HARDANGERVIDDA VILLREINUTVAL

Transkript

1 HARDANGERVIDDA VILLREINUTVAL Anbefaling om villreinkvote for Hardangervidda høsten 2014 Villreinutvalet sender denne anbefalingen til villreinnemnda vedrørende fastsetting av villreinkvote for Hardangervidda høsten Tidligere vurderinger av vinterbestanden Erfaring viser at det er vanskelig å vurdere størrelsen på vinterbestanden og at en har hatt en tendens til å overvurdere bestanden og bestandsveksten. Etter i praksis to år med fredning i 2003 og 2004, samt små kvoter var det forventet en større bestandsvekst enn det som syntes å være tilfellet. Dette som følge av en overvurdering av utgangsbestanden og kalvetilveksten eller en undervurdering av dødelighet utover registrert jaktuttak. I figur 1 er antall voksne dyr fotografert under kalvetellingen fremstilt sammen med resultatetene fra minimumstellingene. Det synes å være en sammenheng mellom antall voksne dyr fotografert ved kalvetellingen og bestandsstørrelsen. Det er også god sammenheng mellom minimumstellingene og voksne dyr ved kalvetellingene påfølgende sommer frem til 2010 (bukkene blir i mindre grad funnet ved kalvetellingene så derfor lavere antall dyr ved kalvetellingene enn ved minimumstellingene). Dette tyder på at kalvetellingene jevnt over har vært gode og at en stor del av kalvene / fostringsflokkene er funnet. Sammenlikner en antall fotograferte kalver og jaktuttaket med registrert bestandsutvikling tyder det på at en stor andel av kalvene er funnet ved disse kalvetellingene. Ved kalvetellingene i var det radiomerkede simler som ikke ble funnet og fostringsflokker som trolig ble oversett. Dette forklarer nedgangen i antall fotograferte simler disse årene selv om bestandstørrelsen økte. Andel simler i bestanden ble samtidig noe redusert i Minimumstelling om vinteren er vanskelig, men erfaringene fra tellingene i perioden viser at en ved gode snø- og lysforhold kan finne en stor andel av bestanden. Ut fra resultatene fra minimumstellingene i 2006 og 2008, samt kalvetellingene i samme tidsperiode var det sannsynlig at bestanden før kalving sommeren 2008 var lavere enn dyr og muligens ned mot dyr. Sommeren 2008 ble det under kalvetellingen fotografert kalver. Et jaktuttak på 658 dyr den påfølgende høst og naturlig dødelighet gjennom vinteren gjorde det sannsynlig med en bestand på rundt dyr før kalving Sommeren 2009 ble det under kalvetellingen fotografert totalt dyr hvorav kalver. Dette er et resultat som sammenfaller med trenden i bestandsutvikling og kalvetilvekst som beskrevet tidligere. Et jaktuttak på 684 dyr høsten 2009 ga en netto bestandsøkning på ca dyr og en bestand på rundt dyr før kalving i Dette var utgangspunktet for kvotefastsettingen i I februar-mars 2010 ble det fotografert dyr. Sommeren 2010 ble det gjennomført to kalvetellinger som viste et tilvekstforhold på 39k/100su, noe som var lavere enn normalt. Totalt kalv ble fotografert, men på begge kalvetellingene vet en at fostringsflokker ble oversett (ut fra GPS-merkede simler og synsobservasjon fra bakken). Reell kalvetilvekst i 2010 var trolig ikke mindre enn i 2009 hvor kalv ble fotografert, men trolig heller ikke vesentlig høyere. Med fratrekk av 957 felte dyr høsten 2010 og naturlig dødelighet ga dette en netto tilvekst på under dyr. Bestandsstørrelse før kalving sommeren 2011 ble vurdert å være dyr. Under 3630 Rødberg Tlf

