Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Følgende medlemmer møtte: Følgende medlemmer hadde meldt forfall:

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: / 2015 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: Tidspunkt: 19:00 - Følgende medlemmer møtte: Mai Reidun Nørstbø, Ingebjørg Ulbaasen, Olav H. Halland, Vebjørn Enerstvedt. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Terje Skriudalen Følgende varamedlemmer møtte: Hans Erik Solberg Følgende fra administrasjonen møtte: Ingen. Protokollen godkjent: Rødberg, Mai Reidun Nørstebø Svein Erik Lund

2 Sakskart: Utvalgs Sakstittel Lukket/åpent Saksnr: PS 6/15 Søknad om godkjenning av bestandsplan hjort , Nore Å Vest PS 7/15 Søknad om godkjenning av bestandsplan elg , Nore Vest Å PS 8/15 Søknad om godkjenning av bestandsplan elg , Å Øygardsgrend / Borgegrend PS 9/15 Elgkvote Nore og Uvdal Å PS 10/15 Hjortekvote Nore og Uvdal Å PS 11/15 Høringssvar på forslag til revisjon av forskrift om forvaltning av Å hjortevilt PS 12/15 Søknad om tilskudd fra kommunalt viltfond Test av hunder på bjørn Å

3 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : K46 Saksmappe : 2004/1959 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Svein Erik Lund Søknad om godkjenning av bestandsplan hjort , Nore Vest MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Viltnemnda /15 Saken gjelder: Søknad fra Nore Vest storvald om godkjenning av 3-årig bestandsplan for hjort i perioden Fakta: Forskrift av 10. februar 2012 om forvaltning av hjortevilt 19 omhandler bestandsplaner og fellingstillatelse. Vald for jakt etter hjort kan få godkjent flerårige (maks 5 år) bestandsplaner. Krav til bestandsplanen er at den inneholder mål for bestandsforvaltningen og plan for årlig avskyting i antall, fordelt på kjønn og alder. Når godkjent bestandsplan foreligger skal kommunen gi en samlet fellingstillatelse for hele planperioden som valgfrie dyr. Omsøkte bestandsplan inneholder ingen objektiv bestandsvurdering, men bestanden vurderes å være økende. Det er ikke angitt noen konkrete bestandsmål i planen, men avskytingen planlegges økt for å møte antatt bestandsvekst. Det er lagt opp til følgende avskyting: Det ønskes en total kvote på 30 dyr i planperioden. Det er et mål om å felle flere dyr enn i forrige planperiode hvor det ble felt 18 dyr. Av felte dyr skal det være 25 % hanndyr 2,5 år og eldre. Av felte dyr skal det være 25 % hunndyr 2,5 år og eldre. Av felte dyr skal det være 50 % kalv og ungdyr (1,5 år). Kjønnsfordelingen blant felte dyr skal være 50 % hanndyr og 50 % hunndyr. Økt fokus på rettetavskyting.

4 Saksbehandlers vurdering: Bestandsplanen inneholder formelle krav og er innenfor det viltnemda tidligere har godkjent når det gjelder bestandsplaner for hjort. I vedtatte kommunale mål for forvaltning av hjort står det blant annet følgende: Forvaltningen skal være fleksibel og romslig uten detaljert offentlig styring. Mye av ansvaret for bestandsforvaltningen skal legges til rettighetshaverne. Rettighetshavere og jegere skal ha romslige muligheter til å bli kjent med et relativt nytt jaktobjekt. Ut fra dette anbefales det at bestandsplanen godkjennes og at valdet tildeles en samlet kvote på 30 frie dyr. Valdet bør ha et større fokus på kjønns- og alderssammensetningen i uttaket enn tilfellet har vært i forrige planperiode. Dette er også angitt som et mål i bestandsplanen. Rådmannens forslag til vedtak: Nore Vest storvald får godkjent omsøkte bestandsplan for hjort for planperioden Valdet tildeles en samlet fellingstillatelse på 30 frie dyr for hele planperioden. Årlig rapport over avskyting, vektregistreringsskjema og sett-hjort skjema skal leveres kommunen innen 10 dager etter jaktas utløp. Det skal leveres en samlet rapport for hele valdet i tillegg til rapporter fra det enkelte jaktfelt. Vedtaket fattes i medhold av forskrift av 10. februar 2012 om forvaltning av hjortevilt 9 og 19. Behandling Viltnemnda : Saken ble gjennomgått. Ingen andre forslag til vedtak. Vedtak Viltnemnda : Nore Vest storvald får godkjent omsøkte bestandsplan for hjort for planperioden Valdet tildeles en samlet fellingstillatelse på 30 frie dyr for hele planperioden. Årlig rapport over avskyting, vektregistreringsskjema og sett-hjort skjema skal leveres kommunen innen 10 dager etter jaktas utløp. Det skal leveres en samlet rapport for hele valdet i tillegg til rapporter fra det enkelte jaktfelt. Vedtaket fattes i medhold av forskrift av 10. februar 2012 om forvaltning av hjortevilt 9 og 19.

5 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : K46 Saksmappe : 2004/1958 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Svein Erik Lund Søknad om godkjenning av bestandsplan elg , Nore Vest MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Viltnemnda /15 Saken gjelder: Nore Vest storvald søker om godkjenning av 3-årig bestandsplan for elg i perioden Fakta: Nore Vest storvald avsluttet i 2014 en treårig bestandsplan for elg. Viltnemda evaluerte denne bestandsplanperioden i sak 5/2015 og oppfordret valdet til å utarbeide ny bestandsplan for perioden Valdet har søkt om godkjenning av ny treårig bestandsplan for perioden Valdet har i bestandsplanen følgende vurdering av bestanden: Stabil eller svakt økende bestand gjennom mange år. Årlig kalvetilvekst vurderes å være kalv. Ku/okse-forhold rundt 1,2. Beitene vurderes som bra og i bedring. Bestandsplanen angir følgende bestandsmål: Bestandsstørrelsen holdes på 2014-nivå. Ku/okse-forholdet skal holdes lavere enn 1,5. Ha nok store okser.

