SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning

Transkript

1 SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning Dato Vår Ref... ES-6171/14 Arkiv... K46 Saksnr... 14/942 Deres Ref... REFERAT FRA MØTE I VILTNEMNDA Følgende møtte: Tom Inge Jevnesveen, Lars Nybakke, Endre Granum og Erik Bjørnsveen. Forfall: Kari Bjørlien Fra administrasjonen møtte Einar Struksnæs Møtet startet kl og ble hevet kl SAK 002/2014 FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR 2014 Forslag til vedtak: Med hjemmel i forskrift om forvaltning av hjortevilt 9, 18, 21, 23 og 25 fastsatt av Miljødepartementet med hjemmel i Viltloven og etter gjeldende delegeringsfullmakter, gir Viltnemnda fellingstillatelse på elg, hjort og rådyr i tråd med administrasjonens forslag. Viltnemnda gir administrasjonen fullmakt til å skrive ut fellingstillatelser til det enkelte vald i tråd med dette. Sammen med fellingstillatelsene presiseres følgende: Ved fellingstillatelse i form av målrettet avskytingsprofil kan kalv felles i stedet for voksne dyr. Jaktresultatet fordelt på kjønn og alder skal rapporteres innen 10 dager etter jaktas slutt. Fellingsavgift blir innkrevd av kommunen på grunnlag av fellingsrapport og er som følger: Voksen Kalv Elg 465,- 270,- Hjort 350,- 210,- Sett elg skjema skal benyttes og det skal føres daglig. Viltnemnda legger til grunn at konklusjonene fra samarbeidsmøte med bestandsplanområdene, jf. referat følges opp og forutsetter at vald med godkjent bestandsplan for elg rapporterer til kommunen hvilken tildeling som er foretatt til jaktlagene i forkant av jakta. Kontroll av fellingsresultat for vald uten bestandsplan skal skje ved fremvisning av hode til representant for Søndre Land Viltlag. Ta kontakt med sekretær Torger Granum på tlf for hodekontroll. Behandling Enstemmig som forslaget. Adresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnummer: Hovsbakken 1, 2860 Hov

2 2 Vedtak Med hjemmel i forskrift om forvaltning av hjortevilt 9, 18, 21, 23 og 25 fastsatt av Miljødepartementet med hjemmel i Viltloven og etter gjeldende delegeringsfullmakter, gir Viltnemnda fellingstillatelse på elg, hjort og rådyr i tråd med administrasjonens forslag. Viltnemnda gir administrasjonen fullmakt til å skrive ut fellingstillatelser til det enkelte vald i tråd med dette. Sammen med fellingstillatelsene presiseres følgende: Ved fellingstillatelse i form av målrettet avskytingsprofil kan kalv felles i stedet for voksne dyr. Jaktresultatet fordelt på kjønn og alder skal rapporteres innen 10 dager etter jaktas slutt. Fellingsavgift blir innkrevd av kommunen på grunnlag av fellingsrapport og er som følger: Voksen Kalv Elg 465,- 270,- Hjort 350,- 210,- Sett elg skjema skal benyttes og det skal føres daglig. Viltnemnda legger til grunn at konklusjonene fra samarbeidsmøte med bestandsplanområdene, jf. referat følges opp og forutsetter at vald med godkjent bestandsplan for elg rapporterer til kommunen hvilken tildeling som er foretatt til jaktlagene i forkant av jakta. Kontroll av fellingsresultat for vald uten bestandsplan skal skje ved fremvisning av hode til representant for Søndre Land Viltlag. Ta kontakt med sekretær Torger Granum på tlf for hodekontroll. Bakgrunn Kommunen skal tildele fellingstillatelser på hjortevilt til godkjente vald for slik