HARDANGERVIDDA VILLREINUTVAL

Transkript

1 HARDANGERVIDDA VILLREINUTVAL Rødberg, 9. april 2015 Villreinnenmda for Hardangerviddaområdet 3630 Rødberg Anbefaling om villreinkvote for Hardangervidda høsten 2015 Villreinutvalet sender denne anbefalingen til villreinnemnda vedrørende fastsetting av villreinkvote for Hardangervidda høsten Tidligere vurderinger av vinterbestanden Erfaring viser at det er vanskelig å vurdere størrelsen på vinterbestanden og at en har hatt en tendens til å overvurdere bestanden og bestandsveksten. Etter i praksis to år med fredning i 2003 og 2004, samt små kvoter var det forventet en større bestandsvekst enn det som syntes å være tilfellet. Dette som følge av en overvurdering av utgangsbestanden og kalvetilveksten eller en undervurdering av dødelighet utover registrert jaktuttak. I figur 1 er antall voksne dyr fotografert under kalvetellingen fremstilt sammen med resultatet fra minimumstellingene. Det synes å være en sammenheng mellom antall voksne dyr fotografert ved kalvetellingen og bestandsstørrelsen. Det er også god sammenheng mellom minimumstellingene og voksne dyr ved kalvetellingene påfølgende sommer frem til 2010 (bukkene blir i mindre grad funnet ved kalvetellingene så derfor lavere antall dyr ved kalvetellingene enn ved minimumstellingene). Dette tyder på at kalvetellingene jevnt over har vært gode og at en stor del av kalvene / fostringsflokkene er funnet. Sammenlikner en antall fotograferte kalver og jaktuttaket med registrert bestandsutvikling tyder det på at en stor andel av kalvene er funnet ved disse kalvetellingene. Ved kalvetellingene i var det radiomerkede simler som ikke ble funnet og fostringsflokker som trolig ble oversett. Dette forklarer nedgangen i antall fotograferte simler disse årene selv om bestandstørrelsen økte. Andel simler i bestanden ble samtidig noe redusert i Minimumstelling om vinteren er vanskelig, men erfaringene fra tellingene i perioden viser at en ved gode snø- og lysforhold kan finne en stor andel av bestanden. Ut fra resultatene fra minimumstellingene i 2006 og 2008, samt kalvetellingene i samme tidsperiode var det sannsynlig at bestanden før kalving sommeren 2008 var lavere enn dyr og muligens ned mot dyr. Sommeren 2008 ble det under kalvetellingen fotografert kalver. Et jaktuttak på 658 dyr den påfølgende høst og naturlig dødelighet gjennom vinteren gjorde det sannsynlig med en bestand på rundt dyr før kalving Sommeren 2009 ble det under kalvetellingen fotografert totalt dyr hvorav kalver. Dette er et resultat som sammenfaller med trenden i bestandsutvikling og kalvetilvekst som beskrevet tidligere. Et jaktuttak på 684 dyr høsten 2009 ga en netto bestandsøkning på ca dyr og en bestand på rundt dyr før kalving i Dette var utgangspunktet for kvotefastsettingen i I februar-mars 2010 ble det fotografert dyr Rødberg Tlf

2 Sommeren 2010 ble det gjennomført to kalvetellinger som viste et tilvekstforhold på 39k/100su, noe som var lavere enn normalt. Totalt kalv ble fotografert, men på begge kalvetellingene vet en at fostringsflokker ble oversett (ut fra GPS-merkede simler og synsobservasjon fra bakken). Reell kalvetilvekst i 2010 var trolig ikke mindre enn i 2009 hvor kalv ble fotografert, men trolig heller ikke vesentlig høyere. Med fratrekk av 957 felte dyr høsten 2010 og naturlig dødelighet ga dette en netto tilvekst på under dyr. Bestandsstørrelse før kalving sommeren 2011 ble vurdert å være dyr. Under minimumstelling (gjennomført i Tinn, samt Nore og Uvdal) 20. februar 2011 ble det fotografert dyr. I tillegg ble det utenfor telleområdet fra