SETT-ELG RAPPORT Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Irregulær avgang Slaktevekter Foto: Roy Nilsen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SETT-ELG RAPPORT 2012. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Irregulær avgang Slaktevekter Foto: Roy Nilsen"

Transkript

1 SETT-ELG RAPPORT 2012 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Irregulær avgang Slaktevekter Foto: Roy Nilsen

2 Innhold 1. Innledning Resultater Jaktinnsats Bestandsstørrelse Produktivitet Kjønnssammensetning Avskyting Irregulær avgang Jakttrykk Slaktevekter Bakgrunnsmaterial Sammendrag Litteratur Foto: Bent S. Nordbakk 2

3 1. Innledning For å kunne gjennomføre en målrettet bestandsforvaltning av elgen kreves det at man har kunnskap om tre forhold: I. Bestandsutviklingen fram til i dag. II. Dagens bestandsstatus. III. Konkrete mål for den framtidige bestandsutviklingen. Fellingsstatistikken er et av verktøyene som kan benyttes som et mål på bestandsstørrelsen. Dette betinger imidlertid at jaktinnsatsen er stabil, d.v.s. at det skytes et fast antall elg hvert år. Uten en oversikt over eksakt hvor mange levende elg det er i skogen kan vi ikke vite dette. Vi antar at jakttrykket er relativt stabilt når bestanden er i vekst, men mindre enn tilveksten. Likeledes når bestandstettheten avtar, men da er uttaket større enn tilveksten. Det største problemet med å benytte fellingsstatistikken som mål for bestandsutviklinger oppstår når man ønsker å stabilisere bestanden eller i overgangen mellom bestandsøkning og bestandsreduksjon. Ved en bestandsreduksjon økes fellingstallene bevist til et høyre nivå enn tilveksten, for å oppnå en reduksjon. I slike tilfeller vil det være nødvendig og kombinere flere kunnskapsbaser. Sett- Elg vil være et nyttig tilleggsverktøy ved en slik reduksjonsavskytning. Gjennom antall sett elg per jegerdagsverk vil man kunne registrere nedgangen tidligere enn ved kun å benytte fellingstallene (se figur 1). Denne forsinkelsen vil kunne medvirke til at man flater ut avskytningen noen år for seint, og dermed reduserer bestanden til et lavere nivå enn det som var målsetningen i utgangspunktet. En tilsvarende figur for Audnesdal kommune i Vest-Agder viser en forsinkelse på 4 år (Kilde: Hjorteviltet 2008, NINA.) Figur 1. Figuren viser utviklingen i antall felte elg og antall elg sett per jegerdagsverk i perioden De stiplede linjene viser hvilket år en kan observere bestandsnedgang ved å benytte sett elg per jegerdagsverk og fellingstallene som indekser på bestandsstørrelsene. Sett elg tallene viser bestandsnedgangen 2 år før avskytningstallene. Det ser imidlertid ut til at statistikkene følger hverandre bedre i senere år. 3

4 Når jaktuttaket nærmer seg eller overstiger tilveksten i bestanden vil også behovet for mer eksakt kunnskap om kjønns- og alderstrukturen i bestanden øke. Den faktiske bestandssammensetningen er i stor grad et resultat av tidligere forvaltningspraksis (avskytningsmodeller). Et generelt problem er at etter mange års skjev kjønnssammensetning i jaktuttaket er eldre okser en mangelvare i norske skoger. En tilsynelatende god kjønnsbalanse i dagens avskytning vil kunne medføre at man går fra vondt til verre, hvis jaktuttaket er stort nok. Sett elg er ikke en presis nok metode for å ha en god oversikt over utviklingen i de eldre aldersklassene. For å få en best mulig oversikt vil det være nødvendig med mer eksakt aldersbestemmelse, jfr. overvåkningsprogrammet for hjortevilt. Sett - Elg gir ikke et eksakt mål på hvor elgbestanden er, men en rekke indekser som beskriver bestandssituasjonen. Sett - Elg baserer seg på jegerobservasjoner som samles inn gjennom hele jaktperioden. Tanken bak dette er at sammenstillingen av et stort antall observasjoner av elg skal gi et representativt bilde av kjønns- og alderssammensetningen i bestanden. Sett elg metoden forutsetter konstant oppdagbarhet for alle dyrekategorier uavhengig av jaktform og sesongtidspunkt. Denne forutsetningen gir åpenbart en rekke utfordringer, som knytter seg til tolkningen av resultatet: I. Alders- og kjønnssammensetningen endrer seg gjennom jakta. II. Ulike alders- og kjønnsgrupper kan ha forskjellig oppdagbarhet. III. Oppdagbarheten kan endre seg gjennom jakta. IV. Enkelte jeger/jaktlag jakter mer enn andre, som vil kunne føre til betydelige skjevfordeling av antall jegerdagsverk innen kommunen. På tross av disse utfordringene har erfaringene vist at indeksene som utarbeides fra Sett- Elg observasjonene har stor nytteverdi. Fordelen med metoden er at den generer store datamengder, bruk av lik systematikk over en lang tidsperiode, og at dataene i hovedsak omfatter de levende elgene i bestanden. Sett elg observasjonene kan også brukes som bakgrunnsdata for enkle og mer avanserte statistiske beregninger, bl.a. i form av bergninger av prognoser for bestandsutvikling ved ulike typer avskytningsmodeller. VIKTIG! Kvaliteten på de bearbeidede resultatene av sett elg dataene blir aldri bedre enn det innsamlende datagrunnlaget. Dvs. at kvaliteten på de indeksene som presenteres i denne rapporten ikke har en høyere kvalitet enn det de innsendte observasjonene fra jegerne innehar. Derfor er det viktig at alle jegere/jaktlag tar Sett- Elg på alvor og utfører en best mulig innsamling og innrapportering av sine observasjoner. Husk også på at det ikke er kommunen man lurer ved å slurve med sett elg registreringen, men seg selv og alle de andre jegerne. Derfor er det viktig at den enkelte jeger, det enkelte jaktfelt og de enkelte vald fokuserer på at et viktig element i elgforvaltningen er en best mulig gjennomført Sett- Elg registrering. Det er fremdeles et forbedringspotensial i Lierne, og valdene må klart gi uttrykk for at det ikke er akseptabelt å slurve med dette arbeidet. Samtidig er det viktig å understreke at mange av sett - 4

5 elg skjemaene vitner om en grundig og samvittighetsfull oppslutning om sett - Elg som forvaltningsverktøy. I de vurderingene som er gjennomført ved bearbeiding av de ulike indekser og diagrammer er det ikke benyttet stastistiske beregningsmetoder eller andre vitenskapelige metoder. Under vurderingen av resultatene er disse vurdert opp mot deler av tilgjengelig litteratur. Deler av vurderingene må derfor sees på som hypoteser og ikke konklusjoner. Deler av sett - Elg - materialet for bør være interessant for forskningen, gjennom at resultatene ikke umiddelbart framstår som logiske. Det er selvfølgelig en mulighet at den lokale kompetansen ikke er stor nok til å tolke alle sider av resultatene. 2. Resultater og vurderinger 2.1 Jaktinnsats Det vil være flere ulike faktorer som vil påvirke jaktinnsatsen. Antall fellingstillatelser, tettheten i elgbestanden (hvor enkelt det er å finne skytbare dyr), jegernes kunnskap og effektivitet, vilje til å prioritere elgjakt, økonomi (pris, betalingsvilje/-evne), m.m. Sammenligner vi jaktinnsats med indeksen for sett elg per jegerdagsverk, er det en klar tendens til at jaktinnsatsen øker de årene hvor det er sett relativt mindre elg enn i andre år. Dette tyder på at jegerne tilpasser jaktinnsatsen til tilgjengeligheten av elg. Se figur 1. Foto: Roy Nilsen Foto: Roy Nilsen 5