jakt. Valdene Søndre Land Viltlag, Fluberg Vestre og Fluberg Østre Bestandsplanområde har 5 årig bestandsplan for elg som ble godkjent i 2012 for hele bestandsplanperioden. Søndre Land Viltlag har også godkjent 5 årig bestandsplan også for hjort. Hjemmel for kommunens behandling og tildeling av fellingstillatelser for hjortevilt ligger i forskrift om forvaltning av hjortevilt, fastsatt av Miljøverndepartementet med hjemmel i Viltloven. Søndre Land kommune skal tildele fellingstillatelser for elg, hjort og rådyr til godkjente vald innen for jaktåret Tildeling av elg, hjort og rådyr til godkjente vald uten bestandsplan skal skje etter hjorteviltforskriftens 18 og 21 uten etter særskilt søknad. Det innebærer at kommunen skal pålegge rettet avskyting ved å fordele fellingskvoten på et bestemt antall av definerte kjønnsog aldersgrupper. Fellingstillatelsen skal da være utfylt slik: For elg: Kalv ( ½ år), voksne hunndyr (1 ½ år og eldre) og voksne hanndyr (1 ½ år og eldre)

3 3 For hjort: Kalv ( ½ år), voksne hunndyr (1 ½ år og eldre), spissbukk og voksne hanndyr (2 ½ år og eldre) Kommunen kan ikke pålegge målrettet avskyting av rådyr ved å fordele fellingskvoten på definerte kjønns- og aldersgrupper. Etter hjorteviltforskriftens 23 kan kommunen etter søknad gi tillatelse til kvotefri avskyting på rådyr i vald eller bestandsplanområder som er større enn 20 ganger minstearealet, eller minst daa. Gjeldende minsteareal i kommunen: Elg: daa Hjort: daa 500 daa Kommunens kan fravike minstearealet med %, jf. hjorteviltforskriftens 9. Avskytingsplanene i vald med bestandsplan bygger på kommunale målsettinger for elgstammen der hovedfokus og beskrankning for tiden er beiteskader og beitetrykket på skog basert på beiteundersøkelser, trafikkpåkjørsler og utviklingen av elgbestandens produktivitet og kondisjon. Det er et omforent mål å styre etter en bestandsstørrelse for elg tilsvarende 0,2 sette dyr pr dv. Det er gjennomført samarbeidsmøte mellom grunneierlagene og Viltnemnda om konkrete tilpasninger innenfor bestandsplanenes rammer for å nå omforente bestandsmål. Vurderingene og målsettingene som er lagt til grunn for bestandsplanområdene må også være førende for tildeling av elg til (små) vald uten bestandsplan. Mindre vald bør over tid dessuten tildeles en kvote som gir en balansert kjønns- og aldersfordeling. Kommunen har ikke mottatt melding om endringer i valdstruktur for inneværende jaktår. Statusbeskrivelse og forslag Søndre Land Viltlag Valdansvarlig representant: Paul Flatlien Tellende areal: Østsiden daa Vestsiden daa Elg og hjort er tildelt i form av godkjent 5 årig plan i 2012 Plan for Østsiden 2014: min. 59 felte elg, maks 80 elg (2 150 daa pr dyr) I henhold til samarbeidsmøte aksepterer kommunen at nedre grense settes til 57 dyr, men henstiller likevel til at valdet tilstreber et fellingsresultat innenfor planens rammer. Fellingsresultatet kan også bedres ved å differensiere tildelingen mellom jaktsonene i større grad i forhold til lokale tetthetsvariasjoner. Plan for Vestsiden 2014: min 94 felte elg, maks 120 elg (1 960 daa pr tildelt dyr) Uttaket bør for 2014 ligge i nærheten av øvre ramme på bakgrunn av sterk bestandsvekst siste år og lavere jaktuttak enn planens nedre ramme tilsier foregående to år. Fellingsresultatet kan