bakken observert to flokker med til sammen ca. 250 dyr. Dette gir ca dokumenterte dyr. Kalvetellingen sommeren 2011 foregikk under vanskelige telleforhold og flere merkede simler / fostringsflokker ble ikke funnet. På tross av dette ble kalver fotografert og det ble registrert et tilveksttall på 47 k/100su. En tilvekst på kalv var forventet og syntes slik realistisk. Med fratrekk av felte dyr høsten 2011 og naturlig dødelighet i henhold til tidligere vurderinger ga dette en netto tilvekst på anslagsvis 500 dyr. Ut fra tidligere bestandsvurderinger tilsa dette en bestand før kalving 2012 på dyr. Under minimumstellingen ble det funnet dyr. Det syntes å være et meget godt samsvar mellom de tre foregående års minimumstellinger og forventet bestandsvekst i henhold til kalvetellinger og jaktuttak/annen dødelighet jf. figur 1. Denne gode sammenhengen tydet på at tellingene hadde vært gode. Det var mer sannsynlig at tellingene i stor grad viste den reelle bestandssituasjonen enn at det tre år på rad skal ha vært oversett dyr på hver minimumstelling. Antall dyr som eventuelt har blitt oversett var trolig lavere. Ved starten av oppbyggingsperioden og frem til 2008 opplevde en at bestandsveksten ble lavere enn antatt og ved kvotevurderingen i 2008 ble det foretatt en nedjustering av bestandsanslaget fra dyr til dyr før kalving. I ettertid synes dette å ha vært en riktig vurdering. I 2012 vurderte en situasjonen tilsvarende der fremskriving av forventet bestandsstørrelse ble vurdert å være noe høyere en den reelle bestandsstørrelsen. Bestandsstørrelsen før kalving 2012 ble i forbindelse med kvotefastsetting i 2012 vurdert å være i underkant av dyr. Ved å se på andel kalv ved strukturtellingene kan en beregne hvor mange kalv det skal finnes etter jakt ved ulike tenkte bestandsstørrelser. Når en vet antall kalv som ble felt kan antall kalv før jakt beregnes og sammenholdes med kalvetellingene. En slik beregning antydet også en bestand i underkant av dyr før kalving Kalvetellingen sommeren 2012 foregikk under vanskelige telleforhold og flere fostringsflokker ble ikke funnet, men tellingen ble vurdert god nok med tanke på vurdering av antall kalv /100su. Totalt kalver ble fotografert og det ble registrert et tilveksttall på 39 k/100su, tilsvarende som i Med utgangspunkt i underkant av dyr før kalving 2012 ble dette vurdert å gi en kalvetilvekst på kalv. Med fratrekk av felte dyr høsten 2012 og naturlig dødelighet i henhold til tidligere vurderinger ga dette en netto tilvekst på noen få hundre dyr. Ut fra tidligere bestandsvurderinger ble derfor bestanden før kalving i 2013 vurdert å være i overkant av dyr (vurdering før gjennomført minimumstelling). Den 23. mars 2013 gjennomførte villreinutvalet en minimumstelling hvor det ble fotografert totalt dyr. Tellingen ble gjennomført under gode forhold og det området hvor nesten all rein ble funnet ble telt to ganger. Alle GPS-merkede simler (20 stk.) ble funnet under tellingen. Tellingen samsvarte meget godt med tidligere minimumstellinger og forventet bestandsvekst iht. kalvetellinger og jaktuttak / naturlig dødelighet. Villreinutvalet vurderte bestandsstørrelsen 2