6 2.2 Bestandsstørrelse Sett elg per jegerdagsverk uttrykker den relative utviklingen i bestandsstørrelsen, men sier ikke noe om det faktiske antall elg i bestanden. Som vist i Figur 1 kan man gjennom Sett- Elg registrere endringer i bestandstettheten på et tidligere tidspunkt enn i forhold til fellingsstatistikken. De siste årene (figur 3) har det vært en nedgang i sett elg per jegerdagsverk. Det ser også ut som at bestanden har stabilisert seg rundt 0,5-0,6 elg pr jegerdagsverk siden Figur3. I denne figuren ser en bare på de siste tolv årene. Her er det også lagt inn en lineær trendlinje, som viser at man er inne i periode med en svak nedgang i bestandstettheten. Det kraftige avviket i 2002 kan skyldes tilfeldigheter eller spesielle forhold under jakta. Figur 4. Sett elg pr jegerdagsverk i Sørli tildelingsområde Figur 5 Sett elg pr jegerdagsverk i Nordli (eks statsallmenningene). 6

7 2.3 Produktivitet Sett - Elg har to viktige rater for produktiviteten i bestanden. Her vist med "sett kalv pr ku", og "sett kalv pr kalvku" (tvillingrate). Tvillingraten gir i tillegg et uttrykk for utviklingen i alderssammensetningen av kyr i bestanden. Dersom en stor andel av sette kyr har tvillingkalver indikerer dette at en stor andel kyr ligger i aldersklassen 4 år og eldre (Kilde: Sett- Elg, , NINA naturdata as). Figur 6 viser indeksen for sett kalv per kalvku (tvillingraten), som gir uttrykk for andelen av tvillingfødsler i bestanden, for perioden Den lineære trendlinjen viser er jevn og svak nedgang i andelen tvillingfødsler. Det kan være flere årsaker til den trenden man ser gjennom hele 27 års perioden. Figurene (6, 7, 8 og 9)illustrerer en (svakt) negativ utvikling i bestandens produktivitet. Det er flere mulige årsaker til denne trenden. Som regel er kondisjonen på kyrene den viktigsdte årsaken, små og/eller unge kyr vil gi en lavere andel tvillingfødsler, Figur 7. Figuren viser sett kalv per ku i Nordli for perioden Figur 8. Figuren viser sett kalv per ku i Sørli tildelingsområde (inkl. Nordli statsallmenning) Figur 8. Den lineære trendlinjen på "tvillingraten" viser en nedgang i produktiviteten i perioden for hele kommunen. men bjørn som jager og predaterer elg er også en faktor. Årsaken kan også ligge hos oksene. En lav andel eldre okser vil også kunne gi kalver med lavere vekt og færre tvillingfødsler. Dette gjennom at små og unge okser som blir tvunget til å delta i parringen av kyrne, som igjen vil føre til senere brunst og fødsel, som igjen medfører kortere sommerbeitesesong for kalven, som igjen blir mindre av vekst, som igjen fører til en negativ spiral som følger dyrene livet ut. 7

8 Det er mulig det blir behov for å sette inn nødvendige tiltak for å snu den negative trenden i produksjonsratene. 2.4 Kjønnssammensetning Kjønnssammensetningen er en viktig faktor når det gjelder den totale produktiviteten i bestanden, ikke minst når det gjelder kvaliteten. Er det en målsetning om å ha en bestand av dyr med høy vekt og relativt mange fullvoksne okser å jakte på, er det mest ideelt å ha rundt enn 1,5 ku per okse. Denne kjønnsfordelingen vil over tid, føre til dyr med høy slaktevekt i alle Figur 9. Figuren viser at i perioden før år 2000 var det periodiske store variasjonen i ku/okseforholdet. Fra 1998 har ku/okseforholdet ligget rundt 2, med en variasjon i mellom 1,75 og 2,1. aldersklasser, da dette vil gi tidligere fødte kalver og lengre tid å vokse på. Jf punkt 2.3. Forskning viser at et ku/okseforhold som ikke overstiger 2,0, gjør at man unngår de fleste problemer som følger med en lav okseandel i bestanden. Tabell 9 viser at frem mot tallet har vært en lang "berg- og- dalbanetur" med taknke på sett ku pr okse i kommunen. Etter dette ser det ut som kjønnsfordelingen har stabilisert seg på ca 2 kyr pr okse. Det bør være en målsetning om å komme ned på et stabilt nivå rundt 1,5-2 kyr per okse. 8

9 Ved å se på Nordli (fig 11) og Sørli (fig 12) hver for seg, er det to forskjellige tendenser over denne perioden. I Nordli har det historisk vært et ku/okse forhold på under 2 kyr per okse, men har en positiv trend i denne perioden. I Sørli har det vært et ku/okseforhold over 2, men har en negativ trend denne perioden. Videre er det sammenfallende tendenser for de to områdene de 4 siste årene, der ku/okseforholdet er nedadgående de tre første årene, med en oppgang det siste året. Figur 10. Figuren viser at ku/okseforholdet har ligget relativt stabilt rundt 2,0 Figur11. Figuren viser sett ku per okse i Nordli Trolig vil kjønnssammensetningen ha slike små variasjoner, og det er ikke noe unormalt.. Bare man unngår å få for store skjevheter. Figur 12. Figuren viser sett ku per okse i Sørli. Ku/okseindeksen viser at det er hensiktsmessig å sette dette på dagsorden. I bestandsplanene i kommunens vald er det fastsatt måltall for sett ku/ okse, noe som er svært hensiktsmessig når det kombineres med gode tiltak får å oppnå disse målene. 9

10 5. Avskyting Ved å kombinere opplysningen fra fellingsstatistikken og irregulær avgang med Sett - Elg indekser, vil man ha et godt grunnlag for kommende års målsetninger og strategier for avskytningen. Fellingsprosenten i kommunen er jevnt over god og ligger stors sett rundt 90 %. (figur 15) Noe som tyder på at det er interesse for elgjakta og at innsatsen er god. I følge figur 13, har uttaket vært jevnt stigende med to topper med påfølgende nedgang. En årsak til nedgangene etter toppene kan være at man i kortere perioder har hatt en høyre avskytning enn årlig tilvekst. Høsten 2010 ble det felt 401 elg i Lierne, og det kan se ut som om man på nytt er på vei mot en topp. Kjønnsfordelingen (figur 16) på felte elg forholder seg relativt stabil, med en overvekt av felling av hanndyr. På kalv er andelen mellom Figur 13. Figuren viser antall felte elg i Lierne i perioden. Figur 14 Tildelte dyr i lierne i peroiden. Figur 15 Fellingsprosent i perioden. Figur 16. Figuren viser kjønnssammensetningen i avskytningen uavhengig av alder. 10

11 ku og okse nokså stabilt fordelt på 50/50, mens det på ungdyr og eldre dyr er en tydelig overvekt av felling av okser. Se figur 17. Dette er nok også den største årsaken til at ku / okse forholdet ligger på ca 2 kyr per okse i Lierne. Figur 17. Figuren viser andel felt elg fordelt på alder og kjønn. 2.6 Irregulær avgang Irregulær avgang i figur 18, (rød kurve) viser totalt antall elg som er registrert død som følge av årsaker som ikke har med lovlig jakt jakt å gjøre. (Trafikk, rovdyr, andre årsaker m.m.) Den blå kurven, "andre årsaker", er en del av den irregulære avgangen, men her er det kun dyr som bl. annet er tatt av rovdyr, druknet etc. Man ser derfor at den irregulære avgangen dommineres av kategorien "andre årsaker" og ikke av trafikkskadde dyr. Rapporteringsperioden er Figur 18. Irregulær avgang, og andre årsaker 11

12 2.7 Jakttrykk For hele 27 - årsperioden (se figur 19) viser trenden at "felte okser av sette okser" har gått jevn nedover, for så å flate ut. Når det gjelder kalv og ku har det vært en jevn økning i jakttrykket, med størst økning på kalv (ca. 5 %). Figur 19: % felte av sette dyr. Det er siden år 2000 (figur 20) en økning i felling av kalv. Dette er sammenfallende med utviklingen for hele 27 års perioden fra og med 1987 (se figur 19). Det er også en liten økning i forholdet mellom sette kyr og felte kyr i figur 21. Dette er sammenfallende med utviklingen for hele 27 - årsperioden fra og med 1987 (se figur 19). Figur 20. Figuren viser at det har vært en økning i jakttrykket på kalv. Figur 21. Figuren viser at jakttrykket på kyr har økt med ca. 2 % siden

