HARDANGERVIDDA VILLREINUTVAL

Transkript

1 HARDANGERVIDDA VILLREINUTVAL Anbefaling om villreinkvote for Hardangervidda høsten 2013 Villreinutvalet sender denne anbefalingen til villreinnemnda vedrørende fastsetting av villreinkvote for Hardangervidda høsten Tidligere vurderinger av vinterbestanden I mars 2001 ble det gjennomført to minimumstellinger som ga henholdsvis og dyr. Ved tilsvarende telling 15. mars 2002 ble det funnet dyr. I tillegg til disse tellingene ble det i regi av NINA gjennomført flere kalvetellinger om sommeren både i 2001 og Ved kalvetellingen den 18. juli 2002 ble radiomerkede simler benyttet aktivt og det ble fotografert totalt dyr, hvorav kalver, simler/ungdyr og bukk. Ved hjelp av en form for fangst/gjenfangstmetodikk av radiomerkede dyr ble bestandsstørrelsen estimert og høsten 2002 var det enighet i villreinforvaltningen om en stammestørrelse vinteren 2002/2003 på til dyr. I januar 2004 fremla NINA en rapport (Minirapport 46 Faktagrunnlag for forvaltning av villreinbestanden på HV) med oppdatert faktagrunnlag som antydet en sommerbestand på rundt dyr i Dette utgangspunktet og fratrekk av felte dyr høsten 2002, ga en vinterbestand i 2002/03 på rundt dyr. En vurdering som sammenfalt med de vurderinger som ble gjort i 2002 og som i ettertid synes å ha vært riktig. Ved kalvetellingen i 2003 ble det fotografert dyr, hvorav kalver. Radiomerkede simler ble peilet i løpet av tellingen for i etterkant å kunne utføre en form for fangstgjennfangstberegninger som igjen kunne gi et estimat på antall kalv. Estimatet ga et anslag på ca kalver, dvs. et resultat som var svært nær antall fotograferte kalver. Ut fra dette var det naturlig å ta utgangspunkt i kalver sommeren Når det så ble felt 117 dyr under jakta høsten 2003 ga dette en netto kalvetilvekst i underkant av dyr. Med utgangspunkt i vurdert bestandsstørrelse vinteren 2002/03 ga dette en vinterbestand vinteren 2003/04 på dyr. I fratrekk kommer dødelighet utenom jakt, en faktor vi ikke har noe god kunnskap om. En samlet dødelighet utenom jakt på rundt 2% (alle årsklasser inkl.) gir et frafall i overkant av 100 dyr. Forventet bestand før kalving i 2004 (vinteren 2003/04) blir da dyr, dvs dyr. En vurdering som fikk stor oppslutning blant rettighetshaverne på vidda. (iht. spørreundersøkelse gjennomført av villreinutvalet i februar 2004 støttet et stort flertall denne vurderingen). I ettertid synes dødeligheten utenom jakt å ha vært større enn antatt. Sommeren 2004 ble det ved kalvetellingen funnet dyr, hvorav kalv. Dette ga en kalvetilvekst på 45 kalv/100su, som var noe lavere enn de foregående år. En antatt tilvekst i underkant av kalv ville med utgangspunkt i vurdert bestandsstørrelse vinteren 2003/04 på dyr, gi en bestandstørrelse i overkant av dyr vinteren 2004/05. Dette når en også trekker fra naturlig dødelighet. Sommeren 2005 ble det ved kalvetellingen fotografert dyr, hvorav kalv. Påfølgende høst ble det felt 832 dyr. Med fratrekk av noe naturlig dødelighet utenom jakt ga dette gi en forventet bestandsøkning på ca. 500 dyr og en bestandsstørrelse noe over dyr vinteren 2005/ Rødberg Tlf