3 før kalving 2013 å være over dyr men lavere enn dyr. Kalvetilveksten sommeren 2013 ble ifm. kvotedrøftingene vurdert å bli rundt kalv. En vurdering som viste seg ikke å stemme da det under kalvetellingen den 8. juli 2013 ble fotografert kalv (og simler/ungdyr). Dette som følge av større simleandel i bestanden enn antatt (ikke større totalbestand). Sammen med et jaktuttak på høsten 2013 ble bestanden vurdert å være rundt dyr før kalving i På minimumstellingen gjennomført ble det funnet dyr. Figur 1: Figuren viser antall dyr fotografert på minimumstellingene om vinteren, samt voksne Dyr, simle/ungdyr og kalver fotografert under kalvetellingen på sommeren. Vinterbestand 2015 Sommeren 2014 ble det gjennomført to gode kalvetellinger og på den første tellingen ble det fotografert kalv og simler/ungdyr (totalt dyr). På den andre tellingen ble det fotografert kalv og simler/ungdyr (totalt dyr). Dette gir 50,8 og 45,9 kalv/100su, noe som er den høyeste forholdstall på kalvetilvekst registrert siden Variasjonen i disse to tellingene skyldes i hovedsak forskjell i antall bukk / bukkeflokker som ble funnet. Kalvetilveksten sommeren 2014 kan betraktes å være bedre enn normalen. Med en antatt struktur i bestanden før kalving på ca. 47% simle og 20% fjorårskalv tilsvarer dette en bestand før kalving på ca forutsatt at alle simler/ungdyr ble fotografert på kalvetellingen. Dette stemmer godt med resultatet fra minimumstellingen 2014 og de bestandsvurderinger som ble gjort ifm. kvotevurderingen i Et jaktuttak på høsten 2014 har trolig medført en svak bestandsreduksjon på noen hundre dyr. Dette gjør at det er sannsynlig med en bestand på rundt dyr før kalving i

4 Struktur I løpet av 90-tallet ble det foretatt en dreining av strukturen i stammen. En dreining mot mer bukk og mindre simler, alt som et ledd i å bremse tilveksten. Simleandelen ble så økt noe i oppbyggingsperioden med et mål om reduksjon når en nærmet seg bestandsmålet. Tabell 1 viser resultatet fra de siste års strukturtellinger. Strukturtelling ble ikke gjennomført høsten 2008 og Tabell 1: Resultat fra strukturtellingene i År N Kalv Simle Bukk 1,5 Bukk 2,5 Bukk 3, / / / / / / / / / / / / / / Resultatet fra stukturtellingen etter jakt 2013 viser en relativt stor endring i strukturen, med økt simleandel. Høsten 2012 ble det felt mye voksen bukk og en større andel hanndyr enn hunndyr. Det var derfor forventet at strukturtellingen etter jakt 2012 skulle vise en økning i andel simler. Resultatet fra tellingen var imidlertid 40% simle. Det har ikke alltid vært lett å se endringer i strukturen som følge av jaktuttaket og strukturtellingene har jevnt over vist seg å stemme godt. Uvalet valgte derfor å stole på resultatet fra strukturtellingen høsten 2012 når kalvetilvekst skulle beregnes for Ved kalvetellingene sommeren 2013 ble det fotografert mer kalv enn forventet og mye av forklaringen fikk vi ved strukturtellingen etter jakt Simleandelen viste seg å være vesentlig høyere enn antatt. Ved strukturtellingen 2012 ble det funnet et relativt lite antall dyr (1.827) og det har trolig vært en utvalgsfeil som har medført feil resultat når det gjelder simleandel i bestanden. (Det kan være stor variasjon i strukturen mellom ulike flokker og økt antall opptelte dyr og flokker vil redusere denne feilkilden). Resultatet fra strukturtellingen høsten 2013 er med stor sannsynlighet mer riktig enn resultatet fra Økningen i simleandel fra 42% i 2011 til 47% i 2013 har trolig skjedd over to år. Som følge av høyere simleandel og kalvetilvekst enn fastsatte bestandsmål var det ved jakta i 2014 fokus på økt uttak av simler for å redusere simleandelen i bestanden. På grunn av dårlig vær klarte en dessverre ikke å få gjennomført strukturtelling og det foreligger derfor ingen nye tall på simleandelen i bestanden etter jakt Jaktuttaket 2014 hadde imidlertid en overvekt av hunndyr i uttaket (58%) og et høyt uttak av voksne simler. Dette tilsier en reduksjon av simleandelen og simleandelen kan i dag tenkes å være mellom 43-45%. 4