13 I likhet med økt jakttrykk av overnevnte kjønns- og alderskategorier, er det også en økning i fellingen av felte okser avsette okser. (figur 22). Dette er ikke sammenfallende med figur 19, der det i det lange perspektiv er en nedadgående trend på okser. Denne har snudd på tallet. Figur 22. Figuren viser et økt jakttrykk på okser siden Jakttrykket varierer litt fra år til år, men trendutviklingen viser økende jakttrykk. Dette er motsatt av utviklingen for hele 24 års perioden fra og med 1987 (se figur 19). Siden starten på tallet er det en jevn økning i jakttrykk på alle kjønns og aldersnivå. Herunder med mest jakttrykk på kalv og okser. Foto: Roy Nilsen Skrapokse 13

14 2.8 Slaktevekter Slaktevekter brukes som en indikator på kondisjonen i bestanden. Siden det er naturlige forskjeller i slaktevekter fra område til område, p.g.a. naturgitte faktorer, er det viktig at man forholder seg til endringer i vektene og ikke vektnivået. En negativ utvikling i slaktevektene, se figur 23, kan være en indikasjon på at bestandstettheten er større enn det beitgrunnlaget tilsier at tettheten bør være. Figur 23. Figuren viser gjennomsnittsvekter for alle veide dyr i årene Færre veide dyr enn 30 i hver kjønns- og aldersgruppe gir dårligere statistisk sikkerhet enn ved flere enn 30 veide dyr, se tabell 1 14

15 Tabell 1. Tabellen viser gjennomsnittlige vekter og antall veide dyr (i parentes) innen hver kjønns- og aldersgruppe, for perioden År Hannkalv (antall) Hunnkalv (antall) Hann 1½ år (antall) Hunn 1½ år (antall) Eldre hann (antall) Eldre hunn (antall) ,3 (49) 66,0 (45) 142,0 (29) 132,4 (24) 220,6 (38) 175,4 (26) ,0 (45) 66,7 (42) 152,5 (42) 137,2 (13) 226,1 (42) 183,9 (18) ,4 (92) 68,9 (66) 151,8 (47) 140,7 (35) 224,0 (72) 181,9 (43) ,2(91) 67,4(78) 147,8(68) 134,5(45) 229,3(73) 180,4(36) ,8(74) 64,9(80) 143,5(67) 133,9(40) 222,3(83) 184,9(45) (70) 61,4(81) 144,9(64) 131,7(29) 217(80) 184,5(35) Reduksjon i gjennomsnittlige slaktevekter kan også skyldes en uballanse i alders- og kjønnssammensetningen i bestanden. Avvikende slaktevekter for enkelt år kan skyldes beitekvaliteten det enkelte år. Dette gjelder spesielt for kalv og ungdyr. Kjølig og fuktig sommer gir en høyere kvalitet på sommerbeitet enn en tørr og varm sommer. Likeledes vil kalver skutt seint i jakta være tyngre enn de som er skutt tidlig. Okser skutt i begynnelsen av jakta vil være tyngre enn okser skutt etter brunsten. Jo flere variabler som påvirker vekta, og jo færre veide dyr man har veid i hver kategori, jo mer usikret blir resultatet. For å oppnå en rimelig sikkerhet for gjennomsnittsvektene er det bare veide dyr det skal oppgis vekt på. For å oppnå tilfredsstillende statistisk sikkerhet bør det veies minst 30 dyr i hver kategori. Har man ikke vekt som kan veie hele dyret, må alle delene veis. Deler man elgen i 2 veies begge delene, deler man i 6 deler veies alle 6 delene, også videre. Det er også hensiktsmessig at alle dyr veies etter like mange døgn etter felling (p.g.a. vektreduksjon). 15

16 år Jaktd ager 3. Bakgrunnsmaterial Tabell 2. Tabellen viser jaktinnsatsen, antall sette dyr og antall sette elg, samt gjennomsnitt for hele 24 års perioden. Jegerdagsverk Jaktinnsats Sette dyr i antall Skutte dyr i antall Skutte dyr i % Oks sett elg pr Ku Su Antall Timer Ku + 1 Ku + 2 Alle Oksek Kuk e Eldre Eldre Oksek Kukal Okse Ku 1½ jegerdags Okse Ku Ukjent Sum 1½ m skjem jaktet kalv kalver kalver alv alv 1½ okse ku alv v 1½ år år verk år felt a år , % 24 % 11 % 3 % 31 % 14 % 100 % , % 21 % 18 % 6 % 31 % 3 % 100 % , % 14 % 25 % 4 % 26 % 6 % 100 % , % 24 % 22 % 5 % 26 % 3 % 100 % , % 19 % 20 % 10 % 22 % 6 % 100 % , % 16 % 30 % 14 % 16 % 6 % 100 % , % 19 % 22 % 8 % 24 % 8 % 100 % , % 24 % 19 % 10 % 17 % 10 % 100 % , % 19 % 23 % 8 % 17 % 10 % 100 % , % 22 % 16 % 12 % 19 % 11 % 100 % , % 26 % 17 % 4 % 21 % 8 % 100 % , % 25 % 21 % 5 % 24 % 5 % 100 % , % 24 % 19 % 6 % 24 % 6 % 100 % , % 21 % 15 % 13 % 22 % 6 % 100 % , % 24 % 19 % 8 % 19 % 8 % 100 % , % 22 % 20 % 8 % 20 % 7 % 100 % , % 23 % 16 % 12 % 18 % 11 % 100 % , % 21 % 15 % 9 % 20 % 12 % 100 % , % 22 % 18 % 9 % 20 % 12 % 100 % , % 22 % 19 % 8 % 17 % 10 % 100 % , % 22 % 14 % 13 % 18 % 9 % 100 % , % 20 % 19 % 9 % 22 % 9 % 100 % , % 18 % 14 % 10 % 21 % 12 % 100 % , % 20 % 17 % 12 % 19 % 9 % 100 % , % 21 % 17 % 10 % 21 % 12 % 100 % , % 23 % 18 % 8 % 22 % 10 % 100 % Eldre okse Eldre ku Sum felt

17 Tabell 3. Tabellen viser de ulike indeksene som er beregnet på bakgrunn av Sett- Elg. år Sett elg per jegerdagsverk Sett ku per okse Sett kalv per ku Sett kalv per kalvku %ku m/kalv av alle kyr % okse felt av sette okser % kalv felt sette kalv % ku felt av sette kyr Antall skjema ,22 2,47 0,77 1,33 56,83 37,84 18,73 6, ,31 2,22 0,82 1,36 58,94 26,58 12,69 2, ,38 1,91 0,66 1, ,16 16,29 2, ,39 1,65 0,85 1,43 59,27 26,84 17,23 2, ,43 1,95 0,9 1,45 61,96 23,75 13,39 4, ,49 1,55 0,82 1,43 56,72 25,85 15,21 7, ,46 1,8 0,77 1,35 56,05 31,4 18,85 6, ,41 2,87 0,87 1,45 58,9 34,63 17,01 6, ,37 2,67 0,72 1,36 52,54 36,63 19,5 6, ,43 2,77 0,73 1,4 51,18 27,12 15,58 6, ,46 2,85 0,7 1,34 50,46 24,83 16,94 2, ,48 1,75 0,7 1,31 52,11 18,82 15,81 2, ,63 2,12 0,8 1,36 57,22 20,66 13,05 2, ,52 2 0,67 1,31 50,56 21,11 18,48 5, ,67 1,91 0,79 1,34 58,03 20,97 16,8 4, ,86 1,8 0,82 1,35 60,46 20,06 15,35 4, ,66 2,02 0,79 1,38 55,37 23,51 19,38 7, ,72 1,75 0,75 1,32 55,95 21,17 20,48 7, ,62 2,03 0,68 1,32 50,2 26,05 21, ,63 2,05 0,68 1,29 51,95 22,15 20,33 5, ,62 1,98 0,77 1,31 57,46 20,66 18,85 6, ,57 2,04 0,56 1,19 46,28 25,79 22,53 5, ,5 2,1 0,67 1,3 50,63 24,19 21,84 7, ,57 1,94 0,67 1,3 50,74 22,63 20,94 6, ,61 1,72 0,72 1,32 52,44 20,76 17,18 6, ,51 1,99 0,56 1,34 43,8 24,6 17,9 5,