6 Bestandsplanen angir følgende virkemidler for å nå bestandsmålene: Det ønskes en total kvote på 96 dyr i planperioden (32 dyr/år). Det legges opp til å felle 30 dyr årlig (25-35), dvs. 90 dyr i planperioden. Felte dyr skal ha følgende fordeling: o Maks 40 % voksne dyr (2,5 år og eldre) og minst 60 % kalv og ungdyr (1,5 år). o Maks 25 % voksne okser (2,5 år og eldre).* o Maks 20 % voksne kyr (2,5 år og eldre). (*Uttak av mer enn 20% voksne okser forutsetter tilsvarende reduksjon i uttaket av voksne kyr da det skal være maks 40% voksne dyr i uttaket). o Felte dyr skal ha en kjønnsfordeling på 50% hanndyr og 50% hunndyr. o Store produktive kyr forsøkes spart. Bestandsplaner og avskyting av elg berører naturmangfoldet og det følger av naturmangfoldloven 7 at prinsippene i Naturmangfoldloven 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved behandlingen. Saksbehandlers vurdering: Etter naturmangfoldloven 8 skal beslutninger som berører naturmangfoldet bygge på kunnskap, både vitenskapelig og erfarings basert kunnskap. Av objektiv kunnskap til bruk i elgforvaltningen har vi sett-elg data, fellingsstatistikk, vektstatistikk og aldersbestemmelse av felt elg. I tillegg kommer den erfaringsbaserte kunnskap knyttet til ulike bestandsplaner og praktisk avskyting. Sett-elg / jegerdagsverk for Nore Øst har holdt seg relativt stabilt i mange år med en tendens til svak økning. Unntaket er 2014 hvor sett elg / jegerdagsverk sank, men dette skyldes trolig tilfeldigheter og skyldes i hovedsak endringer i observasjonsmengden i ett jaktfelt. Aldersbestemmelse av felt elg tyder på at avskytingen har vært noe lavere enn kalvetilveksten i de to siste bestandsplanperiodene. F. eks. er det pr. i dag felt kun to dyr færre av årsklassene 2011 og 2012 enn det antall dyr som ble felt disse to årene. Valdet har hatt et relativt moderat uttak av voksne kyr, har bra sett kalv/ku-forhold og lavt sett ku/okse-forhold på tross av overvekt av hanndyr i uttaket. Dette samsvarer med bestandsvekst Felt årsklasse

7 Ut fra kommunens statistikk over antall felt elg i de ulike årgangene vurderes kalvetilveksten å ligge rundt 30 kalv årlig. Avskytingen i forrige planperiode tilsier ingen endring av bestandsstørrelse eller produksjonsevne ved inngangen av omsøkt planperiode og det synes riktig å ta utgangspunkt i en tilvekst på ca. 30 kalv årlig. Valdets vurdering av bestandssituasjon og kalvetilvekst vurderes å være ok. Valdets vurdering av at beitene er i bedring samsvarer imidlertid ikke med en vurdering som tilser bestandsvekst som skulle tilsi økt beitepress. Det er imidlertid vanskelig å vurdere dette uten objektiv beiteregistrering. Valdets ønske om avskyting vurderes å samsvare med bestandsvurderingene og ønskede bestandsmål. Det kan imidlertid bli en utfordring å oppnå en jevn kjønnsfordeling i uttaket når det legges opp til større uttak av voksne okser enn voksne kyr samtidig som erfaring tilsier at det blir felt en overvekt av hanndyr blant ungdyr. Kommunale mål og retningslinjer for elgforvaltningen vektlegger en rettighetshaverstyrt forvaltning og skal gi rom for lokale ønsker så lenge det ikke strider med offentlige målsettinger for bestanden. Bestandsmålene som er angitt i planen vurderes ikke å være i strid med kommunale målsettinger. Bestandsplanen anbefales derfor godkjent. Naturmangfoldloven 9 tillegges ikke vekt da kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig. Naturmangfoldloven vurderes ikke å være relevant i denne saken. Rådmannens forslag til vedtak: Nore Vest storvald får godkjent omsøkte bestandsplan for elg for perioden Valdet tildeles en samlet kvote på 96 dyr for hele planperioden. Kalv kan felles i stedet for voksne dyr. Eventuell ubenyttet kvote på inntil fem dyr kan overføres til påfølgende år. Vedtaket fattes med hjemmel i forskrift av 10. februar 2012 om forvaltning av hjortevilt 9 og 19. Behandling Viltnemnda : Saken ble gjennomgått. Ingen andre forslag til vedtak. Vedtak Viltnemnda : Nore Vest storvald får godkjent omsøkte bestandsplan for elg for perioden Valdet tildeles en samlet kvote på 96 dyr for hele planperioden. Kalv kan felles i stedet for voksne dyr. Eventuell ubenyttet kvote på inntil fem dyr kan overføres til påfølgende år. Vedtaket fattes med hjemmel i forskrift av 10. februar 2012 om forvaltning av hjortevilt 9 og 19.

8 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : K46 Saksmappe : 2004/2716 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Svein Erik Lund Søknad om godkjenning av bestandsplan elg , Øygardsgrend / Borgegrend MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Viltnemnda /15 Saken gjelder: Øygardsgrend / Borgegrend storvald søker om ny bestandsplan for elg for perioden Gjeldende bestandsplan for perioden ønskes avsluttet. Fakta: Øygardsgrend / Borgegrend storvald fikk i sak 11/2014 godkjent en treårig bestandsplan for elg for perioden Bestandsplanen hadde som mål å øke bestandsstørrelsen. Tilveksten ble vurdert til kalv per år og det ble søkt som en samlet kvote på 90 dyr (30 dyr pr. år) som ble godkjent. Valdet ønsker nå å avslutte godkjent bestandsplan etter ett år. Dette da valdet har foretatt en ny tilvekstvurdering som tilsier en lavere tilvekst og ønsker en annen fordeling av dyr i uttaket. Valdet mener årlig tilvekst ligger på kalv og ønsker en avskyting på inntil 17 dyr årlig, dvs. en samlet kvote på 34 dyr. Det ønskes å unngå felling av voksne hunndyr for å bygge opp andel produktive dyr i bestanden. Det ønskes derfor kun uttak av kalv og okser i planperioden. Valdet ønsker et uttak på 35 % voksne okser og 65 % kalv og 1,5-årige okser. Saksbehandlers vurdering: Bestandsplanen inneholder ingen objektiv bestandsvurdering annen enn tall for hva valdet mener er årlig kalvetilvekst. Utover dette henvises det kun til statistikk fra Nore og Uvdal, sett-elg data og egne observasjoner. Dette er en stor svakhet med planen på lik linje med tidligere omsøkte bestandsplaner fra valdet.