4 også bedres ved å differensiere tildelingen mellom jaktsonene i større grad i forhold til lokale tetthetsvariasjoner Plan for Hjort 2014 (hele SLV): min. 3 hjort, maks 18 hjort ( daa pr tildelt dyr) Forslag 2014: kvotefri avskyting Fluberg Østre bestandsplanområde Valdansvarlig representant: Steinar Fretheim Tellende areal: daa Elg er tildelt i form av godkjent 5 årig plan i 2012 Plan for 2014: min 27 elg, maks 36 dyr (1 393 daa pr tildelt dyr) Det legges opp til om lag samme avskyting som i 2013 da det ble felt 38 dyr. Det er ønskelig å praktisere utvidet jakt ved behov. Hjort: Tildelt 2013: 10 dyr, felt 7 Grunneierlaget mener det er utfordrende å fordele kommunens tildeling av hjort fordelt på kjønn og alder ut igjen til jaktlagene som en utfordrende modell og ønsker å sette ned minstearealet for å kunne utarbeide bestandsplan for hjort. Dette er ikke mulig for inneværende år, men et avhjelpende tiltak er å fravike minstearealet slik hjorteviltforskriftens 9 hjemler. Forslag 2014: 20 hjort 20 dyr fordelt på 4 kalv, 8 hanndyr over 1,5 år og 8 hunndyr over 1,5 år Tildelt 2012: 35 dyr, felt 7 Forslag 2014: 35 frie dyr Fluberg Vestre Grunneierlag Valdansvarlig representant: Lars W. Grøholt Tellende areal: daa Elg er tildelt i form av godkjent 5 årig plan i 2012 Plan for 2014: Min 35 elg, maks 60 elg (1 605 daa pr tildelt dyr) Det legges opp til et uttak på minst 60 dyr som det vil være rom for siden det er tatt ut færre dyr enn planen tilsier foregående år. Det planlegges også for større variasjon og fleksibilitet i tildelingen for å øke fellingsresultatet. Det er ønskelig å praktisere utvidet jakt ved behov. Hjort: Tildelt 2013: 19 dyr, felt 2 dyr Forslag 2014: 19 dyr fordelt på 4 kalv, 7 hanndyr over 1,5 år og 8 hunndyr over 1,5 år Tildelt2013 kvotefri, felt 0 Forslag 2014: kvotefri avskyting 4

5 5 Nordre Hov og Lausgarda grunneierlag Valdansvarlig representant: Bjørg Haugen Rønningen Tellende areal elg: daa Tellende areal rådyr daa Elg: Tildelt 2013: 2 dyr fordelt på kalv og okse, felt 1 okse Forslag 2014: 2 dyr fordel på ku og okse (1 761 daa pr tildelt dyr) Tildelt 2013: 5 dyr, felt 2 Forslag 2014: 5 frie dyr Landåsskogene DA Valdansvarlig representant: Haagen Bach Tellende areal: daa Elg: Tildelt 2013: 15 dyr, felt 6 Forslag 2014: 15 dyr fordelt på 5 kalv, 5 hunndyr og 5 hanndyr (1 430 daa pr tildelt dyr) Hjort: Tildelt 2013: 4 dyr, felt 0 Forslag 2014: 4 dyr fordelt på 1 kalv, 1 hanndyr og 2 hunndyr Tildelt 2013: 5 dyr, felt 0 Forslag 2014: 5 dyr Lien Skog Valdansvarlig representant: Øystein Vaa Lien Tellende areal: daa Elg: Tildelt 2013: 3 dyr, felt 3 Forslag 2014: 3 dyr fordelt på kalv, ku og okse (1 326 daa pr tildelt dyr). Tildelt 2013: 3 dyr, felt 0 Forslag 2014: 3 frie dyr. Fuglerud og Skjærsjøen skog Valdansvarlig representant: Hans Peter Lomsdalen Tellende areal: daa Elg: Tildelt 2013: 3 dyr, felt 3 dyr

