HOV, SØKNAD OM TILSKUDD FRA VILTFONDET TIL MJØSA SKYTESIMULATOR

Transkript

1 Komité for viltsaker HOV, Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. 09/501 K46 PMN/PMN/ES Sak 001/09 SØKNAD OM TILSKUDD FRA VILTFONDET TIL MJØSA SKYTESIMULATOR Vedtak: Bakgrunn: Biri Jeger- og fisker-forening (Biri JFF) og Skogbrukets kursinstitutt (SKI) planlegger å bygge og anlegge en skytesimulator som et tilbud for jegere i Mjøsområdet om skytetrening i ulike jaktformer. Simulatoren med nødvendige bygningsmessige tilpasninger er kostnadsberegnet til kr ,- og er tenkt plassert på Skogbrukets kursinstitutt på Honne. Siden det vil være aktuelt å benytte simulatoren også i jegeropplæringen ser initiativtakerne for seg at nabokommunene bør kunne bidra finansielt i prosjektet med en andel svarende til antall nye jegere i hver kommune i kommende 5 års periode og antall skutt elg i kommunene siste 5 år. Det legges opp til et samlet tilskudd på kr ,-. Søndre Lands andel er beregnet til kr ,- av dette. For de kommuner som bidrar finansielt blir det utarbeidet en avtale der kommunens jegerprøvekandidater de nærmeste 5 årene skal kunne leie simulatoren til halv pris. Også etter første 5 års periode legges det opp til at jegerprøvekandidater skal ha prioritet til bruk og fortsatt til redusert pris. Full timepris for leie er beregnet til kr 500,- pr time. Tilskuddet pr kandidat vil være kr 43 pr kandidat. Med 5 kandidater i simulatoren vil tilskuddet utgjøre kr 215,- pr time, altså ca halvparten av full leiepris. I tillegg kommer skyteinstruktør, kr 200,- pr time. Krav og hensyn I forskrift om kommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort 4 går det fram at fondet bl.a. kan brukes til tiltak for å fremme viltforvaltning, styrke kunnskapen om viltet, jaktorganisering m.m. i kommunen og nabokommuner gjennom samarbeid i regi av organisasjoner, enkeltpersoner eller kommunen selv. Det kommunale viltfondet i Søndre Land var pr kr ,- Postadresse: Besøksadresse: Hovsbakken 1 Hovsbakken 1 Telefon: 2860 HOV HOV Telefaks:

2 Side 2 av 2 Vurdering Tiltaket vurderes som positivt og vil utvilsomt kunne bidra til å heve skyteferdighetene hos så vel nye som mer erfarne jegere. I viltfondsforskriften nevnes ikke jeger- eller skyteopplæring eksplisitt som et tiltak Viltfondet kan støtte, men saksbehandler antar likevel at en hensiktsmessig skyteopplæring kan betraktes som en viktig del av praktisk viltforvaltning og å bidra til å heve kvaliteten på denne. Spørsmålet en kan stille seg er om et slikt tilbud etablert sentralt i Mjøsområdet har gode kommersielle forutsetninger for å stå på egne bein uten tilskudd eller eventuelt med en mindre tilskuddsandel. Saksbehandler er noe usikker på nytten for Søndre Lands jegere i forhold til bidraget Søndre Land forutsetningsvis skal bidra med. Det legges da til grunn at skytesimulatoren i vesentlig grad også vil benyttes av småviltjegere, og at mye av inntektspotensialet vil ligge her. Bidraget derimot betales i forhold til jegerprøvekandidater - og spesielt hos oss i forhold til elgavskytingen som kanskje ikke speiler potensiell bruk av simulatoren særlig godt. En fordeling basert på totalt antall jegere og nye jegere vil trolig gi en bedre representativ fordeling. Tiltaket vurderes som positivt og andelsbidraget i forhold til Viltfondets saldo, gjør det fullt forsvarlig for Søndre Land kommune å bidra, etter saksbehandlers vurdering. Saken legges frem uten forslag til vedtak. Sak 002/09 Einar Struksnæs Skogbrukssjef MÅL OG RETNINGLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNINGEN I SØNDRE LAND KOMMUNE Innstilling til vedtak Komité for viltsaker vedtar å sende utkast til Mål og retningslinjer for hjorteviltforvaltningen i Søndre Land kommune på høring til lokale lag og foreninger med juridiske interesser i hjorteviltspørsmål; så som grunneierlag, skogeierlag, bondelag, bonde- og småbrukarlag, jegerorganisasjoner og frilufts- og naturvernorganisasjoner. Bakgrunn Begrunnelse for å utarbeide et måldokument for hjorteviltforvaltningen er å etablere omforente, overordnede mål og rammer fordi så vel kommunen som rettighetshavere har fått større ansvar og innflytelse i den lokale forvaltningen i hjorteviltspørsmål. Kommunen skal ha et tydelig faglig og politisk dokument som sammen med sentrale lover og forskrifter utgjør det juridiske grunnlaget for å fatte gyldige vedtak i hjorteviltforvaltningen. Det være seg godkjenning av jaktrettshavernes bestandsplaner og avskytingsplaner for

3 Side 3 av 3 hjortevilt, fastsetting av minsteareal og andre vedtak som berører jaktrettshaverne. Søndre Land Kommune har utarbeidet mål og retningslingjer for hjorteviltforvaltningen som ble vedtatt i Formannskapet Disse må nå revideres. Krav og hensyn Kommunen har gjennom viltloven et betydelig ansvar i forvaltningen av hjortevilt og bever og dermed også et stort handlingsrom slik at forvaltningen kan bli godt tilpasset lokale forhold. Også jaktrettshaverne har fått et større ansvar i forvaltningen enn tidligere. Det er derfor et stort behov for å klargjøre ansvarsdelingen mellom kommune og rettighetshavere. Kommunen har et stort ansvar for de for offentlige verdiene og interessene knyttet til hjorteviltet. Disse er knyttet til f.eks opplevelsesverdier, biologisk mangfold, trafikkproblemer, skader på skog og andre skader og ulemper. Kommunens ansvar er derfor i hovedsak knyttet til ansvaret med å regulere størrelsen på de ulike bestander. Kommunen har også et stor ansvar for jaktrettshavernes rettigheter og rettssikkerhet ved å fastsette forskrifter og fatte enkeltvedtak. Jaktrettshaverne har fått et større ansvar for den detaljerte bestandsplanleggingen med årlig avskytingsplan. Det juridiske grunnlaget for kommunen til å godkjenne jaktrettshavernes bestandsplaner for elg er Viltloven og forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever, samt i kommunens egne målsettinger i forvaltningen. Jaktrettshavernes plan skal ta hensyn til kommunal overordnet målsetting i hjorteviltforvaltningen for at planen skal bli godkjent. Vurdering av hjorteviltbestanden Av hjortedyrene er det særlig elgforvaltningen som stor betydning hos oss, dels ved at elgjakta er inntektskilde for grunneierne og kilde til jaktopplevelser og et stort aktivum for bygdesamfunnet, og dels ved at elgforvaltningens praksis har stor innvirkning på andre viktige samfunnssektorer (biologisk mangfold i skog og utmark, skader på skog og trafikkpåkjørsler for å nenve de viktigste). Kommunen har et stort ansvar for å balansere de ulike hensynene. Etter at elgbestanden nådde en topp rundt midten av 90-tallet er den nå betydelig redusert, men ligger fortsatt på et nivå som er vesentlig høyere enn før den kraftige bestandsveksten Felt elg totalt og sett elg pr dv ,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Felt Sett elg pr DV tok til utover på 70 tallet. De siste 4 årene har bestanden vokst fra et nivå fra ca 0,25 sett elg pr dv til 0,32 sett elg pr dv. Det tilsvarer en vekst i bestanden på 25-30%. Vi antar at elgbestanden etter jakt i 2008 (vinterstammen) ligger et sted mellom 500 og 600 dyr, dvs mellom 8 og 10 dyr pr daa.

