SETT-ELG RAPPORT Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Irregulær avgang Slaktevekter Foto: Roy Nilsen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SETT-ELG RAPPORT 2012. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Irregulær avgang Slaktevekter Foto: Roy Nilsen"

Transkript

1 SETT-ELG RAPPORT 2012 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Irregulær avgang Slaktevekter Foto: Roy Nilsen

2 Innhold 1. Innledning Resultater Jaktinnsats Bestandsstørrelse Produktivitet Kjønnssammensetning Avskyting Irregulær avgang Jakttrykk Slaktevekter Bakgrunnsmaterial Sammendrag Litteratur Foto: Bent S. Nordbakk 2

3 1. Innledning For å kunne gjennomføre en målrettet bestandsforvaltning av elgen kreves det at man har kunnskap om tre forhold: I. Bestandsutviklingen fram til i dag. II. Dagens bestandsstatus. III. Konkrete mål for den framtidige bestandsutviklingen. Fellingsstatistikken er et av verktøyene som kan benyttes som et mål på bestandsstørrelsen. Dette betinger imidlertid at jaktinnsatsen er stabil, d.v.s. at det skytes et fast antall elg hvert år. Uten en oversikt over eksakt hvor mange levende elg det er i skogen kan vi ikke vite dette. Vi antar at jakttrykket er relativt stabilt når bestanden er i vekst, men mindre enn tilveksten. Likeledes når bestandstettheten avtar, men da er uttaket større enn tilveksten. Det største problemet med å benytte fellingsstatistikken som mål for bestandsutviklinger oppstår når man ønsker å stabilisere bestanden eller i overgangen mellom bestandsøkning og bestandsreduksjon. Ved en bestandsreduksjon økes fellingstallene bevist til et høyre nivå enn tilveksten, for å oppnå en reduksjon. I slike tilfeller vil det være nødvendig og kombinere flere kunnskapsbaser. Sett- Elg vil være et nyttig tilleggsverktøy ved en slik reduksjonsavskytning. Gjennom antall sett elg per jegerdagsverk vil man kunne registrere nedgangen tidligere enn ved kun å benytte fellingstallene (se figur 1). Denne forsinkelsen vil kunne medvirke til at man flater ut avskytningen noen år for seint, og dermed reduserer bestanden til et lavere nivå enn det som var målsetningen i utgangspunktet. En tilsvarende figur for Audnesdal kommune i Vest-Agder viser en forsinkelse på 4 år (Kilde: Hjorteviltet 2008, NINA.) Figur 1. Figuren viser utviklingen i antall felte elg og antall elg sett per jegerdagsverk i perioden De stiplede linjene viser hvilket år en kan observere bestandsnedgang ved å benytte sett elg per jegerdagsverk og fellingstallene som indekser på bestandsstørrelsene. Sett elg tallene viser bestandsnedgangen 2 år før avskytningstallene. Det ser imidlertid ut til at statistikkene følger hverandre bedre i senere år. 3

4 Når jaktuttaket nærmer seg eller overstiger tilveksten i bestanden vil også behovet for mer eksakt kunnskap om kjønns- og alderstrukturen i bestanden øke. Den faktiske bestandssammensetningen er i stor grad et resultat av tidligere forvaltningspraksis (avskytningsmodeller). Et generelt problem er at etter mange års skjev kjønnssammensetning i jaktuttaket er eldre okser en mangelvare i norske skoger. En tilsynelatende god kjønnsbalanse i dagens avskytning vil kunne medføre at man går fra vondt til verre, hvis jaktuttaket er stort nok. Sett elg er ikke en presis nok metode for å ha en god oversikt over utviklingen i de eldre aldersklassene. For å få en best mulig oversikt vil det være nødvendig med mer eksakt aldersbestemmelse, jfr. overvåkningsprogrammet for hjortevilt. Sett - Elg gir ikke et eksakt mål på hvor elgbestanden er, men en rekke indekser som beskriver bestandssituasjonen. Sett - Elg baserer seg på jegerobservasjoner som samles inn gjennom hele jaktperioden. Tanken bak dette er at sammenstillingen av et stort antall observasjoner av elg skal gi et representativt bilde av kjønns- og alderssammensetningen i bestanden. Sett elg metoden forutsetter konstant oppdagbarhet for alle dyrekategorier uavhengig av jaktform og sesongtidspunkt. Denne forutsetningen gir åpenbart en rekke utfordringer, som knytter seg til tolkningen av resultatet: I. Alders- og kjønnssammensetningen endrer seg gjennom jakta. II. Ulike alders- og kjønnsgrupper kan ha forskjellig oppdagbarhet. III. Oppdagbarheten kan endre seg gjennom jakta. IV. Enkelte jeger/jaktlag jakter mer enn andre, som vil kunne føre til betydelige skjevfordeling av antall jegerdagsverk innen kommunen. På tross av disse utfordringene har erfaringene vist at indeksene som utarbeides fra Sett- Elg observasjonene har stor nytteverdi. Fordelen med metoden er at den generer store datamengder, bruk av lik systematikk over en lang tidsperiode, og at dataene i hovedsak omfatter de levende elgene i bestanden. Sett elg observasjonene kan også brukes som bakgrunnsdata for enkle og mer avanserte statistiske beregninger, bl.a. i form av bergninger av prognoser for bestandsutvikling ved ulike typer avskytningsmodeller. VIKTIG! Kvaliteten på de bearbeidede resultatene av sett elg dataene blir aldri bedre enn det innsamlende datagrunnlaget. Dvs. at kvaliteten på de indeksene som presenteres i denne rapporten ikke har en høyere kvalitet enn det de innsendte observasjonene fra jegerne innehar. Derfor er det viktig at alle jegere/jaktlag tar Sett- Elg på alvor og utfører en best mulig innsamling og innrapportering av sine observasjoner. Husk også på at det ikke er kommunen man lurer ved å slurve med sett elg registreringen, men seg selv og alle de andre jegerne. Derfor er det viktig at den enkelte jeger, det enkelte jaktfelt og de enkelte vald fokuserer på at et viktig element i elgforvaltningen er en best mulig gjennomført Sett- Elg registrering. Det er fremdeles et forbedringspotensial i Lierne, og valdene må klart gi uttrykk for at det ikke er akseptabelt å slurve med dette arbeidet. Samtidig er det viktig å understreke at mange av sett - 4