2 1. april 2006 ble det gjennomført en minimumstelling der det ble funnet dyr. Tellingen ble gjennomført under til dels vanskelige forhold og ble ikke vurdert som optimal. For å få bedre holdepunkter for vurdering av bestandsstørrelsen ble det gjort en ekstra innsats i forbindelse med kalvetellingen sommeren Det ble da gjennomført to kalvetellinger med rekognosering / peiling av radiomerkede dyr i forkant. På kalvetellingen gjennomført 18. juli sto dyrene svært konsentrert og alle radiomerkede simler ble funnet. Totalt dyr ble fotografert, hvorav kalv, s/u og bukk. I forkant av denne tellingen var det foretatt peilinger og mye arbeid for å lokalisere dyr. Det lyktes imidlertid ikke å finne simle/ungdyrsflokker utover det som ble fotografert. I ettertid har det heller ikke kommet opplysninger om eventuelle ukjente fostringsflokker ved telletidspunktet. Denne kalvetellingen blir derfor vurdert som svært god med tanke på vurdering av tilvekst dette året. Ut fra en helhetsvurdering av alt materiale siden 2001, kan det synes som om bestandsanslaget (8.000 dyr) ved kvotefastsettingen i 2006 var noe høyt. Når det i 2006 ble funnet dyr ved minimumstellingen 1. april og kalv ved kalvetellingen påfølgende sommer betyr dette at absolutt minimum bestandsstørrelse ved jaktstart høsten 2006 må ha vært rundt dyr. Med fratrekk av jaktuttaket høsten 2006 (1.024 dyr) og naturlig dødelighet gir dette et absolutt minimum bestandsstørrelse vinteren 2006/07 på rundt dyr. Det synes imidlertid lite realistisk at alle dyr skal ha blitt funnet på tellingene så bestandsstørrelsen må nødvendigvis ha vært noe større. Det synes også lite realistisk med en bestandsstørrelse vesentlig større en dyr på dette tidspunktet. Sommeren 2007 ble det ved kalvetellingen fotografert dyr. Av disse var det kalv, simler/ungdyr og bukk 2,5 år og eldre. Dette ga 45,1 kalv/100 SU. En forventet bestand på dyr før kalving var forventet å gi kalv sommeren Når det ble fotografert kalv så stemte dette bra forutsatt at alle kalver ble funnet. Det er imidlertid lite trolig at alle kalver ble funnet på tellingen, men også lite trolig at vesentlige mengder skal ha blitt oversett. Med fratrekk av naturlig dødlighet og de 671 dyr som ble felt høsten 2007 var et anslag på dyr vinteren 2007/08 sannsynlig iht. tidligere bestandsvurderinger. Ved minimumstellingen 26. mars 2008 ble det fotografert dyr, samt at bakkemannskap rapporterte om en flokk på dyr som ikke ble fotografert/funnet av flyene. Dette tilsier et resultat fra tellingen på ca dyr. Naturlig dødelighet Det har vært vanlig å benytte 2-3% naturlig dødelighet i løpet av vinteren. Erfaringen fra perioden med oppbygging av en for Hardangervidda svært lav bestand tyder imidlertid på en større dødelighet i perioden etter kalvetellingene og frem til påfølgende års kalving. Når det gjelder dødelighet på kalv så er det observert en god del kalv/åringer som er tatt av kongeørn vinterstid. Noen gode objektive holdepunkter for predasjon av kongeørn finnes ikke. Det kan imidlertid ikke utelukkes at kongeørn kan stå for et uttak av 150 kalv/åringer i perioden etter kalvetelling og frem til kommende års kalving. Ved normale bestandsstørrelser vil et slikt uttak ikke ha stor betydning. I en situasjon der en har vært nede i kalv i tilvekst vil imidlertid et slikt uttak få betydning. Ved å benytte en fast avgang på rundt 150 dyr i tillegg til 4% naturig dødelighet i perioden etter jakt og frem til kalving får vi relativt god sammenheng mellom bestandsmodellen og det en faktisk synes å observere vedrørende bestandsutviklingen frem til Dette blir imidlertid spekulasjoner, men kan være en forklaring. Den naturlige dødeligheten vil trolig også variere fra år til år. Uansett synes den naturlige dødeligheten å være større enn tidligere antatt. 2