4 Side 4 av 4 Nå er ikke den abolutte bestandsstørrelsen noe mål i seg selv. Bestandsstørrelsen må vurderes i forhold til produktivitet og kondisjon i elgstammen, beitepress og beiteskader på skog, og påkjørsler i trafikken. Det er altså et krav om at elgforvaltningen skal være bærekraftig. Gjennom lengre tid har elgstammen vært større enn hva beitet produserer, og har tålt. Vi registerer derfor at beitesituasjonen forverres til tross for at elgstammen er lavere enn tidligere. Utfordringen er derfor å redusere elgstammen tilstrekkelig slik at beitet kan ta seg opp igjen. Bestandsnivået må reduseres til et nivå under beitegrunnlaget. I Søndre Land har det nå vært registrert beitepress jevnlig siden Det er etter hvert aksept på nasjonalt og lokalt at beitepress er en viktig parameter for å vurdere størrelsen på elgstammen og hvilken retning denne skal utvikle seg. I figuren til venstre er kritisk grense for beitetrykket eller uttaksprosenten vist ved 35% uttak. I Søndre Land har vi definert kritisk grense som ikke skal overskrides som 40% for lauvtreartene og 30% for furu. Figuren er derfor litt misvisende. Like fullt viser figuren at de viktige ROS artene overbeites og at beitetrykket er økende, etter en reduksjon de første årene etter For furu er det også en økning i beitetrykket som er langt over kritisk nivå på 30% slik grensen er fastsatt hos oss, jf. også definisjoner hos Solbraa Elgbeitetaksering. Ser vi på variasjonen i valdene for treslaget furu, ser vi at dette overbeites i alle valdene, med unntak i figuren i Fluberg/Begna (Fluberg vestre) pga av manglende registrering av furu siste år. (merk at også her er kritisk nivå satt til 35%, mens korrekt nivå er 30%) Vi ser at Fluberg Øst er det området der beitetrykket er størst på furu. Også utvikling i produktivitet og kondisjon i elgstammen er noe ujevn.

5 Side 5 av 5 Av figurene ovenfor ser vi at både kalvraten og tvillingraten viste en viss bedring fra , men at framgangen går sakte. Utviklingen har nær sammenheng med beiteforholdene. Kalv- og ungdyrvektene ligger på et brukbart nivå sammenlignet med atndre områdert vest for Oslofjorden. Spesielt for undyrene ser en en positiv utvikling, selv om denne skjer sakte. Ved bedrede beiteforhold er det rimelig å anta at vektene hadde forbedret seg mer enn tallmaterialet ovenfor viser. Vi har de siste to årene opplevd mye elg vinterstid langs hovedvegene, spesielt i nordre del av kommunen på østsiden av Randsfjorden. Nå skyldes dette ikke bare bestandssituasjonen og for lav avskytning hos oss, men også elg som trekker fra åsområdne både i Nordre Land og Gjøvik kommuner. Situasjonen har medført mange uttrykninger fra fallviltgruppa og også spesielt mange trafikkdrepte elg i dette området. Sammenheng mellom elgbestand og trafikkdrept elg 0,8 35 sett leg pr dv 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0, antall drepte sett elg trafikkdrepte Figuren ovenfor viser antallet trafikkdrepte elg i Søndre Land siden 1987 sammenholdt med elgbestandens størrelse, representert ved sett elg pr dv. Vi ser at det er nær sammenheng mellom elgbestandens størrelse og antall påkjørsler. I snørike vintre øker ulykkene kraftig.