18 4. Sammendrag Det framkommer ingen direkte alarmerende momenter i resultatene. Det er imidlertid et moment som framstår litt ulogisk. Sett ku per okse indeksen viser en stabil trend rundt 2,0 siden 2000, men det er et høyere uttak av hanndyr enn det er på hunndyr(figur 16). Logisk sett skulle dette medføre økt skjevhet i forholdet ku per okse. Årsaken til at det ikke framkommer en slik utvikling i materialet kan være den samme årsaken som man fant under en undersøkelse i Vefsn-dalføret. Ved et skjevt ku/okseforhold i Sett- Elg viste det seg at det virkelige forholdet var enda skjevere. Dette trolig p.g.a. at oksene er mer aktive når det er mange kyr per okse. Oksene blir derfor sett oftere. Dette er ikke entydige resultater, da det også er funnet motsatt effekt. Det må også tas med i betraktningen at kommunen grenser til Sverige, der det er et helt annet fokus på elgforvaltningen. Her er det skogbruket som prioriteres og derfor skal bestanden, som består av norsk trekkelg, holdes på et minimum for å unngå beiteskader. Omfanget av den svenske elgforvaltningen vet vi ikke mye om, men det er ut fra data i elgforvaltningen en høy beskatning av kyr på andre siden av riksgrensen. Videre ser det ut til at produksjonsratene (sett kalv/ku, sett kalv/kalvku) har en svakt negativ trend. Denne utviklingen må tas på alvor for det er første indikasjon på at bestanden begynner å bli stor. Det er altså ikke næringsgrunnlag til å produsere elgkalver av like god kvalitet som det var før. En liten økning i uttaket er trolig det som skal til for å snu denne trenden. Noe det også tas høyde for i gjeldende bestandsplaner. Sett- Elg gir ingen absolutte tall for de ulike forholdene i elgbestanden, men metoden gir verdifull kunnskap om bestanden og dens utvikling. Hovedkonklusjonen er imidlertid at Sett- Elg er et enkelt, billig og godt redskap til bruk i elgforvaltningen. Dette betinger at materialet for en god og riktig behandling hele veien fra jegerens observasjoner via bearbeidingen av dataene til presentasjon. Derfor er det viktig at det kontinuerlig er en konstruktiv og kritisk evaluering av hele gjennomføringen av Sett- Elg.

19 5. Litteratur - HJORTEVILTET, 2009, Sett og felt hjortevilt Muligheter og begrensninger? Vebjørn Veiberg, Christer Moe Rolandsen & erling J. Solberg, NINA - Målrettet ELGFORVALTNING bedre ressursutnytting, Kurt Jerstad, Knut Solbraa og Svein Knutsen, Landbruksforlaget Sett- Elg , NINA naturdata as Skitt jakt!! Foto: Roy Nilsen 19

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no SETT-ELG RAPPORT 2013 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter www.hjorteviltregisteret.no Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 3 2. Resultater og vurderinger... 4 2.1 Jaktinnsats... 4

Detaljer

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden Revsnes Hotell Bygland, 5.3.215 v/magnus Stenbrenden Presentasjon av årets rapport -siste års fellingstall og statistikk -konklusjoner og vurderinger Kort presentasjon av: Nina Rapport 143, «Sett elg-

Detaljer

Elgrapport for Oppdal kommune

Elgrapport for Oppdal kommune Elgrapport for Oppdal kommune Tema Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Jakttrykk Kjønnssammensetning Slaktevekter

Detaljer

Den produktiv elgstammen

Den produktiv elgstammen Den produktiv elgstammen lokal forvaltning med driftsplanbasert uttak hvilken kjønns- og aldersmessig sammensetning gir størst avkastning? Foto: Jan Thomassen Åshild Ønvik Pedersen Institutt for biologi

Detaljer

Foto: Ola Devik Kjønnsraten målt som sett ku pr. okse i hele Nord-Trøndelag sank i perioden 1999 til 2008, Bestandsvurdering av elg og hjort i

Foto: Ola Devik Kjønnsraten målt som sett ku pr. okse i hele Nord-Trøndelag sank i perioden 1999 til 2008, Bestandsvurdering av elg og hjort i Sammendrag Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet en bestandsvurdering for elg i 20 kommuner i Nord-Trøndelag, og kommer med tilrådninger for videre forvaltning.

Detaljer

Østskogen Storvald. Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen

Østskogen Storvald. Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen Østskogen Storvald Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen (Tvillingku, 12. august 2011. Foto: Svein J. Pettersens viltkamera) Styret i Østskogen Storvald,

Detaljer

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 01/09 06/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 30.03.2009 Tidspunkt: 20:00

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 01/09 06/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 30.03.2009 Tidspunkt: 20:00 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 01/09 06/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 30.03.2009 Tidspunkt: 20:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen kommune

Elgforvaltning i Steigen kommune Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Værnes 1.11.2012 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Kunnskap, bestandsplaner, målsettinger, prosess,

Detaljer

Elgrapport for Oppdal kommune

Elgrapport for Oppdal kommune Elgrapport for Oppdal kommune Alle foto: Oppdal kommune 2000-2014 Data fra bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Tema Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Produktivitet Jakttrykk Kjønnssammensetning

Detaljer

sett elg Nord-Trøndelag fylke 1997-2011 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Et produkt fra Naturdata as

sett elg Nord-Trøndelag fylke 1997-2011 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Et produkt fra Naturdata as sett elg Nord-Trøndelag fylke 17-21 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Elgjegerens drøm; høst i de nordtrønderske skogene! Foto: Steinar Johansen Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 14/09 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 22:00

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 14/09 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 22:00 Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 14/09 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 22:00 Følgende medlemmer møtte: Terje Skriudalen, Ingebjørg Ulbåsen

Detaljer

sett elg Malvik kommune 1996-2010 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Et produkt fra Naturdata as

sett elg Malvik kommune 1996-2010 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Et produkt fra Naturdata as sett elg Malvik kommune 1996-2 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Malvikvollmyra fra Jervfjellet - Foto: Stian Almestad Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering

Detaljer

Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald

Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald 2010 2012 Mai 2010 1. Innledning... 3 1.1 Områdebeskrivelse... 3 1.2 Planperiode... 3 2. Status... 3 2.1 Elgens arealbruk... 3 2.2 Bestands-, kjønns- og alderssammensetning...

Detaljer

SETT ELG Troms fylke 1985 2006 Jaktstatistikk, irregulær avgang og slaktevekter

SETT ELG Troms fylke 1985 2006 Jaktstatistikk, irregulær avgang og slaktevekter SETT ELG Troms fylke 1985 26 Jaktstatistikk, irregulær avgang og slaktevekter Foto: Therese Sigurdsen Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av Sett elg er svært viktig for å beskrive tilstand

Detaljer

Lanseringspresentasjon av nytt nasjonalt Hjorteviltregister

Lanseringspresentasjon av nytt nasjonalt Hjorteviltregister Lanseringspresentasjon av nytt nasjonalt Hjorteviltregister Hjorteviltregisteret en forutsetning for en moderne og framtidsrettet hjorteviltforvalting? Odd N. Lykkja NINA naturdata as Røyrvikkonferansen

Detaljer

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning Dato... 24.04.2014 Vår Ref... ES-4376/14 Arkiv... K46 Saksnr... 14/695 Deres Ref... SAK 01/2014 - ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 2013 Kommunen

Detaljer

Tydal kommune 1996-2010

Tydal kommune 1996-2010 sett elg Tydal kommune 1996-2 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært viktig for å beskrive

Detaljer

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016 Søndre Land Viltlag Side 2 av 13 Innhold: 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse... 3 2. Planperiode... 3 3. Bestandssituasjon... 4 4. Målsetning for planperioden...

