Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet"

Transkript

1 Avskytningsmodell Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv Beitekvalitet fordi man mente dette ga størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte kjøttfylde jegeres motvilje med større andel av ungdyr og voksne i uttaket kan samme kjøttmengde høstes med færre felte dyr ): færre vinterdyr ingen stabilitet uten godt beite de fleste steder har elgen beitet mer enn det plantene tåler elgen får mindre mat og mat med lavere kvalitet gir lavere slaktevekter og færre kalver

2 Bakgrunn forts: Uten overbeiting ligger sett-elg på 0,6 til 0,7 kalver per ku. De dårligste stammene i dag bare har snaut 0,4 kalver per sett ku og det tar opptil 4 år før kyrne starter regulær kalveproduksjon. Med hvileår uten kalv for å ta seg opp igjen, gir opptil 4,5 til 5 dyr gjennom vinteren for å produsere én kalv på dårlige beiter. Antall kalvefødsler er avhengig av kyrnes høstvekt med en nedre grense for første brunst ved en slaktevekt på rundt 140 kilo (finnes avvik). Det er særlig sommerbeitet som bestemmer vektøkningen frem til jakta, men dårlig vinterbeite kan føre til at dyrene starter på et lavt nivå og ikke rekker å oppnå stor vektøkning uansett. Kalvene produserer kjøtt for mellom halvparten og sjetteparten av fôrforbruket til de elgene som skal til for å føde kalven. Hvis vi etter hvert lykkes i å øke mengden av kvalitetsfôr, vil kalvene kunne bruke dette til å oppnå høyere vekt og fertilitet enn foreldrene. Da lønner det seg ekstra godt å ta ut de minste kyrne og la kalvene leve.

3 Kg per kg Kilo vinterbeite per kilo kjøtt 1 0,8 0,6 0,4 Antall kalver per ku 10 % 50 % Kalver

4 Atndalsprosjektet Lokale forhold: Overbeitet i 15 år i deler av området - sterkt redusert beiteproduksjon. De kvalitetsmessig beste plantene er ødelagt, og skadene på furu er store. Dokumentert betydelige reduksjoner av gj.snitt. slaktevekter. I Atndalen var bare 10 % av furuplantene i beitehøyde uten betydelige skader i Dette ble forsøkt motvirket med økt avskyting, og en del av behovet for vinterfôr blir nå dekket med fôrballer. Presset på vinterbeiteplantene ble dermed redusert, men fortsatt i 2004 var den gjennomsnittlige utnyttelsen altfor stor. Før ny modell (gj.snitt for ) Gjennomsnittlig antall kalver per ku var 0,55 i Atndalen og 0,60 i Sollia. Antall kalver per kalvku var henholdsvis 1,14 og 1,17. Antall kyr per okse var 1,7 Avskytningen: kalv 37 %, ungdyr 24 %, ku 17 % og okse 22 %

5 Atndalsprosjektet Lokale forhold forts. - produktivitet Kyrnes produktivitet er nokså lav med under 0,6 kalver per sett ku Nedre grense for første brunst ved slaktevekt på rundt 140 kg. I Atndal var gj.nittvekt for kvige på 127 kg. Steinkjer har snittvekt på 137 kilo, 0,7 kalver per ku, 1,4 kalver per kalvku og 60 % av kvigene i brunst. I Atndal hadde halvparten av de sette kyrne ikke kalv, og bare 8 % av dem hadde tvillingkalver Uttak av små, eldre kyr vil derfor føre til økt gjennomsnittsvekt og produktivitet. Det kan være ønskelig å øke gjennomsnittsalderen på oksene. Dette kan gi noe tidligere brunst, lengre beitesesong før vinteren for kalvene og bidra til høyere kalvevekter. Samtidig antas at eldre okser er mer effektive elskere enn de unge.

6 Atndalen / Sollia Fôrforbruk Forforbruk på 12 kilo per voksen elg, vel 6 kilo for kalver og 10 kilo for ungdyr Vinterbestand på ca. 670 dyr med 24% kalver, 51 % kyr og 25 % okser. Med 180 døgns vinterbeite blir forbruket av vinterfôr for kalver 1100, for åringer 1800 og for voksne dyr på 2160 kilo Beregnet fôrforbruk for disse dyrene blir tonn. Ut fra gj.snitt slaktevekter i 2004 gav uttaket av elg en kjøttmengde på kilo. Forbruket er da 49 kilo vinterfôr per kilo kjøtt.

7 Målsettinger De kvalitativt beste beiteplantene må opp i full produksjon igjen. Hvert dyr må få tilstrekkelige mengder av kvalitetsbeite sommer og vinter til å oppnå en rask vekst, lavt vekttap vinterstid og dermed høyere produktivitet enn i dagens stamme. Dette gir færre vinterdyr for hver kalv. Vinterstammen må få en sammensetning som utnytter fôrgrunnlaget til høyest mulig kjøttproduksjon.