6 Side 6 av 6 Det er grunn til å spørre om hva som er et akseptabelt nivå for elgpåkjørsler. Mange vil oppfatte situasjonen de to siste vintrene som uakseptabel langs rv 34/33 mellom Hov og Odnes. Rådyrbestanden har ikke vært gjenstand for noen aktiv forvaltning i Søndre Land kommune. Rådyrene lever hos oss i ytterkanten av sitt utbredelsesområde og variasjoner i klimatiske forhold påvirker bestanden sterkt. I tillegg har predatorer som rev og og spesielt gaupe gjort store innhogg i bestanden de siste årene. Etter saksbehanlders vurdering er det ikke så aktuelt å ha et stort fokus på rådyrforvaltningen, de spiller verken noen stor rolle rent jaktmessig eller har særlig innvirkning på andre sektorer. Hjorten representerer kanskje en større utfordring. I gjeldende overordnede hjorteviltplan heter det at hjortestammen ikke skal økes utover dagens bestandsnivå. Dette var det stor enighet om. Begrunnelsen ligger i at vi har store utfordringer i våre nedslitte beiter og store nok skader på skog som følge av dagens elgbestand. Selv om hjorten til dels har et annet beitemønster enn elgen, vet man erfaringsmessig at hjort kan gjøre betydelige skader i granforyngelser. Hjortebestanden er i kraftig vekst mange steder på Østlandet og brer seg stadig østover, antakelig som følge av et mildere klima. Det kan være hensiktsmessig å ha en viss beredsskap og å profesjonalisere hjortejakta for å møte en forventet vekst i hjortestammen også hos oss. Konklusjon Vi har registrert at elgbestanden har økt med 25-30% de siste årene, mens gjeldende kommunal målsetting har vært å holde bestanden stabil på et nivå tilsvarende situasjonen i 2004, dvs et nivå tilsvarende 0,25 sett elg pr dv. Samtidig har vi registrert at beitetrykket øker, at skadene på furu øker og at elgens produktivitet og kondisjon viser variabel utvikling. Antallet elgpåkjørsler er svært høyt i deler av kommunen. Hovedutfordringer i revideringsarbeidet med ny plan: - Tilpasse planen til endringer i bestand, beiteforhold og andre sektorer - Etablere et tydeligere skille mellom det kommunale og rettighetshaverbaserte ansvaret. - Utforme tydeligere operative mål - Innføre klare retningslinjer for tiltak når det foreligger avvik fra kommunens mål. Med bakgrunn i vurderingene og utfordringene ovenfor legges følgende mål fram til foreløpig behandling i komité for viltsaker: Mål og retningslinjer for hjorteviltforvaltningen i Søndre Land kommune Vedtatt at Formannskapet den.. Overordnet målsetting: Søndre Land kommune skal ha en biologisk sunn hjorteviltstamme som er bærekraftig i forhold til beitetilgang og artsmangfold i naturen og som minimaliserer konflikter med trafikken, jord- og skogbruksnæringen, private hager og øvrig friluftsliv. Innenfor disse rammene skal hjorteviltet forvaltes til beste for verdiskapningen i landbruksnæringen og lokale jegerinteresser.