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014.

BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014. BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014. 1 INNHOLD 1.0 BESTANDPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE.... 3 2.0 PLANPERIODE.... 3 3.0 FORUTSETNINGER BESTANDEN.... 3 3.1 GENERELL SITUASJON....

Detaljer

sett elg Stjørdal kommune 1996-2010 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Et produkt fra Naturdata as

sett elg Stjørdal kommune 1996-2010 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Et produkt fra Naturdata as sett elg Stjørdal kommune 1996-21 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Jaktlaget av 198 har kaffepause. Foto: Gunnar Børset Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ELG PORSANGER BESTANDSPLANOMRÅDE PERIODEN 2015-18

BESTANDSPLAN FOR ELG PORSANGER BESTANDSPLANOMRÅDE PERIODEN 2015-18 BESTANDSPLAN FOR ELG PORSANGER BESTANDSPLANOMRÅDE PERIODEN 2015-18 Bestandsplan for Porsanger bestandsplanområde 1.0. Grunnlag 1.1. Avgrensning Bestandsplanen omfatter Porsanger bestandsplanområde, som

Detaljer

Strand Hotell Fevik, 03.04.2013. v/magnus Stenbrenden

Strand Hotell Fevik, 03.04.2013. v/magnus Stenbrenden Strand Hotell Fevik, 03.04.2013 v/magnus Stenbrenden Gjennomføring Elg -Fellingstall - «Sett elg» data og bestandskondisjon Hjort -Fellingstall - «Sett hjort» data og bestandskondisjon Påkjørsler, «flått

Detaljer

Elgdata fra Namsos kommune

Elgdata fra Namsos kommune Elgdata fra Namsos kommune 1998-212 Sett elg, jaktstatistikk, slaktevekter og fallvilt Foto: Tor Aursand Hjorteviltregisteret Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no) er en nasjonal database

Detaljer

Elg og hjort i Vest-Agder 2016. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Elg og hjort i Vest-Agder 2016. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 005-2016 Oppdragsgiver: Vest-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Vest-Agder 2016 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur Forord Faun Naturforvaltning AS takker Vest-Agder fylkeskommune

Detaljer

Sett elg og sett hjort Kan vi gjøre det bedre?

Sett elg og sett hjort Kan vi gjøre det bedre? Sett elg og sett hjort Kan vi gjøre det bedre? Erling J. Solberg mfl. Dagsorden: Bakgrunn Evaluering av sett elg og sett hjort Finansiert av Miljødirektoratet Viktige antagelser Metoder Resultater elg

Detaljer

Faun rapport 016-2010

Faun rapport 016-2010 Faun rapport 16-21 Bestandsvurdering for elg og hjort i Nedre Telemark etter jakta 29 Oppdragsgivere: -Skien -Siljan -Porsgrunn -Drangedal kommuner Forfatter: Lars Erik Gangsei og Anne Nylend Forord Vi

Detaljer

"FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018".

FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018. "FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018". Vedtatt i plan- og miljøstyret 10.01.2014. Kommunens rolle i viltforvaltningen: Ivareta viltinteressene som en viktig del av det biologiske mangfoldet

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Sakskart: Følgende medlemmer møtte:

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Sakskart: Følgende medlemmer møtte: Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 19/12 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 13.09.2012 Tidspunkt: 20:00 21.30 Følgende medlemmer møtte: Terje Skriudalen, Ingebjørg Ulbaasen og Mai

Detaljer

Vestfold fylke 1995-2009

Vestfold fylke 1995-2009 sett elg Vestfold fylke 1995-2009 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært viktig for

Detaljer

BESTANDSPLAN ELG 2015-19

BESTANDSPLAN ELG 2015-19 BESTANDSPLAN ELG 2015-19 Foto: Arnold Hamstad TRONDHEIM STORVILTVALD FORORD Bestandsplanen for årene 2015-19 er den 3. femårsplanen for elg som Trondheim Viltråd har utarbeidet etter at prinsippene om

Detaljer

Overvåkingsprogrammet for Hjortevilt: 1991-2012. Erling J. Solberg, Vebjørn Veiberg, Christer M. Rolandsen mfl. NINA

Overvåkingsprogrammet for Hjortevilt: 1991-2012. Erling J. Solberg, Vebjørn Veiberg, Christer M. Rolandsen mfl. NINA Overvåkingsprogrammet for Hjortevilt: 1991-2012 Erling J. Solberg, Vebjørn Veiberg, Christer M. Rolandsen mfl. NINA Dagsorden: Overvåkingsprogrammet for Hjortevilt, 1991-2011 Trender og dagens status Elg

Detaljer

Muligheter i dagens Hjorteviltregister

Muligheter i dagens Hjorteviltregister Muligheter i dagens Hjorteviltregister Foto: Synnøve Ingulfsvann Naturdatas viltkonferanse 7. november 2013 Ane Johansen Tangvik Disposisjon Hva er Hjorteviltregisteret Tilpasset forvaltning Sett og skutt

Detaljer

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet Avskytningsmodell Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv Beitekvalitet fordi man mente dette ga størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte

Detaljer

Sett elg og sett hjort Kan vi gjøre det bedre?

Sett elg og sett hjort Kan vi gjøre det bedre? Sett elg og sett hjort Kan vi gjøre det bedre? E. J. Solberg, V. Veiberg & C. Rolandsen Sett elg og sett hjort: Bærebjelkene i norsk elg- og hjorteforvaltningen Landsdekkende Stort materiale Involverer

Detaljer

Avskytningen av hjort i Rogaland Hvor går veien? Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi

Avskytningen av hjort i Rogaland Hvor går veien? Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi Avskytningen av hjort i Rogaland Hvor går veien? Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi Litt om dagens tema: Utviklingstrekk for avskytningen av hjort Hva avgjør bestandenes utvikling? Utfordringer

Detaljer

Faun rapport 005-2015 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2014

Faun rapport 005-2015 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2014 Faun rapport 005-2015 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2014 Oppdragsgivere: Søndre Land kommune, Søndre Land Viltlag, Fluberg Vest driftsplanområde og Fluberg Øst

Detaljer

Målsetting for hjorteviltforvaltningen Harstad kommune 2015-2019

Målsetting for hjorteviltforvaltningen Harstad kommune 2015-2019 Målsetting for hjorteviltforvaltningen Harstad kommune 05-09 Bilde tatt av Øystein Kanstad Målsettinger utarbeidet av: TIL RETTIGHETSHAVERE AV ELGJAKT Innhold: Målsetting for hjorteviltforvaltningen...

Detaljer

Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander

Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Dagens bestandstetthet - hvor mye elg har vi? Litt generell teori Geografisk variasjon i bestandskondisjon vekter, reproduksjonsrater, naturlig dødelighet

Detaljer

Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008.

Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008. Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Elg (Alces alces) http://no.wikipedia.org/wiki/elg I tillegg til sin egenverdi som art, et flott innslag i naturen og derfor viktig for friluftslivet, så betyr elgen

Detaljer

Forvaltning av hjortevilt Malvik kommune

Forvaltning av hjortevilt Malvik kommune 2013 Forvaltning av hjortevilt Malvik kommune Slettom Lars 27.08.2013 Forsidefoto: Stian Almestad Innhold Innledning... 4 Kommunen som viltmyndighet... 4 Bestandsplanbasert elgforvaltning... 4 Mål for

Detaljer

AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK

AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK MØTEINNKALLING Viltnemnd innkalles til møte på Rådhuset 03.05.2016 kl. 19:30-00:00 Vararepresentanter

Detaljer

Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst

Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst Utfordringer med forvaltningen av hjort i Agder Erling L. Meisingset Bioforsk Kvinnesdal, 08.04.2015 Felt hjort i Norge 1950-2014 Bestandsutvikling

Detaljer

2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG BESTANDSPLAN 2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...