8 Beregnet kjøttutbytte i kg, fôruttak i tonn og antall kilo fôr per kilo kjøtt Periode 1 Periode 2 Periode 3 Periode 4 Kg kjøtt Tonn for Kg kjøtt/kg fôr

9 Aktuelle kvoter Atndalsmodellen År 1 År 2 År 3 År 4 Kalv 20 % 10 % 10 % 10 % Ku med én kalv 20 % 10 % 10 % 10 % Ku uten kalv 20 % 35 % 35 % 35 % Okse med 2 til 4 takker 30 % 35 % 35 % 35 % Okse med flere enn 4 takker 10 % 10 % 10 % 10 %

10 Faktisk kvote i området Ku med tvilling er fredet (både kua og kalvene) Kalv 25 % 15 % 15 % 15 % 15 % 15 % 10 % Ku uten kalv 35 % 40 % 40 % 40 % 40 % 40 % 40 % Okse med 2 til 4 takker 30 % 30 % 30 % 35 % 35 % 35 % 35 % Okse med flere enn 4 takker 10 % 15 % 15 % 10 % 10 % 10 % 15 % Kvote Atndalen Kvote Sollia

11 Resultater fra Atndalsmodellen Atndalen Kalv pr ku 0,63 0,61 0,55 0,51 0,6 0,56 0,68 Kalv pr kalvku 1,23 1,25 1,19 1,12 1,14 1,12 1,26 Ku pr okse 1,78 1,93 2,38 2,15 2,09 1,33 1,58 Sette kyr u/kalv 44 % 50 % 49 % 49 % 46 % 46 % 41 % Obs tvillingkalver 6 % 10 % 4 % 0 % 5 % 2 % 9 % Skutt kalv 33 % 21 % 16 % 25 % 20 % 26 % 29 % Skutt ungdyr 15 % 34 % 36 % 31 % 38 % 31 % 27 % Skutt ku 29 % 21 % 26 % 23 % 27 % 23 % 23 % Skutt okse 23 % 24 % 22 % 21 % 15 % 20 % 21 %

12 Resultater fra Atndalsmodellen Sollia Kalv pr ku 0,55 0,49 0,61 0,49 0,63 0,58 0,55 Kalv pr kalvku 1,12 1,20 1,28 1,11 1,21 1,20 1,15 Ku pr okse 1,40 1,72 1,91 1,87 1,21 1,59 1,43 Sette kyr u/kalv 49 % 56 % 51 % 55 % 48 % 52 % 52 % Obs tvillingkalver 5 % 5 % 13 % 3 % 8 % 9 % 5 % Kalv 31 % 18 % 19 % 20 % 18 % 18 % 22 % Ungdyr 21 % 34 % 29 % 27 % 40 % 34 % 29 % Ku 26 % 25 % 27 % 18 % 21 % 18 % 21 % Okse 22 % 23 % 25 % 35 % 21 % 30 % 28 %

13 Vekt i kg Slaktevekter Atndalen (snitt) Okse Ku 1 1/2 års ku 1 1/2 års okse Kalv 25 0

14 Antall planter per daa A n t a l l Furu Bjørk År

15 80 70 Beiteuttak i prosent U t t a k Furu Bjørk År

16 60 50 Antall hauger per daa A n t a l l Møkk År

17 A n t a l l 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Kalv per ku Atndal Stor-Elvd. År

18 Fordeler 1. Utnytte vinterbeitet på en optimal måte 2. Mindre skogskader 3. Bedre beitekvalitet 4. På sikt bedret kondisjon 5. På sikt bedret produksjon 6. Produsere like mange kalver med færre vinterdyr 7. Sparer kalven til kjøttproduksjonen er utnyttet 8. Sparer de beste kyrne 9. Enklere for jegerne

19 Ulemper 1. Tar lang tid å snu fra lav til høy produksjon 2. Mange enslige kuer skal skytes 3. Høy avskytning av voksen ku, kan gi konsekvenser om vi bommer på antallet 4. Usikkerhet knyttet til ulveområder 5. Vet litt lite om naturlig dødelighet 6. Jaktformer.. Sparing av enkeltkalv i stedet for tvillingkalv

fordi man mente dette gav størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen

fordi man mente dette gav størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen Avskytningsmodell Tradisjonelt stort uttak av kalv fordi man mente dette gav størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte kjøttfylde jegeres motvilje

Detaljer

Østskogen Storvald. Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen

Østskogen Storvald. Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen Østskogen Storvald Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen (Tvillingku, 12. august 2011. Foto: Svein J. Pettersens viltkamera) Styret i Østskogen Storvald,

Detaljer

1. Region Follo. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen

1. Region Follo. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen Antall felte elg 1. Region Follo 1.1 Områdebeskrivelse Follo Omfatter bestandsplanområdet Follo Elgregion, som er valdene Ski Viltstell og Kråkstad Grunneierlag i Ski kommune, samt hele Vestby, Ås, Frogn,

Detaljer

Bestandsplan for hjortevilt i Iveland godkjent

Bestandsplan for hjortevilt i Iveland godkjent Bestandsplan for hjortevilt i Iveland 219-221-godkjent Iveland viltlag Innhold Bestandsplanområdet Iveland viltlag... 2 Elg... 2 Bestandstall elg i Iveland... 2 Fellingstall for Iveland... 2 Kjønns- og