5 elg skjemaene vitner om en grundig og samvittighetsfull oppslutning om sett - Elg som forvaltningsverktøy. I de vurderingene som er gjennomført ved bearbeiding av de ulike indekser og diagrammer er det ikke benyttet stastistiske beregningsmetoder eller andre vitenskapelige metoder. Under vurderingen av resultatene er disse vurdert opp mot deler av tilgjengelig litteratur. Deler av vurderingene må derfor sees på som hypoteser og ikke konklusjoner. Deler av sett - Elg - materialet for bør være interessant for forskningen, gjennom at resultatene ikke umiddelbart framstår som logiske. Det er selvfølgelig en mulighet at den lokale kompetansen ikke er stor nok til å tolke alle sider av resultatene. 2. Resultater og vurderinger 2.1 Jaktinnsats Det vil være flere ulike faktorer som vil påvirke jaktinnsatsen. Antall fellingstillatelser, tettheten i elgbestanden (hvor enkelt det er å finne skytbare dyr), jegernes kunnskap og effektivitet, vilje til å prioritere elgjakt, økonomi (pris, betalingsvilje/-evne), m.m. Sammenligner vi jaktinnsats med indeksen for sett elg per jegerdagsverk, er det en klar tendens til at jaktinnsatsen øker de årene hvor det er sett relativt mindre elg enn i andre år. Dette tyder på at jegerne tilpasser jaktinnsatsen til tilgjengeligheten av elg. Se figur 1. Foto: Roy Nilsen Foto: Roy Nilsen 5

6 2.2 Bestandsstørrelse Sett elg per jegerdagsverk uttrykker den relative utviklingen i bestandsstørrelsen, men sier ikke noe om det faktiske antall elg i bestanden. Som vist i Figur 1 kan man gjennom Sett- Elg registrere endringer i bestandstettheten på et tidligere tidspunkt enn i forhold til fellingsstatistikken. De siste årene (figur 3) har det vært en nedgang i sett elg per jegerdagsverk. Det ser også ut som at bestanden har stabilisert seg rundt 0,5-0,6 elg pr jegerdagsverk siden Figur3. I denne figuren ser en bare på de siste tolv årene. Her er det også lagt inn en lineær trendlinje, som viser at man er inne i periode med en svak nedgang i bestandstettheten. Det kraftige avviket i 2002 kan skyldes tilfeldigheter eller spesielle forhold under jakta. Figur 4. Sett elg pr jegerdagsverk i Sørli tildelingsområde Figur 5 Sett elg pr jegerdagsverk i Nordli (eks statsallmenningene). 6

7 2.3 Produktivitet Sett - Elg har to viktige rater for produktiviteten i bestanden. Her vist med "sett kalv pr ku", og "sett kalv pr kalvku" (tvillingrate). Tvillingraten gir i tillegg et uttrykk for utviklingen i alderssammensetningen av kyr i bestanden. Dersom en stor andel av sette kyr har tvillingkalver indikerer dette at en stor andel kyr ligger i aldersklassen 4 år og eldre (Kilde: Sett- Elg, , NINA naturdata as). Figur 6 viser indeksen for sett kalv per kalvku (tvillingraten), som gir uttrykk for andelen av tvillingfødsler i bestanden, for perioden Den lineære trendlinjen viser er jevn og svak nedgang i andelen tvillingfødsler. Det kan være flere årsaker til den trenden man ser gjennom hele 27 års perioden. Figurene (6, 7, 8 og 9)illustrerer en (svakt) negativ utvikling i bestandens produktivitet. Det er flere mulige årsaker til denne trenden. Som regel er kondisjonen på kyrene den viktigsdte årsaken, små og/eller unge kyr vil gi en lavere andel tvillingfødsler, Figur 7. Figuren viser sett kalv per ku i Nordli for perioden Figur 8. Figuren viser sett kalv per ku i Sørli tildelingsområde (inkl. Nordli statsallmenning) Figur 8. Den lineære trendlinjen på "tvillingraten" viser en nedgang i produktiviteten i perioden for hele kommunen. men bjørn som jager og predaterer elg er også en faktor. Årsaken kan også ligge hos oksene. En lav andel eldre okser vil også kunne gi kalver med lavere vekt og færre tvillingfødsler. Dette gjennom at små og unge okser som blir tvunget til å delta i parringen av kyrne, som igjen vil føre til senere brunst og fødsel, som igjen medfører kortere sommerbeitesesong for kalven, som igjen blir mindre av vekst, som igjen fører til en negativ spiral som følger dyrene livet ut. 7

8 Det er mulig det blir behov for å sette inn nødvendige tiltak for å snu den negative trenden i produksjonsratene. 2.4 Kjønnssammensetning Kjønnssammensetningen er en viktig faktor når det gjelder den totale produktiviteten i bestanden, ikke minst når det gjelder kvaliteten. Er det en målsetning om å ha en bestand av dyr med høy vekt og relativt mange fullvoksne okser å jakte på, er det mest ideelt å ha rundt enn 1,5 ku per okse. Denne kjønnsfordelingen vil over tid, føre til dyr med høy slaktevekt i alle Figur 9. Figuren viser at i perioden før år 2000 var det periodiske store variasjonen i ku/okseforholdet. Fra 1998 har ku/okseforholdet ligget rundt 2, med en variasjon i mellom 1,75 og 2,1. aldersklasser, da dette vil gi tidligere fødte kalver og lengre tid å vokse på. Jf punkt 2.3. Forskning viser at et ku/okseforhold som ikke overstiger 2,0, gjør at man unngår de fleste problemer som følger med en lav okseandel i bestanden. Tabell 9 viser at frem mot tallet har vært en lang "berg- og- dalbanetur" med taknke på sett ku pr okse i kommunen. Etter dette ser det ut som kjønnsfordelingen har stabilisert seg på ca 2 kyr pr okse. Det bør være en målsetning om å komme ned på et stabilt nivå rundt 1,5-2 kyr per okse. 8

9 Ved å se på Nordli (fig 11) og Sørli (fig 12) hver for seg, er det to forskjellige tendenser over denne perioden. I Nordli har det historisk vært et ku/okse forhold på under 2 kyr per okse, men har en positiv trend i denne perioden. I Sørli har det vært et ku/okseforhold over 2, men har en negativ trend denne perioden. Videre er det sammenfallende tendenser for de to områdene de 4 siste årene, der ku/okseforholdet er nedadgående de tre første årene, med en oppgang det siste året. Figur 10. Figuren viser at ku/okseforholdet har ligget relativt stabilt rundt 2,0 Figur11. Figuren viser sett ku per okse i Nordli Trolig vil kjønnssammensetningen ha slike små variasjoner, og det er ikke noe unormalt.. Bare man unngår å få for store skjevheter. Figur 12. Figuren viser sett ku per okse i Sørli. Ku/okseindeksen viser at det er hensiktsmessig å sette dette på dagsorden. I bestandsplanene i kommunens vald er det fastsatt måltall for sett ku/ okse, noe som er svært hensiktsmessig når det kombineres med gode tiltak får å oppnå disse målene. 9