Detaljer

Øvre Sunndal Hjorteviltlag

Øvre Sunndal Hjorteviltlag Øvre Sunndal Hjorteviltlag Forvaltningsplan (bestandsplan) Utkast 30.03.2007 Innhold: FORVALTNINGSPLAN... 3 HVILKE EIENDOMMER AVTALEN OMFATTER:... 3 PLANPERIODE... 3 HOVEDMÅL... 3 MÅL FOR HJORT... 3 MÅL

Detaljer

Kommunal målsetting for elgforvaltning. (Høringsutkast)

Kommunal målsetting for elgforvaltning. (Høringsutkast) Kommunal målsetting for elgforvaltning. (Høringsutkast) Bardu kommune forvaltningsområde. Kommunal målsetting for elgforvaltning 2013-2015. Side 1 Innhold Bakgrunn... 3 Historikk... 3 Organisering... 4

Detaljer

1.0 Driftsplanområdets avgrensning og størrelse.

1.0 Driftsplanområdets avgrensning og størrelse. 1.0 Driftsplanområdets avgrensning og størrelse. Driftsplanområdet omfatter Risør viltlag med jaktområdene: Hope/Sandnes/Fie, Dalsvann/Svart, Gjernes/Hødnebø/Husaas, Akland/Lindland Viltlaget består av

Detaljer

SAKSFREMLEGG - HURUM Sak nr. 19/2014. Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 19/2014 Natur- og landbruksnemnda i Hurum 01.12.

SAKSFREMLEGG - HURUM Sak nr. 19/2014. Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 19/2014 Natur- og landbruksnemnda i Hurum 01.12. SAKSFREMLEGG - HURUM Sak nr. 19/2014 Saksmappe nr: 2013/3354 Arkiv: K46 Saksbehandler: Håkon Bergø Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 19/2014 Natur- og landbruksnemnda i Hurum 01.12.2014 Kommunale

Detaljer

MÅL OG RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING AV: HJORTEVILT. Orkdal, Meldal, Rennebu, Rindal

MÅL OG RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING AV: HJORTEVILT. Orkdal, Meldal, Rennebu, Rindal MÅL OG RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING AV: HJORTEVILT Orkdal, Meldal, Rennebu, Rindal 2013-2018 2 FORORD I ny Forskrift om forvaltning av hjortevilt (Hjorteviltforskriften) skal kommunen vedta målsettinger

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Utvalg for miljø og næring Møtedato: 24.03.2015 Møtested:

Detaljer

Elgbestanden i Sørli tildelingsområde. jaktåret 2015

Elgbestanden i Sørli tildelingsområde. jaktåret 2015 Sørli tildelingsområde Elgbestanden i Sørli tildelingsområde jaktåret 2015 Tord Åberg Innledning Formålet med denne rapporten er å gi grunneiere og elgjegere i Sørli tildelingsområde et bedre beslutningsgrunnlag

Detaljer

MIUETDALEN VILTLAG 201 1-2015. Jaktfeltene: Ytre Mittet Indre Mittet Sletfjerding Grovanes Dale Staurset

MIUETDALEN VILTLAG 201 1-2015. Jaktfeltene: Ytre Mittet Indre Mittet Sletfjerding Grovanes Dale Staurset 1 MIUETDALEN VILTLAG 201 1-2015 Jaktfeltene: Ytre Mittet Indre Mittet Sletfjerding Grovanes Dale Staurset I Bakgrunn Bakgrunnen for denne planen er dels de foregående planene for Mittetdalen viltiag, dels

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 Vedtatt på årsmøte i Alvdal Grunneierlag SA 18.04.2013 Vedtatt av Alvdal kommune Alvdal Grunneierlag SA INNHOLDSFORTEGNELSE Side 2 Side 3 Side 4 Side

Detaljer

NORDLAND BYGG AS - SØKNAD OM NÆRINGSTILSKUDD

NORDLAND BYGG AS - SØKNAD OM NÆRINGSTILSKUDD Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: NÆRINGS- OG FORVALTNINGSUTVALGET Møtested: Møterom 3. etasje Møtedato: 13.05.2013 Tid: 10.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 07 40 00 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HARSTAD KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Viltnemnda Møtedato: 03.06.2011 Møtested: Harstad Rådhus, Formannskapssalen Tidspunkt: 12:00 Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta 2013. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta 2013. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 016-2014 Oppdragsgiver: ValHal elgregion Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta 2013 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Vi retter en takk

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ELG

BESTANDSPLAN FOR ELG BESTANDSPLAN FOR ELG VALD 015 STORVANN SYD og VALD 09 SANDTORG-HAUKEBØ-ÅRBOGEN og VALD 07-ELGVALD OLDRA-FORHAMN-ROGLA (SØNDRE HARSTAD DRIFTSPLANOMRÅDE) PERIODEN 2015 2019 (5 ÅR) VIDEREFØRING AV BESTANDSPLANER

Detaljer

Vi viser til høring av forslag til målsettinger for hjortevilt i Ås kommune. Deres ref. 14/00123

Vi viser til høring av forslag til målsettinger for hjortevilt i Ås kommune. Deres ref. 14/00123 Fra: Eli Moe Sendt: 29. oktober 2014 19:20 Til: Ås kommune Kopi: Ellen Hougsrud Emne: Målsetting for hjortevilt i Ås kommune - høring. Deres ref 14/00123 Vedlegg: 14-03776-1

Detaljer

Bestandsutvikling og avskytning av elg innenfor Trondheim storviltvald

Bestandsutvikling og avskytning av elg innenfor Trondheim storviltvald 1134 Bestandsutvikling og avskytning av elg innenfor Trondheim storviltvald Evaluering av bestandskondisjon og måloppnåelse i planperioden 2010-2014 Erling J. Solberg og Christer M. Rolandsen NINAs publikasjoner

Detaljer

Elgjegermøte Aurskog Høland 18.9.14

Elgjegermøte Aurskog Høland 18.9.14 Elgjegermøte Aurskog Høland 18.9.14 -Elgforvaltningen og stor okse? -Tilrettelagt elgjakt. Ulike utleie former? Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold Utmarksavdelingen Havass Skog SA Viken Skog SA

Detaljer

MÅL OG RETNINGSLINJER

MÅL OG RETNINGSLINJER MÅL OG RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING AV HJORTEVILT I OPPDAL 2016-2021 Oppdal kommune 2016 (vedtak 16/125) 2 Forord Forskrift om forvaltning av hjortevilt (Hjorteviltforskriften) 3 sier at kommunen skal

Detaljer

Faun rapport 011-2009

Faun rapport 011-2009 Faun rapport 11-29 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Søndre Land etter jakta 28 Oppdragsgiver: -Søndre Land kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Vi ønsker å takke Søndre Land kommune

Detaljer

JAKT STATISTIKK 2013. Kløverstukveld 24.02.2014

JAKT STATISTIKK 2013. Kløverstukveld 24.02.2014 JAKT STATISTIKK 2013. Kløverstukveld 24.02.2014 VÅRTELLING - HJORT 2013 Vårtelling av hjort i 2013 ble utført: 16. April (29. mars i 2012) Kl. 21.00-23.00 30. April (19. april i 2012) Kl. 21.00-23.00.