9 Sett elg data og fellingsstatistikk for valdet ligger i Sett-elg / jegerdagsverk viser en fallende tendens over mange år og dette skyldes et høyt uttak av antall dyr kombinert med et høyt uttak av voksne dyr. Uttaket av voksne kyr har trolig medført en reduksjon av produksjonsevnen som har vært større enn forventet. Selv om valdet de siste årene har redusert uttaket av totalt antall dyr og voksne kyr, så synes bestandsnedgangen å ha fortsatt. Okse 2 ½ år og eldre År Oksekalv Kukalv Okse 1 ½ år Ku 1 ½ år Ku 2 ½ år og eldre Sum felte elg Aldersbestemmelse av felt elg viser forholdet mellom felte dyr det enkelte år og antall felte dyr fra samme årgang. Dette gir over tid et bilde av tilveksten det aktuelle år og kan sammen med de siste års avskyting benyttes for vurdering av dagens tilvekst. Figuren nedenfor antyder en årlig tilvekst på ca. 20 dyr + de siste år.

10 Felt årsklasse Felt jaktåret Øygardsgrend / Borgegrend Med tanke på målet om økning av bestanden synes endring av bestandsplanen som fornuftig. Angitt kvote vil med stor sannsynlighet medføre en samlet felling som er lavere enn årlig tilvekst. Fredning av hunndyr 1,5 år og eldre i en toårsperiode vil også bidra til å bygge opp produksjonsapparatet i bestanden slik at produksjonsevnen på sikt økes. Et uttak på 35 % voksne okser er en relativt høy andel, men selvsagt et resultat av at det ikke skal felles voksne kyr. Med redusert kvote (17 dyr årlig) vil dette imidlertid maks utgjøre 6 voksne okser årlig. Dette tilsvarer antall okser i uttaket de siste årene. Ku / okse forholdet i området ligger på mellom 1,0 1,5 så en overvekt av hanndyr i uttaket i to år med lave kvoter synes ikke å utgjøre noen stor fare med tanke på okseandelen i bestanden. Ser en på sett-elg utviklingen og avskytingen i naboområdene her i kommunen, samt nabokommunen, kan det ikke forventes noe bidrag til bestandsvekst fra disse områdene. Omsøkte bestandsplan vurderes hensiktsmessig og å være i tråd med kommunale mål og rammer for elgforvaltningen og bestandsplanen anbefales godkjent. Rådmannens forslag til vedtak: Øygardsgrend / Borgegrend storvald får godkjent omsøkte bestandsplan for elg for perioden Valdet tildeles en samlet kvote på 34 dyr for hele planperioden. Andel voksne okser (2,5 år og eldre) blant felte dyr skal ikke overstige 35%. Kalv kan felles i stedet for voksne dyr. Eventuell ubenyttet kvote på inntil fire dyr i første år av planperioden kan overføres til påfølgende år. Vedtaket fattes med hjemmel i forskrift av 10. februar 2012 om forvaltning av hjortevilt 9 og 19. Behandling Viltnemnda : Saken ble gjennomgått. Ingen andre forslag til vedtak.

11 Vedtak Viltnemnda : Øygardsgrend / Borgegrend storvald får godkjent omsøkte bestandsplan for elg for perioden Valdet tildeles en samlet kvote på 34 dyr for hele planperioden. Andel voksne okser (2,5 år og eldre) blant felte dyr skal ikke overstige 35%. Kalv kan felles i stedet for voksne dyr. Eventuell ubenyttet kvote på inntil fire dyr i første år av planperioden kan overføres til påfølgende år. Vedtaket fattes med hjemmel i forskrift av 10. februar 2012 om forvaltning av hjortevilt 9 og 19.

12 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : K46 Saksmappe : 2005/631 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Svein Erik Lund Elgkvote Nore og Uvdal MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Viltnemnda /15 Saken gjelder: Fastsettelse av kvote for elgvald uten godkjent bestandsplan i Nore og Uvdal kommune jaktåret Dette gjelder valdene Tunhovd storvald og Hallgrimsfjell. Fakta: De to valdene valdene Tunhovd storvald og Hallgrimsfjell har begge et for lite tellende areal til å kunne få godkjent en bestandsplan. For å få godkjent en bestandsplan må valdet ha et tellende areal på minst 20x minstearealet. For vald uten godkjent bestandsplan skal kvoten tildeles i.h.t. hjorteviltforskriften 21 målrettet avskyting. Kvoten skal tildeles etter følgende fordeling: kalv (1/2 år), voksne hunndyr (1,5 år og eldre), voksne hanndyr (1,5 år og eldre). For vald med små årlige kvoter skal kvoten justeres over flere år slik at alle kategorier dyr tildeles i løpet av en tidsperiode. Kalv kan skytes i stedet for voksne dyr. Kommunen vedtok i sak 3/2015 forskrift om minsteareal for jakt på elg. For valdene Tunhovd storvald og Hallgrimsfjell er minstearealet dekar. I henhold til hjorteviltforskriften 9 kan kommunen ved tildeling av fellingstillatelser fravike minstearealet med inntil 50%. Saksbehandlers vurdering: I forbindelse med utarbeidelse og behandling av bestandsplanen for Tunhovd storvald for perioden , som ble utarbeidet av valdet i 2012, ble det foretatt en bestandsvurdering. Valdet vurderte bestandsnivået til å være passe i forhold til beitesituasjonen og ønsket å holde bestandsstørrelsen relativt uendret. Årlig tilvekst i planperioden ble av valdet vurdert å være kalv. Dette samsvarte med kommunens