10 5. Avskyting Ved å kombinere opplysningen fra fellingsstatistikken og irregulær avgang med Sett - Elg indekser, vil man ha et godt grunnlag for kommende års målsetninger og strategier for avskytningen. Fellingsprosenten i kommunen er jevnt over god og ligger stors sett rundt 90 %. (figur 15) Noe som tyder på at det er interesse for elgjakta og at innsatsen er god. I følge figur 13, har uttaket vært jevnt stigende med to topper med påfølgende nedgang. En årsak til nedgangene etter toppene kan være at man i kortere perioder har hatt en høyre avskytning enn årlig tilvekst. Høsten 2010 ble det felt 401 elg i Lierne, og det kan se ut som om man på nytt er på vei mot en topp. Kjønnsfordelingen (figur 16) på felte elg forholder seg relativt stabil, med en overvekt av felling av hanndyr. På kalv er andelen mellom Figur 13. Figuren viser antall felte elg i Lierne i perioden. Figur 14 Tildelte dyr i lierne i peroiden. Figur 15 Fellingsprosent i perioden. Figur 16. Figuren viser kjønnssammensetningen i avskytningen uavhengig av alder. 10

11 ku og okse nokså stabilt fordelt på 50/50, mens det på ungdyr og eldre dyr er en tydelig overvekt av felling av okser. Se figur 17. Dette er nok også den største årsaken til at ku / okse forholdet ligger på ca 2 kyr per okse i Lierne. Figur 17. Figuren viser andel felt elg fordelt på alder og kjønn. 2.6 Irregulær avgang Irregulær avgang i figur 18, (rød kurve) viser totalt antall elg som er registrert død som følge av årsaker som ikke har med lovlig jakt jakt å gjøre. (Trafikk, rovdyr, andre årsaker m.m.) Den blå kurven, "andre årsaker", er en del av den irregulære avgangen, men her er det kun dyr som bl. annet er tatt av rovdyr, druknet etc. Man ser derfor at den irregulære avgangen dommineres av kategorien "andre årsaker" og ikke av trafikkskadde dyr. Rapporteringsperioden er Figur 18. Irregulær avgang, og andre årsaker 11

12 2.7 Jakttrykk For hele 27 - årsperioden (se figur 19) viser trenden at "felte okser av sette okser" har gått jevn nedover, for så å flate ut. Når det gjelder kalv og ku har det vært en jevn økning i jakttrykket, med størst økning på kalv (ca. 5 %). Figur 19: % felte av sette dyr. Det er siden år 2000 (figur 20) en økning i felling av kalv. Dette er sammenfallende med utviklingen for hele 27 års perioden fra og med 1987 (se figur 19). Det er også en liten økning i forholdet mellom sette kyr og felte kyr i figur 21. Dette er sammenfallende med utviklingen for hele 27 - årsperioden fra og med 1987 (se figur 19). Figur 20. Figuren viser at det har vært en økning i jakttrykket på kalv. Figur 21. Figuren viser at jakttrykket på kyr har økt med ca. 2 % siden

13 I likhet med økt jakttrykk av overnevnte kjønns- og alderskategorier, er det også en økning i fellingen av felte okser avsette okser. (figur 22). Dette er ikke sammenfallende med figur 19, der det i det lange perspektiv er en nedadgående trend på okser. Denne har snudd på tallet. Figur 22. Figuren viser et økt jakttrykk på okser siden Jakttrykket varierer litt fra år til år, men trendutviklingen viser økende jakttrykk. Dette er motsatt av utviklingen for hele 24 års perioden fra og med 1987 (se figur 19). Siden starten på tallet er det en jevn økning i jakttrykk på alle kjønns og aldersnivå. Herunder med mest jakttrykk på kalv og okser. Foto: Roy Nilsen Skrapokse 13

14 2.8 Slaktevekter Slaktevekter brukes som en indikator på kondisjonen i bestanden. Siden det er naturlige forskjeller i slaktevekter fra område til område, p.g.a. naturgitte faktorer, er det viktig at man forholder seg til endringer i vektene og ikke vektnivået. En negativ utvikling i slaktevektene, se figur 23, kan være en indikasjon på at bestandstettheten er større enn det beitgrunnlaget tilsier at tettheten bør være. Figur 23. Figuren viser gjennomsnittsvekter for alle veide dyr i årene Færre veide dyr enn 30 i hver kjønns- og aldersgruppe gir dårligere statistisk sikkerhet enn ved flere enn 30 veide dyr, se tabell 1 14

15 Tabell 1. Tabellen viser gjennomsnittlige vekter og antall veide dyr (i parentes) innen hver kjønns- og aldersgruppe, for perioden År Hannkalv (antall) Hunnkalv (antall) Hann 1½ år (antall) Hunn 1½ år (antall) Eldre hann (antall) Eldre hunn (antall) ,3 (49) 66,0 (45) 142,0 (29) 132,4 (24) 220,6 (38) 175,4 (26) ,0 (45) 66,7 (42) 152,5 (42) 137,2 (13) 226,1 (42) 183,9 (18) ,4 (92) 68,9 (66) 151,8 (47) 140,7 (35) 224,0 (72) 181,9 (43) ,2(91) 67,4(78) 147,8(68) 134,5(45) 229,3(73) 180,4(36) ,8(74) 64,9(80) 143,5(67) 133,9(40) 222,3(83) 184,9(45) (70) 61,4(81) 144,9(64) 131,7(29) 217(80) 184,5(35) Reduksjon i gjennomsnittlige slaktevekter kan også skyldes en uballanse i alders- og kjønnssammensetningen i bestanden. Avvikende slaktevekter for enkelt år kan skyldes beitekvaliteten det enkelte år. Dette gjelder spesielt for kalv og ungdyr. Kjølig og fuktig sommer gir en høyere kvalitet på sommerbeitet enn en tørr og varm sommer. Likeledes vil kalver skutt seint i jakta være tyngre enn de som er skutt tidlig. Okser skutt i begynnelsen av jakta vil være tyngre enn okser skutt etter brunsten. Jo flere variabler som påvirker vekta, og jo færre veide dyr man har veid i hver kategori, jo mer usikret blir resultatet. For å oppnå en rimelig sikkerhet for gjennomsnittsvektene er det bare veide dyr det skal oppgis vekt på. For å oppnå tilfredsstillende statistisk sikkerhet bør det veies minst 30 dyr i hver kategori. Har man ikke vekt som kan veie hele dyret, må alle delene veis. Deler man elgen i 2 veies begge delene, deler man i 6 deler veies alle 6 delene, også videre. Det er også hensiktsmessig at alle dyr veies etter like mange døgn etter felling (p.g.a. vektreduksjon). 15