Detaljer

Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Øyer Kommune 2013 2017

Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Øyer Kommune 2013 2017 Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Øyer Kommune 2013 2017 Revisjon 2014 vers 12.04 Innhold: 1. Innledning 2. Arealgrunnlag og organisering 3. Verdi 4. Biologisk mangfold, beitegrunnlaget og

Detaljer

Målsettinger for hjorteviltforvaltningen i Søgne kommune 2012-2015

Målsettinger for hjorteviltforvaltningen i Søgne kommune 2012-2015 Målsettinger for hjorteviltforvaltningen i Søgne kommune 212-215 Vedtatt Plan- og miljøutvalget i Søgne 12.12.212 Innledning (Forklaring på begreper slik de forstås av forskrift om forvaltning av hjortevilt

Detaljer

VILLREINJAKTA 2013 OPPSYNS- OG FELLINGSRAPPORT

VILLREINJAKTA 2013 OPPSYNS- OG FELLINGSRAPPORT VILLREINJAKTA 2013 OPPSYNS- OG FELLINGSRAPPORT INNLEDNING Rapporten dokumenterer oppsynsarbeidet som utføres under villreinjakta i Knutshø villreinområde. I tillegg gir rapporten en oversikt over fellingsresultat

Detaljer

Overvåkingsprogrammet for hjortevilt - elg. Erling J. Solberg, mfl. NINA

Overvåkingsprogrammet for hjortevilt - elg. Erling J. Solberg, mfl. NINA Overvåkingsprogrammet for hjortevilt - elg Erling J. Solberg, mfl. NINA Dagsorden: Overvåkingsområder og design Hva er overvåking? Overordnet teori Utvikling og tilstand Pågående forskning: Hvor godt er

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ALSTEN ELGREGION

BESTANDSPLAN FOR ALSTEN ELGREGION BESTANDSPLAN FOR ALSTEN ELGREGION 1/51-/ 5-Se9 INNHOLD 1. Beskrivelse av planområdet 2. Planperiode 3. Organisering og samarbeidsorgan 4. Grunnlags- og bestandsdata for valdet 5. Målsetninger 6. Virkemidler

Detaljer

Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer. Erling J. Solberg NINA

Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer. Erling J. Solberg NINA Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer Erling J. Solberg NINA Viktige faktorer i elgens bestandsdynamikk: Predasjon: Tidligere svært viktig Nå, hovedsakelig lokal effekt Ulykker, sykdomer,

Detaljer

SAKSFREMLEGG - RØYKEN Sak nr. 6/2014. Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 6/2014 Naturforvaltningsnemnda i Røyken 23.09.2014

SAKSFREMLEGG - RØYKEN Sak nr. 6/2014. Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 6/2014 Naturforvaltningsnemnda i Røyken 23.09.2014 SAKSFREMLEGG - RØYKEN Sak nr. 6/2014 Saksmappe nr: 2013/3354 Arkiv: K46 Saksbehandler: Håkon Bergø Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 6/2014 Naturforvaltningsnemnda i Røyken 23.09.2014 Kommunale

Detaljer

HARDANGERVIDDA VILLREINUTVAL ANALYSE FELLING OG KONTROLLKORT

HARDANGERVIDDA VILLREINUTVAL ANALYSE FELLING OG KONTROLLKORT HARDANGERVIDDA VILLREINUTVAL ANALYSE AV FELLING OG KONTROLLKORT 2010 (Rettet utgave) Fellingsresultat Kvoter og fordeling av felte dyr Kommunevis felling fordelt på dato Radiomerkede simler områdebruk

Detaljer

Bestandsplan Nord- Østerdal Røros Elgregion. Vestre område. Elg 2014-2017

Bestandsplan Nord- Østerdal Røros Elgregion. Vestre område. Elg 2014-2017 Bestandsplan Nord- Østerdal Røros Elgregion Vestre område Elg 2014-2017 Nord Østerdal - Røros elgregion Vestre område Bestandsplan 2014-2017 Side 1 BESTANDSPLAN FOR VALD/STORVILTOMRÅDER INNEN NORD-ØSTERDAL/RØROS

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Følgende medlemmer møtte:

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Følgende medlemmer møtte: Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 16 18 / 2012 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 04.07.2012 Tidspunkt: 20:00 21.30 Følgende medlemmer møtte: Terje Skriudalen, Mai Reidun Nørstebø,

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2015. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2015. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 012-2016 Oppdragsgiver: Søndre Land kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2015 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur Faun rapport 012-2016:

Detaljer

Bestandsplan og avskytingsplan for hjort, elg og rådyr

Bestandsplan og avskytingsplan for hjort, elg og rådyr Bestandsplan og avskytingsplan for hjort, elg og rådyr Felles bestandsplan for bestandsplanområdet Nordsida, Framsida, Vestsida og Rånes-Kvernes storvald gjeldende for årene 2012, 2013 og 2014. Denne bestandsplanen

Detaljer

Årsrapport fra NINA s Elgmerkingsprosjekt i grenseområdet Akershus, Hedmark og Østfold i 2003

Årsrapport fra NINA s Elgmerkingsprosjekt i grenseområdet Akershus, Hedmark og Østfold i 2003 Årsrapport fra NINA s Elgmerkingsprosjekt i grenseområdet Akershus, Hedmark og Østfold i 2003 Erling Johan Solberg Morten Heim & Bernt-Erik Sæther NINA Minirapport 33 NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding

Detaljer

Bestandsvurdering av elg og hjort i Telemark etter jakta 2012. Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer. -vi jobber med natur

Bestandsvurdering av elg og hjort i Telemark etter jakta 2012. Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 013-2013 Oppdragsgiver: Telemark fylkeskommune Bestandsvurdering av elg og hjort i Telemark etter jakta 2012 Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer -vi jobber med natur Forord Vi

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2012. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2012. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 003-2013 Oppdragsgiver: Søndre Land Kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2012 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord På vegne av, vil jeg

Detaljer

Hjorteviltplan Kongsvinger kommune

Hjorteviltplan Kongsvinger kommune Hjorteviltplan Kongsvinger kommune ELG 2010-2014 Vedtatt i kommunestyret xx.xx.10 et produkt fra Foto: Fjellanger Widerøe Foto: Øivind Winger Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no 1. Avtaleparter Denne

Detaljer

Forvaltningsplan for elg og hjort i Gol kommune 2014-2016

Forvaltningsplan for elg og hjort i Gol kommune 2014-2016 Forvaltningsplan for elg og hjort i Gol kommune 2014-2016 Vedtatt av vilt og innlandsfiskenemnda i sak 08/14, 12.05.2014 1 Innhold 1 Innhold... 2 2 Forord... 3 3 Status for hjorteviltet i Gol (elg og hjort)

Detaljer

Bestandsutvikling og avskytning av elg innenfor Trondheim Storviltvald

Bestandsutvikling og avskytning av elg innenfor Trondheim Storviltvald Bestandsutvikling og avskytning av elg innenfor Trondheim Storviltvald Evaluering av bestandskondisjon og måloppnåelse i planperioden 2005-2009 Erling J. Solberg 525 NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette

Detaljer

Elgstammen i Indre Evenes Grunneierlag sammenlignet med Østre Evenes/Veggen og Evenes Kommune basert på sett elg.

Elgstammen i Indre Evenes Grunneierlag sammenlignet med Østre Evenes/Veggen og Evenes Kommune basert på sett elg. Elgstammen i Indre Grunneierlag sammenlignet med Østre /Veggen og Kommune basert på sett elg. Geir Elvebakk*, Bård Jørgen Bårdsen og Kai Mathisen *Geir Elvebakk, Skarveien 17, 946 Harstad. Tlf. 77 6 53

Detaljer

KOMMUNAL MÅLSETTING FOR ELGFORVALTNING I NOTODDEN

KOMMUNAL MÅLSETTING FOR ELGFORVALTNING I NOTODDEN KOMMUNAL MÅLSETTING FOR ELGFORVALTNING I NOTODDEN PLAN FOR PERIODEN 2007 2009 Vedtatt av Vilt- og fiskeutvalget i Notodden den 26/02-2007 i sak 03/07. Innhold: 1. FORORD 2. INNLEDNING 3. OVERORDNA RAMMER

Detaljer

Elgbeitetaksering i Østmarka. Våren 2013

Elgbeitetaksering i Østmarka. Våren 2013 UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD Storgata 55, 1870 Ørje Pal.sindre.svae@havass.skog.no www.utmarksavdelingen.no Rapportens tittel: Elgbeitetaksering i Østmarka Våren 2013 Rapport nr: Dato: 25.09.2013