13 vurdering ifm. politisk behandling av saken. Ut fra aldersanalysen / felling av ulike årganger synes det som om avskytingen for Tunhovd de siste fire år (14-17 dyr årlig) vil balansere med tilveksten i området eller være i overkant. Det må i dette området også påregnes noe ekstra dødelighet utover jaktuttaket som følge av blant annet påkjørsler. Omkringliggende områder synes å ha en noe varierende bestandsutvikling. Hol synes å ha en liten bestandsvekst (etter en kraftig bestandsreduksjon), Ål relativt uendret, Nes en bestandsreduksjon og Nore og Uvdal en bestandsreduksjon. Det vurderes ikke å være behov for en bestandsreduksjon i Tunhovd. Sett elg pr. jegerdagsverk og andre sett elg data for Tunhovd varierer en god del mellom år noe som trolig i stor grad skyldes tilfeldigheter som følge av liten datamengde. Med utgangspunkt i dette vurderes det som hensiktsmessig med en liten reduksjon av kvoten for disse to valdene. Dette samsvarer med vedtatt økning av minstearealet for dette området og med innspill fra valdet Halgrimsfjell. Dette anbefales derfor at forskriftens minsteareal på dekar benyttes ved kvotetildeling i Når det gjelder fordeling av kvoten på type dyr anbefales det en videreføring av viltnemnda sin praksis med 60% kalv, 20% hanndyr ett år og eldre, samt 20% hunndyr ett år og eldre. Ved små kvotestørrelser vil avrunding opp/ned på typer dyr justeres over flere år, samt at eventuelle skjevfordeling i uttaket justeres i kommende års kvoter. Avskytingen i de to valdene i 2014 vurderes ikke å avvike fra tildelt kvote og det vurderes derfor ikke å være grunnlag for justering av kvoten i 2015 som følge av uttaket i Utregnet kvote rundes ned til nærmeste hele tal, noe som gir en kvote på 14 dyr for Tunhovd storvald og 3 dyr for Hallgrimsfjell. Fordeling av kvote på type dyr justeres etter tildeling i 2014 for over tid å få riktig fordeling mellom type dyr i kvoten. Dette tilsier 6 voksne dyr for Tunhovd storvald (12 voksne av total kvote på 30 dyr over to år) og ett voksent dyr for Hallgrimsfjell (3 voksne dyr av total kvote på 7 dyr over to år). Rådmannens forslag til vedtak: Elgvaldene Hallgrimsfjell og Tunhovd storvald har ikke godkjente bestandsplaner og tildeles i 2015 kvote etter hjorteviltforskriften 21 med følgende fordeling: 60% kalv, 20% hanndyr 1,5 år og eldre, samt 20% hunndyr 1,5 år og eldre. Det benyttes et bakgrunnsareal i henhold til vedtatt minsteareal, dvs dekar. I stedet for voksne dyr kan kalv felles. Valdene tildeles følgende kvote: Vald Kalv Ku 1,5 år Okse 1,5 år Totalt og eldre og eldre Hallgrimsfjell ( da) Tunhovd storvald ( da) Behandling Viltnemnda : Saken ble gjennomgått. Ingen andre forslag til vedtak. Vedtak Viltnemnda : Elgvaldene Hallgrimsfjell og Tunhovd storvald har ikke godkjente bestandsplaner og tildeles i 2015 kvote etter hjorteviltforskriften 21 med følgende fordeling: 60% kalv, 20% hanndyr 1,5 år og eldre, samt 20% hunndyr 1,5 år og eldre. Det benyttes et bakgrunnsareal i henhold til vedtatt minsteareal, dvs dekar. I stedet for voksne dyr kan kalv felles. Valdene tildeles følgende kvote:

14 Vald Kalv Ku 1,5 år Okse 1,5 år Totalt og eldre og eldre Hallgrimsfjell ( da) Tunhovd storvald ( da)

15 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : K46 Saksmappe : 2005/640 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Svein Erik Lund Hjortekvote Nore og Uvdal MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Viltnemnda /15 Saken gjelder: Fastsetting av kvote på hjort for jaktåret 2015 i Nore og Uvdal kommune. Fakta: I henhold til kommunens delegasjonsreglement og vedtak i kommunestyresak 18/02 er myndighet til fastsetting av minsteareal og kvoter lagt til viltnemda. Kommunen vedtok i sak 14/05 forskrift om minsteareal for jakt på hjort. Minstearealet ble satt til dekar for hele kommunen. Etter hjorteviltforskriftens 9 kan kommunen ved tildeling av fellingstillatelser fravike minstearealet med inntil 50%. For Nore og Uvdal vil dette bety at minstearealet ved tildeling av hjortekvote kan variere fra dekar til dekar. For vald uten godkjent bestandsplan skal kvoten tildeles i.h.t. hjorteviltforskriftens 21 målrettet avskyting. Kvoten skal tildeles etter følgende alternativ: Kalv (1/2 år), voksne hunndyr (1,5 år og eldre), spissbukk, og voksne hanndyr (2,5 år og eldre). Kalv kan felles i stedet for andre typer dyr. Saksbehandlers vurdering: Det felles generelt lite hjort i kommunen og det er kun få lag som jakter aktivt på hjort. De fleste har hjortekvoten for å kunne felle hjort dersom den skulle dukke opp under elgjakta. De siste årene synes imidlertid interessen for å jakte hjort å være stigende og jakttiden er utvidet frem til og med 23/12.