3 Tidligere vurderinger av vinterbestanden Erfaring viser at det er vanskelig å vurdere størrelsen på vinterbestanden og at en har hatt en tendens til å overvurdere bestanden og bestandsveksten. Etter i praksis to år med fredning i 2003 og 2004, samt små kvoter var det forventet en større bestandsvekst enn det som syntes å være tilfellet. Dette som følge av en overvurdering av utgangsbestanden og kalvetilveksten eller en undervurdering av dødelighet utover registrert jaktuttak. I figur 1 er antall voksne dyr fotografert under kalvetellingen fremstilt sammen med antatt bestandsutvikling. Det synes å være en klar sammenheng mellom antall voksne dyr fotografert ved kalvetellingen og bestandsstørrelsen. Det er også god sammenheng mellom minimumstellingene og voksne dyr ved kalvetellingene påfølgende sommer frem til 2010 (bukkene blir i mindre grad funnet ved kalvetellingene så derfor lavere antall dyr ved kalvetellingene enn ved minimumstellingene). Dette tyder på at kalvetellingene jevnt over har var gode og at en stor del av kalvene / fostringsflokkene er funnet. Sammenlikner en antall fotograferte kalver og jaktuttaket med registrert bestandsutvikling tyder det på at en stor andel av kalvene er funnet ved disse kalvetellingene. Ved kalvetellingene i 2010 og 2011 var det radiomerkede simler som ikke ble funnet og fostringsflokker som trolig ble oversett. Dette forklarer nedgangen i antall fotograferte simler disse årene selv om bestandstørrelsen økte. Andel simler i bestanden ble samtidig noe redusert i denne perioden. Minimumstelling om vinteren er vanskelig, men erfaringene fra tellingene i perioden viser at en ved gode snø- og lysforhold kan finne en stor andel av bestanden. Ut fra resultatene fra minimumstellingene i 2006 og 2008, samt kalvetellingene i samme tidsperiode var det sannsynlig at bestanden før kalving sommeren 2008 var lavere enn dyr og muligens ned mot dyr. Sommeren 2008 ble det under kalvetellingen fotografert kalver. Et jaktuttak på 658 dyr den påfølgende høst og naturlig dødelighet gjennom vinteren gjorde det sannsynlig med en bestand på rundt dyr før kalving Sommeren 2009 ble det under kalvetellingen fotografert totalt dyr hvorav kalver. Dette er et resultat som sammenfaller med trenden i bestandsutvikling og kalvetilvekst som beskrevet tidligere. Et jaktuttak på 684 dyr høsten 2009 ga en netto bestandsøkning på ca dyr og en bestand på rundt dyr før kalving i Dette var utgangspunktet for kvotefastsettingen i I februar-mars 2010 ble det fotografert dyr. Sommeren 2010 ble det gjennomført to kalvetellinger som viste et tilvekstforhold på 39k/100su, noe som var lavere enn normalt. Totalt kalv ble fotografert, men på begge kalvetellingene vet en at fostringsflokker ble oversett (ut fra GPS-merkede simler og synsobservasjon fra bakken). Reell kalvetilvekst i 2010 var trolig ikke mindre enn i 2009 hvor kalv ble fotografert, men trolig heller ikke vesentlig høyere. Med fratrekk av 957 felte dyr høsten 2010 og naturlig dødelighet ga dette en netto tilvekst på under dyr. Bestandsstørrelse før kalving sommeren 2011 ble vurdert å være dyr. Under minimumstelling (gjennomført i Tinn, samt Nore og Uvdal) 20. februar 2011 ble det fotografert dyr. I tillegg ble det utenfor telleområdet fra bakken observert to flokker med til sammen