Detaljer

Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune

Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune 30.1.2016 Elgbestandens utvikling i Norge og Agder Antall felt elg i Vest-Agder 1994:

Detaljer

Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum

Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum Antall felte elg Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum 1.1 Områdebeskrivelse Området omfatter vestre del av Nittedal kommune, Oslo kommune nord for E6 samt hele Asker og Bærum. Region Vest er relativt

Detaljer

Hjorteviltrapport 2017

Hjorteviltrapport 2017 Hjorteviltrapport 2017 Foto: Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1 2 Innhold Elg... 3 Avskyting... 3 Bestandsutvikling... 4 Hjort... 5 Rådyr... 5 Skrantesyke... 6 Fallvilt... 6 Rapportering... 6

Detaljer

Region Østmarka. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen

Region Østmarka. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen Antall felte elg Region Østmarka 1.1 Områdebeskrivelse Østmarka omfatter Østmarka Elgregion, som er hele Rælingen, Lørenskog, og Enebakk kommuner, samt deler av Oslo og Ski kommune. Tillegg omhandles valdene

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1997 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG BESTANDSPLAN 2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...

Detaljer

Elgforvaltning i ulveområder. Strategi Handling

Elgforvaltning i ulveområder. Strategi Handling Elgforvaltning i ulveområder Strategi Handling Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold Utmarksavdelingen Havass Skog SA Viken Skog SA Akershus Grunneierlag Østfold Utmarkslag Østfold Bondelag Akershus

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 MINSTEAREAL ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar. Ny forskrift

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 fax. 74 33 53 Sett elg i 14 28 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1985 2006 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Elgregionråd Øst - Felte av sett dyr

Elgregionråd Øst - Felte av sett dyr ELGREGIO RÅD ØST (ERRØ) - GRAFISKE BEREG I GER ÅRE E 23-212 - Fellingsprosent Prosent 1 9 9 8 7 94,7 93, 93,4 92,2 92,2 92, 92,7 88,3 92,1 89,9 89,4 86,9 86,1 84, 82,3 82,6 79, HEDMARK AKERSHUS, % - Felte

Detaljer

Elgstammen etter jakta 2011

Elgstammen etter jakta 2011 Elgstammen etter jakta 211 Bestandsstørrelsen I Aurskog-Høland skal det : Være en produktiv og sunn elgstamme som gir kilde til rekreasjon og næringsutvikling. Tas hensyn til andre samfunnsinteresser.

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1996 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1996 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Bestandsplan Baron - Ljøner - Fjeldskogen.

Bestandsplan Baron - Ljøner - Fjeldskogen. Bestandsplan for Baron Ljøner Fjeldskogen, Bestandsplan Baron - Ljøner - Fjeldskogen. STATUS: Planområde: Denne bestandsplanen omfatter Stangeskovenes areal nord i AurskogHøland, i Nes og i Eidskog. Den

Detaljer

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no SETT-ELG RAPPORT 2013 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter www.hjorteviltregisteret.no Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 3 2. Resultater og vurderinger... 4 2.1 Jaktinnsats... 4

Detaljer

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Jakta i år 2012 samt årene 2003 2012 Baserer seg på nøkkeltall fra: Eidskog (7 vald) og Elgregionråd Øst (29 vald) Elgregionråd Øst Eidskog 7 vald 1 Elgregionråd

Detaljer

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Perioden 2006-2013, kilde www.hjorteviltregisteret.no Fellingsresultat i 2013 : 233 av 249 tildelt, en fellingsprosent på 93,6 %. Gjeldende kommunal målsetting for

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i Midt-Troms 1985 2006 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden

Detaljer

Ku kalv ungdyr eller okse?

Ku kalv ungdyr eller okse? Ku kalv ungdyr eller okse? Torstein Storaas Høgskolen i Hedmark Evenstad Agder 3. mars 2016 Älgfrode Kommunale mål Sett elg Vekter Kalv per ku Tvillingku per kalvku Avskytingsprosent Antal felt Trafikkulukker

Detaljer

Evaluering av driftsplanbasert elgforvaltning og elgjakt i perioden

Evaluering av driftsplanbasert elgforvaltning og elgjakt i perioden Evaluering av driftsplanbasert elgforvaltning og elgjakt i perioden 2002-2004 Geir Elvebakk Kai Mathisen Grunneierlag Desember 2004 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn... 2 2. Målsetning... 2 3. Planforutsetninger

Detaljer

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG BESTANDSPLAN 2012-2014 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...

Detaljer

Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008.

Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008. Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Elg (Alces alces) http://no.wikipedia.org/wiki/elg I tillegg til sin egenverdi som art, et flott innslag i naturen og derfor viktig for friluftslivet, så betyr elgen

Detaljer

Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst Jakta i år 2014 samt årene 2005 2014 Baserer seg på nøkkeltall fra: Fet og Sørum (øst) (1 vald) og Elgregionråd Øst (28 vald / jaktfelt) 1 Elgregionråd

Detaljer

Den produktiv elgstammen

Den produktiv elgstammen Den produktiv elgstammen lokal forvaltning med driftsplanbasert uttak hvilken kjønns- og aldersmessig sammensetning gir størst avkastning? Foto: Jan Thomassen Åshild Ønvik Pedersen Institutt for biologi

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 ENDRING AV MINSTEAREAL FOR ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar,

Detaljer

1.0 Driftsplanområdets avgrensning og størrelse.

1.0 Driftsplanområdets avgrensning og størrelse. 1.0 Driftsplanområdets avgrensning og størrelse. Driftsplanområdet omfatter Risør viltlag med jaktområdene: Hope/Sandnes/Fie, Dalsvann/Svart, Gjernes/Hødnebø/Husaas, Akland/Lindland Viltlaget består av

Detaljer

Elgregionråd Øst. Data under og etter jakta i 2012 med kommentarer. Utviklingen i perioden Hva er spesielt i 2012?

Elgregionråd Øst. Data under og etter jakta i 2012 med kommentarer. Utviklingen i perioden Hva er spesielt i 2012? Elgregionråd Øst Data under og etter jakta i 2012 med kommentarer Utviklingen i perioden 2003 2012 Hva er spesielt i 2012? Samlet status 7. januar 2013 Elgregionråd Øst 1 1 Elgregionråd Øst 2 fylker 7

Detaljer

Hensikt med taksten. Elgbeitetaksering og beiteskader på skog. Fauske 6.-7. mars 2015. Bedre naturforvaltning. Elgforvaltning Skogforvaltning

Hensikt med taksten. Elgbeitetaksering og beiteskader på skog. Fauske 6.-7. mars 2015. Bedre naturforvaltning. Elgforvaltning Skogforvaltning Elgbeitetaksering og beiteskader på skog Fauske 6.-7. mars 2015 Gunnar O. Hårstad Skogkurs Hensikt med taksten Bedre naturforvaltning Elgforvaltning Skogforvaltning 1 Hensikten med taksten Dokumentere

Detaljer

Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune. Ole Roer

Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune. Ole Roer Faun rapport 022- Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune Ole Roer Forord Foreliggende rapport presenterer bestandsvurderinger for elg i Sarpsborg etter jakta.

Detaljer

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG BESTANDSPLAN 2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : Gjerstad Viltlag Innholdsfortegnelse 1. BESTANDSPLANEN AVGRENSING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 4 3. FORUTSETNINGER

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ELG

BESTANDSPLAN FOR ELG BESTANDSPLAN FOR ELG 2018-2022. GAUSDAL STATSALLMENNING OG TORPA STATSALLMENNING. Ark. 612 1. AREAL PLANOMRÅDET Totalareal Tellende elgmarksareal Gausdal Statsallmenning 589.000 daa 385.000 daa Torpa Statsallmenning

Detaljer

Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer. Erling J. Solberg NINA

Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer. Erling J. Solberg NINA Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer Erling J. Solberg NINA Viktige faktorer i elgens bestandsdynamikk: Predasjon: Tidligere svært viktig Nå, hovedsakelig lokal effekt Ulykker, sykdomer,

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ALSTEN ELGREGION

BESTANDSPLAN FOR ALSTEN ELGREGION BESTANDSPLAN FOR ALSTEN ELGREGION 1/51-/ 5-Se9 INNHOLD 1. Beskrivelse av planområdet 2. Planperiode 3. Organisering og samarbeidsorgan 4. Grunnlags- og bestandsdata for valdet 5. Målsetninger 6. Virkemidler

Detaljer

BESTANDSPLAN ETTESTAD i Drangedal kommune

BESTANDSPLAN ETTESTAD i Drangedal kommune BESTANDSPLAN 2009-2011 ETTESTAD i Drangedal kommune INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND... 4 3.1 GENERELL SITUASJON... 4 3.2 LOKAL BESTANDSUTVIKLING...

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 19/622-1 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 19/622-1 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 19/622-1 Klageadgang: Ja Tildeling elg 2019 Administrasjonssjefens innstilling: Følgende dyr tildeles for jakt etter

Detaljer

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Jakta i år 2014 samt årene 2005 2014 Baserer seg på nøkkeltall fra: Eidskog (6 vald) og Elgregionråd Øst (28 vald / jaktfelt) 6. februar 2015 Elgregionråd

Detaljer

Elgbeitetaksering -krumtapp i elgforvaltningen. Gunnar O. Hårstad

Elgbeitetaksering -krumtapp i elgforvaltningen. Gunnar O. Hårstad Elgbeitetaksering -krumtapp i elgforvaltningen Gunnar O. Hårstad Forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr Kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen av

Detaljer

RØMSKOG KOMMUNE RÅDMANN. Møteinnkalling. Utvalg: VILTNEMND Møtested: Kommunehuset, gammel spisesal Møtedato: Tidspunkt: 18.

RØMSKOG KOMMUNE RÅDMANN. Møteinnkalling. Utvalg: VILTNEMND Møtested: Kommunehuset, gammel spisesal Møtedato: Tidspunkt: 18. RØMSKOG KOMMUNE RÅDMANN Møteinnkalling Utvalg: VILTNEMND Møtested: Kommunehuset, gammel spisesal Møtedato: 05.03.2019 Tidspunkt: 18.00 Forfall meldes på tlf 69 859177 eller e-post postmottak@romskog.kommune.no

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014.

BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014. BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014. 1 INNHOLD 1.0 BESTANDPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE.... 3 2.0 PLANPERIODE.... 3 3.0 FORUTSETNINGER BESTANDEN.... 3 3.1 GENERELL SITUASJON....

Detaljer

Elgjakt og arbeidet med bestandsplan

Elgjakt og arbeidet med bestandsplan Elgjakt og arbeidet med bestandsplan 2019-2021 Årsmøte Indre Grunneierlag 13. april 2019 Kai Mathisen (62.911 da) (104.402 da) 32.413 da) bestandsplanområde (Areal 199.706 da) Storvald (104.402 da) Indre

Detaljer

Hva er et godt elgbeite? Hva er markenes bæreevne for elg? Beite og snø avgjørende.

Hva er et godt elgbeite? Hva er markenes bæreevne for elg? Beite og snø avgjørende. Hva er et godt elgbeite? Hva er markenes bæreevne for elg? Beite og snø avgjørende. Slaktevekt åring i Aurskog Høland og Eidsskog Kongsvinger Kongsvinger Skotterud Bjørkelangen Typisk er elgen tung og

Detaljer

Plan for forvaltning av elg i Leirfjord

Plan for forvaltning av elg i Leirfjord Plan for forvaltning av elg i Leirfjord 2012-2019 Kommunal plan for forvaltning av elg i Leirfjord Bakgrunn 11.02.2011 sendte Nordland Fylkeskommune ved Fylkesråd for kultur og miljø, Marit Tennfjord,

Detaljer

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG BESTANDSPLAN 2012-2014 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...

Detaljer

Trond Rian

Trond Rian Verdal kommune Sakspapir Hjorteviltjakta 2013 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trond Rian trond.rian@innherred-samkommune.no 74048552 Arkivref: 2008/12609 - /K46 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

RINGEBU ØSTFJELL, IMSDALEN OG HIRKJØLEN STATSALLMENNINGER DRIFTSPLAN FOR ELG

RINGEBU ØSTFJELL, IMSDALEN OG HIRKJØLEN STATSALLMENNINGER DRIFTSPLAN FOR ELG RINGEBU FJELLSTYRE RINGEBU ØSTFJELL, IMSDALEN OG HIRKJØLEN STATSALLMENNINGER DRIFTSPLAN FOR ELG 2018 2021 1. Område/areal: Driftsplanen for elg omfatter følgende områder og areal: Statsallmenning Totalareal

Detaljer

1. Øvre Romerike Elgregion ØRE

1. Øvre Romerike Elgregion ØRE 1. Øvre Romerike Elgregion ØRE 1.1 Områdebeskrivelse Området er avgrenset av E6 i øst og Rv4 i vest, og inkludere de deler av Gran og Lunner kommuner i Oppland som er organisert i Øvre Romerike Elgregion

Detaljer

GAUSDAL STATSALLMENNING OG TORPA STATSALLMENNING. BESTANDSPLAN FOR ELG

GAUSDAL STATSALLMENNING OG TORPA STATSALLMENNING. BESTANDSPLAN FOR ELG GAUSDAL STATSALLMENNING OG TORPA STATSALLMENNING. 1. AREAL PLANOMRÅDET BESTANDSPLAN FOR ELG 2013-2017. Totalareal Tellende elgmarksareal Gausdal Statsallmenning 589.000 daa 385.000 daa Torpa Statsallmenning

Detaljer

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009 RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009 INNLEDNING Steinkjer kommune har alle historiske tall inn i tabeller på regneark. Dette gir grunnlag for diagrammer der en kan kombinere forskjellige

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen kommune

Elgforvaltning i Steigen kommune Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Værnes 1.11.2012 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Kunnskap, bestandsplaner, målsettinger, prosess,

Detaljer

2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG BESTANDSPLAN 2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : Gjerstad Viltlag Innholdsfortegnelse 1. BESTANDSPLANEN AVGRENSING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 4 3. FORUTSETNINGER

Detaljer

Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald

Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald 2010 2012 Mai 2010 1. Innledning... 3 1.1 Områdebeskrivelse... 3 1.2 Planperiode... 3 2. Status... 3 2.1 Elgens arealbruk... 3 2.2 Bestands-, kjønns- og alderssammensetning...