5 Kalvetilvekst Kalvetilveksten målt i antall kalv pr. 100 simle/ungdyr i juli måned har holdt seg mellom kalv i fire av de siste seks årene. Det har vært en nedgang i ant. kalv pr. 100 s/u siden begynnelsen av 2000-tallet. Tabell 2 viser resultatet fra kalvetellingene siden Tabell 2: Resultat fra kalvetellingene i År N Kalv Simle/ungdyr Bukk Kalv/100 SU I II I II I 2014 ble det gjennomført to kalvetellinger som begge må betraktes som meget gode. Ut fra de siste års kalvetellinger synes det reelt å kunne forvente en tilvekst på rundt 40 k/100su eller noe høyere. Kalv/100su på mellom som i 2014 forventes ikke da det er mindre sannsynlig med to påfølgende år med ekstra god kalvetilvekst. Med en svak bestandsreduksjon fra 2014 til 2015 og en noe redusert simleandel (43-45%?) må kalvetilveksten sommeren 2014 forventes å bli lavere enn i Det er derfor naturlig å ta utgangspunkt i rundt kalv sommeren Bestandsmessige mål og rammer: Villreinutvalet vedtok den nye bestandsmål som villreinnemnda godkjente den Den nye bestandsplanen angir følgende bestandsmål: Hovedmål: Delmål: - produsere kalv årlig (målt ved kalvetelling) - simleandelen på 40% (målt ved strukturtelling) - bestandsstørrelse maks før kalving. - holde en mest mulig stabil bestandsstørrelse over tid. Det er ikke et mål å holde bestandsstørrelse eller kalvetilvekst opp mot maks, men de kan svinge opp mot maks.. I bestandsplanens kap. 5.3 om tiltak - bestandsstørrelse og kalveproduksjon står det følgende: For å kunne lykkes med bestandsforvaltningen må kvotene til enhver tid fastsettes i henhold til bestandsmål, bestandsvurdering og erfaringstall. Noen flerårig avskytingsplan er ikke hensiktsmessig. Nedenfor er det gitt noen rammer for kvotefastsettingen ved ulike situasjoner. 5

6 Usikre bestandstall Dersom det skulle oppstå en situasjon med stor usikkerhet omkring bestandstallet og mistanke om at bestandsmålene er overskredet skal bremsene settes på. Dvs. at en må fastsette kvoter som med stor sannsynlighet vil gi en uendret eller redusert bestandsstørrelse / tilvekst. Dette i påvente av nye tellinger og sikrere bestandsvurderinger. Kvote når bestandsmålet er nådd I en situasjon der en ligger opp mot maksimal bestandsstørrelse / kalvetilvekst skal det fastsettes en kvote som med stor sannsynlighet vil gi en redusert bestandsstørrelse. Strategi for å nå bestandsmålene Med de angitte bestandsmål og de bestandsvurderinger som er gjort må det foretas en ytterligere reduksjon av simleandelen i bestanden og dermed kalvetilveksten. Kvoten må fastsettes slik at det er sannsynlig med uendret eller svak reduksjon av bestandsstørrelsen og reduksjon i andel simler i bestanden etter jakt. En kalvetilvekst på rundt kalv med fratrekk av dødelighet utenom registrert jaktuttak vil medføre at det må felles minst dyr for med sikkerhet å ta ut tilveksten. Blant felte dyr må det være en stor overvekt av hunndyr og en stor andel voksne simler. Dette for å redusere simleandelen i bestanden og dermed kalveproduksjon i Med den vurdering av kalvetilvekst som er gjort ovenfor er en rundt maksimalnivå for det fastsatte mål for kalvetilvekst. Simleandel i bestanden er trolig også høyere enn målet på 40%. Jakta i 2015 må derfor ha som formål å redusere både kalvetilvekst og simleandel i bestanden, samt gi en uendret / svak reduksjon av bestandsstørrelsen. Type kontrollkort kalv inkludert i simle/ungdyrkortet Villreinutvalet ønsker å redusere simleandelen i bestanden og en stor andel av kvoten må derfor gis i form av simle/ungdyrkort, samtidig som andel fridyrkort må begrenses. Som