16 år Jaktd ager 3. Bakgrunnsmaterial Tabell 2. Tabellen viser jaktinnsatsen, antall sette dyr og antall sette elg, samt gjennomsnitt for hele 24 års perioden. Jegerdagsverk Jaktinnsats Sette dyr i antall Skutte dyr i antall Skutte dyr i % Oks sett elg pr Ku Su Antall Timer Ku + 1 Ku + 2 Alle Oksek Kuk e Eldre Eldre Oksek Kukal Okse Ku 1½ jegerdags Okse Ku Ukjent Sum 1½ m skjem jaktet kalv kalver kalver alv alv 1½ okse ku alv v 1½ år år verk år felt a år , % 24 % 11 % 3 % 31 % 14 % 100 % , % 21 % 18 % 6 % 31 % 3 % 100 % , % 14 % 25 % 4 % 26 % 6 % 100 % , % 24 % 22 % 5 % 26 % 3 % 100 % , % 19 % 20 % 10 % 22 % 6 % 100 % , % 16 % 30 % 14 % 16 % 6 % 100 % , % 19 % 22 % 8 % 24 % 8 % 100 % , % 24 % 19 % 10 % 17 % 10 % 100 % , % 19 % 23 % 8 % 17 % 10 % 100 % , % 22 % 16 % 12 % 19 % 11 % 100 % , % 26 % 17 % 4 % 21 % 8 % 100 % , % 25 % 21 % 5 % 24 % 5 % 100 % , % 24 % 19 % 6 % 24 % 6 % 100 % , % 21 % 15 % 13 % 22 % 6 % 100 % , % 24 % 19 % 8 % 19 % 8 % 100 % , % 22 % 20 % 8 % 20 % 7 % 100 % , % 23 % 16 % 12 % 18 % 11 % 100 % , % 21 % 15 % 9 % 20 % 12 % 100 % , % 22 % 18 % 9 % 20 % 12 % 100 % , % 22 % 19 % 8 % 17 % 10 % 100 % , % 22 % 14 % 13 % 18 % 9 % 100 % , % 20 % 19 % 9 % 22 % 9 % 100 % , % 18 % 14 % 10 % 21 % 12 % 100 % , % 20 % 17 % 12 % 19 % 9 % 100 % , % 21 % 17 % 10 % 21 % 12 % 100 % , % 23 % 18 % 8 % 22 % 10 % 100 % Eldre okse Eldre ku Sum felt

17 Tabell 3. Tabellen viser de ulike indeksene som er beregnet på bakgrunn av Sett- Elg. år Sett elg per jegerdagsverk Sett ku per okse Sett kalv per ku Sett kalv per kalvku %ku m/kalv av alle kyr % okse felt av sette okser % kalv felt sette kalv % ku felt av sette kyr Antall skjema ,22 2,47 0,77 1,33 56,83 37,84 18,73 6, ,31 2,22 0,82 1,36 58,94 26,58 12,69 2, ,38 1,91 0,66 1, ,16 16,29 2, ,39 1,65 0,85 1,43 59,27 26,84 17,23 2, ,43 1,95 0,9 1,45 61,96 23,75 13,39 4, ,49 1,55 0,82 1,43 56,72 25,85 15,21 7, ,46 1,8 0,77 1,35 56,05 31,4 18,85 6, ,41 2,87 0,87 1,45 58,9 34,63 17,01 6, ,37 2,67 0,72 1,36 52,54 36,63 19,5 6, ,43 2,77 0,73 1,4 51,18 27,12 15,58 6, ,46 2,85 0,7 1,34 50,46 24,83 16,94 2, ,48 1,75 0,7 1,31 52,11 18,82 15,81 2, ,63 2,12 0,8 1,36 57,22 20,66 13,05 2, ,52 2 0,67 1,31 50,56 21,11 18,48 5, ,67 1,91 0,79 1,34 58,03 20,97 16,8 4, ,86 1,8 0,82 1,35 60,46 20,06 15,35 4, ,66 2,02 0,79 1,38 55,37 23,51 19,38 7, ,72 1,75 0,75 1,32 55,95 21,17 20,48 7, ,62 2,03 0,68 1,32 50,2 26,05 21, ,63 2,05 0,68 1,29 51,95 22,15 20,33 5, ,62 1,98 0,77 1,31 57,46 20,66 18,85 6, ,57 2,04 0,56 1,19 46,28 25,79 22,53 5, ,5 2,1 0,67 1,3 50,63 24,19 21,84 7, ,57 1,94 0,67 1,3 50,74 22,63 20,94 6, ,61 1,72 0,72 1,32 52,44 20,76 17,18 6, ,51 1,99 0,56 1,34 43,8 24,6 17,9 5,

18 4. Sammendrag Det framkommer ingen direkte alarmerende momenter i resultatene. Det er imidlertid et moment som framstår litt ulogisk. Sett ku per okse indeksen viser en stabil trend rundt 2,0 siden 2000, men det er et høyere uttak av hanndyr enn det er på hunndyr(figur 16). Logisk sett skulle dette medføre økt skjevhet i forholdet ku per okse. Årsaken til at det ikke framkommer en slik utvikling i materialet kan være den samme årsaken som man fant under en undersøkelse i Vefsn-dalføret. Ved et skjevt ku/okseforhold i Sett- Elg viste det seg at det virkelige forholdet var enda skjevere. Dette trolig p.g.a. at oksene er mer aktive når det er mange kyr per okse. Oksene blir derfor sett oftere. Dette er ikke entydige resultater, da det også er funnet motsatt effekt. Det må også tas med i betraktningen at kommunen grenser til Sverige, der det er et helt annet fokus på elgforvaltningen. Her er det skogbruket som prioriteres og derfor skal bestanden, som består av norsk trekkelg, holdes på et minimum for å unngå beiteskader. Omfanget av den svenske elgforvaltningen vet vi ikke mye om, men det er ut fra data i elgforvaltningen en høy beskatning av kyr på andre siden av riksgrensen. Videre ser det ut til at produksjonsratene (sett kalv/ku, sett kalv/kalvku) har en svakt negativ trend. Denne utviklingen må tas på alvor for det er første indikasjon på at bestanden begynner å bli stor. Det er altså ikke næringsgrunnlag til å produsere elgkalver av like god kvalitet som det var før. En liten økning i uttaket er trolig det som skal til for å snu denne trenden. Noe det også tas høyde for i gjeldende bestandsplaner. Sett- Elg gir ingen absolutte tall for de ulike forholdene i elgbestanden, men metoden gir verdifull kunnskap om bestanden og dens utvikling. Hovedkonklusjonen er imidlertid at Sett- Elg er et enkelt, billig og godt redskap til bruk i elgforvaltningen. Dette betinger at materialet for en god og riktig behandling hele veien fra jegerens observasjoner via bearbeidingen av dataene til presentasjon. Derfor er det viktig at det kontinuerlig er en konstruktiv og kritisk evaluering av hele gjennomføringen av Sett- Elg.

19 5. Litteratur - HJORTEVILTET, 2009, Sett og felt hjortevilt Muligheter og begrensninger? Vebjørn Veiberg, Christer Moe Rolandsen & erling J. Solberg, NINA - Målrettet ELGFORVALTNING bedre ressursutnytting, Kurt Jerstad, Knut Solbraa og Svein Knutsen, Landbruksforlaget Sett- Elg , NINA naturdata as Skitt jakt!! Foto: Roy Nilsen 19

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no SETT-ELG RAPPORT 2013 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter www.hjorteviltregisteret.no Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 3 2. Resultater og vurderinger... 4 2.1 Jaktinnsats... 4

Detaljer

SETT-ELG RAPPORT Indekser Fellingsstatistikk Irregulær avgang Slaktevekter. Lierne kommune. Foto: Ann Cathrin Aasen

SETT-ELG RAPPORT Indekser Fellingsstatistikk Irregulær avgang Slaktevekter. Lierne kommune. Foto: Ann Cathrin Aasen SETT-ELG RAPPORT 2009 Indekser Fellingsstatistikk Irregulær avgang Slaktevekter Foto: Ann Cathrin Aasen Lierne kommune Innhold 1. Innledning... 3 2. Resultater... 6 2.1 Jaktinnsats... 6 2.2 Bestandsstørrelse...