Detaljer

Bestandsplan hjortevilt for Vest-Torpa

Bestandsplan hjortevilt for Vest-Torpa Bestandsplan hjortevilt 2017-2021 for Vest-Torpa 8. april 2017 FORORD 2 Historisk utvikling: Tilbake i 1955 ble det skutt kun 18 elger i Nordre Land kommune. I siste halvdel av forrige århundre økte elgstammen

Detaljer

Elg og hjort i Agder. Faun Naturforvaltning AS v/ Morten Meland. Kristiansand, 13. mars 2018

Elg og hjort i Agder. Faun Naturforvaltning AS v/ Morten Meland. Kristiansand, 13. mars 2018 Elg og hjort i Agder Faun Naturforvaltning AS v/ Morten Meland Kristiansand, 13. mars 2018 Innhold i presentasjonen Innhold i presentasjonen Status for elg og hjort i Agder-fylkene Nye jakttider blir den

Detaljer

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009 INNHOLD Side 2 Innledning 3 Oppsummering 4 Elgfellinger 2009 5-6 Elgfellinger 1955-2009 7-13 Sett-elg-data og elgfellinger, tabeller 14-26 Elgfellinger,

Detaljer

Driftsplan for elgforvaltning Indre Evenes Grunneierlag og Bergvik

Driftsplan for elgforvaltning Indre Evenes Grunneierlag og Bergvik Driftsplan for elgforvaltning 2005-2007 Indre Evenes Grunneierlag og Bergvik Planperiode Planperioden er på 3 år og gjelder for årene 2005 til og med 2007. Driftsplanområdet Driftsplanområdet omfatter

Detaljer

1995: Grunneierlaget stiftet 25. februar Årsmøte 1.4 med fortsettelse 6.5 Kilopris elgkjøtt fastsatt til 35 kroner kiloet 1996: Bevilget 5.

1995: Grunneierlaget stiftet 25. februar Årsmøte 1.4 med fortsettelse 6.5 Kilopris elgkjøtt fastsatt til 35 kroner kiloet 1996: Bevilget 5. Tidslinje i grunneierlaget 1995: Grunneierlaget stiftet 25. februar Årsmøte 1.4 med fortsettelse 6.5 Kilopris elgkjøtt fastsatt til 35 kroner kiloet 1996: Bevilget 5.000 kroner til kirkeorgel Innført jaktkort

Detaljer

Bestandsvurdering es og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering es og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering es og Elgregionråd Øst Jakta i år 2010 samt årene 2001 2010 Baserer seg på nøkkeltall fra: es (3 vald) og Elgregionråd Øst (29 vald) Elgregionråd Øst es 3 vald 1 Elgregionråd Øst 2 fylker

Detaljer

Bestandsplan for elgforvaltning Evenes bestandsplanområde

Bestandsplan for elgforvaltning Evenes bestandsplanområde Bestandsplan for elgforvaltning 2019-2021 Evenes bestandsplanområde Evenes bestandsplanområde Evenes bestandsplanområde omfatter følgende elgvald: Evenes, som består av Skar, Tårstad, Evenes/Myrnes, Liland

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 14/09 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 22:00

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 14/09 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 22:00 Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 14/09 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 22:00 Følgende medlemmer møtte: Terje Skriudalen, Ingebjørg Ulbåsen

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/273-6 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/273-6 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/273-6 Klageadgang: Ja Tildeling elg 2018 Administrasjonssjefens innstilling: Følgende dyr tildeles for jakt etter

Detaljer

Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune

Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune 216-218 1 Bakgrunn I forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 er det nedfelt at alle kommuner skal utarbeide og vedta kommunale mål for utvikling

Detaljer

Knut Solbraa. Elg i Atndal. beiteskader, kalvefrekvenser, kalveskyting

Knut Solbraa. Elg i Atndal. beiteskader, kalvefrekvenser, kalveskyting Knut Solbraa Elg i Atndal beiteskader, kalvefrekvenser, kalveskyting Høgskolen i Hedmark Oppdragsrapport nr. 3 2009 Fulltekstutgave Utgivelsessted: Elverum Det må ikke kopieres fra rapporten i strid med

Detaljer

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2008 INNHOLD Side 2 Innledning 3 Oppsummering 4 Elgfellinger 2008 5-6 Elgfellinger 1955-2008 7-13 Sett-elg-data og elgfellinger, tabeller 14-26 Elgfellinger,

Detaljer

Forvaltningen må bygge på lovgrunnlaget.

Forvaltningen må bygge på lovgrunnlaget. Forvaltning Forvaltningen av elgstammen er sammensatt, og har stor betydning for: Det økonomiske utbyttet av jakta Verdiproduksjonen i store skogområder der det foregår overbeiting. Totale skader på foryngelse

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltnemnd 11/ Revidering av målsetting for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune Høring

Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltnemnd 11/ Revidering av målsetting for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune Høring Meråker kommune Arkiv: K40 Arkivsaksnr: 2017/177-37 Saksbehandler: Anne Marie Haneborg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltnemnd 11/17 06.06.2017 Revidering av målsetting for hjorteviltforvaltning

Detaljer

KOMMUNALE MÅLSETTINGER FOR FORVALTNING AV HJORTEVILT

KOMMUNALE MÅLSETTINGER FOR FORVALTNING AV HJORTEVILT DØNNA KOMMUNE Utvalg: UTMARKSNEMNDA Møtested: Dønnamann Møtedato: 25.02.2016 Tid: 08:30 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf. 75 05 22 00 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2007 INNHOLD Side 2 Innledning 3-4 Oppsummering 5-6 Elgfellinger 1955-2007 7-14 Sett-elg-data og elgfellinger, tabeller 15-27 Elgfellinger, diagrammer 28-43