følge av dette vil også kalvekvoten bli meget liten dersom det skal være egne kontrollkort for kalv. I 2014 var kvoten på dyr (kontrollkort) og 75% av kvoten ble tildelt som simle/ungdyrkort. Med kun 15% kalvekort ble det et stort sprik mellom antall SU-kort og antall kalvekort. Mange jeger og rettighetshavere reagerte negativt på dette og det var en reell frykt for at mange morløse kalver ville bli gående igjen etter jakta. Heldigvis viste det seg at jegerne var ansvarsfulle og felte kalv på SU-korta. Det er imidlertid klart at mange jegere, spesielt i starten på jakta, lot være å felle små enslige kalver på relativt dyre SU-kort. Figuren nedenfor viser forholdet mellom felte voksne simler og felte kalver for årene 1980 til Det fremgår av figuren at lavest forholdstall (minst sannsynlighet for morløse kalver) er årene med «fri kalvejakt», dvs. de årene kalv var inkludert i voksendyrkorta ( ). Disse årene var også su-kvoten meget høy. Dette når en ser bort fra år med meget lave kvoter kombinert med lav andel su-kort. 6

7 Forholdet mellom felte voksne simler og felte kalver. Andel kalv blant felte dyr er påfallende uavhengig av andel kalvekort i kvoten. I 2014 ble det med kun 900 kalvekort felt hele 502 kalver. En stor del av kalvene er felt på su-kort og det er tydelig at jegerne generelt ønsker muligheten til å felle kalv. Av 314 innleverte kontrollkort i Tinn/Vinje/NogU hvor det var felt kalv på kortet, var 157 kalv felt på kalvekort, 154 kalv felt på su-kort og 3 kalv felt på fridyrkort. I årene var det kalvekort inkludert i voksendyrkorta og i disse årene utgjorde kalv mellom 20 25% av felte dyr. Dette viser at kalvekvoten ikke styrer uttaket av kalv og egne kalvekort kunne med fordel vært kuttet ut ved større kvoter. Ut fra et humant perspektiv kunne en fellingstillatelse på kalv i stedet vært inkludert i alle su-kort slik det ble gjort i Dette for at eventuell mangel på kort hos den enkelte jeger ikke skal hindre felling av eventuelle enslige eller små kalver. Det er unødvendig av forvaltningen å sette både villreinen og jegerne i en situasjon som potensielt medfører at morløse kalver ikke blir felt pga. mangel på kalvekort. Villreinutvalet ønsker derfor i 2015 å inkludere en kalv på hvert av simle/ungdyrkorta. Denne ordningen vurderes å være både etisk og forvaltningsmessig fordelaktig. I 2014 var det mange fellingstillatelser / kontrollkort som aldri ble solgt eller kom til fjells. Dette er uheldig og bidrar ikke til nødvendig felling. Det viser seg i praksis seg at økende antall kontrollkort gir økt administrativt arbeid og økte utfordringer med å få korta i omløp. Ved å inkludere en kalv på hvert av SU-korta oppnår en å få færre kontrollkort uten å redusere kvotestørrelsen. Dette gir igjen større sannsynlighet for at alle kontrollkort faktisk kommer til fjells og dermed blir benyttet. Hjorteviltforskriften 22 om kontrollordninger for villreinjakt sier at det skal være et kontrollkort for hver villrein som tillates felt. Dette var også tilfellet i perioden og Direktoratet for naturforvaltning vurderte den gang at korttypen (SU inkl. kalv) var i tråd med dette. Villreinutvalet vurderer at et kontrollkort med tillatelse til å felle simle/ungdyr + kalv er i tråd med forskriftens ordlyd da det finnes et kontrollkort for alle dyr som tillates felt. Kontrollkortet ønskes utformet slik det ble gjort i