7 Side 7 av 7 Mål og retningslinjer: 1. Organisatoriske mål 1.1. Samarbeid og ansvarsfordeling mellom kommune og rettighetshavere Kommunen har ansvar for verdier og interesser knyttet til opplevelsesverdier, biologisk mangfold, trafikkproblemer, skader på jord- og skogbruk og andre skader/ulemper. Det overordnede kommunale ansvaret ligger derfor i regulering av størrelsen på de ulike bestandene. Kommunen har også ansvar for å ivareta jaktretthavernes rettigheter og rettssikkerhet gjennom å fastsette forskrifter og fatte enkeltvedtak. Jaktrettshaverne har ansvar for den detaljerte bestandsplanleggingen med årlig avskytningsplan. Kommunen ønsker å legge til rette for at rettighetshaverne skal ta et større ansvar i hjorteviltforvaltningen i samsvar med nasjonalt lovverk og forskrifter. For å oppnå dette skal kommunen definere overordnede og tydelige mål i hjorteviltforvaltningen som angir rammer for rettighetshavernes bestandsplanlegging og øvrige forvaltningstiltak. Kommunen ønsker god dialog med jaktrettshaverne gjennom å invitere til faste, årlige fellesmøter om hjorteviltforvaltningen. Viltfondet skal aktivt brukes til å øke kunnskapen om viltet og dets leveområder og til skadeforbyggende tiltak i enkeltkulturer Samarbeid med andre kommuner Søndre Land kommune skal aktivt ta del i stammeretta forvaltning av hjortevilt på tvers av kommunegrensene. Kommunen skal i sine vedtak legge vekt på de tilrådninger regionsamarbeidet gir Antall vald, størrelsen på valdene og bestandsplanlegging Dagens valdstruktur med tre store vald og forvaltningssamarbeid mellom dem, er i hovedsak tilfredsstillende. Det er et mål å forhindre oppsplitting av velfungerende vald. Samtidig er det ønskelig at små vald melder seg inn i tilstøtende større vald, slik at rettighetshavernes bestandsplanarbeid og øvrige hjorteviltforvaltning profesjonaliseres. 2. Mål for næring og rekreasjon 2.1. Utvikling av landbrukets næringsinteresser Hjorteviltbestanden skal innenfor rammene av målene for bærekraftig forvaltning gi en høy og mest mulig stabil avkastning som grunnlag for verdiskapning i landbruksnæringen God tilgjengelighet for lokale jeger- og friluftsinteresser Dagens gode tilgang til jakt på hjortevilt er et verdifullt aktivum for bygdesamfunnet som må tas vare på. 3. Bærekraftig forvaltning 3.1. Arealforvaltning som tar vare på hjorteviltets leveområder Kommunen skal gjennom arealforvaltningen bidra til å ta vare på/ sikre viktige trekkruter og leveområder for hjorteviltet. Ungskogpleie i elgens vinterbeiteområder skal også ta hensyn til beiteproduksjon.

8 Side 8 av Sunn hjorteviltstamme Elgbestandens sunnhet, kondisjon og produktivitet skal forbedres gjennom fortsatt fokus på bestandens størrelse i forhold til beitetilgangen. En føre var holdning til hjortelusfluas konsekvenser for elgbestanden bør tillegges vekt ved vurdering av hvilken elgtetthet som er ønskelig. Mål for slaktevektene er 70 kg for kalv og 140 kg for årringer i gjennomsnitt for begge kjønn og for hvert av valdene. Mål for tvillingandelen er 25% og for kalvraten er 70% Mål for elgbestandens kjønns- og alderssammensetning ligger til rettighetshavernes ansvarsområde. Rettighetshaverne anmodes likevel om å vurdere om en lavere kalveandel i avskytningen kan bidra til å redusere belastningen på vinterbeitene. Uttak av mindreverdige dyr bør stimuleres Hjorteviltet og forholdet til andre arter biologisk mangfold Valdene skal utføre beiteregistreringer som en del av bestandsplanleggingen. Biologisk bæreevne: Beiteutnyttelsen skal ikke overstige 40 % av siste års skuddproduksjon på prefererte beitearter (ROS) i noen vald Forholdet til andre samfunnsinteresser Skogbruk Økonomisk bæreevne: Beiteutnyttelsen på kommersielt viktige treslag i skogbruksnæringen skal ikke overstige 30 % av siste års kvistproduksjon i noen vald. Trafikk Antall trafikkdrepte elg skal ikke overstige 5 dyr pr år. Dersom hjortevilt i stort omfang trekker ned fra åsområdene og jevnlig krysser