6 6 Forslag 2014: 3 dyr fordelt på kalv, ku og okse (1 723 daa pr tildelt dyr) Hjort: Tildelt 2013: 1 dyr (voksent hunndyr), felt 0 Forslag 2014: 1 voksent hunndyr Tildelt 2013: 5 dyr, felt 0 Forslag 2014: 5 frie dyr Hornsvaldet Valdansvarlig representant: Øyvind Torget Tellende areal: daa Elg: Tildelt 2013: 2 dyr, felt 0 dyr Forslag 2014: 2 dyr fordelt på kalv og ku (1 900 daa pr tildelt dyr) Tildelt 2013: 3 dyr, felt 0 Forslag 2014: 3 frie dyr Følgende betingelser for fellingstillatelsene gjelder: Ved fellingstillatelse i form av målrettet avskytingsprofil kan kalv felles i stedet for voksne dyr. Jaktresultatet fordelt på kjønn og alder skal rapporteres innen 10 dager etter jaktas slutt. Fellingsavgift blir innkrevd av kommunen på grunnlag av fellingsrapport og er som følger: Voksen Kalv Elg 465,- 270,- Hjort 350,- 210,- Sett elg skjema skal benyttes og det skal føres daglig. Viltnemnda legger til grunn at konklusjonene fra samarbeidsmøte med bestandsplanområdene, jf. referat følges opp og forutsetter at vald med godkjent bestandsplan for elg rapporterer til kommunen hvilken tildeling som er foretatt til jaktlagene i forkant av jakta. Kontroll av fellingsresultat for vald uten bestandsplan skal skje ved fremvisning av hode til representant for Søndre Land Viltlag. Ta kontakt med sekretær Torger Granum på tlf

7 7 SAK 003/ ENDRING AV MINSTEAREAL FOR HJORT I FLUBERG Forslag til vedtak Med hjemmel i forskrift om forvaltning av hjortevilt 8, fastsatt av Miljøverndepartementet i medhold av Viltloven, anbefaler Viltnemnda å endre minsteareal for hjort i gamle Fluberg kommune til daa, mens minstearealet for resten av kommunen beholdes uendret. Minsteareal for elg og rådyr beholdes uendret, dvs henholdsvis daa og 500 daa for hele kommunen. Endringen gjøres gjeldende fra og med Endringsforslaget oversendes kommunestyret for endelig behandling. Behandling Enstemmig som forslaget Vedtak Med hjemmel i forskrift om forvaltning av hjortevilt 8, fastsatt av Miljøverndepartementet i medhold av Viltloven, anbefaler Viltnemnda å endre minsteareal for hjort i gamle Fluberg kommune til daa, mens minstearealet for resten av kommunen beholdes uendret. Minsteareal for elg og rådyr beholdes uendret, dvs henholdsvis daa og 500 daa for hele kommunen. Endringen gjøres gjeldende fra og med Endringsforslaget oversendes kommunestyret for endelig behandling. Bakgrunn Fluberg Østre Grunneierlag har i brev datert søkt om å endre minstearealet for hjort fra daa til daa. Grunneierlaget samarbeider med valdene Landåsbygda grunneierlag og Tommy Karlsson mfl et bestandsplanområde på drøye daa. Grunneierlaget ønsker å utarbeide bestandsplan for hjort, men kravet for å kunne utarbeide slik plan er at arealet tilsvarer minst 20 ganger minstearealet, dvs daa. Ved å redusere minstearealet til daa reduseres arealkravet til daa. Bakgrunnen for ønsket om å utarbeide bestandsplan er å kunne ha større fleksibilitet i forhold til uttak av hjort innenfor planperioden. Siste tre års jakt med egne hjortejaktlag i tillegg til felling av hjort under ordinær elgjakt synes å vise at fellingsprosenten kan økes med en bestandsplan. Det vises til at Nordre Land kommune som grunneierlaget grenser mot, har redusert minstearealet til daa. Krav og hensyn Prosedyrer for endring av minsteareal er hjemlet i forskrift om forvaltning av hjortevilt, fastsatt av Miljøverndepartementet i medhold av viltloven. I henhold til forskriftens 8 fastsetter kommunen minstearealet for elg, hjort og rådyr i en forskrift. Forslag om endring skal fremmes innen 1.mars og fastsettes av kommunen innen 15. april. Fastsettelse og endringer av minsteareal for hjortevilt er ikke delegert, og vedtas av kommunestyret, jf. delegeringsreglement vedtatt av kommunestyret.