16 En har dårlig oversikt over hjortebestanden i kommunen, men en ser at hjorten begynner å opptre fast i mange områder og at enkelte områder har mye hjort i deler av året. De siste års føring av sett-hjort/rapportering på sett-elg skjemaet viser også at stadig flere jaktfelt observerer hjort. Jaktåra ble det årlig felt rundt 20 hjort og i 2014 økte dette til 26 dyr. Utvidelsen av jakttiden har ikke gitt forventet økning i uttaket. Det er imidlertid ting som tyder på at det i enkelte områder er mye hjort på sommeren / tidlig høst, men at hjorten vandrer ut av områdene når jakta starter. Dette kan forklare noe av det faktum at avskytingen ikke øker i takt med det en synes å observere av bestandsøking. Ut fra den relativt lave avskytingen og innrapportering av sett-hjort synes det som om avskytingen generelt er lavere enn tilveksten. Det synes derfor fornuftig å opprettholde kvoten nokså lik i forhold til 2014-nivå når det gjelder antall dyr. Dette nivået synes også å samsvare med ønskene fra rettighetshaverne i de ulike områdene. Det synes ikke fornuftig å tildele kvote iht. minstearealet på dyr til de arealmessig store valda som ikke ønsker dette eller kun en sjelden gang feller hjort. For disse tildeles kun noen dyr iht. ønske. For vald med mye hjort eller bra felling tildeles kvote ned til dekar pr. dyr. Rådmannens forslag til vedtak: Det fastsettes følgende kvote for hjort i Nore og Uvdal kommune jaktåret 2015: Vald uten godkjent bestandsplan tildeles kvote etter 21 med 25% kalv, 25% hunndyr (1,5 år og eldre), 25% spissbukk og 25% hanndyr (2,5 år og eldre). Voksen Voksen NAVN AREAL Kalv Spissbukk Hunn Hann SUM Jønndalen Imingen skog Sedalen Vestlifeltet Hovdun/Haugås en Trolltjernstulen Risdalen/Buin Bakke Havnehage Søndre Smådøl Fjølabulia Tunhovd storvald Øygardsgrend Nuten sameie Råenlien Rødbergfeltet Borgegrend Tøddøldalen Hallgrimsfjell SUM TOTALT Administrasjonen sender melding om vedtaket til alle vald, slik at valda kan komme med innspill før endelig kvote sendes ut. Administrasjonen gis myndighet til å foreta endringer i kvotestørrelsen dersom vald ønsker dette.

17 Behandling Viltnemnda : Saken ble gjennomgått. Ingen andre forslag til vedtak. Vedtak Viltnemnda : Det fastsettes følgende kvote for hjort i Nore og Uvdal kommune jaktåret 2015: Vald uten godkjent bestandsplan tildeles kvote etter 21 med 25% kalv, 25% hunndyr (1,5 år og eldre), 25% spissbukk og 25% hanndyr (2,5 år og eldre). Voksen Voksen NAVN AREAL Kalv Spissbukk Hunn Hann SUM Jønndalen Imingen skog Sedalen Vestlifeltet Hovdun/Haugås en Trolltjernstulen Risdalen/Buin Bakke Havnehage Søndre Smådøl Fjølabulia Tunhovd storvald Øygardsgrend Nuten sameie Råenlien Rødbergfeltet Borgegrend Tøddøldalen Hallgrimsfjell SUM TOTALT Administrasjonen sender melding om vedtaket til alle vald, slik at valda kan komme med innspill før endelig kvote sendes ut. Administrasjonen gis myndighet til å foreta endringer i kvotestørrelsen dersom vald ønsker dette.

18 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : K46 Saksmappe : 2011/737 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Svein Erik Lund Høringssvar på forslag til revisjon av forskrift om forvaltning av hjortevilt MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Viltnemnda /15 Saken gjelder: Høring på forslag til revisjon av forskrift om forvaltning av hjortevilt. Fakta: Miljødirektoratet har sendt på høring forslag til revisjon av forskrift om forvaltning av hjortevilt. Høringsfrist er 31. mai Høringsdokumenter finnes på miljødirektoratets hjemmeside, se Saksbehandlers vurdering: Se Rådmannens forslag til vedtak. Rådmannens forslag til vedtak: Forskrift om forvaltning av hjortevilt er en relativ omfattende og i mange tilfeller unødvendig detaljert forskrift. Flere av endringsforslagene når det gjelder bestandsforvaltning av elg og hjort går i retning av økt detaljstyring. Med tanke på de politiske signaler som har kommet vedrørende ønske om forenkling av utmarksforvaltningen burde hele forskriften vært gjennomgått på nytt med mål om forenkling. Kommuner og rettighetshavere som har erfaring med bruk av hjorteviltforskriften kan med fordel involveres i en slik prosess. Det kan synes som om mange kommuner unngår «problemet» knyttet til en del formaliteter i hjorteviltforskriften ved nettopp ikke å følge hjorteviltforskriften. Dette bør være et signal om at forskriften bør endres i sin helhet. Kommentarer til endringsforslagene:

19 1. Formål Forslag støttes. 2. Definisjoner Dåhjort bør ikke fjernes fra forskriften. Forskrift om forvaltning av hjortevilt må omhandle alle hjorteviltarter slik at regelverket knyttet til alt hjortevilt er samlet i samme forskrift.. Det bør tas inn en egen for dåhjort (og eventuelt andre aktuelle hjorteviltarter) der det presiseres hvordan forvaltningen skal foregå. Dette blir da en enkel beskrivelse der det fremgår at arten kan jaktes uavhengig av minsteareal, kvote eller godkjent vald osv. c) Regelverket rundt minsteareal ifm. kvotefastsetting kunne vært fjernet i sin helhet. Dette gjennom endring av forskriften der det ble fokus på bestandsvurderinger og bestandsmål. Fastsetting av kvoter vil da kun tallfestes iht. bestandsvurderinger og bestandsmål, også for vald uten godkjent bestandsplan. Et av kommunen fastsatt minimumsareal for godkjenning av vald er det eneste som i praksis trengs. g) bør endres til også å omhandle bestandsvurdering samt tilpasses en flerårig avskytingsplan. Tekst foreslås endret til; «Jaktrettshavernes offentlig godkjente, flerårige plan med bestandsvurderinger, mål for bestandsutviklingen og beskrivelse av avskytingen i planperioden.» 10. Søknad om godkjenning av vald c) Et vald kan bestå av areal som ikke ønskes godkjent som tellende areal. Ved søknad om godkjenning av vald bør det opplyses om alt areal som ønskes med i valdet, også det som ikke ønskes godkjent som tellende areal. Øvrige endringer av tekst i 10 støttes. 11. Godkjenning og endring av vald. Forslag støttes. 13. Søknad om godkjenning av bestandsplanområde for elg og hjort. Forslag støttes. 14. Godkjenning og endring av bestandsplanområde for elg og hjort. Forslag støttes. 15. Krav til bestandsplan for elg og hjort. Det må settes et krav om bestandsvurdering i bestandsplaner, ikke bare bestandsmål og avskyting. Tekst i andre avsnitt bør endres til; «Bestandsplanen skal inneholde en bestandsvurdering og mål for bestandsutviklingen, i samsvar med kommunens mål. Bestandsplanen skal inneholde en plan for den årlige avskytingen i antall, fordelt på kjønn og alder.» Se også kommentar til 2 g). Kommunen bør gis mulighet til å dispensere fra kravet om 20 ganger minstearealet i spesielle tilfeller. Alternativt til å knytte areakravet for bestandsplan opp mot minsteareal bør kommunen kunne fastsette et krav til minimumsareal for å få godkjent bestandsplan slik at dette kan tilpasses lokale forhold. 16. Godkjenning og endring av bestandsplan for elg og hjort.

