Dahle Jaktfeltene: Ytre - Mittet Indre - Mittet Sletfjerding - Grovanes Dale Staurset Sist endra av årsmøtet 2006 (side 6, 7, 8 og 9) Mittet, 7. februar 2005 Trond Dahle Innhold: Side 3: Side 4: Side 5: Bakgrunn

Detaljer

Bestandsplan hjortevilt Bjugn/Ørland Elg, Hjort, Rådyr

Bestandsplan hjortevilt Bjugn/Ørland Elg, Hjort, Rådyr Bestandsplan hjortevilt Bjugn/Ørland Elg, Hjort, Rådyr 2010-2012 Bilde finn et høvelig bilde. Område: VARGHIET SKOGER A/S 1 BESTANDSPLAN MED AVSKYTNINGSAVTALER. Innhold: side Forside 1 Innhold, definisjoner

Detaljer

Bærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark utvalgsmøte 22.10.2009

Bærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark utvalgsmøte 22.10.2009 Organisering av hjorteviltforvaltningen i Hedmark Innledning I forvaltningen av våre skogeiendommer er det slik i Norge i dag at det er delte roller og ansvar mellom forskjellige offentlige myndigheter

Detaljer

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn og Stab Arealforvaltning

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn og Stab Arealforvaltning SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn og Stab Arealforvaltning Dato... 07.06.2016 Vår Ref... ES-6361/16 Arkiv... K46 Saksnr... 16/956 Deres Ref... SAK 004/2016 - FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR 2016

Detaljer