8 8 Før fastsetting av minstearealet skal kommunen vurdere følgende: Kommunens målsetting i hjorteviltforvaltningen Beiteforholdene og artens livsvilkår ellers, herunder sesongtrekk Skadesituasjonen i landbruket, både jord-, hage- og skogbruk Viltpåkjørsler langs vei (og jernbane) samt annen irregulær avgang siste tre år Bestandens tetthet/størrelse og sammensetning, hovedsakelig basert på jaktstatistikk, Sett hjort-data og andre opplysninger om bestandsutviklingen for vedkommende art i kommunen. Før kommunen kan fastsette forskrift skal berørte interesser gis anledning til å uttale seg, jf. forvaltningslovens 37. Fastsetting av minstearealet er det viktigste virkemiddel i reguleringen av bestandsstørrelsen og bør samordnes med øvrige virkemidler for å nå målet i hjorteviltforvaltningen. Andre virkemidler er fravik av minstearealet med pluss/minus 50 %, bestandsplanlegging og skadefelling. Vurdering I kommunens overordnede målsetting for hjortevilt fra 2012 heter det om hjort: Hjortestammen er i sterk vekst på Østlandet og over noe tid registreres og felles noe mer hjort også hos oss. I Søndre Land er det ikke ønskelig å øke hjortestammen utover dagens bestandsnivå. Dette er primært begrunnet i nedslitte beiter forårsaket av elg, selv om beitepreferansene for elg og hjort til dels er forskjellige. Det er et mål at rettighetshaverne profesjonaliserer hjortejakta gjennom hensiktsmessig organisering og jaktutøvelse, gjerne på tvers av dagens jaktfeltstrukturer, samt ved å registrere jaktstatistikk. Siste års jaktstatistikk: Det er ikke innsamlet og systematisert Sett hjort data som grunnlag for å studere veksten i stammen nærmere. Inntrykket er likevel at det er en klar vekst slik som også indirekte går frem av fellingsstatistikken. Dagens bestandssituasjon preges av en bestand i sakte, men sikker oppbygging. Bestanden er fortsatt ikke stor, men den kjennetegnes av klumpvis fordeling som varierer noe geografisk fra år til år. Det medfører utfordringer i å utarbeide fornuftige og presise avskytingsmodeller, og at det er klart behov for å kunne ha en romslig og fleksibel tildelingspraksis. Tidligere praktiserte kommunen fri tildeling av hjort, men ble for noen år siden gjort oppmerksom på at hjorteviltforskriften ikke hjemler slik praksis. Totalt sett gir et minsteareal på daa tilstrekkelig med fellingstillatelser i kommunen, men regler om at fellingstillatelsene må være spesifisert på kjønn og alder, skaper utfordringer for grunneierlagene når disse skal dele kvoten ut videre til jaktlagene. Søndre Land Viltlag har

9 9 stort nok arealgrunnlag til å utarbeide bestandsplan, mens Fluberg Østre og Vestre ikke har nok areal. Utover noen bestemte områder som i Odnes og Lomsdalen har en ikke inntrykk av at hjorten gjør vesentlig skade på skog. Derimot er det noe skade på innmark, eng og på rundballer. I nåværende situasjon synes utfordringene først og fremst å være knyttet til å profesjonalisere hjortejakta. En har inntrykk av dette er en utfordring grunneierlagene og jegerne er i ferd med å ta tak i. Å opprettholde et forholdsvis høyt minsteareal på hjort kan også betraktes som et virkemiddel for at grunneierlagene skal finne det hensiktsmessig å opprette egne jaktlag for hjort med jaktsoner som er vesentlige større enn elgjaktsonene. Det ville kanskje gi tilstrekkelig fleksibilitet og like godt handlingsrom som en bestandsplan gir i jaktutøvelsen. På den andre siden vil det å bruke de juridiske virkemidlene i viltforvaltningen på denne måten være svært inngripende i forhold til rettighetshavernes frihet til selv å organisere og dele inn valdet