2 minimumstelling (gjennomført i Tinn, samt Nore og Uvdal) 20. februar 2011 ble det fotografert dyr. I tillegg ble det utenfor telleområdet fra bakken observert to flokker med til sammen ca. 250 dyr. Dette gir ca dokumenterte dyr. Kalvetellingen sommeren 2011 foregikk under vanskelige telleforhold og flere merkede simler / fostringsflokker ble ikke funnet. På tross av dette ble kalver fotografert og det ble registrert et tilveksttall på 47 k/100su. En tilvekst på kalv var forventet og syntes slik realistisk. Med fratrekk av felte dyr høsten 2011 og naturlig dødelighet i henhold til tidligere vurderinger ga dette en netto tilvekst på anslagsvis 500 dyr. Ut fra tidligere bestandsvurderinger tilsa dette en bestand før kalving 2012 på dyr. Under minimumstellingen ble det funnet dyr. Det syntes å være et meget godt samsvar mellom de tre foregående års minimumstellinger og forventet bestandsvekst i henhold til kalvetellinger og jaktuttak/annen dødelighet jf. figur 1. Denne gode sammenhengen tydet på at tellingene hadde vært gode. Det var mer sannsynlig at tellingene i stor grad viste den reelle bestandssituasjonen enn at det tre år på rad skal ha vært oversett dyr på hver minimumstelling. Antall dyr som eventuelt har blitt oversett var trolig lavere. Ved starten av oppbyggingsperioden og frem til 2008 opplevde en at bestandsveksten ble lavere enn antatt og ved kvotevurderingen i 2008 ble det foretatt en nedjustering av bestandsanslaget fra dyr til dyr før kalving. I ettertid synes dette å ha vært en riktig vurdering. I 2012 vurderte en situasjonen tilsvarende der fremskriving av forventet bestandsstørrelse ble vurdert å være noe høyere en den reelle bestandsstørrelsen. Bestandsstørrelsen før kalving 2012 ble i forbindelse med kvotefastsetting i 2012 vurdert å være i underkant av dyr. Ved å se på andel kalv ved strukturtellingene kan en beregne hvor mange kalv det skal finnes etter jakt ved ulike tenkte bestandsstørrelser. Når en vet antall kalv som ble felt kan antall kalv før jakt beregnes og sammenholdes med kalvetellingene. En slik beregning antydet også en bestand i underkant av dyr før kalving Kalvetellingen sommeren 2012 foregikk under vanskelige telleforhold og flere fostringsflokker ble ikke funnet, men tellingen ble vurdert god nok med tanke på vurdering av antall kalv /100su. Totalt kalver ble fotografert og det ble registrert et tilveksttall på 39 k/100su, tilsvarende som i Med utgangspunkt i underkant av dyr før kalving 2012 ble dette vurdert å gi en kalvetilvekst på kalv. Med fratrekk av felte dyr høsten 2012 og naturlig dødelighet i henhold til tidligere vurderinger ga dette en netto tilvekst på noen få hundre dyr. Ut fra tidligere bestandsvurderinger ble derfor bestanden før kalving i 2013 vurdert å være i overkant av dyr (vurdering før gjennomført minimumstelling). Den 23. mars 2013 gjennomførte villreinutvalet en minimumstelling hvor det ble fotografert totalt dyr. Tellingen ble gjennomført under gode forhold og det området hvor nesten all rein ble funnet ble telt to ganger. Alle GPS-merkede simler (20 stk.) ble funnet under tellingen. Tellingen samsvarte meget godt med tidligere minimumstellinger og forventet bestandsvekst iht. kalvetellinger og jaktuttak / naturlig dødelighet. Villreinutvalet vurderte bestandsstørrelsen før kalving 2013 å være over dyr men lavere enn dyr. Kalvetilveksten sommeren 2013 ble ifm. kvotedrøftingene vurdert å bli rundt kalv. En vurdering som viste seg ikke å stemme da det under kalvetellingen den 8. juli ble fotografert kalv. Dette som følge av større simleandel i bestanden. 2

3 Figur 1: Figuren viser antall dyr fotografert på minimumstellingene om vinteren, samt voksne dyr og kalver fotografert under kalvetellingen på sommeren. Vinterbestand 2014 Sommeren 2013 ble det gjennomført to gode kalvetellinger og på den første tellingen ble det fotografert kalv og simler/ungdyr. Med en antatt struktur i bestanden før kalving på ca. 45% simle og 20% fjorårskalv tilsvarer dette en bestand før kalving på mellom og dyr. Dette stemmer godt med resultatet fra minimumstellingen 2013 og de bestandsvurderinger som der ble gjort. Med et jaktuttak på høsten 2013 er det sannsynlig med en bestand på rundt dyr før kalving i Struktur I løpet av 90-tallet ble det foretatt en dreining av strukturen i stammen. En dreining mot mer bukk og mindre simler, alt som et ledd i å bremse tilveksten. Simleandelen ble så økt noe i oppbyggingsperioden med et mål om reduksjon når en nærmet seg bestandsmålet. Tabell 1 viser resultatet fra de siste års strukturtellinger. Strukturtelling ble ikke gjennomført høsten Tabell 1: Resultat fra strukturtellingene i År N Kalv Simle Bukk 1,5 Bukk 2,5 Bukk 3, / / / / / / /