20 Forslaget om å forskriftsfeste muligheten til overføring av ubenyttede fellingstillatelser mellom år innenfor en bestandsplanperiode er ok, men bør være unødvendig når kvoten tildeles samlet for hele planperioden. Ved eventuelle store avvik i avskytingen i forhold til godkjent bestandsplan skal kommunen uansett vurdere dette og eventuelt trekke tilbake godkjenningen av bestandsplanen. Et krav om tallfesting av antall fellingstillatelser som kan overføres støttes ikke da dette bør vurderes i henhold til bestandsmål, bestandsvurdering og type dyr som er felt. Antall / andel av tildelt kvote som kan / er hensiktsmessig å overføre mellom år vil også variere avhengig av om bestandsmålet er økning eller reduksjon av bestandsstørrelsen. En fast «regel» om f.eks. 10% av fellingstillatelsene virker ikke hensiktsmessig. Forslaget vurderes å være en unødvendig detaljstyring. 17. Vald, bestandsplanområde og bestandsplan over kommunegrenser. Forslag støttes 18. Fellingstillatelse for elg og hjort. Bruk av minsteareal kan sløyfes ved tildeling av fellingstillatelser til vald uten godkjent bestandsplan. Tekst kan endres til; «For vald uten godkjent bestandsplan fastsetter kommunen kvote i henhold til kommunale mål for elg- / hjortebestanden og en konkret bestandsvurdering. Fellingstillatelse skal fordeles på følgende kategorier:» Se også kommentar til 2 c). Når det gjelder fellingstillatelse til vald eller bestandsplanområder med godkjent bestandsplan bør dette fortsatt gis som samlet tildeling for planperioden når bestandsplanen godkjennes. En endring av tekst til «Fellingstillatelsen gis som frie dyr fordelt på år» signaliserer en unødvendig detaljstyring når bestandsplan er godkjent og synes å være en generell mistillit til rettighetshavernes bestandsforvaltning. Argumentet med at det blir lettere for valdansvarlig å finne fellingstillatelsen og rapporter dersom det er årlig tildeling blir rett og slett for dumt og har lite med bestandsforvaltningen å gjøre. Det signaliseres at det i kommende veileder til forskriften vil bli et krav om at bestandsplanen skal tallfeste hvor mange kalv som kan felles i stedet for voksne dyr. Generelt bør eventuelle krav til bestandsplanens innhold stå i forskriften og ikke i veilederen. Når det gjelder et eventuelt krav om å tallfeste antall/andel kalv som kan felles i stedet for voksne dyr vurderes dette som helt unødvendig og vurderes å være en uhensiktsmessig detaljstyring. Felling av kalv i stedet for voksne dyr synes ikke å være et problem med tanke på eventuell manglende måloppnåelse i elg- og hjorteforvaltningen. Kommunens skal uansett vurdere avskyting opp mot godkjent bestandsplan og eventuelt trekke tilbake godkjenningen dersom avskytingen ikke er i tråd med bestandsmål og planlagt avskyting i vedtatt bestandsplan. 19. Fellesjaktavtaler elg og hjort. Forslag støttes. 20 Fellingstillatelse for rådyr. Forslaget om at «bestandsplanområder for elg og hjort som disponerer et tellende areal på minimum 20 ganger minstearealet eller minst dekar kan tildeles fellingstillatelsen for rådyr som kvotefri jakt» er en sammenblanding av artsforvaltning som ikke er forenlig med forskriften og må strykes. At rettighetshavere har søkt om godkjenning av vald for jakt etter elg eller hjort, gir ingen automatisk godkjenning av vald for jakt etter rådyr. En rettighetshaver som deltar med sin eiendom i et elg- eller hjortevald har ikke automatisk gitt sitt samtykke til at disse valdene disponerer eventuell rådyrjakt på eiendommen. Det er derfor ingen sammenheng mellom

21 godkjenning av elg- eller hjortevald og eventuell godkjenning av rådyrvald, selv om regelverket knyttet til valdgodkjenning er lik for de tre artene. Elg-, hjort og rådyrvald kan selvsagt være identiske i avgrensing, men som ofte er det ingen sammenheng mellom elg- /hjortevald og rådyrvald. Muligheten til å tildele rådyrvald kvotefri jakt støttes, men kravet til areal bør fastsettes av kommunen og ikke knyttes opp mot minsteareal. Kapittel 3. Forvaltning av villrein. Kommenteres ikke da dette 32. Bruk av hjorteviltregisteret. Forslag støttes. 33. Rapportering og mislighold av rapporteringsplikt. Forslag til tekst vedrørende elg, hjort og rådyr støttes. Det bør imidlertid også gis mulighet til sanksjoner overfor vald uten godkjent bestandsplan som ikke rapporterer. Tekst som omhandler villrein kommenteres ikke da dette ligger utenfor kommunens ansvarsområde. 34, 35, 36, 37 og 38. Ingen kommentar. 38. Overgangsbestemmelser. Bestandsplaner som er godkjent før Behandling Viltnemnda : Saken ble gjennomgått. Noen mindre korrigeringer av tekst. Ingen andre forslag til vedtak. Vedtak Viltnemnda : Forskrift om forvaltning av hjortevilt er en relativ omfattende og i mange tilfeller unødvendig detaljert forskrift. Flere av endringsforslagene når det gjelder bestandsforvaltning av elg og hjort går i retning av økt detaljstyring. Med tanke på de politiske signaler som har kommet vedrørende ønske om forenkling av utmarksforvaltningen burde hele forskriften vært gjennomgått på nytt med mål om forenkling. Kommuner og rettighetshavere som har erfaring med bruk av hjorteviltforskriften kan med fordel involveres i en slik prosess. Det kan synes som om mange kommuner unngår «problemet» knyttet til en del formaliteter i hjorteviltforskriften ved nettopp ikke å følge hjorteviltforskriften. Dette bør være et signal om at forskriften bør endres i sin helhet. Kommentarer til endringsforslagene: 1. Formål Forslag støttes. 2. Definisjoner Dåhjort bør ikke fjernes fra forskriften. Forskrift om forvaltning av hjortevilt må omhandle alle hjorteviltarter slik at regelverket knyttet til alt hjortevilt er samlet i samme forskrift.. Det bør tas inn en egen for dåhjort (og eventuelt andre aktuelle hjorteviltarter) der det presiseres hvordan forvaltningen skal foregå. Dette blir da en enkel beskrivelse der det fremgår at arten kan jaktes uavhengig av minsteareal, kvote eller godkjent vald osv.