Detaljer

Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander

Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Dagens bestandstetthet - hvor mye elg har vi? Litt generell teori Geografisk variasjon i bestandskondisjon vekter, reproduksjonsrater, naturlig dødelighet

Detaljer

Driftsplan for elgforvaltning Indre Evenes Grunneierlag

Driftsplan for elgforvaltning Indre Evenes Grunneierlag Driftsplan for elgforvaltning 2002-2004 Indre Evenes Grunneierlag Driftsplanområdet Driftsplanområdet ligger i østlige deler av Evenes Kommune i Nordland Fylke. Driftsplanområdet omfatter Gnr. 26 (Lenvik),

Detaljer

Viltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland

Viltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland Viltsamling Aust-Agder v / Morten Meland Kristiansand 2. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte

Detaljer

Elgrapport for Oppdal kommune

Elgrapport for Oppdal kommune Elgrapport for Oppdal kommune Tema Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Jakttrykk Kjønnssammensetning Slaktevekter

Detaljer

Froland viltlag Driftsplan for elg Foto Svein E Kristiansen

Froland viltlag Driftsplan for elg Foto Svein E Kristiansen Froland viltlag Driftsplan for elg 2019-2021 Foto Svein E Kristiansen 1. Planområde Planområdet omfatter følgende jaktlag: Jaktlag Areal Samhold 23 795 Jomås 24 047 Olsbu 19 734 Oland/Røysland 14 177 Askland/Rosef

Detaljer

Froland Viltlag. Bestandsplan/ avskytingsavtale for elg. Foto Svein E Kristiansen

Froland Viltlag. Bestandsplan/ avskytingsavtale for elg. Foto Svein E Kristiansen Froland Viltlag Bestandsplan/ avskytingsavtale for elg. Foto Svein E Kristiansen 2015 2017 1. Planområde Planområdet omfatter følgende jaktlag: Jaktlag Areal Samhold 23 795 Jomås 24 047 Olsbu 16 070 Oland/Røysland

Detaljer

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016 Søndre Land Viltlag Side 2 av 13 Innhold: 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse... 3 2. Planperiode... 3 3. Bestandssituasjon... 4 4. Målsetning for planperioden...

Detaljer

BESTANDSPLAN Hurumhalvøya Elgvald

BESTANDSPLAN Hurumhalvøya Elgvald BESTANDSPLAN Hurumhalvøya Elgvald 2013-2015 INNHOLD 1. Beskrivelse av planområdet 2. Planperiode 3. Organisering og samarbeidsorgan 4. Grunnlags- og bestandsdata for valdet 5. Målsetninger 6. Virkemidler

Detaljer

Bestandsplan for elg Follo Elgregion. Ski kommune Vestby kommune Ås kommune Frogn kommune Nesodden kommune

Bestandsplan for elg Follo Elgregion. Ski kommune Vestby kommune Ås kommune Frogn kommune Nesodden kommune Bestandsplan for elg Follo Elgregion Ski kommune Vestby kommune Ås kommune Frogn kommune Nesodden kommune 2015 2017 1 Innhold Innhold... 2 Planperiode... 3 Geografisk avgrensning... 3 Status... 3 Elgens

Detaljer

Bestandsvurdering. Sør-Odal kommune og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering. Sør-Odal kommune og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Sør-Odal kommune og Elgregionråd Øst Baserer seg på følgende nøkkeltall: Sør-Odal kommune I 2012 hele kommunen -- I årene 2003 2012 (3 vald) og Elgregionråd Øst (29 vald / jaktfelt) 4.

Detaljer

Bra at de små dyra tas ut, men det er mye småvokst elg på deler av allmenningen. Største okse veide 286 kg, største ku 214 kg

Bra at de små dyra tas ut, men det er mye småvokst elg på deler av allmenningen. Største okse veide 286 kg, største ku 214 kg Nøkkeltall fra jakta 2009 Total kvote 172 dyr (ble i tillegg utdelt 3 dyr sør for Drevsjø) Felte dyr 160 av 175 (fellingsprosent 91,4) 81 hunndyr og 79 hanndyr Prosentvis fordeling av de felte dyrene etter

Detaljer

Elgregionråd Øst. Elgens vekt. Prosjekt: Vektutvikling - beitegrunnlag

Elgregionråd Øst. Elgens vekt. Prosjekt: Vektutvikling - beitegrunnlag Elgregionråd Øst Prosjekt: Vektutvikling - beitegrunnlag Elgens vekt Elgregionråd Øst 2003-2012 Ungdyr (kalver og 1 ½ åringer) i 10 områder 2003-2012 31. januar 2013 Elgregionråd Øst 1 Vekttap på ungdyr,

Detaljer

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland Viltsamling Vest-Agder v / Morten Meland Kvinesdal 3. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte

Detaljer

KOMMUNAL MÅLSETTING FOR ELGFORVALTNING I NOTODDEN

KOMMUNAL MÅLSETTING FOR ELGFORVALTNING I NOTODDEN KOMMUNAL MÅLSETTING FOR ELGFORVALTNING I NOTODDEN PLAN FOR PERIODEN 2007 2009 Vedtatt av Vilt- og fiskeutvalget i Notodden den 26/02-2007 i sak 03/07. Innhold: 1. FORORD 2. INNLEDNING 3. OVERORDNA RAMMER