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1997 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 fax. 74 33 53 Sett elg i 14 28 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1996 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1996 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Perioden 2006-2013, kilde www.hjorteviltregisteret.no Fellingsresultat i 2013 : 233 av 249 tildelt, en fellingsprosent på 93,6 %. Gjeldende kommunal målsetting for

Detaljer

Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune. Ole Roer

Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune. Ole Roer Faun rapport 022- Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune Ole Roer Forord Foreliggende rapport presenterer bestandsvurderinger for elg i Sarpsborg etter jakta.

Detaljer

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden Revsnes Hotell Bygland, 5.3.215 v/magnus Stenbrenden Presentasjon av årets rapport -siste års fellingstall og statistikk -konklusjoner og vurderinger Kort presentasjon av: Nina Rapport 143, «Sett elg-

Detaljer

Trond Rian

Trond Rian Verdal kommune Sakspapir Hjorteviltjakta 2013 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trond Rian trond.rian@innherred-samkommune.no 74048552 Arkivref: 2008/12609 - /K46 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Grane kommune

Grane kommune sett elg Grane kommune 1995-29 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Foto: Are Halse Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært

Detaljer

Elgrapport for Oppdal kommune

Elgrapport for Oppdal kommune Elgrapport for Oppdal kommune Tema Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Jakttrykk Kjønnssammensetning Slaktevekter

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 fax. 74 33 53 Sett hjort i 14 28 Sett hjort-metoden er et hjelpemiddel for å oppnå en kunnskapsbasert hjorteforvaltning.

Detaljer

Den produktiv elgstammen

Den produktiv elgstammen Den produktiv elgstammen lokal forvaltning med driftsplanbasert uttak hvilken kjønns- og aldersmessig sammensetning gir størst avkastning? Foto: Jan Thomassen Åshild Ønvik Pedersen Institutt for biologi

Detaljer

SETT ELG Narvik kommune Jaktstatistikk, irregulær avgang og slaktevekter

SETT ELG Narvik kommune Jaktstatistikk, irregulær avgang og slaktevekter SETT ELG Narvik kommune 1987 8 Jaktstatistikk, irregulær avgang og slaktevekter Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av Sett elg er svært viktig for å beskrive tilstand og utvikling i

Detaljer

sett elg Namsos kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra NINA naturdata as

sett elg Namsos kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret:  Et produkt fra NINA naturdata as sett elg Namsos kommune 1995-29 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært viktig for å

Detaljer

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009 INNHOLD Side 2 Innledning 3 Oppsummering 4 Elgfellinger 2009 5-6 Elgfellinger 1955-2009 7-13 Sett-elg-data og elgfellinger, tabeller 14-26 Elgfellinger,

Detaljer

sett elg Røyrvik kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra Naturdata as

sett elg Røyrvik kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret:  Et produkt fra Naturdata as sett elg Røyrvik kommune 1997-211 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Foto: Geir Flakken Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er

Detaljer

Foto: Ola Devik Kjønnsraten målt som sett ku pr. okse i hele Nord-Trøndelag sank i perioden 1999 til 2008, Bestandsvurdering av elg og hjort i

Foto: Ola Devik Kjønnsraten målt som sett ku pr. okse i hele Nord-Trøndelag sank i perioden 1999 til 2008, Bestandsvurdering av elg og hjort i Sammendrag Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet en bestandsvurdering for elg i 20 kommuner i Nord-Trøndelag, og kommer med tilrådninger for videre forvaltning.

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø. Bestandsplan for elg og hjort Skjelstadmark Driftsplanområde

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø. Bestandsplan for elg og hjort Skjelstadmark Driftsplanområde STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: K46 Arkivsaksnr: 2013/3149-3 Saksbehandler: Stian Almestad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Bestandsplan for elg og hjort 2013-2015 Skjelstadmark

Detaljer

Rapport fra hjortejakta 2011 Sett- hjort og slaktedata

Rapport fra hjortejakta 2011 Sett- hjort og slaktedata Smøla Kommune Bygg og forvaltning Rapport fra hjortejakta 2011 Sett- hjort og slaktedata Skrevet av Andreas G. Leistad Januar 2012 Presentasjon av innsamlet data fra hjortejakta frem til 2011 vist i tabellform.

Detaljer

sett elg Inderøy kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra Naturdata as

sett elg Inderøy kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret:  Et produkt fra Naturdata as sett elg kommune 1997-211 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Foto: Gunnar Winther Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært

Detaljer

sett elg Mosvik kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra NINA naturdata as

sett elg Mosvik kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret:  Et produkt fra NINA naturdata as sett elg Mosvik kommune 1995-29 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært viktig for å

Detaljer

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2007 INNHOLD Side 2 Innledning 3-4 Oppsummering 5-6 Elgfellinger 1955-2007 7-14 Sett-elg-data og elgfellinger, tabeller 15-27 Elgfellinger, diagrammer 28-43

Detaljer

Østskogen Storvald. Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen

Østskogen Storvald. Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen Østskogen Storvald Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen (Tvillingku, 12. august 2011. Foto: Svein J. Pettersens viltkamera) Styret i Østskogen Storvald,

Detaljer

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 01/09 06/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 30.03.2009 Tidspunkt: 20:00

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 01/09 06/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 30.03.2009 Tidspunkt: 20:00 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 01/09 06/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 30.03.2009 Tidspunkt: 20:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt

Detaljer

Elgrapport for Oppdal kommune

Elgrapport for Oppdal kommune Elgrapport for Oppdal kommune Alle foto: Oppdal kommune 2000-2014 Data fra bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Tema Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Produktivitet Jakttrykk Kjønnssammensetning

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen kommune

Elgforvaltning i Steigen kommune Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Værnes 1.11.2012 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Kunnskap, bestandsplaner, målsettinger, prosess,

Detaljer

sett elg Tolga kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra Naturdata as

sett elg Tolga kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret:  Et produkt fra Naturdata as sett elg Tolga kommune 1996-21 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært viktig for å beskrive

Detaljer

sett elg Nord-Trøndelag fylke 1997-2011 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Et produkt fra Naturdata as

sett elg Nord-Trøndelag fylke 1997-2011 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Et produkt fra Naturdata as sett elg Nord-Trøndelag fylke 17-21 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Elgjegerens drøm; høst i de nordtrønderske skogene! Foto: Steinar Johansen Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes

Detaljer

SETT ELG Midt-Troms Jaktstatistikk, irregulær avgang og slaktevekter

SETT ELG Midt-Troms Jaktstatistikk, irregulær avgang og slaktevekter SETT ELG Midt-Troms 1985 26 Jaktstatistikk, irregulær avgang og slaktevekter Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Balsfjord og Lenvik fastland Foto: Werner Hansen Jegernes innsats gjennom registrering

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 14/09 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 22:00

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 14/09 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 22:00 Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 14/09 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 22:00 Følgende medlemmer møtte: Terje Skriudalen, Ingebjørg Ulbåsen

Detaljer

sett elg Malvik kommune 1996-2010 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Et produkt fra Naturdata as

sett elg Malvik kommune 1996-2010 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Et produkt fra Naturdata as sett elg Malvik kommune 1996-2 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Malvikvollmyra fra Jervfjellet - Foto: Stian Almestad Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 ENDRING AV MINSTEAREAL FOR ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar,

Detaljer

SETT ELG Holtålen kommune Jaktstatistikk, irregulær avgang og slaktevekter

SETT ELG Holtålen kommune Jaktstatistikk, irregulær avgang og slaktevekter SETT ELG Holtålen kommune 1987 8 Jaktstatistikk, irregulær avgang og slaktevekter Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av Sett elg er svært viktig for å beskrive tilstand og utvikling

Detaljer

BESTANDSVURDERING AV ELG OG

BESTANDSVURDERING AV ELG OG Sammendrag Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet en bestandsvurdering for elg i 20 kommuner i Nord-Trøndelag, og kommer med tilrådninger for videre forvaltning.

Detaljer

Lanseringspresentasjon av nytt nasjonalt Hjorteviltregister

Lanseringspresentasjon av nytt nasjonalt Hjorteviltregister Lanseringspresentasjon av nytt nasjonalt Hjorteviltregister Hjorteviltregisteret en forutsetning for en moderne og framtidsrettet hjorteviltforvalting? Odd N. Lykkja NINA naturdata as Røyrvikkonferansen

Detaljer

Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald

Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald 2010 2012 Mai 2010 1. Innledning... 3 1.1 Områdebeskrivelse... 3 1.2 Planperiode... 3 2. Status... 3 2.1 Elgens arealbruk... 3 2.2 Bestands-, kjønns- og alderssammensetning...

Detaljer

SETT ELG Troms fylke 1985 2006 Jaktstatistikk, irregulær avgang og slaktevekter

SETT ELG Troms fylke 1985 2006 Jaktstatistikk, irregulær avgang og slaktevekter SETT ELG Troms fylke 1985 26 Jaktstatistikk, irregulær avgang og slaktevekter Foto: Therese Sigurdsen Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av Sett elg er svært viktig for å beskrive tilstand

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 MINSTEAREAL ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar. Ny forskrift

Detaljer

Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune

Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune 30.1.2016 Elgbestandens utvikling i Norge og Agder Antall felt elg i Vest-Agder 1994:

Detaljer

Elgrapport for Nord-Trøndelag 2015

Elgrapport for Nord-Trøndelag 2015 Elgrapport for Nord-Trøndelag Tema Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Informasjon fra fylkeskommunen Bestandsstørrelse Avskyting Jakttrykk Kjønnssammensetning Slaktevekter

Detaljer

Elg i nord- trønderske kommuner 2013 (Hjorteviltregion 1)

Elg i nord- trønderske kommuner 2013 (Hjorteviltregion 1) Elg i nord- trønderske kommuner 2013 (Hjorteviltregion 1) En vurdering av elgbestandene i fylket ved Rune Hedegart Oddvar Hallås Tor Kvam Geir Modell Erling Solberg T. Kvam, HiNT 1 Gjennomsnittsvekter

Detaljer

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning Dato... 24.04.2014 Vår Ref... ES-4376/14 Arkiv... K46 Saksnr... 14/695 Deres Ref... SAK 01/2014 - ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 2013 Kommunen

Detaljer

Elgdata fra Tokke kommune

Elgdata fra Tokke kommune Elgdata fra Tokke kommune 1999 2013 Sett elg, jaktstatistikk, slaktevekter og fallvilt Foto: Sverre Bakke Hjorteviltregisteret Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no) er en nasjonal database

Detaljer

Tydal kommune 1996-2010

Tydal kommune 1996-2010 sett elg Tydal kommune 1996-2 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært viktig for å beskrive

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen kommune. Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Tromsø

Elgforvaltning i Steigen kommune. Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Tromsø Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Tromsø 9.11.2011 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Eksempel ingen fasit! Mange måter å komme fram til

Detaljer

Målsetting for hjorteviltforvaltningen

Målsetting for hjorteviltforvaltningen !!Eksempel!! Målsetting for hjorteviltforvaltningen Fauske kommune 2014 2018 Forslag til mal Vedtatt dato Malen er utarbeidet av Salten Viltforvaltningsråd (SaV) i samarbeid med Prosjekt Utmark. 1 Innledning

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen

Elgforvaltning i Steigen Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Fauske 18.2.212 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Eksempel ingen fasit! Mange måter å komme fram til

Detaljer

Rosfjord Strandhotell, Lyngdal v/magnus Stenbrenden

Rosfjord Strandhotell, Lyngdal v/magnus Stenbrenden Rosfjord Strandhotell, Lyngdal 01.04.2014 v/magnus Stenbrenden Gjennomføring Elg -Fellingstall - «Sett elg» data og bestandskondisjon Hjort -Fellingstall - «Sett hjort» data og bestandskondisjon Påkjørsler,

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen kommune. Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Bodø

Elgforvaltning i Steigen kommune. Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Bodø Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Bodø 24.11.2011 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Eksempel ingen fasit! Mange måter å komme fram til

Detaljer

sett elg Stjørdal kommune 1996-2010 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Et produkt fra Naturdata as

sett elg Stjørdal kommune 1996-2010 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Et produkt fra Naturdata as sett elg Stjørdal kommune 1996-21 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Jaktlaget av 198 har kaffepause. Foto: Gunnar Børset Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014.

BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014. BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014. 1 INNHOLD 1.0 BESTANDPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE.... 3 2.0 PLANPERIODE.... 3 3.0 FORUTSETNINGER BESTANDEN.... 3 3.1 GENERELL SITUASJON....

Detaljer

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016 Søndre Land Viltlag Side 2 av 13 Innhold: 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse... 3 2. Planperiode... 3 3. Bestandssituasjon... 4 4. Målsetning for planperioden...