hovedvegene slik at det utgjør en fare for sikker trafikkavvikling, skal komité for viltsaker vurdere å gjennomføre akutte bestandsregulerende tiltak Bestandsstørrelse Elgstammen basert på sett elg skal reduseres fra dagens nivå til et nivå tilsvarende 0,25 sett elg pr. dagsverk. Når det gjennom beiteregistreringer kan dokumenteres at beitet er robust nok, kan bestanden økes igjen. Minstearealet for elg er daa på østsiden av Randsfjorden og daa på vestsiden Tiltak ved avvik Utover å trekke tilbake godkjenning av bestandsplaner og tildele elg etter hjorteviltforskriften 15, har ikke kommunen juridiske virkemidler for å sørge for at kommunalt godkjent bestandsplan med avskytingsplan blir fulgt opp av rettighetshaverne. Det etableres følgende retningslinjer for å håndtere situasjoner der elgbestanden er større enn forutsatt: I vald eller deler av vald med godkjent bestandsplan for elg, der elgbestanden er større enn forutsatt i gjeldende mål for hjorteviltforvaltningen i Søndre Land og der avskytningen er lavere enn kommunalt godkjent bestandsplan for elg i området tilsier, skal det føres en liberal praksis for å gi fellingstillatelse på elg som gjør skade på landbrukseiendommer utenom ordinær jakttid. Det innebærer at kommunen setter en lav skadeterskel for å gi fellingstillatelse på felling av elg som gjør skade på fast eiendom, avling, frukttrær eller bærbusker eller skade på skog i slike områder. Fellingstillatelsen gis til rettighetshaver/skadelidte som enten selv eller med bistand fra storviltjegere, forestår fellingen. Skadedyret tilfaller da skadelidte mot betaling

9 Side 9 av 9 av gjeldende kommunal fellingsavgift. Alternativt kan skadelidte søke bistand til felling fra kommunal fallviltmannskap. I slike situasjoner tilfaller verdien av elgen Viltfondet som også dekker utgiftene til kommunalt fallviltmannskap. I alle andre situasjoner der det søkes om felling av hjortevilt som gjør skade, håndteres dette i samsvar med tidligere praksis Forvaltning av rådyr og hjort Rådyrstammen i Søndre Land antas å påvirkes primært av klimaet og av predatorer som rev og gaupe. En aktiv forvaltning av rådyrbestanden er ikke et kommunalt mål. Søndre Land Kommune sitt engasjement i rådyrforvaltningen er avgrenset til å fastsette minsteareal, tildele fellingstillatelser og å samle inn jaktstatistikk. Minsteareal for rådyr er 500 daa. Hjortestammen er i sterk vekst på Østlandet og over noe tid registreres og felles noe mer hjort også hos oss. I Søndre Land er det ikke ønskelig å øke hjortestammen utover dagens bestandsnivå. Dette er primært begrunnet i nedslitte beiter forårsaket av elg, selv om beitepreferansene for elg og hjort er noe forskjellige. Bl. a. av beredskapshensyn er det ønskelig at det skjer en viss profesjonalisering av hjortejakta, f. eks ved å utvide jakttiden i forhold til jakttiden på elg. Minstearealet for hjort er daa. Einar Struksnæs Skogbrukssjef Sak 003/09 NY BESTANDSPLANER I TRE VALD. FØRINGER, FRAMDRIFT OG FINANSIERING Innstilling til vedtak Komité for Viltsaker tar saken til etterretning. Komiteen gir sin tilslutning til at bestandsplanarbeidet støttes med 50 % tilskudd fra kommunalt viltfond. Bakgrunn Det er et mål at rettighetshaverne skal ta et selvstendig og større ansvar enn tidligere i hjorteviltforvaltningen. All hjorteviltforvaltning, herunder avskyting bør skje etter en plan. Kommunen må gjøre vedtak om målsettingen for forvaltningen av hjorteviltet i kommunen. Dette er et viktig grunnlag for den private planleggingen, og for den offentlige godkjenningen av bestandsplanen. Det vises her til sak 002/09 som legger opp til revisjon av kommunal målsetting. Det er 6 vald for elgjakt i kommunen som i alt har et tellende jaktareal på daa. Av disse er 3 vald med totalt tellende areal på daa omfattet av bestandsplaner. Disse valdene har bestandsplaner for elg som skal revideres i år. Valdene er Søndre Land Viltlag, Fluberg Vestre grunneierlag og Fluberg Østre driftsplanområde.

