Slaktevekter hva forteller de og hvorfor bruke dem? Christer Moe Rolandsen & Vebjørn Veiberg

Transkript

1 Slaktevekter hva forteller de og hvorfor bruke dem? Christer Moe Rolandsen & Vebjørn Veiberg

2 Kort oversikt Hva gir slaktevekter egentlig et mål på? Resultater Overvåkingsprogrammet Oppsummering

3 Hva er slaktevekt? Totalvekt minus Skinn Hode Innvoller og indre organer Blod Nedre del av bein kappet Representerer ca % av totalvekt Følgende skal også inngå Fett Skuddskadet kjøtt Unøyaktige vekter er STØY!

4 Kroppsvekt bestemmes av Startpakken i livet Fødselstidspunkt Fødselsvekt Mors investering i avkom under og etter drektigheten Arv Næringstilgang / Naturgitte forhold Mellomårsvariasjon i miljøbetingelser Et individs investering i reproduksjon Tidspunktet på året slaktevekta blir registrert

5 Hvorfor bruke slaktevekt? Et generelt uttrykk for et individs kvaliteter Gjennomsnittet for mange dyr kan si noe om bestandskondisjon «Sluttresultatet» av mange påvirkningsfaktorer Indeks på individuell sannsynlighet for reproduksjon og overlevelse Blir registrert i stort omfang Et mål det er intuitivt lett å relatere seg til

6 Overvåkingsprogrammet for hjortevilt Oppdragsgiver: Miljødirektoratet Kontrakt Elg: 7 regioner Hjort: 5 regioner Villrein: 6 regioner

7 Vekt og alder Rolandsen mfl. 2010

8 Slaktevekt kyr Slaktevekt Vekt og alder tid og rom Variasjon i slaktevekt over tid i forhold til alder mellom områder Alder Alder

9 Andel 5-13 års elgkyr med tvillingeggløsning Andel åringskyr med eggløsning Vekt og reproduksjon ved en gitt alder / aldersgruppe Eggløsningsrate Åringskyr må oppnå en vekt på ca kg for å ha 50% sjanse for å få eggløsning. Tvillingeggrate Kyr i høyreproduktiv alder (5 13 år) må passere kg før 50% av dem produserer tvillingegg. Slaktevekt Rolandsen mfl Slaktevekt

10 Log (slaktevekt) Vekt og gevirutvikiling Gevirstørrelse for elg Log (antall gevirtakker) Alder Solberg & Sæther 1994.

11 Ln (gevirlengde) Vekt og gevirutvikiling Gevirstørrelse for rådyr. - To bestander i Frankrike, 1 i Sverige - Logaritmisk skala - ln (gevirlengde) mot ln (kropssvekt) - Åringer (kryss, grå linje) - Bukker i beste alder (sirkler, stiplet linje) - Returbukker (firkanter, svart linje) Vanpé mfl kg 2,2 14,5 cm Ln (vekt)

12 Slaktevekter for hjort: Slaktevekt (kg) Slaktevekt (kg) Store forskjeller mellom ulike kjønns- og aldersgrupper Vesentlig reduksjon i slaktevekter i alle overvåkingsområdene 6-19% reduksjon Små forskjeller mellom aldersgrupper og kjønn Størst nedgang i Hordaland (Kvinnherad) Noe mindre i M & R/S-T lavere tetthet

13 Felt hjort per 1000 daa Ander toårskoller med kalv Kraftig reduksjon i produktivitet Hordaland År Felt hjort per 1000 daa

14 Slaktevekt Slaktevekt Slaktevekter for elg: Vestfold/Telemark Nedgang i nesten alle områder Delvis ikke i Troms, Oppland Nesten alle kjønns- og aldersgrupper Større nedgang for kalv (4 18 %) og åringsdyr (5 12 % ) enn for eldre dyr (5 9 %) Større nedgang i sør enn i nord Nedgangen startet tidligere Ingen entydig positiv effekt av bestandsreduksjon Nord-Trøndelag

15 Slaktevekt Slaktevekt kyr (kg) Slaktevekter for elg: Vestfold/Telemark Nedgang i nesten alle områder Delvis ikke i Troms, Oppland Nesten alle kjønns- og aldersgrupper Større nedgang for kalv (4 18 %) og åringsdyr (5 12 % ) enn for eldre dyr (5 9 %) Større nedgang i sør enn i nord Nedgangen startet tidligere Ingen entydig positiv effekt av bestandsreduksjon

16 Slaktevekt Overvåkingsprogrammet Slaktevekter for kyr i overvåkingsområdet i Nord-Trøndelag Alderskategori

17 Andel Overvåkingsprogrammet Kalveproduskjon i Nord-Trøndelag

18 Overvåkingsprogrammet Bestandstetthet, beitepress og naturgitte forhold

19 Overvåkingsprogrammet Leveforholdene / bestandskondisjonen avspeiles også i f.eks. tvillingrater

20 Hjorteviltregisteret Åringsokser Gjennomsnitt Kun kommuner med n > 20

21 Karakteruttrykk Oppsummering - Økning i kroppsvekter gir: Økt overlevelse Rett etter fødsel Vinteroverlevelse Primært yngre aldersgrupper Økt generell produktivitet Tidligere reproduktiv debut Økt tvillingrate Økt reproduktiv investering Økte fødselsvekter for avkom Økt vekstrate for avkom Tidligere brunst Tidligere kalving Økt gevirutvikling Kroppsvekt Bedre generell helsetilstand

22 Takk for meg! Kilde: Naturindeks for Norge DN-utredning