Overvåkingsprogrammet for Hjortevilt: Erling J. Solberg, Vebjørn Veiberg, Christer M. Rolandsen mfl. NINA

Transkript

1 Overvåkingsprogrammet for Hjortevilt: Erling J. Solberg, Vebjørn Veiberg, Christer M. Rolandsen mfl. NINA

2 Dagsorden: Overvåkingsprogrammet for Hjortevilt, Trender og dagens status Elg og hjort, ikke villrein 2012 Beiteovervåkingen Evaluering og veien videre

3 Overvåkingsprogrammet for Hjortevilt: Bakgrunn Etablert i 1991 av Direktoratet for naturforvaltning (DN) Driftet av Norsk institutt for naturforskning (NINA) siden oppstart Formål: Å være et økologisk varslingssystem for vurdering utviklingen i hjorteviltbestandene og deres livsmiljø Ved å avdekke endringer i kondisjon og reproduksjon som følge av endringer i bestandstetthet og klima Bidra med inngangsparametre til bestandsmodeller og forvaltningsplaner For å evaluere forvaltningstiltak og avdekke forskningsbehov Behov for referanseverdier og reduksjon av datakonflikt

4 Bestandskondisjon: Indekser på individuell sannsynlighet for reproduksjon og overlevelse (performance) Aldersspesifikk kroppskondisjon Aldersspesifikke reproduksjonsrater Jegerbasert

5 Overvåkningsprogrammet for hjortevilt, Alder, kjønn Slaktevekter Eggstokker (ovarier)

6 Sett elg- og sett hjort-overvåkingen: Observasjoner registrert av elg og hjortejegere elgkommuner (85%) 160 hjortekommuner Antall, kjønn og alder obs. per år Indeksbasert: Bestandstetthet (eks. sett elg per jegerdagsverk) Rekrutteringsrater (eks. andel ku med kalv, tvillingrate) Kjønnsrate (eks. antall kyr per okse)

7 Jakt- og avgangsstatistikk: Jaktstatistikk Siden Irregulær avgang Siden 1970 Avgang på vei og jernbane Annen avgang

8 Beiteovervåking via Landsskogtakseringen: 9 km 3 km X X X Ressurs og miljødata fra skogarealene (utenom Finnmark) Høy Middels Lav Stort antall prøveflater Beitetilbud av og beitetrykk på utvalgte arter Siden 9. omdrev ( ) Geografisk variasjon i beitetrykk

9 Overvåking elg: Fellingstall ~0,30 elg felt pr. kvkm Små endringer i løpet av perioden på landsbasis Større endringer regionalt Synkende forskjell fra nord til sør Agder-Troms

10 Bestandsutvikling: fylker Stor forskjeller mellom områder Økning i nord, nedgang i sør Redusert nord-sør gradient Nær sammenheng mellom det som felles og det som observeres Resultat av en ønsket utvikling?? Økende erfaring med sett elg??

11 Kalverekruttering: Andel kyr med kalv 0,55 0,51 Liten variasjon mellom fylker Andel med tvillingkalv 0,29 0,22 Stor variasjon mellom fylker Nedadgående i nesten alle fylker Troms Oppland Tidlig i Buskerud, Vestfold, Agder Nylig i Østfold, Trøndelag, Nordland

12 Utviklingen i slaktevekter: Vestfold/Telemark Nedgang i nesten alle områder Delvis ikke i Troms, Oppland Og i nesten alle kjønns- og aldersgrupper Større nedgang for kalv (4 18 %) og åringsdyr (5 12 % ) enn for eldre dyr (5 9 %) Større nedgang i sør enn i nord Nedgangen startet tidligere

13 Utviklingen i slaktevekter: Vestfold/Telemark Nedgang i nesten alle områder Delvis ikke i Troms, Oppland Og i nesten alle kjønns- og aldersgrupper Større nedgang for kalv (4 18 %) og åringsdyr (5 12 % ) enn for eldre dyr (5 9 %) Større nedgang i sør enn i nord Nedgangen startet tidligere Ingen entydig positiv effekt av bestandsreduksjon Nord-Trøndelag

14 Hva kan forklare utviklingen i vekter og rekruttering? Skjeve kjønnsrater Endringer i kyrnes aldersstruktur Klimaendringer Matkvalitet, thermoregulering, parasitter Bestandstetthet - matbegrensing Forsinket respons på matbegrensing Årsklasse- og moreffekter Fortsatt lite mat tilgjengelig pr. elg i lavkondisjonsfylkene Svært høye tettheter pr. mateenhet for 20 år siden Endringer i skogbrukspraksis 16 % reduksjon i tømmeravvirkning ( ) Redusert ungskogspleie Gjengroing, økt skogareal Forklaringsfaktorer og mekanismer

15 Hva kan forklare utviklingen i vekter og rekruttering? Skjeve kjønnsrater Ca. 1,8 ku pr okse observert i norske kommuner Liten forandring siden 1991 Høye verdier midt på 1990-tallet Fortsatt lav andel okser i Trøndelag

16 Hva kan forklare utviklingen i vekter og rekruttering? Skjeve kjønnsrater Endringer i kyrnes aldersstruktur Alder Årsklasseanalyse (cohort analyse) Rekonstruksjon av aldersstruktur og bestandsstørrelse Hovedsakelig økende gjennomsnittsalder for kyr Vest-Agder

17 Hva kan forklare utviklingen i vekter og rekruttering? Skjeve kjønnsrater Endringer i kyrnes aldersstruktur Klimaendringer Matkvalitet, thermoregulering, parasitter Varmere somrer de siste 20 årene Lavere kvalitet på beiteplanter Økende grad av varmestress Parasitter Matmengden vinterstid viktig i Sør-Norge Store forskjeller i tidspunkt for endring i kondisjon