Detaljer

Bestandsplan Stangeskovene jaktvald

Bestandsplan Stangeskovene jaktvald Bestandsplan Stangeskovene jaktvald Elg 2014-2016 Bestandsplanens avgrensninger og størrelse Bestandsplanen gjelder for Stangeskovene jaktvald, beliggende i kommunene Eidskog i Hedmark og Nes og Aurskog-Høland

Detaljer

Bestandsplan for elg Follo Elgregion. Ski kommune Vestby kommune Ås kommune Frogn kommune Nesodden kommune

Bestandsplan for elg Follo Elgregion. Ski kommune Vestby kommune Ås kommune Frogn kommune Nesodden kommune Bestandsplan for elg Follo Elgregion Ski kommune Vestby kommune Ås kommune Frogn kommune Nesodden kommune 2015 2017 1 Innhold Innhold... 2 Planperiode... 3 Geografisk avgrensning... 3 Status... 3 Elgens

Detaljer

GRUNNEIERSTYRT HJORTEVILTFORVALTNING I TRONDHEIM KOMMUNE AV ARNOLD HAMSTAD. Foto Arnold Hamstad

GRUNNEIERSTYRT HJORTEVILTFORVALTNING I TRONDHEIM KOMMUNE AV ARNOLD HAMSTAD. Foto Arnold Hamstad GRUNNEIERSTYRT HJORTEVILTFORVALTNING I TRONDHEIM KOMMUNE AV ARNOLD HAMSTAD Foto Arnold Hamstad UTGANGSPUNKTET FOR GRUNNEIERNES ENGASJEMENT I HJORTEVILTFORVALTNINGEN ER NEDFELT I VILTLOVEN Foto Arnold Hamstad

Detaljer

Saksframlegg. Behandling av forskrift om adgang til hjorteviltjakt i Søgne kommune, Vest-Agder

Saksframlegg. Behandling av forskrift om adgang til hjorteviltjakt i Søgne kommune, Vest-Agder Søgne kommune Arkiv: K40 Saksmappe: 2012/3388-38040/2012 Saksbehandler: Wenche Anita Bergum Dato: 04.12.2012 Saksframlegg Behandling av forskrift om adgang til hjorteviltjakt i Søgne kommune, Vest-Agder

Detaljer

2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG BESTANDSPLAN 2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : Gjerstad Viltlag Innholdsfortegnelse 1. BESTANDSPLANEN AVGRENSING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 4 3. FORUTSETNINGER

Detaljer

Hjorteviltplan. Rana og Hemnes kommune 2014-2018. www.hjorteviltregisteret.no. Levert av. Vedtatt 16.06.2014. Foto: J.G. Halse

Hjorteviltplan. Rana og Hemnes kommune 2014-2018. www.hjorteviltregisteret.no. Levert av. Vedtatt 16.06.2014. Foto: J.G. Halse Hjorteviltplan Rana og Hemnes kommune 2014-2018 Vedtatt 16.06.2014 www.hjorteviltregisteret.no Foto: J.G. Halse Levert av Sammendrag Denne Hjorteviltplanen er utarbeidet av Naturdata as i tett samarbeid

Detaljer

Faun rapport 009-2009

Faun rapport 009-2009 Faun rapport 009-2009 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2008 Oppdragsgiver: -Landbrukskontoret for Hadeland Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord På Hadeland har det

Detaljer

Utarbeidet av: Grong Utmarksråd

Utarbeidet av: Grong Utmarksråd Utarbeidet av: Grong Utmarksråd Bestandsplan for elg, Grong storvald hjortevilt 2007-2009 1 Bestandsplan for elg! Avtaleparter: Kommune: Vald: Grong kommune Grong storvald hjortevilt Bestandsplanperiode:

Detaljer

Elgregionråd Øst. Historien og samarbeidet. Organisering Arbeidsoppgaver og -planer. 11. februar 2004 Elgreginråd Øst 1

Elgregionråd Øst. Historien og samarbeidet. Organisering Arbeidsoppgaver og -planer. 11. februar 2004 Elgreginråd Øst 1 Elgregionråd Øst En kort presentasjon Historien og samarbeidet Etablering og formål Organisering Arbeidsoppgaver og -planer 11. februar 2004 Elgreginråd Øst 1 Elgregionråd Øst 2 fylker 7 kommuner 29 vald

Detaljer

Frammøte: Mikael Løken, Hans TH. Kiær, Ole Randin Klokkerengen, Lars Buttingsrud, Lise Berger Svenkerud, Ove Sætereng, Haaken W.

Frammøte: Mikael Løken, Hans TH. Kiær, Ole Randin Klokkerengen, Lars Buttingsrud, Lise Berger Svenkerud, Ove Sætereng, Haaken W. REFERAT TIL: FRA: EMNE: MIKAEL LØKEN, HANS TH. KIÆR, OLE RANDIN KLOKKERENGEN, LARS BUTTINGSRUD, LISE BERGER SVENKERUD, OVE SÆTRENG JO PETTER GRINDSTAD, REFERENT REFERAT UTVALGSMØTE 12. NOVEMBER 2009 BÆREKRAFTIG

Detaljer

Elg og hjort i Aust-Agder 2015. Faun rapport 003-2015 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune. Forfattere: Magnus Stenbrenden og Ole Roer

Elg og hjort i Aust-Agder 2015. Faun rapport 003-2015 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune. Forfattere: Magnus Stenbrenden og Ole Roer Faun rapport 003-2015 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Aust-Agder 2015 Forfattere: Magnus Stenbrenden og Ole Roer -vi jobber med natur Forord Vi takker Aust-Agder fylkeskommune ved

Detaljer

Møteinnkalling. Sakliste. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 5/08 05/503 SØKNAD OM GODKJENNING AV BESTANDPLAN FOR ELG I SALANGSDALEN OG FOSSBAKKEN

Møteinnkalling. Sakliste. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 5/08 05/503 SØKNAD OM GODKJENNING AV BESTANDPLAN FOR ELG I SALANGSDALEN OG FOSSBAKKEN Utvalg: VILTNEMNDA Møtested: Lille Møtesal Møtedato: 11.06.2008 Tid: 1600 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 18 52 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møteinnkalling Sakliste Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Hjorteviltplan Kongsvinger kommune

Hjorteviltplan Kongsvinger kommune Hjorteviltplan Kongsvinger kommune ELG 2010-2014 et produkt fra Vedtatt i kommunestyret 27.05.10 Foto: Fjellanger Widerøe Foto: Kjell Skaraberget Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no 2 Innhold 1. Avtaleparter...

Detaljer

Målsettinger for utviklingen av hjortevilt i Ås kommune. Saksbehandler: Morten Lysø Saksnr.: 14/02229-8

Målsettinger for utviklingen av hjortevilt i Ås kommune. Saksbehandler: Morten Lysø Saksnr.: 14/02229-8 Ås kommune Målsettinger for utviklingen av hjortevilt i Ås kommune Saksbehandler: Morten Lysø Saksnr.: 14/02229-8 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og miljø 19.08.2015 Rådmannens innstilling:

Detaljer

Hjorteviltregion 5 (Namsskogan, Røyrvik, Snåsa, Grong og Lierne) Prognoser for elgbestandens størrelse og utvikling Tilrådning om elgkvoten i 2012.

Hjorteviltregion 5 (Namsskogan, Røyrvik, Snåsa, Grong og Lierne) Prognoser for elgbestandens størrelse og utvikling Tilrådning om elgkvoten i 2012. Hjorteviltregion 5 (Namsskogan, Røyrvik, Snåsa, Grong og Lierne) Prognoser for elgbestandens størrelse og utvikling Tilrådning om elgkvoten i 2012. Paul Harald Pedersen Hotell Vertshuset Grong i Grong

Detaljer

Elgforvaltningen i Vest-Agder 2008

Elgforvaltningen i Vest-Agder 2008 Faun rapport 16-28 Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf. 35 6 77 Fax. 35 6 77 9 www.fnat.no post@fnat.no Elgforvaltningen i Vest-Agder 28 - avskyting - bestandsutvikling - vurdering av elgbeite - anbefalinger

Detaljer