ca. 250 dyr. Dette gir ca dokumenterte dyr. Kalvetellingen sommeren 2011 foregikk under vanskelige telleforhold og flere merkede simler / fostringsflokker ble ikke funnet. På tross av dette ble kalver fotografert og det ble registrert et tilveksttall på 47 k/100su. En tilvekst på kalv var forventet og syntes slik realistisk. Med fratrekk av felte dyr høsten 2011 og naturlig dødelighet i henhold til tidligere vurderinger ga dette en netto tilvekst på anslagsvis 500 dyr. Ut fra tidligere bestandsvurderinger tilsa dette en bestand før kalving 2012 på dyr. 3

4 Under minimumstellingen ble det funnet dyr. Det synes å være et meget godt samsvar mellom de tre siste års minimumstellinger og forventet bestandsvekst i henhold til kalvetellinger og jaktuttak/annen dødelighet jf. figur 1. Denne gode sammenhengen tyder på at tellingene har vært gode. Det synes mer sannsynlig at tellingene i stor grad viser den reelle bestandssituasjonen enn at det tre år på rad skal ha vært oversett dyr på hver minimumstelling. Antall dyr som eventuelt har blitt oversett er trolig lavere. Ved å se på andel kalv ved strukturtellingene kan en beregne hvor mange kalv det skal finnes etter jakt ved ulike tenkte bestandsstørrelser. Når en vet antall kalv som ble felt kan antall kalv før jakt beregnes og sammenholdes med kalvetellingene. En slik beregning for de tre siste år antyder også en bestand i underkant av dyr før kalving Ved starten av oppbyggingsperioden og frem til 2008 opplevde en at bestandsveksten ble lavere enn antatt og ved kvotevurderingen i 2008 ble det foretatt en nedjustering av bestandsanslaget fra dyr til dyr før kalving. I ettertid synes dette å ha vært en riktig vurdering. I 2012 vurderte en situasjonen tilsvarende der fremskriving av forventet bestandsstørrelse ble vurdert å være noe høyere en den reelle bestandsstørrelsen. Bestandsstørrelsen før kalving 2012 ble i forbindelse med kvotefastsetting i 2012 vurdert å være i underkant av dyr. Figur 1: Figuren viser antall dyr fotografert på minimumstellingene om vinteren, samt voksne dyr og kalver fotografert under kalvetellingen på sommeren. 4

5 Vinterbestand 2013 Kalvetellingen sommeren 2012 foregikk under vanskelige telleforhold og flere fostringsflokker ble ikke funnet, men tellingen er trolig god nok med tanke på vurdering av antall kalv /100su. Totalt kalver ble fotografert og det ble registrert et tilveksttall på 39 k/100su, tilsvarende som i Med utgangspunkt i underkant av dyr før kalving 2012 betyr dette en kalvetilvekst på kalv. Med fratrekk av felte dyr høsten 2012 og naturlig dødelighet i henhold til tidligere vurderinger gir dette en netto tilvekst på noen få hundre dyr. Ut fra tidligere bestandsvurderinger tilsier dette en bestand før kalving 2013 på dyr eller rett i overkant. Den 23. mars 2012 gjennomførte villreinutvalet en minimumstelling. Tellingen ble gjennomført under gode forhold og det området hvor nesten all rein ble funnet ble telt to ganger. Foreløpig gjennomgang av hovedtellingen, samt deler av kontrolltellingen tilsier at det ble funnet og fotografert rett i overkant av dyr. Alle GPS-merkede simler (20 stk.) ble funnet under tellingen. Tellingen samsvarer slik meget godt med tidligere minimumstellinger og forventet bestandsvekst iht. kalvetellinger og jaktuttak / naturlig dødlighet. Endelig telleresultat og rapport fra tellingen vil foreligge om noe tid. Villreinutvalet