22 c) Regelverket rundt minsteareal ifm. kvotefastsetting kunne vært fjernet i sin helhet. Dette gjennom endring av forskriften der det ble fokus på bestandsvurderinger og bestandsmål. Fastsetting av kvoter vil da kun tallfestes iht. bestandsvurderinger og bestandsmål, også for vald uten godkjent bestandsplan. Et av kommunen fastsatt minimumsareal for godkjenning av vald er det eneste som i praksis trengs. g) bør endres til også å omhandle bestandsvurdering samt tilpasses en flerårig avskytingsplan. Tekst foreslås endret til; «Jaktrettshavernes offentlig godkjente, flerårige plan med bestandsvurderinger, mål for bestandsutviklingen og beskrivelse av avskytingen i planperioden.» 10. Søknad om godkjenning av vald c) Et vald kan bestå av areal som ikke ønskes godkjent som tellende areal. Ved søknad om godkjenning av vald bør det opplyses om alt areal som ønskes med i valdet, også det som ikke ønskes godkjent som tellende areal. Øvrige endringer av tekst i 10 støttes. 11. Godkjenning og endring av vald. Forslag støttes. 13. Søknad om godkjenning av bestandsplanområde for elg og hjort. Forslag støttes. 14. Godkjenning og endring av bestandsplanområde for elg og hjort. Forslag støttes. 15. Krav til bestandsplan for elg og hjort. Det må settes et krav om bestandsvurdering i bestandsplaner, ikke bare bestandsmål og avskyting. Tekst i andre avsnitt bør endres til; «Bestandsplanen skal inneholde en bestandsvurdering og mål for bestandsutviklingen, i samsvar med kommunens mål. Bestandsplanen skal inneholde en plan for den årlige avskytingen i antall, fordelt på kjønn og alder.» Se også kommentar til 2 g). Kommunen bør gis mulighet til å dispensere fra kravet om 20 ganger minstearealet i spesielle tilfeller. Alternativt til å knytte areakravet for bestandsplan opp mot minsteareal bør kommunen kunne fastsette et krav til minimumsareal for å få godkjent bestandsplan slik at dette kan tilpasses lokale forhold. 16. Godkjenning og endring av bestandsplan for elg og hjort. Forslaget om å forskriftsfeste muligheten til overføring av ubenyttede fellingstillatelser mellom år innenfor en bestandsplanperiode er ok, men bør være unødvendig når kvoten tildeles samlet for hele planperioden. Ved eventuelle store avvik i avskytingen i forhold til godkjent bestandsplan skal kommunen uansett vurdere dette og eventuelt trekke tilbake godkjenningen av bestandsplanen. Et krav om tallfesting av antall fellingstillatelser som kan overføres støttes ikke da dette bør vurderes i henhold til bestandsmål, bestandsvurdering og type dyr som er felt. Antall / andel av tildelt kvote som kan / er hensiktsmessig å overføre mellom år vil også variere avhengig av om bestandsmålet er økning eller reduksjon av bestandsstørrelsen. En fast «regel» om f.eks. 10% av fellingstillatelsene virker ikke hensiktsmessig. Forslaget vurderes å være en unødvendig detaljstyring.

23 17. Vald, bestandsplanområde og bestandsplan over kommunegrenser. Forslag støttes 18. Fellingstillatelse for elg og hjort. Bruk av minsteareal kan sløyfes ved tildeling av fellingstillatelser til vald uten godkjent bestandsplan. Tekst kan endres til; «For vald uten godkjent bestandsplan fastsetter kommunen kvote i henhold til kommunale mål for elg- / hjortebestanden og en konkret bestandsvurdering. Fellingstillatelse skal fordeles på følgende kategorier:» Se også kommentar til 2 c). Når det gjelder fellingstillatelse til vald eller bestandsplanområder med godkjent bestandsplan bør dette fortsatt gis som samlet tildeling for planperioden når bestandsplanen godkjennes. En endring av tekst til «Fellingstillatelsen gis som frie dyr fordelt på år» signaliserer en unødvendig detaljstyring når bestandsplan er godkjent og synes å være en generell mistillit til rettighetshavernes bestandsforvaltning. Argumentet med at det blir lettere for valdansvarlig å finne fellingstillatelsen og rapporter dersom det er årlig tildeling blir rett og slett for dumt og har lite med bestandsforvaltningen å gjøre. Det signaliseres at det i kommende veileder til forskriften vil bli et krav om at bestandsplanen skal tallfeste hvor mange kalv som kan felles i stedet for voksne dyr. Generelt bør eventuelle krav til bestandsplanens innhold stå i forskriften og ikke i veilederen. Når det gjelder et eventuelt krav om å tallfeste antall/andel kalv som kan felles i stedet for voksne dyr vurderes dette som helt unødvendig og vurderes å være en uhensiktsmessig detaljstyring. Felling av kalv i stedet for voksne dyr synes ikke å være et problem med tanke på eventuell manglende måloppnåelse i elg- og hjorteforvaltningen. Kommunens skal uansett vurdere avskyting opp mot godkjent bestandsplan og eventuelt trekke tilbake godkjenningen dersom avskytingen ikke er i tråd med bestandsmål og planlagt avskyting i vedtatt bestandsplan. 19. Fellesjaktavtaler elg og hjort. Forslag støttes. 20 Fellingstillatelse for rådyr. Forslaget om at «bestandsplanområder for elg og hjort som disponerer et tellende areal på minimum 20 ganger minstearealet eller minst dekar kan tildeles fellingstillatelsen for rådyr som kvotefri jakt» er en sammenblanding av artsforvaltning som ikke er forenlig med forskriften og må strykes. At rettighetshavere har søkt om godkjenning av vald for jakt etter elg eller hjort, gir ingen automatisk godkjenning av vald for jakt etter rådyr. En rettighetshaver som deltar med sin eiendom i et elg- eller hjortevald har ikke automatisk gitt sitt samtykke til at disse valdene disponerer eventuell rådyrjakt på eiendommen. Det er derfor ingen sammenheng mellom godkjenning av elg- eller hjortevald og eventuell godkjenning av rådyrvald, selv om regelverket knyttet til valdgodkjenning er lik for de tre artene. Elg-, hjort og rådyrvald kan selvsagt være identiske i avgrensing, men som ofte er det ingen sammenheng mellom elg- /hjortevald og rådyrvald. Muligheten til å tildele rådyrvald kvotefri jakt støttes, men kravet til areal bør fastsettes av kommunen og ikke knyttes opp mot minsteareal. Kapittel 3. Forvaltning av villrein. Kommenteres ikke da dette ligger utenfor kommunens ansvarsområde.