4 2008/ / / / / / Resultatet fra stukturtellingen etter jakt 2013 viser en relativt stor endring i strukturen, med økt simleandel. Høsten 2012 ble det felt mye voksen bukk og en større andel hanndyr enn hunndyr. Det var derfor forventet at strukturtellingen etter jakt 2012 skulle vise en økning i andel simler. Resultatet fra tellingen var imidlertid 40% simle. Det har ikke alltid vært lett å se endringer i strukturen som følge av jaktuttaket og strukturtellingene har jevnt over vist seg å stemme godt. Uvalet valgte derfor å stole på resultatet fra strukturtellingen høsten 2012 når kalvetilvekst skulle beregnes for Ved kalvetellingene sommeren 2013 ble det fotografert mer kalv enn forventet og mye av forklaringen fikk vi ved strukturtellingen etter jakt Simleandelen viste seg å være vesentlig høyere enn antatt. Ved strukturtellingen 2012 ble det funnet et relativt lite antall dyr (1.827) og det har trolig vært en utvalgsfeil som har medført feil resultat når det gjelder simleandel i bestanden. (Det kan være stor variasjon i strukturen mellom ulike flokker og økt antall opptelte dyr og flokker vil dempe denne feilkilden). Resultatet fra strukturtellingen høsten 2013 er med stor sansynlighet mer riktig enn resultatet fra Økningen i simleandel fra 42% i 2011 til 47% i 2013 har trolig skjedd over to år. Kalvetilvekst Kalvetilveksten målt i antall kalv pr. 100 simle/ungdyr i juli måned har holdt seg mellom kalv i fem av de siste seks årene.. Det har vært en nedgang i ant. kalv pr. 100 s/u siden begynnelsen av 2000-tallet. Tabell 2 viser resultatet fra kalvetellingene siden Tabell 2: Resultat fra kalvetellingene i År N Kalv Simle/ungdyr Bukk Kalv/100 SU I II I 2013 ble det gjennomført to kalvetellinger som begge må betraktes som meget gode. Ut fra de siste års kalvetellinger synes det reelt å kunne forvente en tilvekst på rundt 40 k/100su eller noe høyere. Med en tilnærmet uendret bestand før kalving fra 2013 til 2014 og en simleandel på 47% må kalvetilveksten sommeren 2014 forventes å bli like god som i Det er derfor naturlig å ta utgangspunkt i rundt kalv sommeren

5 Bestandsmessige mål og rammer: Villreinutvalet vedtok den nye bestandsmål som villreinnemnda godkjente den Den nye bestandsplanen angir følgende bestandsmål: Hovedmål: Delmål: - produsere kalv årlig (målt ved kalvetelling) - simleandelen på 40% (målt ved strukturtelling) - bestandsstørrelse maks før kalving. - holde en mest mulig stabil bestandsstørrelse over tid. Det er ikke et mål å holde bestandsstørrelse eller kalvetilvekst opp mot maks, men de kan svinge opp mot maks.. I bestandsplanens kap. 5.3 om tiltak - bestandsstørrelse og kalveproduksjon står det følgende: For å kunne lykkes med bestandsforvaltningen må kvotene til enhver tid fastsettes i henhold til bestandsmål, bestandsvurdering og erfaringstall. Noen flerårig avskytingsplan er ikke hensiktsmessig. Nedenfor er det gitt noen rammer for kvotefastsettingen ved ulike situasjoner. Usikre bestandstall Dersom det skulle oppstå en situasjon med stor usikkerhet omkring bestandstallet og mistanke om at bestandsmålene er overskredet skal bremsene settes på. Dvs. at en må fastsette kvoter som med stor sannsynlighet vil gi en uendret eller redusert bestandsstørrelse / tilvekst. Dette i påvente av nye tellinger og sikrere bestandsvurderinger. Kvote når bestandsmålet er nådd I en situasjon der en ligger opp mot maksimal bestandsstørrelse / kalvetilvekst skal det fastsettes en kvote som med stor sannsynlighet vil gi en redusert bestandsstørrelse. Med den vurdering av kalvetilvekst som er gjort ovenfor er en utenfor det fastsatte mål for kalvetilvekst. Mål om simleandel er i tillegg vesentlig høyere enn målet på 40%. Både kalvetilvekst og struktur må derfor reduseres. Strategi for å nå bestandsmålene Med de angitte bestandsmål og de bestandsvurderinger som er gjort er det ikke rom for økning av bestandsstørrelsen. Det må iverksettes tiltak for å få en kraftig reduksjon i simleandelen og dermed kalvetilveksten. Kvoten må derfor fastsettes slik at det er sannsynlig med bestandsreduksjon og kraftig reduksjon i andel simler i bestanden etter jakt. En kalvetilvekst på rundt kalv med fratrekk av dødelighet utenom registrert jaktuttak vil medføre at det må felles minst dyr for å ta ut tilveksten. Av felte dyr må det være en stor overvekt av hunndyr og en stor andel voksne simler. Dette for å redusere simleandelen i bestanden og dermed kalveproduksjon i Anbefalt kvote 2014 Både jaktåret 2011 og 2012 hvor kvotestørrelsene var kommet opp på et mer normalt nivå ble det et dårlig jaktresultat og svært lav fellingsprosent. Dette da reinen kun benyttet en meget liten del av villreinområdet i løpet av jakta. Det ble i 2013 etablert fire større fredningssoner og spesielt i Hordaland medførte dette bedre felling. Totalt sett må jaktresultatet høsten 2013 betegnes som godt, selv med en fellingsprosent på kun 29%. 5