vurderer bestandsstørrelsen før kalving 2013 å være i overkant av dyr. Struktur I løpet av 90-tallet ble det foretatt en dreining av strukturen i stammen. En dreining mot mer bukk og mindre simler, alt som et ledd i å bremse tilveksten. Strukturen har holdt seg relativt stabilt siden 1995 og frem til i dag. De siste år har det vært en liten reduksjon i simleandelen. Tabell 1 viser resultatet fra de siste års strukturtellinger. Strukturtelling ble ikke gjennomført høsten Tabell 1: Resultat fra strukturtellingene i Viser struktur i stammen etter jakt, dvs. i vinterbestanden. År N Kalv Simle Bukk 1,5 Bukk 2,5 Bukk 3, / / / / / / / / / / / / I forbindelse med utarbeidelse av bestandsmål og rammer for avskyting ble det både i februar 2004 og januar 2013 gjennomført en spørreundersøkelse. Vedrørende mål for strukturen i stammen svarte et stort flertall at de var enige i et strukturmål på 40% simler og 20% bukk 3,5 år og eldre. 5

6 Kalvetilvekst Kalvetilveksten målt i antall kalv pr. 100 simle/ungdyr i juli måned har for Hardangervidda holdt seg mellom kalv de siste seks årene. Det har imidlertid vært en nedgang i ant. kalv pr. 100 s/u siden begynnelsen av 2000-tallet. Tabell 2 viser resultatet fra kalvetellingene siden Tabell 2: Resultat fra kalvetellingene i År N Kalv Simle/ungdyr Bukk Kalv/100 SU Ut fra de siste års kalvetellinger synes det reelt å kunne forvente en tilvekst på k/100su. Bestandsøkningen fra 2011 til 2012 kan trolig gi rundt 100 flere kalver, mens reduksjonen i simleandel kan forventes å gi tilsvarende reduksjon i kalvetilvekst. Disse to faktorene utjevner hverandre og kalvetilveksten vil i stor grad avhenge av om det blir et godt eller dårlig produksjonsår med tanke på kalv pr. 100su. Dette er vanskelig å forutsi men det er mest sannsynlig at kalvetilveksten blir noe bedre i 2013 enn den var i 2012 da dette var et meget dårlig år. Det kan derfor være naturlig å ta utgangspunkt i en kalvetilvekst opp mot 2011-nivået. Kalvetilveksten sommeren 2012 vurderes å bli rundt kalv. Bestandsmessige mål og rammer: Villreinutvalet vedtok den nye bestandsmål som villreinnemnda godkjente den Den nye bestandsplanen angir følgende bestandsmål: Hovedmål: Delmål: - produsere kalv årlig (målt ved kalvetelling) - simleandelen på 40% (målt ved strukturtelling) - bestandsstørrelse maks før kalving. - holde en mest mulig stabil bestandsstørrelse over tid. Det er ikke et mål å holde bestandsstørrelse eller kalvetilvekst opp mot maks, men de kan svinge opp mot maks.. Med den vurdering av kalvetilvekst som er gjort ovenfor er en innenfor det fastsatte mål for kalvetilvekst, om enn i nedre del. Mål om simleandel er nådd og en er godt innenfor maks bestandsstørrelse. Strategi for å nå bestandsmålene Med de angitte bestandsmål og de bestandsvurderinger som er gjort er det rom for økning av bestandsstørrelsen. Det er imidlertid ikke noe mål om å ligge opp mot maksimalt bestandsmål. Med tanke på de to foregående år hvor en ikke har lykkes med å ta ut ønsket tilvekst anbefales 6