10 Side 10 av 10 Krav og hensyn I henhold til forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever skal kommunen stimulere til, og legge til rette for jaktretthavernes bestandsplanlegging. Bruk av bestandsplan bør være hovedregelen ved forvaltning av elg og hjort. Det er i første rekke jaktrettshavernes ansvar å planlegge forvaltningen og avskytingen i det enkelte vald. Kommunen kan godkjenne en flerårig, maksimalt 5 årig bestandsplan for vald godkjent for jakt på elg og/eller hjort. Planen skal inneholde målsetting for bestandsutviklingen og plan for den årlige avskytingen i antall, fordelt på alder og kjønn. Planens målsetting skal ta hensyn til offentlige målsettinger for å bli godkjent. Når godkjent bestandsplan foreligger skal kommunen gi en samlet fellingstillatelse for hele planperioden som valgfrie dyr. Ved fastsetting av nytt minsteareal i løpet av planperioden skal kommunen tildele ny fellingstillatelse. Ved vesentlige avvik fra godkjent bestandsplan eller ved vesentlige uforutsette endringer i bestanden i området i løpet av planperioden, kan kommunen vedta å trekke godkjenningen tilbake og tildele ny fellingstillatelse. For at kommunen skal rekke å behandle saken og tildele fellingstillatelser innen 15. juni som forskriften setter som frist, må rettighetshavernes bestandsplaner foreligge hos kommunen innen 1. juni. Vurdering De foregående bestandsplanene har hatt en varighet på 3 år. Pga endringer i bestanden og beiteforholdene som er svært skjøre, er det ikke hensiktsmessig å benytte seg av adgangen til å utarbeide 5 årige planer. Det er snarere behov for fleksible planer som gir rom for korreksjon i avskytingen i løpet av planperioden. Viltforvaltningen i Søndre Land følger i dag bestandsutviklingen kontinuerlig ved årlige bestandsvurderinger basert på sett elg, aldersanalyser og vektdata. Utviklingen av beitegrunnlaget følges tilsvarende opp ved beitetakster annet hvert eller tredje hvert år. På denne måten har lokal forvaltning et redskap til å korrigere avskytingen årlig. Pga forsinkelser med oversendelse av data til Faun naturforvaltning foreligger rapporten derfra om bestandssituasjonen så vidt seint at det bare er tiden og vegen fram til kommunens tidsfrist for å godkjenne bestandsplanene. Det legges opp til å avholde møte med grunneierlagene rett over påske for å diskutere status i hjorteviltforvaltningen, utfordringer videre, overordnede kommunale mål og retningslinjer i hjorteviltforvaltningen og den videre bestandsplanleggingen. Grunneierlagene/rettighetshaverne kan først sluttføre bestandsplanleggingen etter at kommunale mål for hjorteviltforvaltningen er endelig godkjent. Det legges opp til godkjenning av disse i formannskapet Det er ingen ting i vegen for at grunneierlagene kan starte opp arbeidet med bestandsplanlegging rett over påske. Bestandsplanarbeidet må være sluttført og foreligge i kommunen innen 31. mai. Grunneierlagene/rettighetshaverne har da ca 1 mnd på seg etter at spillereglene er kjent. Kommunen har ca 14 dager på å rekke sin behandlingsfrist som er 15. juni. I tråd med tidligere praksis og med hjemmel i forskrift om kommunalt viltfond, legges det opp til at bestandsplanarbeidet finansieres med 50 % tilskudd fra Viltfondet.

11 Einar Struksnæs Skogbrukssjef Side 11 av 11