etter lokale behov og forutsetninger. Et alternativ for forvaltningen kan være å redusere minstearealet for å kunne tildele flere hjort. Dersom minstearealet reduseres til daa kan antallet fellingstillatelser fordobles. Samtidig vil også arealkravet for å kunne utarbeide bestandsplan senkes fra daa til daa. Det vurderes som hensiktsmessig med en bestandsplanbasert hjorteforvaltning der tildelingen fra kommunens side skjer som frie dyr. Det skaper bedre fleksibilitet i forvaltningen og gir sannsynligvis grunnlag for høyere avskyting. Fluberg Østre grunneierlag fikk feilaktige opplysninger fra kommunen om søknadsfrister. Disse er endret i de nye hjorteviltforskriftene fra 2012 der søknadsfristen for rettighetshaverne er endret fra 1. april til 1. mars. Kommunen har samtidig fått endret sin frist til å vedta endringsforskriften fra 1. mai til 15. april. Det vil det ikke være mulig å rekke nå. Nabokommunene har svært variabelt minsteareal for hjort, varierende fra daa til daa. Nordre Land kommune er i ferd med å endre sitt minsteareal til daa. Det forslås da å innføre nytt minsteareal for hjort på daa fra 2015 og å fravike minstearealet med 50 % i En mener dette vil gi forvaltningen bedre fleksibilitet og handlingsrom. Høring Saken ble sendt på høring til faglagene i landbruket, grunneierlagene, Søndre Land Jeger og fiskeforening, Lensmannen i Søndre Land, Naturvernforbundet i Oppland, Oppland fylkeskommune og nabokommunene med frist 25. april til å komme med merknader. Søndre Land Jeger og fiskeforening og Lensmannen i Søndre Land støttet forslaget. Landbrukskontoret på Hadeland hadde ingen merknader, mens Ringerike kommune peker på at daa er et lite vald som bare utgjør en liten av åresleveområdet for en hjortebestand. Man mener det bør arbeides for å etablere større vald eller gjennom samarbeid mellom vald etablere større forvaltningsenheter som da gjennom bestandsplanlegging gir større fleksibilitet og grunnlag for en bedre kunnskapsbasert forvaltning.

10 Vurdering av merknadene En er enig i uttalelsen fra Ringerike kommune at det ville gi grunnlag for en mer rasjonell og kunnskapsbasert hjorteviltforvaltning dersom valdene eller forvaltningsenhetene var større. Det er også nedfelt i kommunens overordnede målsettinger for hjorteviltforvaltningen og i mange sammenhenger ellers tatt til orde for mer samarbeid om bestandsplanlegging og sammenslåing av vald. I Fluberg Østre driftsplanområde felte man i av 10 tildelte hjort og en har forståelse for at det er behov for større fleksibilitet i forvaltningen, samtidig som det vurderes som unødig inngripende overfor jaktrettshaverne å kreve at denne fleksibiliteten er betinget av en betydelig utvidelse av grunneiersamarbeidet. Ved å senke minstearealet til daa for hjort er den juridiske rammen på plass for å utarbeide bestandsplan både for Fluberg Østre og Fluberg Vestre som vil gi den fleksibiliteten som rettighetshaverne etterspør og som samtidig vil gi grunnlag for en høyere avskyting i tråd med kommunale målsettinger for hjortebestanden. En bestandsplanbasert hjorteforvaltning vil trolig i seg selv bidra til en mer kunnskapsbasert og profesjonell forvaltning, selv om altså forvaltningsområdet er beskjedent. 