8 Anbefalt kvote 2015 De siste fire årene med mer normale kvotestørrelser ( ) har fellingen variert fra 20 30% av tildelt kvote. Fellingsprosenten har disse årene i snitt vært 26% når en ser på ordinær jaktperiode. Det er naturlig å ta utgangspunkt i dette og erfaring fra når det gjelder felling av kalv (kalv var inkludert i SU-korta) ved vurdering av aktuell kvote for For å redusere simleandelen i bestanden etter jakt og dermed kalvetilveksten i 2016 må det felles vesentlig mer hunndyr enn hanndyr i Uttaket må derfor i stor grad rettes mot voksne simler. Antall S/U-kort må utgjøre en stor andel av kvoten og antall frie dyr i kvoten må begrenses. Med de vurderingene som er gjort med tanke på bestandsstørrelse og kalvetilvekst vurderes det som hensiktsmessig med en kvote på Fridyrkort og SU-kort med en kalv inkludert. Dette gir da totalt kontrollkort. Dette forventes å gi minst felte dyr og en uendret eller svak reduksjon av bestandsstørrelsen. Dette forutsatt videreføring av fredningssoner og mulighet for effektiv kortflyt. Det anbefales følgende kvote / kontrollkort for jakt på villrein i Hardangervidda villreinområde høsten 2015: stk. fridyrkort stk. simle/ungdyrkort inklusive en kalv. Hjorteviltforskriftens 18: Fellingstillatelsens gyldighet og fellesjaktavtaler. Villreinutvalet søker om dispensasjon fra kravet om skriftlig samtykke fra avgivende og mottakende vald for overføring av fellingstillatelser / kontrollkort mellom vald hjorteviltforskriftens 18. Muntlig avtale mellom jeger og rettighetshaver for overføring må være nok. Fellesjaktavtaler mellom vald inngått i forkant av jakta benyttes i liten grad og er lite effektivt / hensiktsmessig på Hardangervidda pga. store årlige variasjoner i områdebruk. Overføring av kontrollkort skjer i hovedsak på kort varsel i løpet av jakta etter hvert som en ser hvordan jakta utvikler seg og hvor dyra befinner seg. For jegeren og rettighetshaverne medfører kravet til skriftlig tillatelse fra både avgivende og mottakende vald for overføring av kontrollkort et unødvendig byråkrati og er et hinder for en effektiv kortflyt. Direktoratet fjernet også i 2014 rubrikkene der rettighetshaverne «enkelt» kunne signere kortet og gi tillatelse til overføring mellom vald. Dette medførte ekstra mange overføringer i 2014 der formalitetene (les skriftlig tillatelse) ikke var i orden. Villreinutvalet tolker fjerningen av disse rubrikkene som et signal om at direktoratet ikke vektlegger dette kravet. Villreinbestanden forvaltes for hele villreinområdet og ikke innenfor et enkelt vald. Følgelig bør det være uten interesse for det offentlige å regulere hvor reinen felles og hvilke privatrettslige avtaler som gjøres mellom vald. Det er ikke offentlige myndigheter sin oppgave å hindre effektiv felling og kortflyt, snarere tvert om. Det offentlige bør etter villreinutvalets syn konsentrere seg om den samlede fellingen innen villreinområdet og ikke hvor den enkelte villrein felles. Eventuell bruk av fellingstillatelser uten tillatelse fra rettighetshaver / fjellstyre bør være et forhold mellom jeger og den enkelte rettighetshaver / fjellstyre. I mange år var det på Hardangervidda ikke noe krav om skriftlig tillatelse for overføring av kontrollkort mellom vald, muntlig avtale var nok. Dette var en ordning som fungerte godt og som gjorde det enkelt både for jegere og rettighetshaver. Fjellstyrer eller private vald som eventuelt fortsatt ønsker at 8

9 overføring skal skje skriftlig kan selvsagt fortsatt kreve dette selv om det gis dispensajon fra 18. Fjellstyrene kan også forankre et slikt krav formelt gjennom vedtak etter fjelloven. Med vennlig hilsen Svein Erik Lund Sekretær Kopi pr. e-post: Miljødirektoratet Fylkesmannen i Buskerud Hardangervidda Grunneigarsamskipnad Fjellstyra på Hardangervidda as 9