24 32. Bruk av hjorteviltregisteret. Forslag støttes. 33. Rapportering og mislighold av rapporteringsplikt. Forslag til tekst vedrørende elg, hjort og rådyr støttes. Det bør imidlertid også gis mulighet til sanksjoner overfor vald uten godkjent bestandsplan som ikke rapporterer. Tekst som omhandler villrein kommenteres ikke da dette ligger utenfor kommunens ansvarsområde. 34, 35, 36, 37 og 38. Ingen kommentar.

25 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 223 Saksmappe : 2015/324 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Svein Erik Lund Søknad om tilskudd fra kommunalt viltfond Test av hunder på bjørn MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Viltnemnda /15 Saken gjelder: Kommunalt skadefellingslag v/ leder Erik Otto Narverud søker om tilskudd fra kommunalt viltfond for test av hunder på levende bjørn. Fakta: Alle kommuner i Buskerud har på oppfordring fra Fylkesmannen i Buskerud inngått avtale med personer som kan bistå ved eventuell skadefelling av store rovdyr. Disse utgjør det kommunale skadefellingslaget hvor Erik Otto Narverud er leder. Skadefellingslaget søker om tilskudd for test av hunder på levende bjørn ved Flå bjørnepark hvor det er eget anlegg for slik testing. Formålet med testingen er å finne frem til hunder som kan være egnet til videre trening og eventuell bruk i forbindelse med skadefellingsforsøk på bjørn. Det søkes om et tilskudd på kr ,- for test av seks hunder. Kostnad er satt opp med kr ,- i testavgift (kr ,- pr. hund) og kr i reisekostnad / egeninnsats. Saksbehandlers vurdering: Ved skadefellingsforsøk på bjørn er en nesten helt avhengig av egnede hunder for å lykkes. Dette både når det gjelder sporing og slipp av løs hund. De fleste hunder viser imidlertid frykt for bjørn og det er således viktig å finne frem til egnede individer. En test på levende bjørn ved testsentre som i Flå kan derfor være nyttig for å finne individer som kan være egnet. Det at en hund eventuelt blir funnet «godkjent» ved en slik test er imidlertid ingen garanti for at hunden vil fungere bra ved praktisk jakt. Til det trengs både mer trening og erfaring. Med

26 relativt sjelden forekomst av bjørn i Buskerud er det liten mulighet for sportrening eller reell erfaringsoppbygging gjennom praktisk skadefellingsforsøk eller lisensfelling. Det kan derfor stilles spørsmål om det er riktig ressursbruk å teste egne hunder eller om ressursene skulle vært benyttet for eventuelt å leie inn egnede hunder / ekvipasjer ved behov. Det er imidlertid usikkert om dette er en reell mulig. Kommunalt skadefellingslag har også tidligere fått dekt kostnader for kursing og test av hunder uten at dette har medført at det i dag er tilgang til lokale hunder som i praksis har vist at de fungerer som løshund på bjørn. Det synes aktuelt å gi støtte til test av hunder for å støtte det frivillige arbeidet skadefellingslaget utfører. Skadefellingslaget og kommunen bør imidlertid ha en videre dialog på hva som er nyttig å gjøre i fremtiden med tanke på eventuell ressursbruk knyttet til hundemateriell. For deltakelse ved skadefellingsforsøk må alle som deltar i fellingsforsøket ha inngått avtale med kommunen og være en del av skadefellingslaget. Det er derfor naturlig at tilskudd til test av hunder kun gis for hunder der eier har inngått avtale med kommunen om deltakelse ved kommunal skadefelling. Rådmannens forslag til vedtak: Kommunalt skadefellingslag i Nore og Uvdal kommune ved leder Erik Otto Narverud gis tilsagn om tilskudd fra kommunalt viltfond på kr ,- for test av hunder på levende bjørn. Utbetaling av tilskudd gis kun for testede hunder der eier har inngått avtale med kommunen om deltakelse ved eventuelle skadefellingsforsøk, dvs. inngår i det kommunale skadefellingslaget. Behandling Viltnemnda : Saken ble gjennomgått. Ingen andre forslag til vedtak. Vedtak Viltnemnda : Kommunalt skadefellingslag i Nore og Uvdal kommune ved leder Erik Otto Narverud gis tilsagn om tilskudd fra kommunalt viltfond på kr ,- for test av hunder på levende bjørn. Utbetaling av tilskudd gis kun for testede hunder der eier har inngått avtale med kommunen om deltakelse ved eventuelle skadefellingsforsøk, dvs. inngår i det kommunale skadefellingslaget.