7 det ikke å legge opp til bestandsøkning i Kvoten bør fastsettes slik at det er sannsynelig at netto tilvekst tas ut og bestandsstørrelsen holdes uendret. En kalvetilvekst på kalv med fratrekk av dødelighet utenom registrert jaktuttak vil medføre at det må felles dyr for å ta ut tilveksten. De to siste år hvor kvotestørrelsene har kommet opp på et mer normalt nivå har det vært et dårlig jaktresultat og svært lav fellingsprosent. Dette skyldes hovedsakelig det faktum at reinen kun har benyttet en meget liten del av villreinområdet i løpet av jakta. Det jobbes nå med ulike tiltak for å øke reinens trekkmulighet i jaktperioden, men noen konkrete vedtak er ikke gjort pr. i dag. Det er håp om at tiltak vil bli iversksatt og at dette kan hjelpe på fellingsresultatet. Før eventuelle tiltak er utprøvd og at en eventuelt ser at fellingsresultatet blir bedre bør en ta utgangspunkt i at det kan bli et tredje år med lav fellingsprosent. Med de vurderingene som ovenfor er gjort med tanke på bestandsstørrelse og kalvetilvekst vurderes det som hensiktsmessig med dyr i kvote. Dette vil gi rundt felte dyr med et jaktresultat tilsvarende de to foregående år. I tabellen nedenfor er det satt opp hva ulike kvotestørrelser vil gi av uttak ved ulik fellingsprosent. Fellingsprosent Kvote 20% 25% 30% 40% Tiltak for større arealbruk / overføring av kort. Fjellstyrene og private rettighetshavere i Hordaland og Buskerud jobber med ulike tiltak for om mulig få reinen til å benytte en større del av villreinområdet i løpet av jakta. Det drøftes ulike tiltak som større fredningssoner i områder det er sannsynelig at jegerne selv hindrer reinen, fredningsperioder i jakta og lignende. Resultatet av denne prosessen vet en ikke i dag men den vil forhåpentligvis resultere i noen tiltak. Siden det per i dag er usikkert hvilke vedtak som blir gjort og hvordan de eventuelt vil virke bør ikke dette vektlegges ved vurdering av årets kvotefastsetting. I årene var det bestandsvekst kombinert med små kvoter og stor etterspørsel etter kort. Kort fra randområdene var ettertraktet og ble i stor grad benyttet på sentrale områder. Med større kvoter vil etterspørselen etter kort fra randområdene synke og trolig få mindre utnyttingsgrad. Uansett tiltak for å bedre reinens arealbruk vil en stor andel av kvoten i randområdene bli verdiløs uten overføringsmuligheter. I Buskerud og Hordaland har fjellstyrene en nøkkelrolle med tanke på å få til gode ordninger. De fleksible og situasjonstilpassede overføringsmulighetene som har vært praktisert på flere private vald i Telemark bør også videreføres og benyttes av flere vald. Hvilke ordninger som blir gjeldende i 2013 vites imidlertid ikke pr. i dag. Det har imidlertid kommet signaler om at overføringsmulighetene til statsallmenningene kan bli redusert, noe som vil medføre at en større andel av kvoten vil bli liggende ubenyttet. Anbefalt kvote 2013 En kvote på dyr vil med jakt innenfor normale rammer forventes å gi rundt felte dyr. Dette vil ut fra forventet kalvetilvekst gi en uendret bestandsstørrelse. Under strukturtellingen i 2012 ble det funnet 40% simler, som også er målet. Simleandelen bør derfor ikke reduseres ytterligere, slik målet har vært de foregående år. Det anbefales derfor å tildele en litt mindre andel su-kort og en litt større andel frie dyr i høst. Med økt kvote og størst utnyttelsesgrad på fridyrkorta må en samtidig passe på at uttaket av voksen bukk ikke 7

8 blir for høyt. Det er også de siste år registrert et relativt høyt uttak av 1,5-årig bukk på sukorta. Det anbefales derfor en fordeling av kvoten med 25% frie dyr, 50% simle-/ungdyr og 25% kalv. Det anbefales en kvote for jakt på villrein i Hardangervidda villreinområde høsten 2013 på dyr, fordelt på (25%) frie dyr, (50%) simle/ungdyr og (25%) kalv. 8