Detaljer

Elgregionråd Øst. Elgens vekt. Prosjekt: Vektutvikling - beitegrunnlag

Elgregionråd Øst. Elgens vekt. Prosjekt: Vektutvikling - beitegrunnlag Elgregionråd Øst Prosjekt: Vektutvikling - beitegrunnlag Elgens vekt Elgregionråd Øst 2001-2010 Ungdyr (kalver og 1 ½ åringer) i 10 områder 2003-2010 30. desember 2010 Elgregionråd Øst 1 Vekttap på ungdyr,

Detaljer

HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE

HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE INNHOLD Faktagrunnlag...2 Hjorteviltbestandene...2 Arealbruk...6 Skogskader...8 Trafikkpåkjørsler...9 1

Detaljer

Mål for forvaltning av hjortevilt i Etnedal kommune Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune

Mål for forvaltning av hjortevilt i Etnedal kommune Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune 19-21 1 Bakgrunn I forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 er det nedfelt at alle kommuner skal utarbeide og vedta kommunale mål for utvikling

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 Vedtatt på årsmøte i Alvdal Grunneierlag SA 18.04.2013 Vedtatt av Alvdal kommune Alvdal Grunneierlag SA INNHOLDSFORTEGNELSE Side 2 Side 3 Side 4 Side

Detaljer

Årsmøte Indre Evenes Grunneierlag 12. april 2014 Kai Mathisen

Årsmøte Indre Evenes Grunneierlag 12. april 2014 Kai Mathisen Årsmøte Indre Evenes Grunneierlag 12. april 2014 Kai Mathisen 2002-2004 Første bestandsplan (en pioner i nord) 32 dyr: 21 kalver, 9 ungdyr, 4 kyr, ingen okser 2005-2007 Bergvik og Strand kommer til som

Detaljer

Elgregionråd Øst. En kort presentasjon Historien og samarbeidet Etablering og formål Organisering Arbeidsoppgaver og -planer

Elgregionråd Øst. En kort presentasjon Historien og samarbeidet Etablering og formål Organisering Arbeidsoppgaver og -planer Elgregionråd Øst En kort presentasjon Historien og samarbeidet Etablering og formål Organisering Arbeidsoppgaver og -planer 31. januar 2008 Elgreginråd Øst 1 Elgregionråd Øst 2 fylker 7 kommuner 29 vald

Detaljer

ISTIND BESTANDSPLANOMRÅDE

ISTIND BESTANDSPLANOMRÅDE Vedlegg 1: ISTIND BESTANDSPLANOMRÅDE BESKRIVELSE AV ELGVALDET. AVGRENSNINGER OG STØRRELSE 1. I det nye bestandsplanområdet inngår jaktfelt nr 19 Elverum, 22 Myre/Maukdal, og 30 Fagerlidal og 63 Istind.

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø. Bestandsplan for elg og hjort Skjelstadmark Driftsplanområde

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø. Bestandsplan for elg og hjort Skjelstadmark Driftsplanområde STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: K46 Arkivsaksnr: 2013/3149-3 Saksbehandler: Stian Almestad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Bestandsplan for elg og hjort 2013-2015 Skjelstadmark

Detaljer

GODKJENNING AV BESTANDSPLANER FOR ELG I GAUSDAL FOR PERIODEN

GODKJENNING AV BESTANDSPLANER FOR ELG I GAUSDAL FOR PERIODEN Ark.: K46 Lnr.: 3565/13 Arkivsaksnr.: 13/624-1 Saksbehandler: Sigbjørn Strand GODKJENNING AV BESTANDSPLANER FOR ELG I GAUSDAL FOR PERIODEN 2013-2017 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt):

Detaljer

Side 1 av 13. Bestandsplan for Elg Søndre Land Viltlag

Side 1 av 13. Bestandsplan for Elg Søndre Land Viltlag Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2009-2011 Søndre Land Viltlag Side 2 av 13 Innhold: 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse... 3 2. Planperiode... 3 3. Bestandsituasjon... 4 Søndre Land kommune...4

Detaljer

Forfall meldes på tlf eller e-post til sentraladministrasjonen, som sørger for innkalling av varamenn.

Forfall meldes på tlf eller e-post til sentraladministrasjonen, som sørger for innkalling av varamenn. RØMSKOG KOMMUNE RÅDMANN Møteinnkalling Utvalg: VILTNEMND Møtested: Kommunehuset, gammel spisesal Møtedato: 07.05.2018 Tidspunkt: 19.00 Forfall meldes på tlf 69 859177 eller e-post postmottak@romskog.kommune.no

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen

Elgforvaltning i Steigen Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Fauske 18.2.212 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Eksempel ingen fasit! Mange måter å komme fram til

Detaljer

Bærekraftig utvikling

Bærekraftig utvikling Bærekraftig utvikling Naturmangfoldloven Hva er god viltforvaltning? 1.Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares.

Detaljer