10 SAK 004/ ANSVARSFORDELING VEDRØRENDE IVERKSETTELSE AV UTVIDET JAKT PÅ ELG Forslag til vedtak Viltnemnda anser eventuell iverksettelse av utvidet jakt på elg i perioden 1.11 til å ligge innenfor jaktrettshavernes ansvars- og myndighetsområde. Det vises i denne sammenheng også til gjeldende «mål og retningslinjer for hjorteviltforvaltningen i Søndre Land for » som bl. a. angir hvilke hensyn som ligger til grunn for slik jakttidsutvidelse. Behandling Enstemmig som forslaget Vedtak Viltnemnda anser eventuell iverksettelse av utvidet jakt på elg i perioden 1.11 til å ligge innenfor jaktrettshavernes ansvars- og myndighetsområde. Det vises i denne sammenheng også til gjeldende «mål og retningslinjer for hjorteviltforvaltningen i Søndre Land for » som bl. a. angir hvilke hensyn som ligger til grunn for slik jakttidsutvidelse. Bakgrunn Søndre Land kommune søkte i juni 2012 Oppland Fylkeskommune om utvidet jakttid på elg. Jakttidsutvidelsen det ble søkt om var fra 1.11 til Begrunnelsen for søknaden var at skadegjørende trekkende bestander av elg medfører dokumenterte beiteskader på skog og skader i trafikken. Søknad om jakttidsutvidelsen var godt forankret lokalt, dvs gjennom gjeldende politiske dokument: «Mål og retningslinjer for hjorteviltforvaltningen i Søndre Land», jaktrettshavernes bestandsplaner og med lokal Jeger- og fiskeforening. Dog var man fra Søndre Land jeger og

11 fisk opptatt av at utvidelsen av elgjakta ikke skulle medføre en generell forlengelse av elgjakten med uheldige konsekvenser for småviltjakta og annet friluftsliv. Det ble derfor satt som forutsetning for å oppnå full lokal enighet om tiltaket at: «Dersom Fylkeskommunen tar søknaden fra Søndre Land kommune om utvidet jakttid på elg helt eller delvis til følge, blir jakttiden fastsatt som forskrift og kan ikke endres av Viltnemnda det enkelte år. Det forutsettes likevel at det er en god dialog mellom grunneierlagenes styrer og kommunen om iverksettelse av jakt etter 31. oktober og at dette skjer i tråd med retningslinjer beskrevet i rettighetshavernes bestandsplaner og begrunnelser for utvidelse av jakttiden. Kommunen har på bakgrunn av prosessen rundt søknaden ingen grunn til å tro at rettighetshaverne vil benytte utvidet jakttid til ordinær jakt. Presisering i tråd med ovenstående vil bli gitt i det årlige informasjonsbrevet fra kommunen i forkant av jakta.» I kommunens «mål og retningslinjer for hjorteviltforvaltningen» heter det i pkt 3.6 Tiltak ved avvik: «Lokal forvaltning har begrensede muligheter innenfor ordinær jakttidsramme til å redusere elgbestanden uten at dette fører til utilsiktede konsekvenser for stedegen stamme. Ytterligere bestandsreduksjon må, i tillegg til fortsatt høye fellingskvoter under ordinær jakt, foregå ved målrettede uttak av trekkende elg i vinterbeiteområdene når skadebeiting og uakseptable forhold i trafikken oppstår. Dette trekket, både internt i kommunen og fra nabokommuner, skjer normalt etter ordinær jakttid på elg og innebærer at rettighetshaverne og kommunen med dagens jakttidsbestemmelser ikke har tilstrekkelig myndighet til å ta det samfunnsansvaret de er pålagt etter Viltlov og hjorteviltforskrift. Gjennom bestandsplanarbeidet legges det opp til en ordning der det søkes om utvidet jakttid på elg fram til 31.1 samtidig som det etableres en ansvarsfordeling mellom rettighetshavere og kommune der rettighetshaverne er kjent med og aksepterer at kommunen vil gjennomføre bestandsregulerende tiltak dersom rettighetshaverne ikke benytter myndigheten de har fått, og behov for slike tiltak oppstår. Inntektene fra hjorteviltet tilfaller da Viltfondet. Avtaler om dette skal forankres i bestandsplanene. Ved utvidet jakttidsramme er det en forutsetning at jaktutøvelsen og hoveddelen av jaktuttaket skal foregå i september/oktober som før, og at utvidet jakttid på elg ikke skal skje til ulempe for annet friluftsliv og småviltjakt.» I rettighetshavernes bestandsplaner som omhandler utvidet jakt forholder man seg til ordlyden i de