6 Selv om fredningssonene trolig videreføres i 2014 synes det med de siste års fellingsresultat å være vanskelig å forvente mer enn 30% felling høsten Dette vil i så fall kreve at reinen bruker et ennå større areal i jakta og at jegerne blir mer effektive. Det synes ikke å være en objektiv grunn til å tro at det blir vesentlige bedre i 2014, selv om en har tro på fredningssonene. En årsak til dette er at en allerede ved fjorårets kvote på dyr (les kontrollkort) var en metning av markedet. Spesielt i Hordaland var det mye ubenyttede / usolgte kort. Uten at det foreligger konkrete tall så synes det nå å være en metning av markedet tilsvarende årene med voksne dyr i kvote (les kontrollkort der kalv var inkludert på voksendyra). Effekten av økt kvote har derfor trolig ikke automatisk samme effekt på antall felte dyr som det hadde for bare år tilbake. Samtidig ser en at kvotestørrelsen er den enkeltfaktor som over tid i størst grad regulerer antall felte dyr. En løsning på dette problemet er å benytte en korttype / kvotetildeling der det kun settes en kvote og utstedes kontrollkort på voksne dyr der en kalv inkluderes på alle S/U-kortene. Den reelle kvoten kan da økes uten at markedet «flommes over» av kontrollkort. Villreinutvalet har søkt Miljødirektoratet om muligheten til å benytte denne korttypen dersom vi ønsker dette, men har pr. i dag ikke fått noe svar. Kvoteforslaget må derfor basere seg på tre korttyper, dvs. egen kalvekvote / eget kontrollkort for kalv. Med de vurderingene som ovenfor er gjort med tanke på bestandsstørrelse og kalvetilvekst vurderes det som hensiktsmessig med dyr i kvote. Dette forventes å gi mellom felte dyr med et jaktresultat tilsvarende de tre foregående år og vil gi uendret til svak bestandsreduksjon. Dette forutsatt videreføring av fredningssoner og mulighet for effektiv kortflyt. I tabellen nedenfor er det satt opp hva ulike kvotestørrelser vil gi av uttak ved ulik fellingsprosent. Fellingsprosent Kvote 20% 25% 30% 40% For å redusere simleandelen i bestanden etter jakt og dermed kalvetilveksten i 2015 må det felles vesentlig mer hunndyr enn hanndyr i Uttaket må derfor i stor grad rettes mot voksne simler. Andel S/U-kort må derfor økes betraktelig og andel frie dyr i kvoten må ned. Når en i tillegg vet at det kan bli felt en vesentlig andel «1,5-årig bukk» på S/U-kort så må endringen fra foregående års kvotefordeling være vesentlig. Det anbefales derfor 75% S/Ukort i kvoten. Resterende kvote fordeles med 15% frie dyr og 10% kalv. Det anbefales en kvote for jakt på villrein i Hardangervidda villreinområde høsten 2014 på dyr, fordelt på (15%) frie dyr, (75%) simle/ungdyr og 900 (10%) kalv. 6