18 Hva kan forklare utviklingen i vekter og rekruttering? Skjeve kjønnsrater Endringer i kyrnes aldersstruktur Klimaendringer Matkvalitet, thermoregulering, parasitter Bestandstetthet - matbegrensing

19 Hva kan forklare utviklingen i vekter og rekruttering? Skjeve kjønnsrater Endringer i kyrnes aldersstruktur Klimaendringer Matkvalitet, thermoregulering, parasitter Bestandstetthet - matbegrensing Forsinket respons på matbegrensing Årsklasse- og moreffekter Fortsatt lite mat tilgjengelig pr. elg i lavkondisjonsfylkene Endringer i skogbrukspraksis 16 % reduksjon i tømmeravvirkning ( ) Redusert ungskogspleie Gjengroing, økt skogareal

20 Overvåking hjort: Fellingstall Store forskjeller i tetthet mellom fylker Hovedsakelig på Vestlandet og i Trøndelag Økende bestander på Østlandet

21 Økt avskytning og endret avskytningsprofil Generell økning i avskytning i perioden Nedgang uttaket siste årene I takt med redusert bestandstetthet Nedgang i andelen bukk Og i andelen eldre koller Økning i andelen kalv Og i andelen 1,5-årige hodyr

22 Endringer i kjønnsrate og alder Synkende antall kolle pr. bukk i sett hjort Økende gjennomsnittsalder for eldre bukker og koller I samsvar med forvaltningsmålene

23 Slaktevekter: Store forskjeller mellom ulike kjønns- og aldersgrupper Vesentlig reduksjon i slaktevekter i alle overvåkings-områdene 6-19% reduksjon Små forskjeller mellom aldersgrupper og kjønn Størst nedgang i Hordaland (Kvinnherad) Noe mindre i M & R/S-T lavere tetthet Slaktevekt (kg) Slaktevekt (kg)

24 Andel 2-årskoller m kalv Skutt pr. kvkm Enda større reduksjon i produktivitet Økende bestandstetthet i alle overvåkingsområdene Stor nedgang i kalveproduksjonen blant 2-års koller (fra livmor & ovarier) Variasjon mellom regioner: M & R/S-T: 42 % nedgang S & Fj: 55 % nedgang Hordaland: 80 % nedgang Skutt pr. kvkm

25 Hjortens kondisjonsutvikling på Østlandet 2 nye overvåkingsområder fra 2012 Oppland (Lom, Vågå, Sel, Nord-Fron) Vestfold/Telemark (Drangedal, Nome, Skien, Siljan, Lardal) Delvis overlapp med overvåkingsområdene for elg

26 Hjortens kondisjonsutvikling på Østlandet 2 nye overvåkingsområder fra 2012 Oppland (Lom, Vågå, Sel, Nord-Fron) Vestfold/Telemark (Drangedal, Nome, Skien, Siljan, Lardal) Delvis overlapp med overvåkingsområdene for elg Høyere vekter enn på Vestlandet % Høye hjortevekter lave elgvekter!! Forskjellig diett? Fortsatt lave tettheter Som på 70-tallet på Vestlandet

27 Utvikling i hjorteområdene: Bestandsvekst i alle områder (nedgang siste årene) Vektreduksjon i alle kjønns- og aldersgrupper Redusert produktivitet hos yngre koller Som følge av vektreduksjon Potensiell stor effekt på produktiviteten Tetthetsavhengig næringsbegrensning!! Tidsforsinket dynamikk???? Vestlandet viser vei!!! Langt bedre kondisjon på Østlandet Men hva om bestandsøkningen fortsetter???

28 Beitetilbud og beitetrykk: Tetthet av beitetrær Deknings%, lyng og urter Beitetrykk på busker og trær

29 Nytt fra 2010 (10. takst) ( ) Beiteregistreringer gjennomføres på en mindre andel av prøveflaten Mer presist Dekningsgrad av blåbærris inngår som overvåkingsparameter Beitetrykk registreres som andel skudd beitet siste år (ikke akkumulert beiting) Bjørk er nå utskilt som egen art i overvåkingen (ROS, furu, bjørk, lauv) Antall beitetrær registreres nå i tre høydesegment og diameterklasser 0,3 1,3 m 0 2,5 dbh 2,5 4,9 cm dbh

30 Nytt fra 2010 (10. takst) ( )

31 Endringer i overvåkingsprogrammet for elg og hjort: Operatør: NINA Elg: Innsamling av eggstokker opphører i alle områder utenom i Vestfold Tidlig jaktstart, sen brunst, lavt materialtilfang Innsamling av oksekjever gjennomføres i alle år i Vestfold/Telemark Hjort: To nye områder Både vekt, alder (kjever) og eggstokker Innsamling av eggstokker opphører i Vestlandsregionene

32 Erfaringer så langt: Data er relevante i forhold til intensjonen med programmet Må kombineres med forskning Tetthetsavhengighet, klimaeffekter, andre forhold Tidsforsinkede prosesser Avdekker endringer i bestandskondisjon Bidrar med referanseverdier Etterprøve måloppnåelse Mange aktører - stor grad av lokal involvering Administrasjon, Målefeil Lite datakonflikt - lokal aksept for resultatene Sårbart for fluktuerende motivasjon vedlikehold Flere fasetter i programmet, ikke kun individdata Sett elg, sett hjort, avgangsstatistikk, beiteovervåking

33 ????

34 Fordeling av dødelighet

35 Jegerobservasjonar Informasjon om Kjønnsstruktur Fordeling av alderskategoriar Tilvekst Dyr sett og felt per jegerinnsats

36 Kalverekruttering, fylke