kommunale målsettingene. Oppland fylkeskommune vedtok i september 2012 forskrift om utvidet jakt der jakttiden for elg i Søndre Land ble utvidet i perioden 1.11 til 23.12, dvs man fant ikke å ville innføre utvidet jakt i januar. I Søndre Land kommune ble det ikke iverksatt utvidet jakt i 2012 etter som hverken grunneierlagene eller kommunen fant det hensiktsmessig dette året. Derimot ble utvidet jakt iverksatt i 2013 i Fluberg Østre driftsplanområde etter dialog mellom kommune og grunneierlaget. Jaktresultatet i dette valdet ble bra, med god måloppfyllelse i forhold til planen. Så vidt en er kjent med var det ikke mange negative reaksjoner fra andre brukere av utmarka. 11

12 12 I Nordre Land praktiseres utvidelse av jakttiden slik at det er jaktrettshaverne som beslutter hvordan jakttidsrammen skal benyttes fullt ut, dvs kommunen har «ingen hånd på rattet». Grunneierlagene i Fluberg har muntlig tatt til orde for å evaluere ordningen med at iverksettelse av utvidet jakt skal skje etter dialog med kommunen det enkelte år. Vurdering Over tid er mer myndighet og ansvar i hjorteviltforvaltningen overført fra stat til kommune og jaktrettshavere og dessuten videre fra kommune til rettighetshavere. Dette er villet politikk fra sentrale myndigheter. Gjennom medvirkning i utarbeidelse av overordnede mål i hjorteviltforvaltningen og utarbeidelse av bestandsplaner med hensiktsmessige virkemidler for forvaltning og jaktutøvelse, er grunneiernes ansvars- og myndighetsområdet utvidet betraktelig de siste åra. Den lokale hjorteviltforvaltningen fremstår også utvilsomt som mer kunnskapsbasert enn for en del år siden. Dette gjelder hele landet. Ansvarsfordeling i hjorteviltforvaltningen er i dag i hovedsak slik at det på kommunalt nivå vedtas overordnede planer, jf. vår «Mål og retningslinjer for hjorteviltforvaltningen i Søndre Land » For kommunen er de sentrale og viktigste interessene i hjorteviltforvaltningen knyttet til i hvilken grad elgforvaltningen går utover andre viktige samfunnsinteresser. Sentralt i dette står bærekraftig og samfunnsmessig forsvarlig forvaltning i forhold til skog- og beiteskader, viltpåkjørsler i trafikken og hensyn til biologisk mangfold. Det overordnede kommunale ansvaret er følgelig knyttet til regulering av bestandene, men også hensyn til elgstammens kondisjon og sunnhet, næringsmessig verdi for landbruksnæringen og tilgjengelighet for lokale jeger- og friluftsinteresser skal vies oppmerksomhet. Innenfor disse rammene utarbeider grunneierlagene sine bestandsplaner og har ansvaret for at jaktutøvelsen skjer på en effektiv og ansvarlig måte. I lys av dette overordnede perspektivet er det naturlig å betrakte eventuell iverksettelse av utvidet jakt å ligge innenfor jaktrettshavernes ansvars- og myndighetsområde, når jakttidsrammen fram til jul nå foreligger. Tanken med kommunal medvirkning i beslutningsprosessen for eventuell utvidet jakt har vært at en ved ordinær jakttids slutt skulle evaluere behovet for å ta ut mer elg av hensyn til bestandssituasjon, beiteskader, oppfyllelse av planforutsetninger mv. Dette er imidlertid hensyn som eksplisitt er beskrevet i kommunens mål og fulgt opp i grunneierlagenes bestandsplaner, og burde således ikke være gjenstand for kommunal evaluering undervegs i jaktperioden. I praksis kan dessuten en situasjon oppstå når som helst innenfor perioden 1.11 til som tilsier behov for uttak av elg, ikke bare rett etter at ordinær jakttid er slutt. Det blir da unødig tungvint og byråkratisk å skulle involvere kommunale myndigheter i beslutningsprosessen rundt dette. Hov, den Einar Struksnæs Skogbrukssjef