Detaljer

Elgdata fra Inderøy kommune

Elgdata fra Inderøy kommune Elgdata fra kommune 1998-212 Sett elg, jaktstatistikk, slaktevekter og fallvilt Foto: Gunnar Winther Hjorteviltregisteret Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no) er en nasjonal database som

Detaljer

Strand Hotell Fevik, 03.04.2013. v/magnus Stenbrenden

Strand Hotell Fevik, 03.04.2013. v/magnus Stenbrenden Strand Hotell Fevik, 03.04.2013 v/magnus Stenbrenden Gjennomføring Elg -Fellingstall - «Sett elg» data og bestandskondisjon Hjort -Fellingstall - «Sett hjort» data og bestandskondisjon Påkjørsler, «flått

Detaljer

Elgdata fra Namsos kommune

Elgdata fra Namsos kommune Elgdata fra Namsos kommune 1998-212 Sett elg, jaktstatistikk, slaktevekter og fallvilt Foto: Tor Aursand Hjorteviltregisteret Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no) er en nasjonal database

Detaljer

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland Viltsamling Vest-Agder v / Morten Meland Kvinesdal 3. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte

Detaljer

Elg og hjort i Vest-Agder 2016. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Elg og hjort i Vest-Agder 2016. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 005-2016 Oppdragsgiver: Vest-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Vest-Agder 2016 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur Forord Faun Naturforvaltning AS takker Vest-Agder fylkeskommune

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ELG PORSANGER BESTANDSPLANOMRÅDE PERIODEN 2015-18

BESTANDSPLAN FOR ELG PORSANGER BESTANDSPLANOMRÅDE PERIODEN 2015-18 BESTANDSPLAN FOR ELG PORSANGER BESTANDSPLANOMRÅDE PERIODEN 2015-18 Bestandsplan for Porsanger bestandsplanområde 1.0. Grunnlag 1.1. Avgrensning Bestandsplanen omfatter Porsanger bestandsplanområde, som

Detaljer

Elgrapport for Nord-Trøndelag fylke

Elgrapport for Nord-Trøndelag fylke Elgrapport for Nord-Trøndelag fylke - Foto: Rune Hedegart Data fra bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Tema Informasjon fra fylkeskommunen Bestandsstørrelse Avskyting Produktivitet Jakttrykk Kjønnssammensetning

Detaljer

Praktisk bruk av sett elg/hjort styrker og svakheter

Praktisk bruk av sett elg/hjort styrker og svakheter Praktisk bruk av sett elg/hjort styrker og svakheter Vebjørn Veiberg og Christer Moe Rolandsen Kort oversikt Kort om metodikk Resultat fra evalueringsarbeid Hjort Elg Oppsummering Formål Innsamling av

Detaljer

Møteinnkalling. Sakenes dokumenter liggervedlagt. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf v/ Svein Erik Lund.

Møteinnkalling. Sakenes dokumenter liggervedlagt. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf v/ Svein Erik Lund. Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 01/11 09/11 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 24.02.2011 Tidspunkt: 19:00 Sakenes dokumenter liggervedlagt. Eventuelt forfall må meldes snarest

Detaljer

Vestfold fylke 1995-2009

Vestfold fylke 1995-2009 sett elg Vestfold fylke 1995-2009 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært viktig for

Detaljer

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: / 13 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: Tidspunkt: 19:00

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: / 13 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: Tidspunkt: 19:00 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 01 07 / 13 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 13.05.2013 Tidspunkt: 19:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/499-2 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/499-2 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/499-2 Klageadgang: Ja BESTANDSPLAN FOR ELG 2016-2019 LEIRFJORD ØST Administrasjonssjefens innstilling: Søknad

Detaljer

Elgdata fra Nord-Trøndelag fylke

Elgdata fra Nord-Trøndelag fylke Elgdata fra Nord-Trøndelag fylke 1998-212 Sett elg, jaktstatistikk, slaktevekter og fallvilt Foto: Steinar Johansen Hjorteviltregisteret Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no) er en nasjonal

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Sakskart: Følgende medlemmer møtte:

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Sakskart: Følgende medlemmer møtte: Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 19/12 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 13.09.2012 Tidspunkt: 20:00 21.30 Følgende medlemmer møtte: Terje Skriudalen, Ingebjørg Ulbaasen og Mai

Detaljer

Elgdata fra Stjørdal kommune

Elgdata fra Stjørdal kommune Elgdata fra Stjørdal kommune 1999 213 Sett elg, jaktstatistikk, slaktevekter og fallvilt Foto: Børge Wahl Hjorteviltregisteret Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no) er en nasjonal database

Detaljer

Sett elg og sett hjort Kan vi gjøre det bedre?

Sett elg og sett hjort Kan vi gjøre det bedre? Sett elg og sett hjort Kan vi gjøre det bedre? Erling J. Solberg mfl. Dagsorden: Bakgrunn Evaluering av sett elg og sett hjort Finansiert av Miljødirektoratet Viktige antagelser Metoder Resultater elg

Detaljer

sett HJORT Otterøya i Namsos kommune

sett HJORT Otterøya i Namsos kommune sett HJORT Otterøya i Namsos kommune 1995-2009 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Et produkt fra NINA naturdata as Sett hjort er et relativt nytt hjelpemiddel

Detaljer

Elgrapport for Namsskogan kommune

Elgrapport for Namsskogan kommune Elgrapport for Namsskogan kommune Foto: Margrethe Jønsson 2000 - Data fra bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Tema Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Produktivitet Jakttrykk Kjønnssammensetning

Detaljer

Overvåkingsprogrammet for Hjortevilt: 1991-2012. Erling J. Solberg, Vebjørn Veiberg, Christer M. Rolandsen mfl. NINA

Overvåkingsprogrammet for Hjortevilt: 1991-2012. Erling J. Solberg, Vebjørn Veiberg, Christer M. Rolandsen mfl. NINA Overvåkingsprogrammet for Hjortevilt: 1991-2012 Erling J. Solberg, Vebjørn Veiberg, Christer M. Rolandsen mfl. NINA Dagsorden: Overvåkingsprogrammet for Hjortevilt, 1991-2011 Trender og dagens status Elg

Detaljer

Evaluering av driftsplanbasert elgforvaltning og elgjakt i perioden

Evaluering av driftsplanbasert elgforvaltning og elgjakt i perioden Evaluering av driftsplanbasert elgforvaltning og elgjakt i perioden 2002-2004 Geir Elvebakk Kai Mathisen Grunneierlag Desember 2004 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn... 2 2. Målsetning... 2 3. Planforutsetninger

Detaljer

Bestandsvurdering av elg og hjort i Nord-Trøndelag 2016

Bestandsvurdering av elg og hjort i Nord-Trøndelag 2016 Bestandsvurdering av elg og hjort i Nord-Trøndelag 2016 Ane Johansen Tangvik Bodil Haukø Erling J. Solberg 1 Sammendrag Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet

Detaljer

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet Avskytningsmodell Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv Beitekvalitet fordi man mente dette ga størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte

Detaljer

Faun rapport 016-2010

Faun rapport 016-2010 Faun rapport 16-21 Bestandsvurdering for elg og hjort i Nedre Telemark etter jakta 29 Oppdragsgivere: -Skien -Siljan -Porsgrunn -Drangedal kommuner Forfatter: Lars Erik Gangsei og Anne Nylend Forord Vi

Detaljer

Muligheter i dagens Hjorteviltregister

Muligheter i dagens Hjorteviltregister Muligheter i dagens Hjorteviltregister Foto: Synnøve Ingulfsvann Naturdatas viltkonferanse 7. november 2013 Ane Johansen Tangvik Disposisjon Hva er Hjorteviltregisteret Tilpasset forvaltning Sett og skutt

Detaljer

Viltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland

Viltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland Viltsamling Aust-Agder v / Morten Meland Kristiansand 2. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte

Detaljer

"FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018".

FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018. "FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018". Vedtatt i plan- og miljøstyret 10.01.2014. Kommunens rolle i viltforvaltningen: Ivareta viltinteressene som en viktig del av det biologiske mangfoldet

Detaljer

Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst Jakta i år 2014 samt årene 2005 2014 Baserer seg på nøkkeltall fra: Fet og Sørum (øst) (1 vald) og Elgregionråd Øst (28 vald / jaktfelt) 1 Elgregionråd

Detaljer

BESTANDSPLAN ELG 2015-19

BESTANDSPLAN ELG 2015-19 BESTANDSPLAN ELG 2015-19 Foto: Arnold Hamstad TRONDHEIM STORVILTVALD FORORD Bestandsplanen for årene 2015-19 er den 3. femårsplanen for elg som Trondheim Viltråd har utarbeidet etter at prinsippene om

Detaljer

Sett elg og sett hjort Kan vi gjøre det bedre?

Sett elg og sett hjort Kan vi gjøre det bedre? Sett elg og sett hjort Kan vi gjøre det bedre? E. J. Solberg, V. Veiberg & C. Rolandsen Sett elg og sett hjort: Bærebjelkene i norsk elg- og hjorteforvaltningen Landsdekkende Stort materiale Involverer

Detaljer

Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander

Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Dagens bestandstetthet - hvor mye elg har vi? Litt generell teori Geografisk variasjon i bestandskondisjon vekter, reproduksjonsrater, naturlig dødelighet

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/508-1 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/508-1 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/508-1 Klageadgang: Ja TILDELING ELG 2016 Administrasjonssjefens innstilling: Følgende dyr tildeles for jakt etter

Detaljer

Resultater fra storviltjakta 2015 Averøy kommune

Resultater fra storviltjakta 2015 Averøy kommune Resultater fra storviltjakta 05 Averøy kommune Foto: Dag Bjerkestrand Tallmateriale fra jakta på hjort, rådyr og elg i Averøy kommune 05 Rapport utarbeidet av skogbrukssjef/miljøvernleder Dag Bjerkestrand

Detaljer

Forvaltning av hjortevilt Malvik kommune

Forvaltning av hjortevilt Malvik kommune 2013 Forvaltning av hjortevilt Malvik kommune Slettom Lars 27.08.2013 Forsidefoto: Stian Almestad Innhold Innledning... 4 Kommunen som viltmyndighet... 4 Bestandsplanbasert elgforvaltning... 4 Mål for

Detaljer

JAKT STATISTIKK Kløverstukveld

JAKT STATISTIKK Kløverstukveld JAKT STATISTIKK 2014. Kløverstukveld 02.03.2015 VÅRTELLING - HJORT 2014. Vårtelling av hjort i 2014 ble utført: 1. April (16. April i 2013) Kl. 21.00-23.00 8. April (30. April i 2013) Kl. 21.00-23.00.

Detaljer

Avskytningen av hjort i Rogaland Hvor går veien? Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi

Avskytningen av hjort i Rogaland Hvor går veien? Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi Avskytningen av hjort i Rogaland Hvor går veien? Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi Litt om dagens tema: Utviklingstrekk for avskytningen av hjort Hva avgjør bestandenes utvikling? Utfordringer

Detaljer

Faun rapport 005-2015 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2014

Faun rapport 005-2015 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2014 Faun rapport 005-2015 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2014 Oppdragsgivere: Søndre Land kommune, Søndre Land Viltlag, Fluberg Vest driftsplanområde og Fluberg Øst

Detaljer

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 01 09/2014 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: Tidspunkt: 19:00

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 01 09/2014 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: Tidspunkt: 19:00 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 01 09/2014 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 14.05.2014 Tidspunkt: 19:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt

Detaljer

Elgrapport for Rødøy kommune

Elgrapport for Rødøy kommune Elgrapport for Rødøy kommune - Foto: Harald Erichsen Data fra bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Tema Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Produktivitet Jakttrykk Kjønnssammensetning

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Følgende medlemmer møtte: Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Nils Vøllo. Følgende varamedlemmer møtte:

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Følgende medlemmer møtte: Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Nils Vøllo. Følgende varamedlemmer møtte: Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 01 07 / 2016 Utvalg: Viltnemda Møtested: Kommunestyresalen Dato: 30.03.2016 Tidspunkt: 18:00 21.00 Følgende medlemmer møtte: Terje Skriudalen, Mai Reidun Nørstebø,

Detaljer

Målsetting for hjorteviltforvaltningen Harstad kommune 2015-2019

Målsetting for hjorteviltforvaltningen Harstad kommune 2015-2019 Målsetting for hjorteviltforvaltningen Harstad kommune 05-09 Bilde tatt av Øystein Kanstad Målsettinger utarbeidet av: TIL RETTIGHETSHAVERE AV ELGJAKT Innhold: Målsetting for hjorteviltforvaltningen...

Detaljer

HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2011

HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2011 HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2011 1 Elgfellinger i Steinkjer kommune 2011 Vald Vald- Sum Kalv 1,5 år 2,5 år nr. navn ant. elg Okse Ku Okse Ku Okse Ku 1 Sparbu 130 41 32 % 36 28 % 12 9 % 16 12 %

Detaljer

2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG BESTANDSPLAN 2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...

Detaljer

BESTANDSPLANMØTE 2010

BESTANDSPLANMØTE 2010 BESTANDSPLANMØTE for KAUTOKEINO og KARASJOK SØR Referat fra bestandsplanmøte i Jergul, 3. mars TIL STEDE Anders A. Triumf, Kautokeino kommune Maria Keskitalo, Kautokeino kommune Per Nils Saari, Kautokeino

Detaljer

Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008.

Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008. Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Elg (Alces alces) http://no.wikipedia.org/wiki/elg I tillegg til sin egenverdi som art, et flott innslag i naturen og derfor viktig for friluftslivet, så betyr elgen

Detaljer

AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK

AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK MØTEINNKALLING Viltnemnd innkalles til møte på Rådhuset 03.05.2016 kl. 19:30-00:00 Vararepresentanter

Detaljer

Bestandsvurdering av elg og hjort i Hjartdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Bestandsvurdering av elg og hjort i Hjartdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 006-2014 Oppdragsgiver: Hjartdal kommune Bestandsvurdering av elg og hjort i Hjartdal etter jakta 2013 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Vi vil takke Hjartdal kommune for oppdraget

Detaljer